ungdom er blant de mest alvorlige utfordringene barn, familier og fagpersoner kan møte. Denne boken gir en forskningsbasert og praksisnær innføring i hvordan vold, overgrep, omsorgssvikt og kontroll utøves og kommer til uttrykk, og hvordan slike forhold kan forebygges, avdekkes og håndteres. Gjennom 16 kapitler belyses temaer som vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep, negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, digital vold og skadelig seksuell atferd. Boken utforsker barns og
Stine Torp Løkkeberg Ann-Kristin Johansen (red.)
Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn og
unges erfaringer, familiens dynamikk, hjelpeapparatets ansvar og oppfølging. Med bidrag fra forskere og erfarne praktikere kombinerer boken forskning, teori, praksiseksempler og personlige fortellinger. Den viser hvordan barns signaler kan forstås, hvordan vanskelige samtaler kan gjennomføres, og hvorfor barnets stemme, rettigheter og behov må stå i sentrum. Antologien er en ressurs for studenter, forskere og profesjons utøvere som arbeider med barn, unge og familier. Den minner oss om at bak statistikk og lovverk finnes barn som trenger voksne som ser, lytter og handler. Professor Stine Torp Løkkeberg og førsteamanuensis Ann-Kristin Johansen er bokens redaktører. Begge er ansatt ved Høgskolen i Østfold.
ISBN 978-82-450-5097-4
Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn og ungdom
betydningen av tverrfaglig samarbeid, forebygging og profesjonell
Stine Torp Løkkeberg Ann-Kristin Johansen (red.)
Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn og ungdom Perspektiver, praksis og profesjonelt arbeid
Last ned en digital utgave (PDF) av boken her: https://metodeogokonometri.fagbokforlaget.no I den digitale utgaven som du enkelt kan bevege deg rundt i, finner du klikkbare lenker som demonstrerer modeller og formler og har lenker til mer stoff. Du må logge deg inn for å få tilgang til den digitale utgaven. For å aktivere den, må du registrere e-koden som du finner ved å skrape her:
Du bruker koden til å sette opp konto for tilgang på https://metodeogokonometri.fagbokforlaget.no Koden er aktiv i seks måneder fra du tar den i bruk. Når du er innlogget kan du lese og/eller lagre PDF-filen. Ikke del din unike bokkode med andre. Tilgang til den digitale utgaven vil da bli stengt.
Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn og ungdom
Stine Torp Løkkeberg og Ann-Kristin Johansen (red.)
Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn og ungdom Perspektiver, praksis og profesjonelt arbeid
Copyright © 2026 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2026 / 1. opplag 2026 ISBN: 978-82-450-5097-4 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Sats: Have a Book Omslagsdesign ved forlaget Harald Dean har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Spørsmål om denne boka kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Kopiering og tilgjengeliggjøring er ikke tillatt uten samtykke fra rettighetshaverne, avtale med Kopinor (www.kopinor.no) eller annen forvaltningsorganisasjon, eller hjemmel i lov. Forbudet gjelder også bruk av materialet i kunstig intelligens, inkludert trening av slike systemer. Tekst- og datautvinning er ikke tillatt, i samsvar med reservasjonsretten i digitalmarkedsdirektivet artikkel 4. Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Forord Bak hvert tall om vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep finnes et menneske. Et barn, en ungdom eller en voksen som har opplevd krenkelser, frykt og svik fra noen de burde ha vært trygge hos. Noen bærer synlige spor. Andre lever med erfaringer som omgivelsene aldri ser, men som preger hverdagen, relasjonene og livsløpet. Felles for dem er at de har vært utsatt for handlinger som bryter med grunnleggende rettigheter og menneskeverd. Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn og ungdom er blant de mest alvorlige samfunnsutfordringene vi står overfor i dag. De siste årene har forskning, offentlige utredninger og politiske satsinger gitt oss stadig mer kunnskap om omfanget av problemet, konsekvensene for den enkelte og behovet for en styrket samfunnsinnsats. Samtidig viser nyere undersøkelser at vold og overgrep fortsatt rammer mange barn, unge og voksne, og at mørketallene fortsatt er betydelige. Dette understreker behovet for kunnskap, kompetanse og handlekraft i alle tjenester som møter utsatte mennesker. Denne boken utgis i en tid hvor arbeidet mot vold og overgrep er høyt prioritert nasjonalt. Regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner 2024–2028, Trygghet for alle, løfter fram behovet for tidligere avdekking, bedre forebygging, styrket tverrsektorielt samarbeid og økt kompetanse i tjenestene. Planen understreker at vold og overgrep må forstås både som et folkehelseproblem, et oppvekstproblem og et samfunnsansvar. Samtidig som kunnskapen om voldens konsekvenser aldri har vært større, viser nyere forskning at mange barn og unge fortsatt utsettes for vold og seksuelle krenkelser. Nye digitale arenaer har også skapt nye former for utnyttelse og overgrep. Dette utfordrer både profesjoner, tjenester og samfunnet som helhet. Denne boken bygger på faglige temaer som har vært sentrale for våre to videreutdanninger ved Høgskolen i Østfold: Vold i nære relasjoner og Tiltak mot seksuelle overgrep mot barn. Boken er utviklet som en ressurs for studenter i videreutdanninger og masterstudier, men også for studenter i grunnutdanninger og for profesjonsutøvere i praksisfeltet.
