FIASposten nr. 1 2026

FIASPOSTEN

Sammen skaper vi verdier for framtida

Kreativ resteull-kolleksjon som varer livet ut

Ullrester kan sys om og gi verdi for eieren hele livet

Ungdom står overfor et vell av motevalg. Raske trender dominerer, samtidig som bevisste valg blir mer ettertraktet. Gapet mellom en god intensjon og faktisk kjøpsatferd er likevel stort. Hvordan kan vi lykkes med å ta grønnere valg?

I november jobbet elever fra Nord-Østerdal Videregående Skole, Italia og Malta, gjennom Erasmus-prosjektet "Fashion Revolution", i ei travel "Bærekraftsuke", sammen for å finne kreative og varige løsninger av rester fra ull.

Ull er et fantastisk rent materiale som alle verdens kulturer har dratt nytte av så lenge vi mennesker har brukt klær. Det isolerer mot kulde (og varme), puster, er selvrensende, lite brannfarlig og naturlig fuktransporterende. Med råvarer fra Sirkull på Melhus, rester fra pleddproduksjonen til Røros tweed og bruktfunn fra Redd Barna på Tynset skulle elevene skape nye produkter.

- Temaet var perfekt. Tesktilindustrien er i skikkelig krise og jeg tror hele klassen har blitt bevisst på at vi alle kan bidra med små ting som tilsammen har en positiv betydning, sier Selma Kristensen Salbu.

Selma og Sigrid er to av medlemmene i gruppa "SKMB" som gikk til topps med prosjektet "Caring for the baby, caring for the planet".

Kolleksjonen består av ullprodukter som fyller flere funksjoner og som eieren kan ha med seg gjennom et helt liv. - En varm, behagelig og inspirerende fødselsgave med veske for ullteppe, lekefigur og pute. Pleddet er designet som et sjakkbrett, og sammen med kosehesten kan det inspirere til en interesse for sjakk som vil følge deg i ulike livsfaser.

- Flettemetoden i både pledd, pute og bag er mye brukt i norsk håndverkstradisjon og ideen kom fra fletta hjertekurver til juletreet. Resultat er et genuint norsk produkt i 100% ull, forteller Sigrid Kristina Gardseth. Det er også sydd inn grytekluter, lappetepplapper og lignende som fra giverens side kan være en måte å gi noe i arv på og som tilfører ekstra affeksjonsverdi.

Opplegget for bærekraftsuka var et samarbeid mellom Ungt Entrepenørskap, NØVGS og FIAS.

– Dette er et samarbeid som bidrar til at kommende generasjoner lærer om sirkulær økonomi, sier kommunikasjonsrådgiver I FIAS, Berit Selboe-Coote.

Elevene som til daglig går på studiespesialisering sier det var godt å få en uke med å tenke kreativt, få lage noe med hendene og møte nye folk.

– Det var slitsomt, men veldig gøy å ha noe annet enn vanlig skolehverdag. Vi lærte at det er utrolig hva vi kan få til når vi har en god plan, bruker hverandre sine sterke sider og samarbeider godt. Vennskap og kreativitet har blitt styrka på tvers av landegrensene og bevist at ull rett og slett er gull!

<< Gruppa SKMB med resteullkolleksjonen Caring for the baby, caring for the planet: Melissa Genovese, Sigrid Kristina Gardseth, Selma Kristensen Salbu, Bertine Tønder-Nilsskog, Mina Ellettra Dascanio og Kyra Bonello. Foto: FIAS.

Sortering av klær

forsøkt forklart enkelt

Det har vært litt uklart hvordan vi nå skal sortere klær. I våre kommuner leveres brukbare klær til bruktbutikker eller Fretex/UFF-bokser. På gjenvinningsstasjonen kan du levere både ødelagte og brukbare tekstiler – sortert i separate poser.

Brukbart Ødelagt

Brukbare tekstiler, klær og sko som kan brukes som de er, eller som er lett å reparere.

Repareres eller leveres til ombruk:

1. Til bruktbutikker o.l.

2. I Fretex-/UFF-containere.

3. I en pose merket "brukbart" til gjenvinningsstasjonen.

Ødelagte tekstiler og klær som er rene og tørre, og ikke lukter vondt.

Leveres til gjenvinning: I en pose merket "ødelagt" til gjenvinningsstasjonen.

Hva kan det bli av ødelagte klær som gjenvinnes?

