VELFERD, RETTSSIKKERHET
OG PERSONVERN
2. utgave
Bente Ohnstad
VELFERD, RETTSSIKKERHET
OG PERSONVERN
2.utgave
Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
2. utgave 2021 / 1. opplag 2021
ISBN: 978-82-450-3750-0
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign ved forlaget
Omslagfoto: © mart / Shutterstock
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00
E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
FORORD
Velferdsstaten sikrer oss økonomisk og sosial trygghet og bidrar til rettferdig fordeling av goder og byrder. Hele befolkningen er i prinsippet inkludert i velferdsordningene.
Velferdsordningene finansieres i det vesentlige over offentlige budsjetter og bæres oppe av relativt høy beskatning. Vi plikter alle å bidra til fellesskapet gjennom skatter og avgifter. Og vi har alle ansvar for å sørge for oss selv, så langt vi klarer det. Utgangspunktet er at vi har ansvar for egen helse og sosiale velferd, men velferdsordningene skal sikre oss ved bl.a. sykdom, uførhet og inntektsbortfall.
Velferdsstatens opprinnelige formål var å løse sosiale problemer og bedre folks levekår. I nyere tid har det vært et viktig mål å skape velferd for alle ved en lovgivning som skal motvirke sosiale og økonomiske ulikheter. Det er derfor vedtatt mange lover som har som formål å fremme likestilling og likeverdighet. Lovene har også som formål å sikre tilgjengelighet og brukertilpassede tjenester.
Viktige prinsipper i velferdsstaten er likeverdige muligheter, rettigheter og plikter. Disse prinsippene og verdiene har også sin forankring i menneskeverdet og menneskerettighetene. Menneskerettighetene uttrykker krav og forventninger som samfunnsborgerne kan stille til de lovgivende, utøvende og dømmende myndigheter. De beskriver minstemål for rettigheter som myndighetene skal beskytte og sikre, og som samfunnsborgerne selv må respektere. Mange bestemmelser er blitt folkerettslig sedvanerett, det vil si at de er uttrykk for allment aksepterte rettslige normer. Norge har for sin del gjort internasjonale menneskerettigheter til norsk lov gjennom bl.a. menneskerettsloven.
Tjenestene skal ytes med respekt for tjenestemottakerens integritet. Prinsippet om respekt for den enkeltes integritet er et utslag av det overordnede prinsippet om menneskets ukrenkelighet. Integritetskravet er et uttrykk for ideen om at alle mennesker har rett til en privat sfære, og å bli møtt med respekt med hensyn til ulikhet når det gjelder vurderinger og ønskemål, også om de mangler evne til helt og fullt å ta rasjonelle valg. Retten til selvbestemmelse, til å fatte beslutninger og handle i tråd
med egne ønskemål og vurderinger i den grad dette ikke går ut over andres rett, og også en rett til medbestemmelse i den grad egne rettigheter berøres, er en kjerne i dette prinsippet. I forlengelsen av dette kan også nevnes verdien av at individet beholder kontrollen over og tar ansvar for sin egen tilværelse så langt det er mulig.
Gjennom menneskerettighetene beskyttes disse fundamentale verdiene.
Rettssikkerhet betyr at det skal eksistere normer som regulerer forholdet mellom enkeltindivider og myndigheter. I den moderne velferdsstat verner rettssikkerheten også borgernes sosiale og helsemessige sikkerhet. Rettssikkerhet er derfor et hovedelement i ivaretakelsen av enkeltindividets menneskerettigheter, og er på mange måter en menneskerett i seg selv.
Lovgivningen sikrer oss en rekke rettigheter som ikke bare skal fremme vår velferd, men også hindre maktmisbruk fra myndighetenes side og beskytte vår private sfære. Ved å sørge for vår velferd har staten skaffet seg virkemidler for å kontrollere at det er berettiget grunnlag for velferdsytelsene. Men bruken av virkemidler i kontrolløyemed, som for eksempel innhenting av personopplysninger, skal begrenses til det som er nødvendig for formålet. Myndighetenes kontroll med enkeltindividene skal balanseres mot borgernes kontroll med maktutøvelsen. Borgernes kontroll ivaretas bl.a. gjennom bestemmelser om personvern og bestemmelser som stiller krav til framgangsmåte når forvaltningen treffer beslutninger.
