Skip to main content

Temainnganger til norskfaget – ei verktøykasse for klasserommet (9788245033847)

Page 1


TEMAINNGANGER TIL NORSKFAGET

–ei verktøykasse for klasserommet

TEMAINNGANGER

TIL NORSKFAGET

–ei verktøykasse for klasserommet

TEMAINNGANGER

TIL NORSKFAGET

–ei verktøykasse for klasserommet

Copyright © 2020 by

Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved

1. utgave / 1. opplag 2020

ISBN: 978-82-450-3384-7

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign ved forlaget

Omslagfoto: © Orla / Shutterstock

Forfatterfoto baksiden:

Øystein Enstad Johannessen

Christian Andreas Fjeseth

Spørsmål om denne boken kan rettes til:

Fagbokforlaget

Kanalveien 51

5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00

E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling

bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord

Med denne fagboka ønsker vi å presentere en temabasert struktur for norskfaget som helhet. Denne temastrukturen bygger på tre sentrale premiss: tekstkompetanse, dybdelæring og relevans. Selv om norsklærere mener at norskfaget opplagt er relevant, tar denne fagboka konsekvensene av at ikke alle elever mener det samme. Vi har et sterkt ønske om at elevene skal oppleve norskfaget som verdifullt, og da er det viktig at undervisninga gagner og favner alle elevene. I et samfunnsperspektiv handler dette blant annet om skolens betydning for å oppnå sosial utjevning, og vi mener at norskfaget her har en spesiell posisjon. Norsk skal invitere elevene til å oppleve, forstå og uttrykke seg om kulturens tekster, slik at disse tekstene får betydning for dem Faget skal styrke elevenes posisjon og makt i samfunnet ved å gi en «forståelse av tekstenes retoriske makt over menneskene»

(Penne, 2010, s. 210), og det skal gi elevene grunnlag for å «tenke kritisk, logisk konsistent, saklig, dristig og fleksibelt» (Aase, 2005, s. 45). Norskfaget er rett og slett viktig, og i dagens mangfoldige og hypertekstlige verden er det kanskje viktigere enn noen gang. Målet vårt er å utvikle et norskfag som bevarer sin faglighet og integritet, og som oppleves relevant, inkluderende og meningsfullt for alle. I ei tematisk organisert undervisning tar elevene utgangspunkt i allmenngyldige tema. Arbeid med disse temaene fungerer som ei førlesing i møte med emner og tekster, og synliggjør kontaktflatene mellom norskfaget, elevene og verden utenfor klasserommet Temaene gir elevene «mulighet til å reflektere over sentrale verdier og moralske spørsmål», som det heter under «Fagets relevans og sentrale verdier» i læreplanen, og gjør at de får «oppleve, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser», som det heter i kjerneelementet tekst i kontekst. I del 1 i denne boka viser vi hva ei tematisk tilnærming er og kan være, og vi diskuterer ulike muligheter og utfordringer. Vi beskriver også hvordan klassen kan jobbe med tema i praksis gjennom et utvalg muntlige og skriftlige metoder som har til hensikt å fremme dybdelæring.

I del 2 presenteres helt konkrete tema og tekstforslag, og denne delen er ment

å fungere som ei verktøykasse for læreren og elevene når man skal jobbe med temaene i praksis.

Denne boka har også en annen viktig agenda: Elevene må få skape mening av og med tekster Det skjer når elevene utforsker og reflekterer over formspråk, sjanger og kontekster i sammenheng med innholdet Dette kan virke opplagt,

men ny forskning viser at norskfaget i stor grad vektlegger å lære om litteratur, ved for eksempel å jakte etter per iodiske kjennetegn eller språklige virkemidler, heller enn å lære gjennom gode utforskninger av tekster (Gabrielsen mfl., 2019). I en undersøkelse i norske klasserom har Ida Gabrielsen observert at «i mange timer kunne det elevene leste vært byttet ut med en hvilken som helst annen tekst innenfor samme sjanger, uten at undervisningen, diskusjoner eller oppgaver endret seg» (Gabrielsen, 2019, s. 34). Når litteratur blir brukt på denne måten, undergraver det fagets relevans. I kapittel 2–4 gir vi forslag til hvordan man kan legge til rette for meningsskapende dy b dearb eid med norskfaglige emner og tekster

