FIAS-posten_02_26

FIASPOSTEN

Sammen skaper vi verdier for framtida

Rehabiliterer, restaurerer og renoverer på husets premisser

Kristian er tilbake i regionen som leder for FIAS

Da FIAS søkte etter ny leder som brenner for bærekraft og sirkulærøkonomi stoppet siviløkonom Kristian Angen opp ved utlysningen og tenkte at dette kunne være noe. Etter åtte år på Svalbard kjente han og samboeren Eli Marie på at det var rett å flytte tilbake til regionen de vokste opp i.

Fra strategi til handling

Kristian har allerede vært i jobben i fem måneder og er godt i gang med å ta strategien som er satt for perioden 2025-2030 ut i handling. – FIAS har mange mål som kommer fra endringer og krav til bransjen, i tillegg er vi ambisiøse og ønsker å bidra i lokalsamfunnet.

Samarbeider om ettersorteringsanlegg – Fra en som ikke kommer fra bransjen så har det vært veldig positivt å lære at bredden i det FIAS jobber med er enda videre og mer givende enn det jeg trodde det skulle bli! Det å få fart i samarbeidsprosjekter er viktig for meg. Sammen med seks andre avfallsselskap er FIAS medeier i prosjektet Sesam. Det er et ettersorteringsanlegg for Midt-Norge som skal bygges for å ta plasten ut av restavfallet. Når det er mye plast i restavfallet, går både kostnadene og CO2-utslippene opp. FIAS investerer penger i dette for å spare miljøet og øke gjenvinningsgraden.

En pådriver for etablering av lokale aktører – FIAS sine primæroppgaver er først og fremst innsamling og behandling av ressurser. Men en annen ting jeg brenner for er at FIAS skal være en

FIAS.

tilrettelegger for at avfall fra en type industri kan bli en ressurs i en annen industri. Når noen har definert det som avfall så kommer de til oss. Kan vi være en katalysator for at det kommer ut av avfallskjeden og inn i kretsløpet som en råvare for en annen? Vi vil være en pådriver for at det etableres regionale aktører som kan benytte seg av verdiene. Klarer vi å holde verdiene innenfor regionen så sparer vi oss og klimaet for transport, samtidig som vi unngår å sende verdiene ut av regionen.

En egen ombruksstrategi for FIAS er også noe som er under utarbeiding for å sette ombruk i et bedre og større system. Dette er et eksempel på et område som vil kunne gi både regional verdiskapning og arbeidsplasser, sier han.

Bidra positivt for framtida – Etter å ha bodd på Svalbard i åtte år har jeg sett klimaet endre seg foran øynene på meg. Temperaturene har økt, vintrene blir mildere og det vises ekstra godt i arktiske områder. Det er derfor ekstra fint å kjenne på at en bidrar i et selskap som drar i riktig retning, og hvor framtidige generasjoner kan se effekten, avslutter Kristian.

10 år med lokal miljøinnsats

Siden Miljøfondet ble etablert i 2016 er 2 075 689 kroner overført til fondet fra FIAS Proff sitt overskudd.

FIAS Proff sitt Miljøfond runder ti år, og har blitt et verktøy som gjør det mulig for frivilligheten og små aktører å sette i gang tiltak de ellers ikke ville hatt midler til. – Det er imponerende å se hvor mye lokalt engasjement som finnes. Små beløp kan gjøre en stor forskjell når gode idéer får litt økonomisk dra hjelp, sier daglig leder i FIAS, Kristian Angen.

I alle FIAS‑kommunene har lag og foreninger fått støtte til å rydde søppel på offentlige områder. – Ryddedugnadene er kanskje noe av det mest synlige fondet har støttet. De skaper både holdning og handling, og mange steder hadde det ikke blitt ryddet uten frivilligheten, sier Kristian.

Mange gode konkrete eksempler

Engerdal folkebibliotek fikk støtte til innkjøp av symaskiner for kurs, utlån og formidling av redesign. Dette styrker kunnskap om tekstilbruk og bidrar til mindre tekstilavfall.