6
vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn og ungdom
For oss er denne boken også resultatet av et langsiktig faglig engasjement. Den springer ut av erfaringer fra arbeid med mennesker som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep, fra møter med studenter og fagpersoner som ønsker mer kunnskap, og fra forskning som har utforsket barns egne stemmer og hjelpeapparatets praksis i saker som omhandler vold og overgrep i nære relasjoner. Vi redaktører representerer flere tiår med erfaring fra praksisfelt, undervisning, kompetanseutvikling og forskning innenfor volds- og overgrepsfeltet. Gjennom mange år har vi samarbeidet tett om undervisning, fagutvikling og kompetanseheving på området. Dette samarbeidet har vært en viktig drivkraft i arbeidet med boken. Siden oppstarten av videreutdanningene i 2006 har vi savnet en samlende og praksisorientert fagbok som belyser vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn og ungdom fra ulike faglige ståsteder, og som samtidig bygger bro mellom forskning, profesjonsutøvelse og erfaringer fra praksisfeltet. Denne boken er vårt forsøk på å bidra til nettopp dette. Nyere forskning viser at utfordringsbildet fortsatt er alvorlig. Internasjonalt anslår Verdens helseorganisasjon at om lag én av tre kvinner opplever fysisk eller seksuell vold fra en partner i løpet av livet. UNICEF anslår at opptil én milliard barn globalt utsettes for vold hvert år. Norske studier viser at en betydelig andel barn og unge utsettes for fysisk vold, psykisk vold eller seksuelle overgrep i løpet av oppveksten, og nyere undersøkelser peker på en bekymringsfull økning i enkelte former for seksuelle krenkelser blant ungdom. Tallene gir et nødvendig bilde av problemets omfang, men de forteller ikke hele historien. Bak statistikken finnes erfaringer med skam, ensomhet, avmakt og tap av trygghet. Mange barn og unge bærer med seg traumatiske erfaringer som kan påvirke psykisk og fysisk helse, relasjoner, skolegang, utdanning og livskvalitet langt inn i voksenlivet. Forskning viser også at vold i barndommen kan få konsekvenser gjennom hele livsløpet og øke risikoen for senere helseproblemer og ny utsatthet. Disse utfordringene gjør det avgjørende å forstå, analysere og møte vold og overgrep gjennom et tverrfaglig og kunnskapsbasert perspektiv. Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep er ikke et felt som kan forstås eller håndteres av én profesjon alene. Helse- og sosialfag, pedagogikk, psykologi, juss, politi, barnevern og frivillige organisasjoner har alle viktige roller i arbeidet med forebygging, avdekking, beskyttelse, behandling og oppfølging.
Forord
Med undertittelen Perspektiver, praksis og profesjonelt arbeid ønsker vi å understreke at kunnskap alene ikke er nok. For å forebygge, avdekke og hjelpe må forskning, erfaring og faglig skjønn møtes i praksis. Gjennom bokens kapitler belyses tematikken fra ulike faglige perspektiver, samtidig som barnets og den utsattes stemme, rettigheter og behov står sentralt. Vold og seksuelle overgrep er ikke bare et fagfelt. Det handler om barns rett til trygghet, beskyttelse, tilhørighet og verdighet. Det handler om voksnes ansvar for å se, spørre, lytte og handle når bekymringen oppstår. Vårt håp er at denne boken ikke bare skal bidra til økt kunnskap, men også gi leseren faglig trygghet og profesjonelt mot – mot til å stille de vanskelige spørsmålene, mot til å tåle svarene og mot til å handle når et barn, en ungdom eller en voksen trenger hjelp. Hvis boken kan bidra til at flere mennesker blir sett, hørt og møtt med den hjelpen de trenger, har den oppfylt sitt viktigste formål. Fredrikstad, juni 2026 Stine Torp Løkkeberg og Ann-Kristin Johansen
7
Innhold Kapittel 1
Å forstå vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn....................
19
Av Göran Jutengren
Innledning. . ............................................................................................ Presentasjon av temaet og dets alvorlighetsgrad................................................ Relevans for samfunn og utdanning. . .............................................................
Hva er vold i nære relasjoner?..................................................................... Hva er seksuelle overgrep mot barn?. . ............................................................ Konkrete eksempler på ulike typer vold...........................................................
Forekomst av vold mot barn i nære relasjoner................................................ Prevalens og utvikling over tid i Norge............................................................ Seksuelle overgrep internasjonalt................................................................. Seksuelle overgrep i Norge......................................................................... Samforekomst av flere voldsformer. . ..............................................................
Vold og overgrep i parforhold..................................................................... Voldssyklus i parforhold............................................................................ Voksne offer i parforhold – psykiske reaksjoner.................................................. Somatiske konsekvenser for voldsofre............................................................ Hvorfor bryter ikke alle med en voldelig partner?. . .............................................. Voksne overgripere i parforhold – risikofaktorer................................................. Gjensidig vold og kompleks dynamikk............................................................
Voksne som overgripere mot barn............................................................... Historisk kontekst................................................................................... Foreldre. . ............................................................................................. Andre voksne og jevnaldrende som overgripere.................................................
