TROND GANSMO JAKOBSEN
Vitenskapsfilosofi og kritisk realisme –et ikke-antroposentrisk alternativ
TROND GANSMO JAKOBSEN
Vitenskapsfilosofi
og kritisk realisme –
et ikke-antroposentrisk alternativ
Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1. utgave / 1. opplag 2021
ISBN: 978-82-450-3441-7
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: © antishock / Shutterstock
Utgivelsen er støttet av Høgskolen i Innlandet.
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51 5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00
e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Til Randi, Jenny og Aksel, som har betydd så mye.
Forord
Denne boken er et resultat av et mangeårig arbeid med undervisning og forskning i vitenskapsfilosofi. Grunnen til interessen i fagfeltet er at vitenskapen selv omhandler vår kunnskap om mennesket, samfunnet og naturen. Vitenskapsfilosofien utgjør således et viktig refleksjonsgrunnlag for det som angår oss mennesker både i fortid, nåtid og fremtid. Hvordan forstår vi oss selv og verden, hvordan kan kunnskapen bidra til større innsikt, hvordan kan vitenskap og kunnskap være en kilde til løsninger av de mangfoldige og vanskelige problemene som mennesket og verden står overfor, hva slags tillit kan vi ha til vitenskap og kunnskap, gir den oss sann og sikker kunnskap, eller er det bare snakk om våre tolkninger og våre konstruksjoner, er vitenskapen bare om det vi kan observere og sanse, eller har den et dypere aspekt som ikke erkjennes – og kan vitenskapen være en vei til en frigjørende kunnskap både for mennesket og natur? Dette er store spørsmål – og det er spørsmål som vitenskapsfilosofien søker å finne ut av. Derfor er studiet av vitenskap viktig, for at vi skal få en bedre forståelse av hva vitenskapen er og hva den kan bidra med. I denne forstand har vitenskapen hatt gode kår i vår kultur. Den er blitt oppfattet som det som kan vise oss veien til sannhet og sikkerhet, der vi tidligere var fortapt i dogmatisme og uvitenhet. Den har bidratt til vekst og velferd.
Men vitenskapen har kommet i miskreditt. Undersøkelser viser at mange er skeptiske til vitenskapen og kunnskapen. En av grunnene til dette er at man sier at vitenskapen og kunnskapen bidrar direkte og indirekte til ødeleggelse av naturen, oppvarming av kloden og reduksjon av biologisk mangfold. En annen grunn er at vitenskapsmenn og -kvinner lanserer teorier og oppfatninger som kan divergere stort og til dels kan stå i skarp kontrast til hverandre. Dette har hatt negative følger for vår holdning til vitenskap. Et viktig eksempel på dette
i vår tid er klimavitenskapen: Den er under stadig kritikk fra ulike hold, og noen vil mene at den ikke representerer god vitenskap overhodet. Spørsmålet blir da om skeptikeren får rett, eller om vi kan utvikle et syn på vitenskapen som representerer en mer optimistisk og positiv forståelse. Dette er viktig i en tid med «fake news», der vitenskapen og kunnskapen misbrukes eller hevdes å ikke være til å stole på. Dette arbeidets hovedintensjon er å gjendrive en slik mistro til vitenskapen og kunnskapen. For å få til det må vi imidlertid omfortolke vitenskapen i forhold til tradisjonelle oppfatninger og vise hvordan den kan bidra til en bedre forståelse av verden og større frihet for mennesket, i samfunnet og i naturen.
Mye av grunnlaget for skepsisen til vitenskapen og kunnskapen kommer fra filosofien selv. I vitenskapsfilosofien har den ovennevnte debatten mellom de som mener at vitenskapen kan gi oss sikker kunnskap, og de som mener at vitenskap bare handler om perspektiver og tolkninger, gått under benevnelsen realister vis-à-vis relativister. Realisme- og relativismedebatten i vitenskapsfilosofien har vært en mangeårig kamp som kulminerte i det som kalles «vitenskapskrigen».
