Bente Martinsen, Pia Dreyer og Annelise Norlyk (red.)
Sykepleiens superhelter
Sykepleieteoretikere som styrker klinisk
praksis
Bente Martinsen, Pia Dreyer og Annelise Norlyk (red.)
Sykepleiens superhelter
Sykepleieteoretikere som styrker klinisk praksis
Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1. utgave 2022 / 1. opplag 2022
ISBN: 978-82-450-3822-4
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: ©shutterstock/Rawpixel.com
Til norsk ved Ane Sjøbu © forfatterne og MUNKSGAARD, København 2021
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Forord
Dette er boken jeg skulle ønske jeg hadde da jeg var student. Jeg hadde trengt den, jeg som ivrig leste prosedyrer og naturvitenskapelige tekster, men ikke forsto hvorfor jeg skulle lese omsorgsfilosofi eller sykepleiens historie. Som sykepleieforsker og forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund er jeg glad jeg nå har boken tilgjengelig. For motivasjon til faglig argumentasjon i møte med samfunnsdebattanter, men også til refleksjon om sykepleiens utvikling.
Boken er så riktig i tiden, i krisen vi står i nå med pandemi, økt press på helsetjenestene og økt synlighet på sykepleiernes arbeid. Gjennom sykepleiens historie, som også kan leses i disse kapitlene, har krisene hatt ulike navn. Dødelighet blant sykepleiere, underfinansiering av helsetjenestene eller mangel på fagfolk med livsviktig kompetanse. Alltid har sykepleiernes ansvar- og kompetanseområde blitt utfordret. Det skjer også nå.
Boken er derfor så viktig. Forfatterne fremviser det som gir sykepleiefaget dets egenart, forstått ut fra utviklingstrekk og historisk kontekst. Gjennom praksisnære eksempler viser forfatterne hvordan teoretiske begreper kan brukes som faglig argumentasjon av betydning for pasient, pårørende og kvalitet i helsetjenesten, men også for samfunnets utvikling.
Organisering, finansiering, andre yrkesgruppers inntog samt teknologiutvikling utfordrer det vi forstår som sykepleiernes domene. Koronapandemien har i tillegg gjort helsetjenestenes problemer og muligheter svært synlige. Norge utdanner og beholder for få sykepleiere. Diskusjonene om hvilken kompetanse som er nødvendig i helsetjenestene, og dermed oppgavedeling, er tydelig fremme i mediebildet. Når politikere og
kommentatorer i media spør om vi kan klare oss med færre sykepleiere slik som andre land gjør, så er spørsmålene, som i tidligere tider, knyttet til omsorgens betydning i helsetjenestene.
100 år tilbake i tid var legestanden skeptisk til at kvinner skulle utdannes, og de var redd for at den kvinnelige føyeligheten ville forsvinne. Senere støttet legene sykepleiernes profesjonalisering av faget fordi de oppfattet kollegaene som viktige for pasientenes overlevelse. I perioder har det vært mangel på sykepleiere, slik som nå. Da som nå kommer spørsmål om lengde på utdanningen. Trengs det 3-årig universitetsutdanning for å utføre et praktisk arbeid som sykepleie? Er det nødvendig med masterutdanning for å arbeide som intensivsykepleier? Hva er poenget med omsorgsfilosofi i utdanningen, og hva er egentlig relevante teoretiske fag for et praktisk fag som sykepleie? Diskusjoner om ansvar, kompetanseområde og oppgaveglidning gjelder ikke bare vår profesjon, men er nødvendige diskusjoner også for sykepleiens utvikling. Denne boken kan i så måte bidra til at sykepleierne kan argumentere for faget på nye måter og underbygge fagets plass i samfunnet vårt og i helsetjenestene fremover. Faglig argumentasjon ut fra sykepleiernes vitenskap, erfaringer og etikk blir særlig viktig i tiden fremover, både i klinikken og i samfunnsdebatter om helsetjenester, og for hvordan vi kan leve gode liv. Sykepleierprofesjonen har en lang historie. Det er 200 år siden Florence Nightingale, pioneren i moderne sykepleie, ble født. Til tross for særskilte egenskaper innen matematikk og statistikk ble hun likevel beskrevet for ettertiden som mild og trøstende. Beskrivelsene av henne som engleliknende hadde trolig kjønnede og profesjonstruende årsaker. Det er mulig hun var mild, men Nightingale og hennes etterfølgere utviklet sykepleierkunnskap. De beskrev et sykepleiefag som spilte på lag med legens behandling. Fag som hadde betydning for pasientens overlevelse og forebygging av sykdom. Fag som med riktig utdanning kunne skape verdighet, mestring, håp og lindring når kronisk sykdom eller død var uunngåelig.
Sykepleiefagets egenart er fortsatt den samme, men vi utfører sykepleie på ulike måter ut fra ulike kontekster. Sykepleiere er på vakt i alle deler av det lille, lange landet vårt. De gir trygghet, pleie, behandling, lindring, trøst og håp – til mennesker som trenger sykepleierne for ett døgn – eller for et helt liv. Til alle døgnets tider og over hele landet veves vaktturnuser sammen. Til en vev av omsorg som gjør Norge til det det er. Rikt på penger, men enda rikere på velferd, tillit, åpenhet og omsorg.
Sykepleiere arbeider pasientnært, men også organisatorisk. Vi skaper struktur, leder, mobiliserer, setter rammer, dokumenterer. I utøvelsen av faget vårt sørger vi for at helsesystemene fungerer. Faget er vårt fremste aktivum. Faglig argumentasjon er vår valuta for egen profesjons plass i helsetjenestene; pasientens sikkerhet og kvalitet i helsetjenestene avhenger av at sykepleierne faglig kan argumentere for sine vurderinger og tiltak.