Gjenbruksloftet i Ålen fikk støtte til bl.a. nye hyller som gir stor effekt for et gratis lavterskeltilbud som holder gjenstander i sirkulasjon.

Alvdal IL har fått støtte til håndtering av utrangert kunstgress og utskifting av kreosotbehandlede jernbanesviller; to tiltak som bidro til trygg og riktig behandling av avfall med miljøskadelig innhold.

Oppgradering av sanitæranlegg i fjellet

Breisjøseter turisthytte fikk 50 000 kroner i støtte til å oppgradere sanitæranlegget og gå bort fra tradisjonell utedo. Et tiltak som både forbedrer besøkstilbudet og reduserer miljøbelastningen.

– Det nye sanitæranlegget har virkelig revolusjonert hverdagen på setra, både for våre gjester og også for oss ansatte. Det som er ekstra gøy er at terskelen for å besøke oss på vintertid for mange har blitt mindre nå når vi har fått ordentlig toalett. Det gjør jo noe med komforten når man slipper å sette seg på en kald utedo i minusgrader. Dessuten er miljøgevinster stor, siden vi nå har god filtrering og vi unngår avrenningen som naturlig nok skjer på en utedo, forteller daglig leder Håkon Magne Skjøren.

Miljøfondets nye årlige søknadfrist er 31. mars.

Se statuttene for hvilke formål som kan støttes på fias.no Foto: Breisjøseter turisthytte

Rehabiliterer på husets premisser

Interiørarkitekt Eli Marie Angen og ektemannen Kristian Angen har renovert fire boliger sammen. Nå har de flyttet tilbake til regionen og en gammel sveitservilla i vernesonen på Røros står for tur. Å ta vare på mest mulig er viktig for dem.

Vi kaller det arkitekturarkeologi. Eli Marie har en master i arkitekturvern, og gjennom kompetanse, research og personlig interesse finner hun og Kristian ut hvordan de skal ivareta mest mulig av husets egenart og materialbruk. – Det er spennende å se hva som finnes under nyere materialer og i lag på lag med maling. Vi finner flere tegn på at huset ble bygd med inspirasjon fra både sveitser-, jugendog dragestil, sier hun.

Fjerner minst mulig. Huset har blitt endret en god del siden det ble bygd som sommerhus på en setervoll ved Hittersjøen. Da det ble flyttet til Røros på 30-tallet ble bl.a. takformen endret. Etter innkledning på 70-tallet mistet det mye av det klassiske sveitserpreget med åpne verandaer, svalganger og utskjært snekkerglede og mer detaljerte vindusomramminger. Mange av disse detaljene og originale overflatene finner vi igjen når på noen rom

vi tar av innvendige vegger fra tretti-femti år tilbake. – Vi jobber etter premisser som går ut på å beholde så mye av husets originalmaterialer som mulig. Vi skal ha komforten på 2026-nivå for et moderne familieliv med to voksne og fire barn, i kvalitetene til et 1900-talls hus, forteller Kristian.

Naturlig maling uten plast

Huset i dag er fargerikt og vitner om at det sist var malt på sytti-/åttitallet. For å finne inspirasjon til nye farger har Eli Marie har skrapt litt i malingslagene. – De historiske fargene er interessante, samtidig vil vi ha en palett vi trives i. I landskapet ovenfor Slegghaugan på Røros, fra lyst gult gress på høsten, til selve slagget, som endrer seg fra svart til grønt til rødt og blått, er det farger som en ikke helt kan si hva heter. Det er farger jeg liker, sier Eli entusiastisk, og legger til at de bruker maling av typen eggoljetempera når 1000 kvm skal males opp.