Vitenskapskrigen var i hovedsak en kamp over realisme- og relativismeposisjoner; var vitenskap noe som ga oss tilgang til sanne beskrivelser av virkeligheten med utgangspunkt i harde «fakta», eller var vitenskap preget av vårt «syn på saken» og vevd inn i et nettverk av teoriladethet, perspektiver og fortolkninger? Striden handlet i utgangspunktet i hovedsak om den generelle vitenskapsfilosofien der fysikken og naturvitenskapene hadde hegemoni på hva som kunne oppfattes som god vitenskap og kunnskap. Den representerte en strid mellom slike velkjente posisjoner som empirismen, induktivismen og deduktivismen på den ene side, og de som forfektet paradigmeteorier eller påstander om at i vitenskapen er det slik at «anything goes», på den annen side. Men denne striden kom også til å prege debatten i humaniora- og samfunnsvitenskapene, der den tok form av en strid innen naturalismen og antinaturalismen. Her stod den mellom positivismen og mot fenomenologien, hermeneutikken og kritisk teori, pluss ulike postmoderne og poststrukturalistiske ansatser.
Men det har også vist seg at den samme striden har hatt sine tilhengere i livsvitenskapene, som omhandler biologien og økologien. Her har realismen og relativismen utviklet seg som resultat av ulike interpretasjoner av hva disse vitenskapene egentlig er. Gjennom ulike fortolkninger av evolusjonsteorien og dens betydning finner vi et mangfold av forklaringer og oppfatninger.
På tilsvarende måte er det i økologien, der vi finner flere modeller for hva for eksempel økosystemer er.
Striden mellom realister og relativister har således preget forståelsen av alle vitenskapene. Dette er til dels en uholdbar situasjon. For slik Kant en gang formulerte det: «… dersom vi ikke er i stand til rasjonelt å begrunne vitenskap, så er det en skandale». Mitt møte med kritisk realisme ble derfor viktig. Kritisk realisme løser de problemene som den vitenskapsfilosofiske tradisjonen har utkjempet. Dette gjør den ved å argumentere for en type «dyp» realisme som den kaller transcendental realisme, og som i samfunnsvitenskapene og humaniora går under benevnelsen kritisk naturalisme. Transcendental realisme har også viktige implikasjoner for livsvitenskapene, for vår forståelse av biologien og økologien. Dyprealismen er en forutsetning for å forstå vitenskap, noe annet gir ikke mening. Det skal også være sagt at dyprealismen ikke er en fullstendig avvisning av den vitenskapsfilosofiske tradisjonen, men videreutvikler denne i en større, mer adekvat helhet. Kritisk realisme tar i så måte vare på det beste i tradisjonen.
Mitt anliggende i det foreliggende arbeidet er å skape et enhetlig verk, som i første del tar for seg den tradisjonelle vitenskapsfilosofien. Jeg viser der til dens ulike mangler og de utfordringer den reiser. Denne tradisjonen har jeg valgt å kalle antroposentrisk vitenskapsfilosofi på grunn av dens spesielle menneskesentrerte forståelse av hva vitenskap og kunnskap er. Jeg har deretter satt dette opp mot en utlegning av kritisk realisme i del to, slik den er utformet av den britiske filosofen Roy Bhaskar. For å forstå motsetningene til tradisjonen har jeg her valgt å kalle kritisk realisme for en alternativ ikke-antroposentrisk vitenskapsfilosofi. Hva dette innebærer, vil forhåpentlig bli klarere etter hvert. Antroposentrisme vis-à-vis ikke-antroposentrisme i vitenskapsfilosofien må ikke her bare forstås som overbyggende termer uten innhold. De går til selve kjernen av hva som kjennetegner de ulike tilnærmingene – av hva det er vitenskap og kunnskap dreier seg om, og hva slags nytte de kan bidra med til vår forståelse av oss selv og verden. For å yte Roy Bhaskars filosofi rettferdighet har jeg også trukket på hans dialektiske kritiske realisme samt et kapittel om hans kritikk av modernismen, som utdyper og beriker den første fasen i utviklingen av kritisk realisme. I siste del, der jeg klargjør svakhetene i den tradisjonelle vitenskapsfilosofien og holder dette opp mot kritisk realisme, har jeg også gjort meg noen refleksjoner rundt den tredje fasen i Bhaskars filosofi; hans utvikling av metaReality, der han selv hevder at denne filosofien ikke handler om å tenke det værende slik han har gjort i de to første fasene, men å være i det værende,