Så ønsker vi å avklare eventuelle misforståelser om temabasert undervisning generelt og denne boka spesielt Dette er ikke ei bok som argumenterer mot å se

tekster i kulturhistorisk sammenheng. Historisiteten til både tekstene og elevene selv er viktig og må ivaretas også i ei tematisk tilnærming til faget. Dette er heller ikke ei bok som ønsker å ta de klassiske tekstene eller de språklige emnene ut av norskfaget, eller på noe som helst vis undergrave betydninga de har. Tekster av Ludvig Holberg, Henrik Ibsen, Amalie Skram, Gunvor Hofmo mfl. er på mange måter fundamentet for norskfaget. Det er også språkprosjektene til Ivar

Aasen og Knud Knudsen. Vi er overbevist om at elevene har både glede og utbytte av å oppleve og utforske disse tekstene og emnene, både som produkt av andre tider, som del av en kulturarv, og som stemmer som berører oss fra et sted utenfor tid og rom

Denne boka ville ikke blitt til uten det givende samarbeidet vi har i vår egen norskseksjon på Thora Storm videregående skole i Trondheim. Vi vil si tusen takk for alle gode samtaler, støtte, sparring og sosialt samvær. Takk til dere som har kommet med konstruktive og oppklarende innspill: Håvard Landrø, Ola Larsen, Karina Nøstvik, Knut Røe, Øystein Enstad Johannessen og Tonje Øverland. En spesiell takk til lederen og mentoren vår Cecilie Bach, du skal ha mye av æren for denne boka.

En stor takk rettes også til redaktøren vår May Helene Solberg for de konstruktive lesningene dine og for at du har hatt tro på prosjektet, og til LNUredaksjonens medlemmer, Marte Blikstad-Balas, Ola Harstad, Leiv Inge Aa og

Irene Brendehaug, for svært nyttige tilbakemeldinger Takk til Jonas Bakken og Sigrunn Askland for innspill til hhv  retorikkdelen og kapittelet om utforskende arbeid med grammatikk Vibeke ønsker å takke sin fantastiske tidligere norsklærer Jon Smidt. Stor takk rettes også til gode venner, og til gjengene på hjemmefronten, som på alle måter har støttet oss gjennom hele dette prosjektet. Vi vil også takke hverandre for morsomt og givende samarbeid.

Sist, men ikke minst vil vi takke alle de fine og gode elevene våre gjennom mange år : De positive, konstruktive og saklige tilbakemeldingene dere har gitt på undervisninga vår, er en stor del av grunnlaget for tankene bak denne boka.

1

jobbe tematisk?

Teoretisk bakteppe for tematiske tekstmøter

Tematisk struktur i et historisk-didaktisk perspektiv

Temainnganger og dybdelæring

Dybdelæring: helhetlig arbeid med kjerneelementen

Temainnganger og relevans

Temainnganger og historisering av tekster

Temainnganger og de tverrfaglige temaene

Tema som grunnlag for komplekse skriveoppgaver og videre studier

Oppsummering: Så hvorfor skal vi jobbe med tema?

Kapittel 2

Oppstart av temaperiode, førlesing og underveislesing

Oppstart og introduksjon av temaperiode i klasserommet

Tematiske innganger til språklige emner

Innledende tanker om førlesing, underveislesing og etterarbeid

Metakognisjon: å tenke godt om å lese

Verktøy til førlesing

Verktøy til underveislesing

Grunnleggende lesestrategier med vekt på nærlesing

Høytlesing i klasserommet

Å lese sammen to og to eller i mindre grupper

Å lese med blyant i hånda

Lesing av hele verk

Samtaler om verket underveis

Muntlig og skriftlig tolkningsarbeid med verket underveis

Hva er en utforskende samtale?

Hvordan gjennomføre utforskende samtaler? Ti metoder

Podkast som alternativ til utforskende samtale

Helklassesamtalen

Hva skal elevene gjøre mens læreren lytter til samtaler?