Barnets perspektiv................................................................................... Barn som bevitner vold............................................................................. Barna som rammes av direkte vold................................................................ Langvarige konsekvenser.. .........................................................................
20 20 20 20 21 22 22 23 23 24 24 24 25 25 25 26 26 27 27 27 27 28 29 29 30 31
10
vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn og ungdom
Teoretiske perspektiver............................................................................. Psykodynamisk teori................................................................................ Sosiale teorier. . ...................................................................................... Kognitive og atferdsmessige teorier............................................................... Familie- og systemteorier. . .........................................................................
Avslutning..............................................................................................
32 32 33 33 34 34
Kapittel 2
Mishandel i nære relasjoner.....................................................................
41
Av Hadi Strømmen Lile
Innledning. . ............................................................................................ Rettslige normer og kjærlighet for barn. . .........................................................
Straffeloven § 282.................................................................................... «Andre krenkelser».................................................................................. Far og barn........................................................................................... Psykisk mishandling.. ...............................................................................
Negativ sosial kontroll............................................................................... Delvis ikke straffbart eller ulovlig, og en del av religionsfriheten...............................
FNs barnekonvensjon og Istanbul-konvensjonen............................................ Sluttkommentar.. .....................................................................................
41 42 43 44 47 48 50 51 55 57
Kapittel 3
Samordning av tjenester for barn og unge som er utsatt for vold og overgrep...........................................................................................
61
Av Therese Dwyer Løken
Innledning. . ............................................................................................ Sviktende samarbeid som årsak til sviktende hjelp.............................................. Politisk vilje. . ......................................................................................... Tjenestenes ansvar.................................................................................. Samordning og samarbeid.........................................................................
Hva preger samordningen og samarbeidet?.................................................. Hvilke aktører samarbeider, og hva samarbeider de om?....................................... Tolkning og praktisering av taushetsplikt og meldeplikt........................................ Samordning av akuttberedskap og avhør. . ....................................................... Faste møtepunkter mellom ansatte.. .............................................................. Tillit og respekt mellom ansatte....................................................................
Gode forhold som styrker samordningen og samarbeidet. . ...............................
62 62 62 63 63 64 64 66 68 69 70 71
Innhold
Kapittel 4
Vold, kontroll og ære i minoritetsfamilier...................................................
75
Av Hoger Karadaki og Avin Rostami
Innledning. . ............................................................................................ Formålet med kapittelet............................................................................
Voldens særtrekk i minoritetsfamilier........................................................... Tvangsekteskap. . .................................................................................... Konsekvenser for individet....................................................................... Tvangsekteskap i norsk lov....................................................................... Gråsoner mellom arrangert og tvang: Et spørsmål om reell frivillighet........................ Familie, ære og kollektiv lojalitet.................................................................
Negativ sosial kontroll – et begrep i offentligheten.............................................. Mellom norm og sanksjon........................................................................ Metodiske utfordringer...........................................................................
Æresrelatert vold.. ................................................................................... Historiske røtter og offentlig begrepsbruk...................................................... Hva er æresrelatert vold?......................................................................... To former for ære: namus og sharaf.............................................................. Kollektive strukturer og mønstre. . ...............................................................
Komplekse årsaker til vold i minoritetsfamilier. . .............................................. Om samspillet mellom kollektive verdier, migrasjon og generasjonsendring................. Kollektive æresnormer og sosial orden. . .......................................................... Veier inn i kontroll: tvangsekteskap og negativ sosial kontroll i hverdagen. . .................. Æresrelatert vold og transnasjonale dynamikker. . ............................................... Migrasjon, transnasjonale normer og strukturelle rammer..................................... Generasjonsdynamikk, lojalitetskonflikter og veier til hjelp. . ...................................
Barrierer for å søke hjelp ved vold i nære relasjoner i minoritetsfamilier............... Språk og tolketilgang............................................................................... Økonomi, bolig og oppholdsstatus. . .............................................................. Lojalitet og lydighet................................................................................. Psykisk press og migrasjon......................................................................... Institusjonelle barrierer og kulturforståelse som faglig fallgruve............................... Barrierene i sammenheng..........................................................................
76 76 76 77 77 78 78 79 79 79 80 80 80 81 81 82 82 82 83 83 85 86 87 88 89 89 90 90 91 91
11
12
vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn og ungdom
Kapittel 5
Barns narrativer om vold i nære relasjoner : profesjonelle praksiser og en narrativ traumeforståelse.. ..............................................................
95
Av Ann-Kristin Johansen
Fra case til analytisk utgangspunkt.............................................................. Kapittelets utgangspunkt og empirisk grunnlag............................................. Forskningsfeltet – barn som lever med vold................................................... Hva forstås som vold i nære relasjoner.......................................................... Barns narrativer om vold – et barndomssosiologisk utgangspunkt..................... Barns handlinger som respons på traumer – et narrativt perspektiv.................... Profesjonelle praksiser i møte med barn som lever med vold............................. Å snakke med barn om traumatiske erfaringer – å gripe de små øyeblikkene.. ....... Å våge å lytte til barns fortellinger................................................................