være det vi er. Mitt formål med å bygge opp boken på denne måten er å vise hvordan mange av de problemene som blir utløst i den tradisjonelle forståelsen av hva vitenskap er, får sin løsning innfor rammen av Bhaskars kritiske realisme. I denne forstand må vi få orden på våre teorier om hva vitenskap og kunnskap er dersom vi skal ha håp om å gjøre de riktige tingene i praksis. Roy Bhaskar er blitt misforstått. Noen har beskyldt ham for ikke å bidra med noe nytt til filosofien. Andre har forsøkt å marginalisere ham ved å benevne ham som uklar og utilgjengelig. Andre igjen har påstått at det er en filosofi som er skeptisk til vitenskapen. Ingenting av dette kunne være mer uriktig. Slike oppfatninger bunner etter mitt syn i uvitenhet, og stammer fra de som hverken har lest eller forstått kritisk realisme. Roy Bhaskar har utviklet et nytt syn på vitenskapene og den verden de undersøker. Han fremmer et differensiert, mangfoldig og komplekst menneskesyn og prosessorientert virkelighetsbilde, der han viser hvordan vitenskapene kan legge til rette for menneskelig frigjøring samt en mer naturvennlig tenke- og handlemåte. At denne filosofien kommer til å vinne frem etter hvert som den blir bedre kjent, er jeg ikke i tvil om. Eller slik Bhaskar selv formulerte det: «Det tar tid for et nytt system å vinne frem. Men kritisk realisme vil vinne frem.» Jeg vil derfor overlate til leseren selv å vurdere om hvorvidt Roy Bhaskars kritiske realisme bidrar med noe nytt og/eller er uklar eller negativ til vitenskap. Under alle omstendigheter har hans totale bidrag til filosofien vært en Sareptas krukke å øse av, men mye gjenstår fortsatt å forstå. Jeg håper også at dette arbeidet vil kunne bidra til å berike studenter og læreres tilgang til nye og viktige innsikter innen studier i vitenskapsteori og vitenskapsfilosofi. En svakhet ved vitenskapsteori, etikk og metodekurs i dag er knyttet til at man stort sett underviser i dette arbeidets første del, altså klassiske teorier om vitenskap. Kritisk realisme fortjener å få større oppmerksomhet og en mer sentral plass i våre akademiske institusjoner. Kritisk realisme har mye nytt å bidra med, dersom man tar seg tid til å lese den grundig. Jeg vil takke de som har vært viktige rådgivere og gode kolleger i dette arbeidet. Professor emeritus ved Universitetet i Örebro, Berth Danermark, har lest igjennom og kommentert manuset og kommet med viktige bidrag til forbedringer. Det samme gjelder Petter Næss, professor ved NMBU, som har vært særdeles tålmodig og nøye med detaljene. Min gode venn og tidligere kollega ved Universitetet i Tromsø, Finn Johannessen, har vært en viktig støttespiller i prosessen og har lest verket med kritisk blikk og gitt verdifulle innspill. Det samme gjelder professor Arnt Myrstad ved Nord universitet, som
skal ha stor takk for detaljerte og innsiktsfulle kommentarer og refleksjoner. Professor emeritus Lars Monsen ved Høgskolen i Innlandet skal ha takk for godt samarbeid gjennom mange år.
I sluttfasen av arbeidet har jeg hatt gleden av å samtale og diskutere med professor ved Rhodes University i Sør-Afrika og redaktør for Journal of Critical Realism, Leigh Price, som har gitt meg verdifulle eksempler på hvordan kritisk realisme kan anvendes og forstås. Leigh har vært en stor inspirasjonskilde til fullføringen av dette arbeidet. Sist, men ikke minst må jeg takke Roy selv som har gjort dette arbeidet mulig. Jeg hadde gleden av å arbeide med ham ved London University of Education, helt frem til han forlot oss for noen år tilbake.