Når klær gjenvinnes, kan de få nytt liv som isolasjonsmateriale, fyll i møbler, lydabsorberende plater eller pussefiller til industri. Noen fibre kan også bli til garn og deretter nye tekstiler. Tekstilgjenvinningsindustrien i Norge er helt ny, og foreløpig har vi to aktører, Norsk tekstilgjenvinning og Re:Textile. For at de skal lykkes, er det viktig at vi alle sorterer og leverer tekstiler til gjenvinning, slik at aktørene får råvarer til å utvikle de beste løsningene.

Tilgriset

Skitne, fuktige eller

mugne og tilgrisede tekstiler og klær, samt ødelagte sko. Også brukte sokker og undertøy.

Leveres som restavfall: Leveres i restavfallsdunken.

Nasjonalt kaster vi rundt 49.000 tonn klær, tekstiler og sko i restavfallet hvert år, mens cirka 27.000 tonn leveres til innsamlingsbokser. Hos FIAS har vi tatt imot nær 100 tonn tekstiler i år – en økning fra 66 tonn i fjor. Mange av klærne vi kjøper er av dårlig kvalitet eller laget av blandingsmaterialer, noe som gjør dem vanskelige å gjenvinne. Derfor er det viktig å tenke gjennom behov og kvalitet før vi kjøper nytt.

Det aller beste vi kan gjøre for miljøet er å:

Kjøpe færre klær og sko.

Dele, bytte og låne klær og utstyr av hverandre.

Vurdere å kjøpe brukt fremfor nytt når du trenger noe.

Velge god kvalitet og rene materialer slik at det varer lengst mulig.

Ta vare på, reparer og bruk det du har lengst mulig.

Renovatørens vinterhverdag: Aske fra ovnen og andre støvete

historier

Med noen enkle grep hjemme bidrar du til at innsamlingen går tryggere og smidigere for alle.

Denne siden ut

Signalet til sjåføren og renovatøren på bilen om at du ønsker at en dunk skal tømmes er at den settes fram innenfor tre meter fra veien, med håndtaket ut, før klokka 07.

Nedsnødde dunker og speilglatt underlag

Rydd snø og strø rundt dunkene for at dunkene skal bli tømt. Mye snø og glatte forhold er en belastning for renovatøren som vi ikke kan ta. Renovatørene fungerer best når de er friske og uskadde!

Når frosten har inntatt matavfallsdunken

Nå som det er vinter har du kanskje opplevd at matavfallet speker fast i dunken? Da kan du ende opp med at matavfallsposer ligger igjen selv om vi har vært innom og tømt. Et godt tips for å unngå det er å legge noen sider med avispapir, eller eggekartong, nederst i dunken. Det gir er tørt lag nederst som hindrer posene i å fryse fast. Små mengder avispapir og eggekartong kan trygt bli med matavfallet videre til produksjon av biogass.

Pappdunken som ikke vil gi slipp

Når pappen ligger tett og i store flak, blir det vanskelig å få den ut – og tungt for oss som håndterer den. River du pappen i litt mindre deler før du legger den i dunken, og passer på at du ikke presser den hardt ned, går tømmingen mye lettere.

PS. Ved å ta kontakt med kundeservice kan du gratis få større pappdunk, hvis kapasiteten er et problem.

Det er høysesong for vedfyring.

Hvordan leverer du asken?

Støvete avfall er noe av det som lett skaper utfordringer for oss når dunkene skal tømmes. En støvsky av aske fra ovnen eller en støvsugerpose gjør jobben både ubehagelig og krevende. Det er heldigvis enkelt å unngå.

Legg kald aske eller støvete avfall, i en dobbel pose, press ut lufta og knyt godt igjen før du kaster den i restavfallet.

<< Transportleder i FIAS, Even Sundt, kommer med flere nyttige innspill til vinterens avfallshåndtering.

Prosjekt: Grønn Framtid

Rene og ryddige returpunkt motiverer til bedre sortering

I fjor fikk FIAS tilskudd fra ordningen Grønn Framtid Innlandet. Ordningen skal bidra til ideutvikling og prosjekter som gir positiv effekt for klima og miljø. FIAS-prosjektet "Optimalisering av returpunkt for mer bærekraftig avfallshåndtering i Fjellregionen" viser hvordan små grep har god effekt for å nå mål om mer og bedre kildesortering, og mindre forsøpling.

Returpunkt, effektive og rene

FIAS har rasjonalisert antall returpunkt, fra 90 til 63 og fokusert på at returpunkt hovedsaklig skal ligge i nær distanse til hovedferdselsårene i regionen. Mer hensiktsmessig plassering av returpunktene har ført til færre kilometer på veien for avfallsbiler og brøytebiler. Dette har redusert klimaavtrykket fra

transport hos transportavdelingen til FIAS, tilsvarende 20 tonn CO2.