Metaopplæring: det viktige fagspråket

Metaopplæring: kunsten å samtale

Hvordan lage gode spørsmål for utforskende samtaler? Teorigrunnlag

Forslag til spørsmål i utforskende samtaler

Grunnspørsmål I: skape mening av fortellende

Grunnspørsmål II: skape mening av lyriske tekster

Grunnspørsmål VI: metakognisjon

Forankring i læreplanen og kje

Grammatikk som skaper mening – og som gir mening for eleve

Innledende tips til grammatikku

Flere metoder for å utforske sammenhengen mellom grammatikk og tekstlig mening

Avsluttende refleksjoner rundt grammatikk i temaarbeid

Elevappell og muntlig refleksjon

Metode: elevappell

Elevappell: framgangsmåte og eksempel på oppgaver

Metode: muntlig refleksjon

Muntlig refleksjon: framgangsmåte og eksempel på oppgaver

Metaopplæring: kunsten å presentere

Metakognisjon: å tenke godt om større muntlige arbeid

Alle utvikler muntlige ferdigheter

Forankring i læreplanen og kjennetegn på måloppnåelse

Aktuell debatt: utforskning av sakprosa og retorikk

Aktuell debatt: opplegget trinn for trinn

Forankring i læreplanen og kjennetegn på måloppnåelse

Sju kreative oppdrag for utforskning av tekster

Sju kreative oppdrag: oppgaveformuleringer

Metaopplæring: kunsten å lage sammensatte tekster

Sjekkpunkt underveis i arbeidet og læreren som veileder

Dybdelæring gjennom kreativitet

Forankring i læreplanen og kjennetegn på måloppnåelse

Kapittel 4

Dybdelæring: skriftlig tekstskaping

Hvordan drive skriveopplæring innenfor en temastruktur?

Fagartikkelen: eksempel på skriveoppgaver

Essayet: eksempel på skriveoppgaver

Sammenlignende tolkninger : eksempel på skriveoppgaver

Lesing av hele verk: eksempel på skriveoppgaver

Noen verktøy til skriving i prosess

Førskriving

Underveis i skriveprosessen

Metakognisjon: å tenke godt om norskfaglige tekster

Eksamen som rettesnor i utforming av oppgaver og vurderingsarbeid

Eksempel på muntlig og skriftlig bokprosjekt: Tante Ulrikkes vei

Allmenngyldige tema: eldre og nyere tekster i samspill

Hvordan velge ut tekster fra tekstforslagene?

• Hva skjer med norskfaget når læreren og elevene tar utgangspunkt i tidløse tema, og ikke i kulturhistoriske perioder?

• Hvilken virkning gir det å jobbe med temaet tro og tvil istedenfor barokken, eller å utforske renessansen gjennom temaet menneske og maskin?

Denne boka gir inspirasjon til hvordan læreren kan bruke allmenngyldige tema som tilnærming til all norskundervisning. Ei tematisk tilnærming legger godt til rette for at undervisninga ivaretar sentrale prinsipp i LK20. Viktige mål er dybdelæring og kritisk refleksjon, og elevene skal oppleve undervisninga som relevant. Gjennom arbeid med tema som oppleves viktige, motiveres elevene til å gå i dybden når de utforsker både eldre og nyere tekster. Dette kan gjøres uten at grunnleggende norskfaglige komponent får mindre oppmerksomhet. Med ei tematisk organisering blir også tverrfaglige tema integrert som en organisk del av faget.

Temainnganger til norskfaget gir ei praksisnær og systematisk innføring i hvordan klassen kan jobbe tematisk i alle faser av undervisninga. Boka inneholder grundige metodebeskrivelser for utforskende muntlig og skriftlig dybdearbeid, og modellerer 30 tema med tilhørende oppgaver og tekstforslag. Temaene inkluderer blant annet:

•det frie mennesket

•språk og makt

•kritisk tenkning

•reise, flukt, migrasjon

•det uhyggelige

•de andre

•sorg og død

•identitet

•humor

•utenforskap

•språk, demokrati og valgfrihet

•ytringsfrihet og ytringsansvar

Boka er ei verktøykasse som kan brukes i klasserommet på ungdomsskolen og i videregående, og den retter seg mot både lærerstudenter og lærere i skolen.

Vibeke Sæther er lektor

i norsk ved Thora Storm vgs. i Trondheim, med mastergrad i nordisk litteratur fra NTNU. Hun er mangeårig sensor og har jobbet for Udir med utvikling av kvalitetskriterier for læremidler i forbindelse med LK20.

Anita Melvold er lektor

i norsk og religion og etikk ved Thora Storm vgs. i Trondheim. Hun har en mastergrad i nordisk litteratur fra NTNU og har undervist i norsk siden 2008.

ISBN 978-82-450-3384-7

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Temainnganger til norskfaget – ei verktøykasse for klasserommet (9788245033847) by Fagbokforlaget - Issuu