Velferd og rettssikkerhet ble tidligere sett på som to uforenlige verdier: Rettigheter og rettssikkerhet for den enkelte ble betraktet som en hindring for å virkeliggjøre velferdsstatens mål. Fellesskapets interesser og enkeltindividers rettigheter kunne komme på kollisjonskurs med hverandre. Rettssikkerhet var dessuten ment å skulle ivareta enkeltindividers behov for beskyttelse når det offentlige benyttet sin myndighet til inngrep/tvang. Når man derimot organiserte og ytte tjenester, var det ikke behov for en slik beskyttelse. I dag ser man annerledes på dette. Samfunnet har påtatt seg en rekke forpliktelser for den enkeltes velferd, og tjenesteytelser inngår som ledd i styringen av samfunnet. Og jo mer samfunnet styrer enkeltindividers hverdag, jo viktigere er det å trygge individenes rettsstilling overfor det offentlige.
Regulering skal – ved siden av å sikre lik tilgang på velferdstjenester og at personer med likeartede behov skal få et mest mulig likeverdig tilbud – sikre forutsigbarhet og ivareta den enkeltes integritet. Reguleringen har derfor også som mål å medvirke til at den enkelte sikres respekt for sin personlige fysiske og psykiske integritet.
Det skal tas hensyn til tjenestemottakerens autonomi (selvbestemmelse), integritet og krav på å ha visse verdier i fred. Ved tvangsmessige inngrep skal det foreligge lovhjemmel som begrenser unødig tvangsbruk, og som for øvrig regulerer bruken av
tvang. Pasienten/klienten er sikret en rekke prosessuelle rettigheter ved slike inngrep. Gjennom bestemmelser om personvern og taushetsplikt vernes enkeltindividers psykiske integritet.
Men etterleves bestemmelsene i praksis? Det kan være grunn til å sette spørsmålstegn ved det.
I tilsynsmeldinger fra Helsetilsynet avdekkes årlig manglende etterlevelse av saksbehandlingsreglene, både når det gjelder bruk av tvang og når det gjelder forvaltning av sosiale tjenester i NAV. Det er også avdekket brudd på taushetsplikten.
Det er derfor ikke tilstrekkelig at lovgivningen sikrer oss rettigheter hvis ikke tjenesteyterne kjenner til eller anvender bestemmelsene på en måte som fremmer de verdiene som ligger til grunn for lovgivningen.
Denne boka har som mål å vise hvordan verdiene velferd, rettssikkerhet og personvern er beskyttet gjennom lovgivningen og gjennom retts og forvaltningspraksis som er utviklet på bakgrunn av lovgivningen. Boka henvender seg til studenter i velferdsfagene og til alle som har som oppgave å forvalte velferdslovgivningen. Den er ment å synliggjøre det ansvar man har når man fordeler og allokerer offentlige velferdsgoder.
Det har i de senere årene vært mange reformer i helse og sosialsektoren, som for eksempel samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen har blant annet resultert i helse og omsorgstjenesteloven. Personvernforordningen (GDPR, forkortelse for General Data Protection Regulation) er innarbeidet i norsk rett. Det har ført til vedtakelse av ny personopplysningslov (i 2018) og endringer i andre lover som omhandler registreringer av personopplysninger. GDPR er en forordning fra Den europeiske union (EU), som har som mål å styrke og harmonisere personvernet ved behandling av personopplysninger i unionen.
Reformene rokker ikke ved de overordnede verdiene, men har snarere helhetlige og likeverdige behandlingstilbud som mål. Ny lovgivning bygger på verdier som er grunnleggende for tjenestene, og trygghet, respekt, individuelle hensyn og valgfrihet, medvirkning, selvbestemmelse og faglig god kvalitet er alle bærende elementer i de nye lovene. Boka har tatt med henvisning til ny lovgivning pr. juni 2021. Lovgivning som trer i kraft fra 1. januar 2022 behandles her som gjeldende rett.