96 96 97 97 98 100 102 104 106
Kapittel 6
Narrativ praksis – en «skattejakt» på bærekraftig selvforståelse og fremtidshåp.. ..................................................................................... 109 Av Siv Vea Grønneberg
Introduksjon........................................................................................... 109 Narrativ praksis og livshistorie som rammeverk.............................................. 110 Teoretisk fundament – en sosialkonstruksjonistisk linse.. .................................. 111 Selvforståelse og subjektposisjoner............................................................... 112 Eksternalisering av problemet: problemet er problemet................................... 113 Alternative og foretrukne historier............................................................... 114 Metaforer – en kanal til følelser og behov og til å kunne snakke om det som er vanskelig............................................................................................ 115 Gjenerindrende samtale: En vanskelig situasjon kan endre seg – det handler om fremtidshåp............................................................................................ 116 Oppsummering....................................................................................... 118 Kapittel 7
Digital vold i ungdoms nære relasjoner..................................................... 121 Av Stine Torp Løkkeberg
Vold og overgrep i nære relasjoner. . ............................................................. 121 Digital vold............................................................................................. 122 Digital vold som relasjonelt fenomen. . .......................................................... 124 Seksuell digital vold................................................................................. 125 Emosjoner.............................................................................................. 125 Skam som gjennomgående emosjon............................................................. 126 Skyld og internalisering av ansvar................................................................. 127
Innhold
Psykisk helse og risikoatferd....................................................................... Familie og skolekontekstens rolle................................................................ Digital vold som del av et helhetlig voldsmønster. . .......................................... Digitale krenkelser som emosjonelt-relasjonelt system.................................... Fra enkeltstående handlinger til vedvarende relasjonelle mønstre. . ........................... Digital vold og emosjonell binding: Hvorfor det er så vanskelig å bryte ut.................... Psykisk helse og reguleringsstrategier: Når vold blir internalisert. . ............................
Et samlet forklaringsmønster. . .................................................................... Digitale krenkelser som emosjonelt-relasjonelt system......................................... Fra enkeltstående hendelser til kumulative relasjonelle mønstre. . ............................. Seksualitet og strukturert risiko.................................................................... Skam, skyld og emosjonell binding. . .............................................................. Psykisk helse og reguleringsstrategier............................................................ Familie og skole som strukturelle regulatorer....................................................
Avslutning..............................................................................................
127 128 129 130 130 130 131 132 132 132 133 134 135 135 136
Kapittel 8
Hvordan trygge Hugo (12 år)................................................................... 139 Av Christian Lunde-Hanssen
Møt Hugo (12). . ....................................................................................... 139 Hva ser vi?............................................................................................ 139 Begrepsbruk, definisjon og trafikklyset......................................................... 140 Definisjon............................................................................................ 141 Trafikklyset........................................................................................... 141 Sunn seksualitet...................................................................................... 142 Barns seksuelle utvikling.. .......................................................................... 142 Hugos seksuelle atferd kartlagt med trafikklyset................................................. 143 Forståelse for uhensiktsmessig atferd. . ......................................................... 144 Kartleggingsverktøy som er implementert i Norge.............................................. 146 Resultater fra kartleggingen av Hugo............................................................. 147 Oppfølging og tiltak.. ................................................................................ 148 Sikkerhet og trygghetsplan.. ....................................................................... 148 Tiltak.................................................................................................. 150 Arbeid med relasjon, motivasjon og ferdigheter................................................. 151 Arbeid med regulering.............................................................................. 151 Arbeid med skam og skyld. . ........................................................................ 151 Psykoedukasjon, kropp og seksualitet............................................................ 152 Tverrfaglig samarbeid............................................................................... 152 Skolen som utviklingsarena for sosiale ferdigheter.............................................. 153 Hugo sin behandling. . .............................................................................. 154 Oppsummering....................................................................................... 155
13
14
vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn og ungdom
Kapittel 9
Samlingsstund for barnehagebarn om kropp, grenser, vold og overgrep.. ..... 161 Av Harald Dean
Innledning. . ............................................................................................ 161 Hvorfor skal barnehagebarn lære om kropp, grenser, vold og overgrep?.. ............ 162 Et juridisk og politisk perspektiv................................................................... 162 Voldsutsatte barn ønsker at barn generelt lærer om vold og overgrep........................ 162 Fordi det hjelper! Kort om dokumenterte effekter av opplæringstiltak........................ 163 Hva kan slik opplæring bestå av?. . ............................................................... 164 Generelt om samlingsstund i barnehagen........................................................ 165 Kjernetemaer for en samlingsstund om kropp, grenser, vold og overgrep.................... 165 Barns rettigheter.................................................................................. 166 Kropp og grenser................................................................................. 166 Voldsbegreper.................................................................................... 167 Gode, vonde og ulovlige hemmeligheter. . ...................................................... 167 Skyld og ansvar................................................................................... 168 Å si fra til en trygg voksen. . ....................................................................... 169 Pedagogiske prinsipper for en slik samlingsstund........................................... 169 Forberedelser........................................................................................ 169 Forkunnskaper og en positiv inngang. . ........................................................... 170 Trygghet og forutsigbarhet......................................................................... 171 Alderstilpasset og progresjon i temaer............................................................ 172 Konkret språkbruk. . ................................................................................. 173 Bruk av verktøy...................................................................................... 174 Håndtering av eventuelle spontane bekymringsfulle utsagn underveis. . ..................... 175 Etterarbeid............................................................................................. 176 Oppfølging av bekymringsfulle utsagn........................................................... 176 Avsluttende ord....................................................................................... 177 Kapittel 10
Tegn og signaler . Hvordan snakke med barn om vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep............................................................................. 181 Av Thomas J. Winther
Innledning. . ............................................................................................ Uroen som utgangspunkt.......................................................................... Hvorfor barn ikke forteller.......................................................................... Når atferd blir språk.................................................................................. Å se uten å overtolke................................................................................. Barn tester voksne.. ..................................................................................