I tillegg til å være en enestående filosof med en formidabel tankekraft så var han også et varmt og inkluderende menneske. Han understreket mange ganger at «you must be able to walk your talk» og at en filosofi som ikke kan realiseres i praksis, er lite verdt. En filosofi som er blitt omtalt som «a gift to humanity».
I tillegg til min takk til de ovenfor nevnte, minnes jeg også min kone Randi, som gikk bort så altfor tidlig. Uten hennes kjærlighet og den livsglede som mine to barn Jenny og Aksel har gitt meg, ville ikke dette arbeidet ha vært mulig.
Lillehammer, 1. oktober 2020
Trond Gansmo Jakobsen
Kapittel 5
Postmodernismen – kritikken av modernismen............................................
Kapittel 6
Livsvitenskapene – biologien og økologien ..................................................
Biologien og teorien om evolusjon
Mayrs forklaringsmodell av Darwin og evolusjonsteorien
fortolkninger av evolusjonsteorien
Konklusjon:
Konklusjon første del
Del 2 Kritisk realisme – et ikke-antroposentrisk vitenskapsalternativ
Kapittel 7
Kritisk realisme, første fase ..........................................................................
Realisme og fallibilisme
Grunnleggende kritisk realisme – eller transcendental realisme
Transcendentale argumenter
Eksperimentet
Kunnskapsdimensjonen – den transitive dimensjonen
Den ontologisk virkelige dimensjonen – den intransitive dimensjonen
Realitetsdomener – det virkelige, det aktuelle og det empiriske
4D
Kapittel 11
Kardinalfeilen i Vestens filosofi – ontologisk
Kapittel 12 Kritikken av den filosofiske diskusjonen om det moderne
Prinsippene for universell solidaritet og aksiologisk rasjonalitet
Kapittel 13
Antropismen vs. ikke-antropismen i kritisk realisme
anvendt på antropismen vs. ikke-antropismen
Ikke-antropismen vis-à-vis realisme- og relativismedebatten
I denne boken tar forfatteren opp de vitenskapsfilosofiske tradisjonene slik de er fremstilt i Vestens filosofi. Den omhandler alle de viktigste tradisjonene fra kunnskapsteoretiske posisjoner, metodologiske spørsmål, naturvitenskapene, samfunnsvitenskapene og humaniora, pluss livsvitenskapene biologien og økologien og de virkelighetsoppfatninger som knyttes til disse. I første del vises det til hvordan debatten innen de ulike posisjonene ledet til det som i ettertid ble kalt vitenskapskrigen, og som har resultert i en omfattende mistillit til vitenskapen. Forfatteren mener å vise at denne «krigen» baserer seg på en feiltolkning av vitenskapen og den virkeligheten den undersøker.
I andre del gis det en innføring i kritisk realisme. Kritisk realisme argumenterer for en ny forståelse av den verden som vitenskapen undersøker. Den utvikler et begrep om et komplekst, lagdelt og dynamisk virkelighetsbilde og som er blitt lite påaktet i tradisjonen. Dette virkelighetsbildet leder til en klargjøring av hva vitenskap er og hva den kan gjøre. Det vises til ved hjelp av gode eksempler (bl.a. klimavitenskap) hvordan kritisk realisme mener å gjenopprette tilliten til vitenskapen. Kritisk realisme får vidtgående følger for hva vitenskap og kunnskap er og for hva vitenskapen kan bidra med til menneskelig utvikling og trivsel og en mer naturvennlig tenke- og handlemåte.
Boken henvender seg til alle som er interessert i filosofi og vitenskapsfilosofi, og spesielt til lærere og studenter ved universiteter og høyskoler. Boken vil fungere godt som pensumbok til filosofiemner og til vitenskapsteori, etikk og metodekurs.
ISBN 978-82-450-3441-7