Iveren etter profesjonalisering og utvikling av et eget kunnskapsgrunnlag har periodevis dratt diskusjonene mot rasjonell tenkning: filosofi, historie, naturvitenskap. Vekk fra omsorgsfilosofi, etikk og kritisk samfunnsvitenskapelig tenkning. Naturvitenskapens teorier og metoder er viktige deler av vårt fags kunnskap, men risikoen er at vi mister selve sykepleien av syne. At sykepleiefagets egenart, som vitenskap, praktisk fag og etikk forvitrer. At sykepleiefagets grenser viskes ut og fremstår mer som teknikk og prosedyrer enn som fag.
Sykepleierne trenger begreper, beskrivelser og argumenter for å kunne fremvise konsekvensene av helhetlig og pasientsentrert sykepleie. Slik at de i kraft av sin kunnskap, sitt skjønn og profesjonens moral er i stand til å ta og ha oppgaver med selvstendig ansvar. Om sykepleierne, enten fordi de ikke kan sitt fag eller på grunn av tidspress, ikke gjør systematiske kartlegginger, vurderinger og tiltak ut fra fagets teorier, er det da sykepleie som utøves?
Det er sterke sammenhenger mellom bemanning, kvalitet og pasientsikkerhet. Dagens organisering og finansiering av helsetjenestene utfordrer utøvelse av sykepleie. Min påstand er at sykepleierne ikke slutter i yrket sitt bare på grunn av belastning eller lønn i seg selv, men fordi de bevisst eller ubevisst erfarer at omsorgens verdi står på spill. Når sykepleierne erfarer at de ikke lenger utfører sykepleie, så slutter de. Det er derfor ikke bare sykepleierne som slutter, det er selve sykepleien som forvitrer.
Når helsetjenestene settes under press, settes også kvalitet, pasientsikkerhet og etiske beslutninger under press. Dagens verdidebatter omhandler hvilke krav til kompetanse samfunnet skal sette for ansattes pleie og omsorg for eldre på sykehjem. Eller om psykisk syke eller personer med ruslidelser skal ha et samfunn som ivaretar fysisk, psykisk, emosjonell og sosial helse og ikke overlater dem til egen omsorg eller gir straff. Fremskrivninger om økt press på tjenestene i årene fremover varsler om harde prioriteringer av knappe ressurser. Prioriteringsdebatter er grunnleggende etiske. Omsorg er grunnsteinen i sykepleie, men også i samfunnet slik vi
kjenner det. Denne boken kan bidra til at sykepleierne forstår og fastholder sykepleiens kjerneverdier. Sykepleierne trenger analytiske og normative perspektiver til hjelp i sitt kliniske arbeid.
Når omsorgens plass blir utfordret i helsetjenestene, bør befolkningen være på vakt mot dehumanisering av samfunnet. Perspektiver basert på sykepleieteori er derfor også nødvendig for beslutninger av betydning for fremtidens samfunn. Til det trengs flere markante sykepleierstemmer, i klinikk, akademia, politikk og samfunnsdebatt.
God fornøyelse med boken!
Lill Sverresdatter Larsen
Innhold
Sykepleieteori i
– perspektiver på verdien av
Kapittel 5
Kapittel
Kapittel
Kirsten Beedholm og Kirsten Frederiksen Profesjonskamp
Behovet for sykepleiespesifikk kunnskap i klinikk og utdanning ..... 194
De første lærebøkene 196
Lærebøker etter 1950 199
Hvorfor er teoretisk kunnskap så viktig i profesjonskamp? 201
Betydningen av medisinsk dominans 203
Viljen til å frigjøre seg fra den medisinske dominansen – lærebøker 204
Viljen til å frigjøre seg fra den medisinske dominansen – empirisk forskning 206
Viljen til å frigjøre seg fra den medisinske dominansen – sykepleieteorier
I denne norske oversettelsen av den danske boken Sygeplejens superhelter hedres teoretikere som står bak sykepleiefagets viktigste tankegods. Boken viser hvordan sykepleieteori kan forbedre praksis og også styrke sykepleiens identitet. Boken består av 10 kapitler som kaster lys over sykepleieteoriens røtter og viser dens fortsatte relevans i klinisk sammenheng.
Forfatterne diskuterer hva som kjennetegner sykepleieteori, hvordan kunnskap utvikles til teori, og viser hvilket behov det vil være for sykepleieteori i fremtidens helsevesen. Sykepleiens superhelter henvender seg til alle sykepleiestudenter på bachelornivå og til undervisere og sykepleiere som veileder studenter i klinisk praksis. Med sitt fokus på forskning er boken også relevant for etter- og videreutdanninger innenfor sykepleiefag og helsefag.
Bente Martinsen, Pia Dreyer og Annelise Norlyk er bokens redaktører.
De andre bidragsyterne er Charlotte Delmar, Kari Martinsen, Kirsten Frederiksen, Kirsten Beedholm, Anita Haahr, Siri Lygum Voldbjerg,
Mette Spliid Ludvigsen, Malene Beck, Britta Schmidt,
Sine Maria Herholdt-Lomholdt, Hanne Mørkenborg Bové, Liv Fegran, Rikke Brændgaard Sørensen, Helle Kronborg Krogsgaard og Marit Kirkevold
ISBN 978-82-450-3822-4