Endrede åpningstider på noen gjenvinningsstasjoner

Materialer i god kvalitet

De mest omfattende oppgraderingene går likevel ut på å energieffektivisere, og få huset til å fungere godt for familien på seks. Grunnmuren er etterisolert og pipa er rehabilitert, det tilføres bergvarme og settes opp nytt strømanlegg. Kjelleren gjøres om til husets aller mest funksjonelle etasje. – Her blir det inngang, grovgarderobe, bad og vaskerom m.m. De synlige delene vil likevel få et historisk riktig preg. Hvis noe må byttes ut fordi det er skadet eller ødelagt, så prøver vi å tilføre tidsmessige riktige materialer som har god kvalitet.

Tar fram gamle spor. Et bad ligger der det originalt var svalgang og inngang. – Her ønsker jeg å få fram sporene etter det som har vært, slik at de historiske detaljene blir synlige på innsida, sier Eli.

Ønsker å ta varige valg. På kjøkkenet har familien valgt å ta vare på en matbod. Det ville her kanskje vært enklere å lage en løsning om den ble revet, men på sikt tror Eli Marie at det blir et godt område for oppbevaring. Samtidig tar de da vare på noe som gir huset original karakter. – Vi ønsker å investere i kvalitet fremfor mote. Vi har en god del møbler som har vært med oss i mange ulike boliger; arv, antikviteter, kvalitetsdesign og bruktfunn handlet med hjertet får være med videre.

Noen av gjenvinningsstasjonene i regionen har fått endrede åpningstider eller nye åpningsdager. Dette er et ledd i et arbeid med å bedre tjenestetilbudet for innbyggerne i regionen. – Vi har flyttet noen åpningsdager for å etterkomme innspill og ønsker fra både husholdnings- og fritidsabonnenter, og vi utvider også åpningstiden på flere av våre gjenvinningsstasjoner, sier driftssjef Magne Johnny Narjord.

På Røros er en åpningsdag flyttet

En åpningsdag på Røros gjenvinningsstasjon er flyttet fra onsdag til fredag, slik at også fritidsabonnentene har bedre mulighet til å benytte seg av tilbudet på gjenvinnings stasjonen i forbindelse med helgeopphold.

Åpningstider knyttet til ovale helger Koppang gjenvinningsstasjon får nå langåpent på mandager. Onsdager holdes stasjonen stengt, mens det blir dagåpen stasjon på torsdager.

Mer åpent på Åkrestrømmen og Tynset

Åkrestrømmen og Tynset gjenvinnings stasjoner har fått hver sin ekstra åpningsdag. Åkrestrømmen har nå onsdags og fredags åpent, mens Tynset også får mandagsåpent og dermed har åpne porter fire dager i uka.

I tillegg er åpningstidene på dagtid endret til klokka 10 til 15 på noen stasjoner. Se baksida eller fias.no for fullstendig oversikt.

Operatørens hverdag

Vår, sommer og høst er høysesong for å levere større mengder med avfall fra hus og heim til gjenvinningsstasjonene.

Alle gjenvinningsstasjonene har fått fine, nye stoppskilt som er lett synlige ved ankomst. Vi ønsker at besøkende stopper ved skiltet og venter på veileding fra en operatør slik at vi får sortert mest mulig avfall til riktig fraksjon.

Med noen enkle grep

før du drar til gjenvinningsstasjonen, bidrar du til at avfall går fra søppel til verdier.

Maskiner leveres tømt for drivstoff og olje; dette leveres gratis i egne beholdere Gresset grønnes og det kommer for en dag at noe utstyr og verktøy ikke er i stand lenger. Husk at gressklippere, ryddesager og andre maskiner skal tømmes for drivstoff og olje før de leveres. Olje og drivstoff er gratis å levere for husholdninger. Sørg for at emballasjen du leverer dette i er tett!

Hageavfallet blir til kompost

Operatørene finner ofte blomsterlapper, meisbollenett og blomsterpotter i hageavfallet. Siden hageavfallet benyttes i kompostproduksjon, så er det ikke ønskelig med plast i jorda. Det er viktig å plukke vekk alt som ikke kan komposteres; som blomsterpotter, plastlapper osv.