Flere returpunkt har fått dunker til å levere mat-avfall og plastemballasje. Rapport fra disse returpunktene viser at mengden restavfall har minket tilnærmet lik innveid mengde mat- og plastavfall. I tillegg har noen returpunkt, som har hatt problemer med mye forsøpling, installert kameraovervåkning. Her har FIAS sett en reduksjon av restavfall på returpunktene, og samtidig en økning i grovavfall på nærliggende gjenvinningsstasjoner.

Tiltak med estetiske tilpasninger på returpunkt viser at jo bedre det ser ut i utganspunktet, jo bedre tar publikum også vare på det. Det har blitt gruset opp, satt inn levegger og ryddet i plassering av dunker og containere.

Det er naturlig å videreføre flere av tiltakene, forteller prosjektkoordinator Siri Hafstad Eggset i FIAS.

Nye regler for bruk av returpunkter

I 2020 innførte vi dunker for henting av papp og papir og glass- og metallemballasje hjemme. Som en følge er alle returpunkt nå forbeholdt kun avfall fra hytter.

Kapasiteten på returpunktene er beregnet til det daglige avfallet fra hytter. Større mengder avfall fra oppussing eller rydding må leveres på en gjenvinningsstasjon. For Røros kommune gjelder kommunens egne regler for bruk av returpunkt.

Trenger du større dunker?

Hvis du i dag bruker returpunkt til å levere papp og papir, emballasje av glass og metall, eller matavfall som ikke får plass i dunken hjemme, kan du gratis bytte fra standard til større dunker.

For å bestille større dunker (gjelder ikke restavfall), ta kontakt med kundeservice eller send en e-post til firmapost@fias.no

Hva gjør du med jaktas slakteavfall?

Slakteavfall kan ikke legges i restavfallet og kan ikke leveres til FIAS.

Mindre mengder kan graves ned lokalt – så lenge det ikke gir lukt eller forsøpling. Store mengder krever egen tillatelse fra myndighetene.

Les mer om hva som gjelder: fias.no/jakt-og-slakteavfall

Åpningstider gjenvinningsstasjoner

Hvis din lokale gjenvinningsstasjon ikke er åpen på tider som passer for deg, sjekk om en annen gjenvinningsstasjon i nærheten er åpen. Se kart på fias.no, sortere.no eller Google.

Informasjon om mobile gjenvinningsstasjoner i Sømådalen, Elgå, Kvikne og Tufsingdalen ligger på fias.no

ALVDAL

Alvdal

gjenvinningsstasjon

Mandag kl. 12–19

Onsdag kl. 12–16

Lørdagene 25/4, 16/5, 1/8 og 29/8

ENGERDAL

Drevsjø gjenvinningsstasjon

Tirsdag kl. 13–18

Lørdagene 9/5, 13/6, 15/8 og 3/10

FOLLDAL

Folldal

gjenvinningsstasjon

Torsdag kl. 13–19

Lørdagene 2/5, 30/5, 20/6, 8/8 og 5/9

HOLTÅLEN

Ålen

gjenvinningsstasjon

Tirsdag kl. 13–19

Lørdagene 18/4, 30/5, 15/8 og 10/10

OS

Os

gjenvinningsstasjon

Onsdag kl. 13–19

Lørdagene 2/5, 30/5, 22/8 og 3/10

RENDALEN

Elvål gjenvinningsstasjon

Mandag kl. 14–18

Lørdagene 25/4, 6/6 og 1/8

Åkrestrømmen gjenvinningsstasjon

Fredag kl. 12–17

Lørdagene 18/4, 13/6, 8/8 og 12/9

STOR-ELVDAL

Koppang gjenvinningsstasjon

Mandag kl. 14–18

Onsdag kl. 12–19

Lørdagene 18/4, 9/5, 20/6, 22/8 og 10/10

TOLGA

Tolga gjenvinningsstasjon

Torsdag kl. 14–19

Lørdagene 2/5, 6/6, 8/8 og 12/9

TYNSET

Tynset gjenvinningsstasjon

Tirsdag kl. 11–19

Torsdag kl. 11–19

Fredag kl. 11–15

Lørdagene 25/4, 16/5, 13/6, 15/8 og 3/10

RØROS

Røros

gjenvinningsstasjon

Mandag kl. 11–19

Onsdag kl. 11–15

Torsdag kl. 11–19

Lørdagene 25/4, 16/5, 13/6, 1/8, 5/9 og 10/10

Har

du

en idé til miljøtiltak i Fjellregionen?

Det hadde vært artig å bidra med...

Søk om støtte fra

Jeg vil gjerne ta vare på miljøet ved å....