182 182 184 186 189 191
Innhold
Den vanskelige samtalen........................................................................... 192 Når barnet forteller. . ................................................................................. 195 Avslutning.............................................................................................. 196 Kapittel 11
Tilrettelagte avhør av barn – forberedelser, samarbeid og avhørsmetodikk... 199 Av Tone Davik
Innledning. . ............................................................................................ Beslutning om etterforskning, samhandling med barneverntjenesten og berammelse av tilrettelagte avhør........................................................... Tilrettelagte avhør av barn og avhørsmetodikk............................................... Barrierer og fasiliterende faktorer................................................................ Forberedende fase.................................................................................. Saksrelaterte forberedelser.. ..................................................................... Barnefaglige forberedelser....................................................................... Fysiske forberedelser............................................................................. Mentale forberedelser............................................................................
199 200 201 204 205 205 206 208 209
Kapittel 12
Tilrettelagte avhør av barn – avhørsdagen................................................. 213 Av Tone Davik
Innledning. . ............................................................................................ 213 Aksjonsdag og tilrettelagte avhør på barnehus............................................... 213 Kontaktetablering................................................................................... 214 Innledende prosedyrer.. ............................................................................ 217 Introduksjon til tema................................................................................ 219 Fri fortelling.......................................................................................... 220 Sondering............................................................................................ 221 Avslutning............................................................................................ 221 Etter de tilrettelagte avhørene.................................................................... 223 Kapittel 13
Fysisk aktivitet som positiv erfaringsarena.. ............................................... 227 Av Birgitte Nordahl Husebye og Therese Fostervold Mathisen
Introduksjon........................................................................................... 227 Opplevelsen av kropp............................................................................... 228 Kroppslige erfaringer og kroppsbevissthet....................................................... 229 Fysisk aktivitet virker på psykisk helse og kognisjon.. ....................................... 230 Hva kan forklare de mentale og kognitive effekter fra fysisk aktivitet?......................... 232
15
16
vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn og ungdom
Tre teorier om fysisk aktivitet, mental helse og kognisjon...................................... 233 Kriterier for at fysisk aktivitet skal kunne fremme psykisk helse.......................... 236 Oppsummert om fysisk aktivitet og mental helse................................................ 238
Kapittel 14
Systematisk miljøarbeid i møte med barn og unge som har vært utsatt for vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep......................................... 245 Av Yngve Herikstad og Jon A. Løkke
Innledning. . ............................................................................................ 246 Miljøarbeid............................................................................................. 247 Miljøarbeid vs. miljøterapi.......................................................................... 248 Skjer omsorg, forebygging, utvikling og endring innenfra eller utenfra?...................... 249 Om å forstå atferd i sin kontekst.. .................................................................. 251 Fire funksjonelle nivåer i miljøarbeid............................................................ 252 Omsorg............................................................................................... 253 Forebygging......................................................................................... 253 Utvikling.............................................................................................. 254 Endring............................................................................................... 254 Modellen benyttet på ulike dimensjoner i miljøarbeidet................................... 256 1. Relasjons- og alliansedimensjonen........................................................... 256 Betydningen av kunnskap i relasjonsbygging................................................. 256 2. Ivaretakelsesdimensjonen. . ................................................................... 257 Systemnivå...................................................................................... 257 Individnivå. . ..................................................................................... 257 Kollegialt nivå.. .................................................................................. 258 3. Systematikkdimensjonen.. .................................................................... 258 4. Problemavklaringsdimensjonen.............................................................. 259 5. Kartleggings- og evalueringsdimensjonen.................................................. 259 Systemnivå...................................................................................... 259 Mellomnivå/familie............................................................................. 259 Individnivå. . ..................................................................................... 260 6. Målstyringsdimensjonen...................................................................... 261 7. Tiltaksdimensjonen............................................................................ 261 8. Faglig forsvarlighetsdimensjonen............................................................ 262 9. Etisk forsvarlighetsdimensjonen............................................................. 263
Innhold
Kapittel 15
Praktisk selvivaretakelse og ACT ved tegn på utbrenthet og vikarierende traumatisering....................................................................................... 267 Av Jon A. Løkke og Yngve Herikstad
Case – bakgrunnen for selvivaretakelse.. ....................................................... 268 Dramatiske opplevelser, vikarierende posttraumatisk vekst og selvivaretakelse. . ... 268 Endring ved addisjon og vekst..................................................................... 269 Traumatisering........................................................................................ 270 Selvivaretakelsens fallgruver og selvet i selvivaretakelse. . ................................. 273 Hva menes med «selvet» i selvivaretakelse?...................................................... 273 Seks sentrale psykologiske prosesser i ACT.................................................... 275 Perspektivtaking. . ................................................................................... 278 Defusjonering. . ...................................................................................... 279 Forpliktende handlinger............................................................................ 279 Endringer krever planlegging og øvelse: kvadranten....................................... 279 Atferd i kontekst som utgangspunkt.. ............................................................. 280 Beskrivelse av matrisen............................................................................. 280 Utfylling av matrisen.............................................................................. 281 Matrisen som egen kasusformulering........................................................... 281 Innspill til selvivaretakelse i lys av caset......................................................... 282 «Kast ankeret». . ...................................................................................... 283 «Selvvennlighetsøvelse»............................................................................ 284 Kapittel 16
Et liv i fars vold....................................................................................... 289 Av Yngve Hammerlin
290 296 296 306 307 308 Presentasjon av bidragsyterne................................................................. 315
Tanker bak essayet.. .................................................................................. Livet vårt i fars vold og i en totalitær familie. . .................................................. Volds- og maktanalytisk tilgang.. ................................................................. Ved veis ende?. . ....................................................................................... Forsoningas dissonans.............................................................................. Fars dødsleie...........................................................................................