Fremmedarter pakkes i egne sekker

Sjansene for spredning av frø er mindre på våren, og flere benytter muligheten til å fjerne fremmede arter fra hagen eller i nærmiljøet. Artene som f.eks. hagelupiner og blåleddved pakkes i sekker og leveres som restavfall til forbrenning. Kontakt FIAS for å avtale levering av større mengder (mer enn 5 sekker). Se artsdatabanken.no for liste av fremmedarter.

Fjern etiketter fra planker og trevirke før det tas med til gjenvinning

Alt av rent trevirke som kommer til FIAS kvernes opp og brukes i kompostproduksjon, og vi vil derfor unngå at plastbiter havner i jorda. Etiketter må fjernes fra planker og annet trevirke som leveres gratis på gjenvinningsstasjonen. Om det ikke fjernes, omklassifiseres det som grovavfall som er en betalt avfallstype.

Tøm kjøleskap og fryser for innhold

Kjøleskap og frysere skal tømmes for mat og vaskemaskiner for klær, før hvitevarene leveres til gjenvinningsstasjonen.

Batterier må fjernes fra leker

Husk å ta ut batterier fra leketøy før de kastes. Batterier er brannfarlige og kan skape brann når avfallet behandles.

Lysstoffrør og lyspærer leveres separat

Ta ut lysstoffrør og lyspærer fra lamper før levering til gjenvinningsstasjonen. Både lyspærer, lysrør og batterier kan leveres på gjenvinningsstasjonene, eller til butikkene som selger slike produkter.

Stor industri og arbeidsplass

Sortering av avfallet har de siste tretti årene fullstendig endret hvordan FIAS jobber. Antall avfallstyper har økt fra en til 38 og er i stadig utvikling. I dag har 28 sjåfører som jobb å hente og frakte sortert avfall til material- og energigjenvinning.

I 2026 er det 30 år siden FIAS ble etablert og i den anledning tok vi en prat rundt lunsjbordet med en gjeng maskinførere. En av dem som har vært med lengst er Tor Tolgensbakken. Etter 26 år pensjonerer han seg i sommer fra stillingen som avdelingsleder for hovedanlegget til FIAS på Eid ved Tolga. Nå reflekterer han litt over hva som har vært de største endringene.

Ryddig sorteringsanlegg

I takt med at FIAS har gått fra å bare ta imot rest avfall fra husholdninger, til dagens system, har både transportavdelinga og behovet for større anlegg vokst. – Et eget bygg med garasje og kontor var en stor forbedring her på Eid. Byggene forenkler hverdagen vår, på samme måte som god sortering fra innbyggere også gir enklere dager. Hele Norge har fått en industri som forvalter en spesialisert behandling av ressursene videre. Vi får ofte høre, fra andre sjåfører i andre firma, at det er et spesielt ryddig avfallsbehandlingsanlegg å komme til, sier Tor.

Yrkessjåførliv og familieliv hånd i hånd For yrkessjåfører og maskinførere er FIAS en

forutsigbar arbeidsplass med arbeidsdag fra sju til tre. Det gjør det fullt mulig å kombinere jobben med familieliv både for menn og kvinner. – Dagene er sosiale, ofte kjører to og to sammen i bilen. Vi håper at flere yngre, og gjerne kvinner, får øynene opp for hvor attraktiv arbeidsplass FIAS er, sam stemmer kollegaene.

Visste du at alle returpunkt nå heter hyttepunkt?

Alle regionens hyttepunkter skal nå kun benyttes av hytte abonnenter. Som husholdnings abonnent får du avfallet ditt hentet gjennom FIAS sin henteordning. Og utover dette kan gjenvinnings stasjonene benyttes.

Hvis det ofte blir fullt i dunken for papp og papir, matavfall eller emballasje av glass og metall, kan større dunk bestilles av FIAS uten ekstra kostnad.

