UNGDOMSKUNNSKAP
HVERDAGSLIVETS KULTURELLE FORMER
Willy Aagre og A. Camilla Wiig (red.)
Ungdomskunnskap
Hverdagslivets kulturelle former
3. UTGAVE
Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1. utgave 2003
2. utgave 2014
3. utgave 2022 / 1. opplag 2022
ISBN: 978-82-450-3543-8
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign: Bård Gundersen
Bilder:
s. 196: GROGL / Shutterstock
s. 200: JOHAN ORDONEZ / AFP / NTB?
s. 203: A_Lesik / Shutterstock
s. 205: urbazon / iStock by Getty Images
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51 5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Forord
Boka du nå holder i hånden, er resultat av en utvikling som begynte i 1980-årene med etableringen av faget fritidspedagogikk ved Eik lærerhøgskole i Tønsberg. Dette utdanningstilbudet er en del av forhistorien til det som har blitt til Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og nå omfatter åtte studiesteder i Vestfold, Telemark og Buskerud. Ungdomskunnskap som fagfelt ble etablert i 2002. Det er altså tjue år mellom fagfeltets start og den tredje utgaven av fagboka Ungdomskunnskap –hverdagslivets kulturelle former.
Den andre utgaven av boka kom ut i 2014, da stadig med Willy Aagre som eneforfatter. På dette tidspunktet hadde Arnbjørg Engenes i en årrekke vært en betydningsfull kontinuitetsbærer for bacheloremnet ungdomskunnskap. Takket være at lærere og studenter hvert år dro til Dublin på studietur, ble vi i 2012 kjent med Stephen James Minton fra Trinity College. Dette samarbeidet kan markere sitt første tiår nå i 2022. I dag har Minton en 20 prosents stilling ved USN.
I 2018 etablerte vårt fagmiljø masteremnet læreprosesser i barne- og ungdomskulturen, med Drammen som studiested. Stephen og Willy ble da nære samarbeidspartnere, både i undervisnings- og veiledningsarbeidet. På denne måten ble vi enda bedre kjent med hverandres forskningsinteresser og undervisningsstiler. Dette inspirerte oss til i større grad å se oppgavene undervisning, forskning og formidling som tre sider av samme sak. Denne tenkemåten har vi ønsket å videreføre i forskergruppen TRALAYA (Transitions and life course changes in adolescence and young adulthood). Fra 2020 har Stephen ledet denne gruppen sammen med A. Camilla Wiig. Fra og med 2020 tok Camilla over fagansvaret for masteremnet som er nevnt over.
Da Fagbokforlaget tok initiativ til å få laget en tredje utgave av boka vår, falt det naturlig for oss å tenke kollektivt også på dette området. Dette førte til at Camilla og Willy tok på seg rollen som likestilte redaktører. Arnbjørg og Stephen
bidro med to nye kapitler, ett om subkultur som ungdomsfenomen og ett om mobbing. Dette betyr at boka har vokst fra sine opprinnelige fem kapitler til sju. Siden både Arnbjørg og Stephen på ulike vis er aktører på de feltene de skriver om, bruker de bevisst jeg som personlig pronomen i sine måter å skrive på. Camilla og Willy bruker vi som pronomen i de kapitlene som er videreutviklet på basis av 2014-utgaven. Det som tydelig er beholdt i denne nye utgaven, er bokas historiske ånd. Leserne vil få med seg elementer fra tidlig ungdomsforskning, både den amerikanske delen av den, den mellomeuropeiske, den engelske og den nordiske. Fra norsk ungdomsforskning er det en tidsmessig spennvidde fra Helga Eng og Richard Eriksens bidrag i 1930-årene, via forskningsstiftelsen NOVAs tidlige bidrag i 1990-årene og fram til faglige bidrag fra 2020 og framover. Boka opprettholder sine teoretiske røtter fra fag som antropologi, sosiologi, psykologi og pedagogikk. Samtidig pekes det på en rekke nyere bidrag, både innenfor og på tvers av disse fagtradisjonene. Både Camilla og Willy bringer inn forskning som de selv har vært med på å utforme. For Willys del handler dette om å arbeide videre med hvordan begrepet ungdomskultur kan forstås og nyanseres. Camillas bidrag bidrar til å tydeliggjøre på-tvers-perspektivet, det at ungdom bruker ulike sider av seg når de beveger seg på arenaer som skole og utdanning, familieliv, vennskapsliv og sine liv på ulike digitale plattformer. Det som har blitt mer eksplisitt i denne tredje utgaven av boka, er de store sosiale ungdomsutfordringene som har sin opprinnelse i fattigdom og sosiale forskjeller, samt i fordommer, diskriminering og regelrett rasisme.
Willy Aagre og A. Camilla Wiig
Tønsberg, juni 2022
Innhold
Kapittel 5
Ungdomskulturen .................................................................................
Willy Aagre og A. Camilla Wiig Innledning
En grovrydding i kulturbegrepene ...............................................................
Verdiorientert og beskrivende kulturbegrep ..................................................
Gullestads tredeling av kulturbegrepet .........................................................
Ungdomskultur som forskningsfelt
Ungdomskultur i norsk faglitteratur
«De fire Norger» og ungdommen
Kjennetegn ved de fire kategoriene
Noen tråder å trekke fra de fire utvalgte forskningsarbeidene
På vei mot en dynamisk forståelse av ungdomskultur
Ungdomskultur
Allmennkultur og ungdomskultur – noen hovedpunkter
Overganger mellom barne- og ungdomskulturelle uttrykksformer –
Kapittel 6
Willy Aagre er professor emeritus i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge
A.Camilla Wiig er førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Med denne tredje utgaven er Ungdomskunnskap: Hverdagslivets kulturelle former på vei inn i sitt tredje tiår. Den har vært brukt i en rekke utdanninger opp gjennom årene, både lærerutdanning, samfunnsfaglige utdanninger, sosialarbeiderutdanninger og kulturstudier. Det nye med denne utgaven er at A. Camilla Wiig og Willy Aagre ved Universitetet i Sørøst-Norge har samarbeidet om å redigere boka. Alle de opprinnelige fem kapitlene har blitt betydelig bearbedet, utvidet og oppdatert. To kapitler er helt nye. Teksten til Stephen James Minton drøfter mobbing som problem i oppveksten og hvordan hele lokalsamfunn kan involveres i forebygging og tiltak. Universitetslektor Arnbjørg Engenes bidrar med et kapittel om subkulturer og ulike kjennetegn ved disse. Sammen med kapitlet «Ungdomskulturer» understreker dette bokas sterke vekt på kulturbegrepet.
Boka retter seg primært mot studenter som utdanner seg til å bli lærere, sosialarbeidere og ungdoms- og kulturarbeidere. Også rådgivere, lærere, karriereveiledere og sosialpedagogisk personale på ungdomstrinn og i videregående skoler vil finne mye inspirerende stoff i denne boka. Den bidrar til en grundig teoretisk gjennomgang ved hjelp av begreper fra sosiologien, psykologien, pedagogikken og etnografien, blant annet gjennom teoretikere som Goffman, Bourdieu, Bronfenbrenner, Vygotskij og Willis.
www.fagbokforlaget.no