17
Presentasjon av bidragsyterne Tone Davik er politioverbetjent ved Kripos, hvor hun har vært siden 1998. Hun er fagspesialist innen tilrettelagte avhør av barn, og har spesialisert seg i avhør av barn i førskolealder. Fra 2010 har hun ledet utviklingen av avhørsmodellen sekvensielle avhør, som er særlig tilpasset de yngste barnas behov. Hun har avhørt barn siden 1996. Davik er instruktør, foreleser, veileder og sensor på flere videreutdanninger om avhør av barn ved Politihøgskolen. Hun underviser for politidistrikt og barnehus, for eksterne samarbeidspartnere og for domstolen. Hun har også holdt foredrag internasjonalt, bl.a. i Sverige, på Vestbredden og for ukrainsk politi- og påtalemyndighet. Hun stevnes ofte som ekspertvitne i retten. Davik har en master i psykososialt arbeid / vold og traumer fra 2019, som omhandler dommeres bevisvurdering i overgrepssaker hvor barn i førskolealder er fornærmet eller vitner. Sammen med Åse Langballe og Inger-Lise Brøste ga hun i 2025 ut boken Tilrettelagte avhør av barn. Harald Dean (MSc, MA) jobber som fagkonsulent i Vestre Aker barneverntjeneste i Oslo. Han har tidligere gitt ut to håndbøker: Utforskende bekymrings samtaler (2021) og Sensitive samtaler med barnehagebarn (2025). I årene 2017– 2022 var han ansatt i Stine Sofies Stiftelse, og som omreisende pedagog besøkte han barnehager rundt i Norge og holdt flere hundre samlingsstunder med barne hagebarn om temaene vold og seksuelle overgrep mot barn. I sitt skrivearbeid forsøker han å gjøre sensitive temaer mer håndterbare, og generelt bidra til profesjonsutvikling i barnehagesektoren på temaene vold, overgrep og omsorgssvikt. Siv Vea Grønneberg har mastergrad i familieterapi og doktorgrad i psykososialt arbeid. Hun jobber som førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, fakultet for helse, velferd og organisasjon. Hun har erfaring som familieterapeut og mange års erfaring som pedagog i videregående skole. Der har hun spesielt arbeidet med ungdom som har erfart livsbelastninger og strev i forhold til selvforståelse og psykisk helse. Grønneberg er særlig opptatt av hvordan man forstår seg selv, og blir forstått av andre, i lys av de normer og forventninger man møter i miljøet man lever i.
316
vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn og ungdom
Yngve Hammerlin er dr.philos. og tidligere forsker og førsteamanuensis i Kriminalomsorgen/KRUS (fra tidlig på 1980-tallet til sommeren 2019). Han er nå forfatter på heltid. Hammerlin har fire spesialområder som forsker: fengselsforskning, selvmordsforskning, voldsforskning og forskning om menneskesyn og etikk/moral. Han har skrevet flere bøker om alle fire temaene – i tillegg til forskningsrapporter, essays og artikler. Han jobber innenfor en sosialfilosofisk, sosiologisk og sosialpsykologisk tradisjon. Yngve Herikstad er førstelektor ved Høgskolen i Østfold. Han har publisert forskningsarbeider innen både teoretiske og anvendte problemstillinger knyttet til rus og avhengighetslidelser, samt innen atferdsanalyse. Hans forskningsinteresser er rettet mot Students as Partners (SaP) i pedagogisk utvikling og kvalitetsforbedring av undervisning, samt utvikling og bruk av studentlaboratorier der studenter inngår som medforskere og medforfattere i forsknings- og utviklingsarbeid. Yngve har bred klinisk erfaring fra behandlingsfeltet for rus og avhengighet, og har gjennom en årrekke vært leder for en avdeling for familier i rusbehandling. Birgitte Nordahl Husebye er førstelektor i kroppsøving og idrett ved Høgskolen i Østfold. Hun har en tverrfaglig bakgrunn innenfor sykepleie og idrettsvitenskap og har lang erfaring med å tilrettelegge for trening og fysisk aktivitet for barn og unge, både som trener og kroppsøvingslærer. Hennes forskningsinteresser omfatter didaktiske problemstillinger i kroppsøvingsfaget, prestasjonsutvikling og treningsfysiologi, samt aktivitetsmedisin i recovery-arbeid for personer med psykiske helseutfordringer. Ann-Kristin Johansen er førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold og har erfaring som familieterapeut og arbeid med mennesker som har opplevd vold i nære relasjoner. Hun har doktorgrad (PhD) i psykologi hvor hun forsket på barns opplevelser av vold og hjelpeapparatets møte med slike barn. Gjennom nær 30 års erfaring fra praksis, forskning og undervisning har Johansen opparbeidet seg spesialkompetanse på vold i nære relasjoner. Og hun har tidligere hatt ansvaret for videreutdanningene «vold i nære relasjoner» og «tiltak mot seksuelle overgrep mot barn» ved HiØ.