Hvorfor skal plastemballasjesekker og matavfalls-

poser kun brukes til sitt formål?

Plastsekkene og matavfalls posene skal bare brukes til formålet de er laget for.

Plastsekkene er perforerte slik at det er lett å komprimere dem for transport og egner seg derfor ikke til annet avfall.

Matavfallsposene er nedbrytbare, så de egner seg ikke for annet avfall og tåler ikke like mye som vanlige avfallsposer. De er tilpasset til behovet og skal kun brukes til matavfall.

Nye åpningstider gjenvinningsstasjoner 2026

Hvis din lokale gjenvinningsstasjon ikke er åpen på tider som passer for deg, sjekk om en annen gjenvinningsstasjon i nærheten er åpen. Se kart på fias.no, sortere.no eller Google.

ALVDAL

Alvdal

gjenvinningsstasjon

Mandag kl. 12–19

Onsdag kl. 10–15

Lørdagene kl. 11–14: 16/5, 1/8, 29/8

ENGERDAL

Drevsjø gjenvinningsstasjon

Tirsdag kl. 13–18

Lørdagene kl. 11–14: 9/5, 13/6, 15/8, 3/10

Sømådalen mobil stasjon

Lørdagene kl. 9–11.30: 6/6, 29/8

Elgå mobil stasjon

Lørdag 6/6 kl. 14:30–17

FOLLDAL

Folldal gjenvinningsstasjon

Torsdag kl. 13–19

Lørdagene kl. 11–14: 30/5, 20/6, 8/8, 5/9

HOLTÅLEN

Ålen

gjenvinningsstasjon

Tirsdag kl. 13–19

Lørdagene kl. 11–14: 30/5, 15/8, 10/10

OS

Os

gjenvinningsstasjon

Onsdag kl. 13–19

Lørdagene kl. 11–14: 30/5, 22/8, 3/10

Tufsingdalen mobil stasjon

Lørdagene kl. 9–11.30: 20/6, 5/9

RENDALEN

Elvål gjenvinningsstasjon

Mandag kl. 14–18

Lørdagene kl. 11–14: 6/6, 1/8

Åkrestrømmen gjenvinningsstasjon

Onsdag kl. 12-18

Fredag kl. 10–15

Lørdagene kl. 11–14: 13/6, 8/8, 12/9

RØROS

Røros gjenvinningsstasjon

Mandag kl. 11–19

Torsdag kl. 11–19

Fredag kl. 10–15

Lørdagene kl. 11–14: 16/5, 13/6, 1/8, 5/9, 10/10

STOR-ELVDAL

Koppang gjenvinningsstasjon

Mandag kl. 12–19

Torsdag kl. 10–15

Lørdagene kl. 11–14: 9/5, 20/6, 22/8, 10/10

TOLGA

Tolga

gjenvinningsstasjon

Torsdag kl. 14–19

Lørdagene kl. 11–14: 6/6, 8/8, 12/9

TYNSET

Tynset gjenvinningsstasjon

Mandag kl. 10–15

Tirsdag kl. 11–19

Torsdag kl. 11–19

Fredag kl. 10–15

Lørdagene kl. 11–14: 16/5, 13/6, 15/8, 3/10

Kvikne mobil stasjon

Mandagene kl. 14–18: 11/5, 15/6, 27/7, 31/8, 28/9

Sesong for mobile gjenvinningsstasjoner

Den mobile gjenvinningsstasjonen består av en bil med kran og ekstra containere, og kan ta imot alle typer sortert avfall, bortsett fra noen unntak:

- Større mengder (mer enn 3 kubikk/m3) må avtales på forhånd. - Isolerglass-vinduer produsert mellom 1965–1990 må leveres direkte til en gjenvinningsstasjon.

Informasjon om mobile gjenvinningsstasjoner i Sømådalen, Elgå, Kvikne og Tufsingdalen ligger på fias.no