Høgskolen i Innlandet, Lillehammer juni 2021
INNHOLD
4.5 Ulike konvensjoner og regler med særlig relevans innen helseog sosialtjenesten
europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK)
4.5.2 Konvensjonen om forebyggelse av tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff
KAPITTEL 5
5.1 Personvern og personopplysningsvern
5.2 Forholdet mellom rettssikkerhet og personvern
5.3 Forholdet mellom den private sfære, personlig utvikling og selvbestemmelse
5.4 Hensyn bak bestemmelser om personvern
5.5 Behandling av personopplysninger ..........................................................
KAPITTEL 6
6.2 Profesjonsbestemt (yrkesmessig) og forvaltningsmessig taushetsplikt
6.3 Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt
6.4 Hovedregel om taushetsplikt
6.4.1 Opplysninger mottatt i tjenesten
6.5 Kommunikasjon av taushetsbelagte opplysninger – muligheter og
6.5.1 Hensyn som tilsier begrensning i taushetsplikten
6.5.2
6.5.3 Forvaltningsloven § 13 a
6.5.4 Opplysninger til dem de gjelder
6.5.5 Samtykke som grunnlag for opphevelse av taushetsplikten
6.5.6 Krav til samtykke
6.5.7 Særlig om samtykke på vegne av barn
6.5.8 Anonymiserte opplysninger
6.5.9 Ingen berettiget interesse tilsier hemmelighold ...............................
6.6 Begrensninger i taushetsplikten ut fra private eller offentlige interesser .......
6.6.1 Forvaltningsloven § 13 b ................................................................
6.6.2 Opplysninger til sakens parter
6.6.3 Opplysningene kan brukes til det formål de er innhentet for
6.6.4 Opplysninger kan kommuniseres internt
6.6.5 Statistikk, revisjon og kontroll
6.7 Ekstern kommunikasjon – forvaltningsloven § 13 b nr. 5
6.7.1 NAV-loven § 7
6.7.2 Ekstern kommunikasjon etter helsepersonelloven § 45 .....................
6.7.3 Nærmere om samarbeid mellom de ulike tjenestene .......................
6.7.4 Anmeldelse og opplysninger til politi eller annen kontrollmyndighet .
6.7.5 Opplysningsplikt overfor politiet
6.7.6 Lovbestemt innskrenkning i taushetsplikten ved uregelmessigheter i forbindelse med narkotika
6.7.7
6.7.8
overfor fylkesnemnda
6.7.9 Begrensning i parts eller partsrepresentants bruk av taushetsbelagte opplysninger
6.8 Motstrid mellom bestemmelser om taushetsplikt og bestemmelser om opplysningsplikt/-rett
6.8.1 Opplysningsplikt overfor helse- og omsorgstjenesten
6.8.2 Opplysningsplikt om gravide rusmiddelmisbrukere .........................
6.8.3 Opplysninger til barnevernet .........................................................
6.8.4 Folketrygden
6.8.5 Bistand fra barneverntjenesten, sosialtjenesten og kommunale organer etter
6.8.6
6.8.7 Informasjon om taushetsplikt og oppbevaring av taushetsbelagte opplysninger
6.8.8 Sammenfatning – taushetsplikt og kommunikasjon
Likeverdige muligheter, rettigheter og plikter er viktige prinsipper i velferdsstaten. Disse prinsippene og verdiene har sin forankring i menneskeverdet og menneskerettighetene. Menneskerettighetene uttrykker krav og forventninger som samfunnsborgerne kan stille til de lovgivende, utøvende og dømmende myndigheter. Velferdstjenestene skal ytes med respekt for tjenestemottakerens integritet. Prinsippet om respekt for den enkeltes integritet er et utslag av det overordnede prinsippet om menneskets ukrenkelighet.
Denne boka behandler lovgivning der disse prinsippene er innarbeidet som plikter og rettigheter for utøvende myndigheter og tjenestemottakere.
Om andre utgave:
Boka er revidert og ajourført ut fra endringer i helse-, omsorgs- og sosiallovgivningen, blant annet endringene som følger av ny personopplysningslov som har innarbeidet personvernforordningen (GDPR).
Det er også vedtatt ny lov om barnevern, og det er foretatt en rekke endringer i øvrig lovgivning som skal ivareta rettssikkerhet, velferd og personvern. Disse er behandlet og systematisert i boka.
Boka henvender seg til studenter i helse-, omsorgs-, sosial- og velferdsfagene og til alle som har som oppgave å forvalte velferdslovgivningen. Den er ment å synliggjøre det ansvar man har når man forvalter og tildeler offentlige velferdsgoder.
Bente Ohnstad er utdannet jurist, har bevilling som advokat og arbeider som professor ved Høgskolen i Innlandet, Lillehammer. I periodene 2007–2011 og 2011–2015 var hun valgt rektor samme sted. Hun har publisert en rekke artikler og bøker innen området helse-, sosial- og velferdsrett.
ISBN 978-82-450-3750-0