Presentasjon av bidragsyterne
Göran Jutengren er professor i psykologi ved Høgskolen i Østfold. I starten av forskerkarrieren undersøkte han relasjoner mellom foreldre og barn, med vekt på hvordan grensesetting, konflikter og samspill henger sammen med barns psykososiale velvære. Senere forskning har særlig handlet om psykososiale relasjoner og helse i familie, skole, arbeidsliv og helsetjenester, blant annet ensomhet, vennskap, søvn og arbeidsmiljø. Jutengren har også gjennomført et evalueringsprosjekt av et tiltak rettet mot familier som lever med vold i nære relasjoner. På tvers av disse områdene er Jutengren opptatt av hvordan individuelle, relasjonelle og strukturelle vilkår kan omsettes til kunnskapsbasert støtte for sårbare grupper. Hoger Karadaki er høyskolelektor i sosialt arbeid ved Høgskolen i Østfold. Han er utdannet sosionom og har en mastergrad i sosialt arbeid med barn og unge. Karadaki har omfattende erfaring fra arbeid med barn og unge med inn vandrerbakgrunn samt deres familier. Gjennom sitt yrkesliv har han arbeidet med problemstillinger knyttet til blant annet tvangsekteskap, vold i nære relasjoner i innvandrerfamilier, samt utfordringer relatert til integrering, inkludering og samfunnsdeltakelse. Hans faglige og forskningsmessige interesser omfatter særlig migrasjonsprosesser og de muligheter og utfordringer som knytter seg til inkludering og integrering i det norske samfunnet. Hadi Strømmen Lile er professor i rettsvitenskap ved Høgskolen i Østfold. Han har i mange år undervist om vold i nære relasjoner ved høgskolen. Han har publisert og forsket mye på barns rettigheter, minoriteters rettigheter og en del andre menneskerettslige temaer. Juridisk metode og rettskildelære har også vært et viktig tema både i forskningen og undervisningen til Lile. Christian Lunde-Hanssen er psykologspesialist ved Barne- og ungdomsklinikken og ungdomspsykiatriske seksjon ved Sykehuset Østfold. Han har tidligere arbeidet i psykisk helsevern for barn og unge, Bufetat og som spesialrådgiver ved RVTS Øst. Hans kliniske arbeid og fagutviklingsarbeid har særlig vært knyttet til skadelig seksuell atferd, affekt- og reguleringsvansker, traumeforståelse og risikovurdering hos barn og unge. Han underviser og veileder helsepersonell og har ledet tverrfaglige utviklings- og implementeringsprosjekter med mål om å styrke kunnskapsbasert praksis i spesialisthelsetjenesten. Lunde-Hanssen har
317
318
vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn og ungdom
publisert forskning om utvikling av terapeutkompetanse i kognitiv atferdsterapi, og hans arbeid kombinerer klinisk erfaring, forskning og implementering av kunnskapsbaserte metoder i møte med barn, unge og familier. Therese Dwyer Løken er førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, institutt for velferd, ledelse og organisasjon, hvor hun primært underviser ved master i samordning av helse- og velferdstjenester. Forskningsfeltet hennes er innenfor organisering og tjenesteutvikling i helse- og velferdssektoren. Hovedtyngden av denne forskningen handler om samarbeid og koordinering innad og på tvers av tjenestenivåer, tjenestefelt og profesjoner. Løkens forskning er også orientert rundt hvordan statlig styring påvirker profesjonell praksis, og hvordan dette i neste runde har en innvirkning på tjenestene som tilbys til innbyggerne. Særlig fokus her er på helhetlige og trygge tjenester som er preget av kontinuitet. Løken forsker også på digitalisering og tjenesteutvikling i barnevernet. Jon A. Løkke er dosent i atferdspsykologi, og merittert foreleser og har omfattende publisering innenfor både teoretiske og anvendte temaer i psykologi og pedagogikk. Hans forskningsinteresser omfatter blant annet teoretiske spørsmål i psykologi, behandling av psykiske lidelser, studenter som partnere i studentlaboratorier, og samskriving av forskning i samarbeid med studenter. Aksept- og forplikteleseterapi har vært et interesseområde siden 2007 og Jon publiserte i 2025 en oversiktsartikkel over ACT og debrifing etter alvorlige hendelser i terapeutisk arbeid. Jon har bred klinisk erfaring med nevro utviklingsforstyrrelser, angstlidelser, og alvorlige psykiske lidelser. Stine Torp Løkkeberg er professor ved Høgskolen i Østfold og professor II ved Universitetet i Innlandet. Hun er utdannet sykepleier med master i sykepleie vitenskap, har en PhD i sosialpsykologi og er vigslet prest i Den Norske Kirke. Hun har ansvaret for videreutdanningene «vold i nære relasjoner» og «tiltak mot seksuelle overgrep mot barn» ved HiØ. Torp Løkkeberg er en aktiv forsker og foreleser, og hun har flere publikasjoner innenfor dette feltet. Hennes faglige interesseområde ved siden av vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn, er også emosjonspsykologi med spesielt fokus på selvkritiske emosjoner og kommunikasjon av ubehagelig informasjon og utfordringer for profesjonelle hjelpere.
Presentasjon av bidragsyterne
Therese Fostervold Mathisen er professor i helsevitenskap ved Høgskolen i Østfold og Norges idrettshøgskole. Hun underviser og forsker innenfor ernæring, fysisk aktivitet og idrett, med særlig vekt på hvordan fysisk aktivitet kan brukes i forebyggende og behandlende helsearbeid. Hennes spesialkompetanse er knyttet til aktivitetsmedisin og profesjonelt veiledet fysisk aktivitet som virkemiddel for å styrke både fysisk og psykisk helse hos unge. Mathisen har særlig arbeidet med psykiske helseeffekter av fysisk aktivitet hos unge med symptomer på angst, depresjon og spiseforstyrrelser. I sitt arbeid er hun opptatt av hvordan trygge relasjoner, mestring og tilpasset aktivitet kan bidra til økt livskvalitet, deltakelse og helse i møte med sårbare og utsatte grupper. Avin Rostami er spesialist i klinisk pedagogikk, foredragsholder og poet, og arbeider som leder for FACT Ung. Hun har mastergrad i pedagogikk med fordypning i traumer og akademisk læring, samt mastergrad i psykososialt arbeid med barn og ungdom. Rostami har bred erfaring fra arbeid med barn, unge og familier, med særlig fokus på psykisk helse, traumer, utenforskap og mangfold. Hun er opptatt av hvordan kulturelle og samfunnsmessige forhold påvirker livsvilkår, identitet og tilgang til hjelpetjenester. Gjennom undervisning, fagutvikling og formidling arbeider hun for mer inkluderende og kunnskapsbaserte tjenester. Thomas J. Winther er klinisk familieterapeut, klinisk sexolog og barnevernspedagog med mer enn tretti års erfaring fra arbeid med barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner. Han har arbeidet innenfor barnevern, institusjonsarbeid, familiebehandling og miljøterapi, med særlig fokus på vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Han har hatt lederstillinger, kliniske stillinger og undervisningsoppgaver. Winther har vært studieansvarlig ved Høgskolen i Østfold og undervist i temaene tiltak mot seksuelle overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Han er en mye brukt foreleser og kursholder, og har gjennom en årrekke bidratt i radio, TV og aviser som fagperson innenfor vold, overgrep og relasjonelt arbeid. Han driver Curasenteret. Winther er forfatter av bøkene Når barn krenkes – seksuelle overgrep, vold og barns sårbarhet og Bak piggtråden – kunsten å nå de som ikke vil bli nådd.
319
ungdom er blant de mest alvorlige utfordringene barn, familier og fagpersoner kan møte. Denne boken gir en forskningsbasert og praksisnær innføring i hvordan vold, overgrep, omsorgssvikt og kontroll utøves og kommer til uttrykk, og hvordan slike forhold kan forebygges, avdekkes og håndteres. Gjennom 16 kapitler belyses temaer som vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep, negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, digital vold og skadelig seksuell atferd. Boken utforsker barns og
Stine Torp Løkkeberg Ann-Kristin Johansen (red.)
Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn og
unges erfaringer, familiens dynamikk, hjelpeapparatets ansvar og oppfølging. Med bidrag fra forskere og erfarne praktikere kombinerer boken forskning, teori, praksiseksempler og personlige fortellinger. Den viser hvordan barns signaler kan forstås, hvordan vanskelige samtaler kan gjennomføres, og hvorfor barnets stemme, rettigheter og behov må stå i sentrum. Antologien er en ressurs for studenter, forskere og profesjons utøvere som arbeider med barn, unge og familier. Den minner oss om at bak statistikk og lovverk finnes barn som trenger voksne som ser, lytter og handler. Professor Stine Torp Løkkeberg og førsteamanuensis Ann-Kristin Johansen er bokens redaktører. Begge er ansatt ved Høgskolen i Østfold.
ISBN 978-82-450-5097-4
Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn og ungdom
betydningen av tverrfaglig samarbeid, forebygging og profesjonell
Stine Torp Løkkeberg Ann-Kristin Johansen (red.)
Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep mot barn og ungdom Perspektiver, praksis og profesjonelt arbeid