Jorunn Øveland Nyhus, Jostein Saxegaard, Kjersti Rognes Solbu og Siv Sørås Valand
SJANGER OG STEMME
Essay, fagartikkel, litterær tolkning og retorisk analyse
LANDSLAGET FOR NORSKUNDERVISNING
Sjanger og stemme
Jorunn Øveland Nyhus, Jostein Saxegaard,
Kjersti Rognes Solbu og Siv Sørås Valand
Sjanger og stemme
Essay, fagartikkel, litterær tolkning og retorisk analyse
Copyright © 2026 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1. utgave 2026 / 1. opplag 2026
ISBN: 978-82-450-4713-4
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget
Forfatterne har mottatt stipend fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO).
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51
5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Forord
«Det er så mye jeg ikke har lyst til å si om skriving», sier Bård Torgersen i den vesle boka Skrivehistorier, der en rekke norske forfattere skriver om å skrive. Han fortsetter: «Det er bare to ting å gjøre: Sette seg ned og ikke gi opp» (2015, s. 172).
Sette seg ned og ikke gi opp. Så enkelt, og så vanskelig! I denne boka befinner vi oss mellom Torgersens to punkter: Hva kan vi norsklærere gjøre for at elevene ikke skal gi opp, også når de ser at maskiner kan produsere tekst fort og lett?
Vi retter en stor takk til alle som har støttet oss i arbeidet og bidratt til at vi ikke har gitt opp! Vår grundige og tålmodige redaktør, May Helene Solberg, har disiplinert og foredlet stemmene våre. Støtte fra NFFO til frikjøp har gjort det mulig for fire travle lærere å skrive bok. Takk for at dere fortsetter å støtte skriveprosjekter i ei tid der faglitteraturen er under press. Den samme takken rettes til Fagbokforlaget, som gjennom LNU Norskbokklubben satser på norskdidaktisk faglitteratur. LNUs bokredaksjon har også gitt oss konstruktive innspill underveis.
Mange av oppleggene og tankene vi presenterer, er blitt til i samarbeid og dialog med kollegaene våre, både på skolene der vi jobber og ellers i norsklærerfellesskapet. Takk også til våre danske kolleger Lotte Prætorius og Nicolai Rekve Eriksen for gode samtaler om styringsdokumenter, skriveopplæring og personlig stemme i danskfaget. Størst takk går til alle elevene våre, som daglig utfordrer, inspirerer, irriterer, overrasker og gleder oss. Å være norsklærer er aldri lett – og aldri kjedelig.
Til slutt vil vi takke familiene våre, som har måttet overhøre lange Teamsmøter om Toulmins argumentasjonsmodell, «digitale læringshjerner» og forsidedesign, og som har holdt ut med alle sukk og stønn som hører med i en skriveprosess.
Siden 2023 har vi fire forfattere møttes jevnlig, både digitalt og fysisk, der skriveoppholdet på Klitgården i Skagen var et høydepunkt. Bokprosjektet har medført lange samtaler om det meste innen norsklærerlivet. Å skrive sammen om egen praksis har gjort oss klokere – og forhåpentligvis til bedre lærere og kollegaer.
Det er så mye vi har lyst til å si om skriving! God lesning!
Oslo, Porsgrunn, Bergen og Bærum i januar 2026
Jorunn Øveland Nyhus, Jostein Saxegaard, Kjersti Rognes Solbu og Siv Sørås Valand
Innhold
Del 1 Fagartikkelen
Kapittel
Kapittel
Kapittel
engasjere og åpne rom for elevens stemme i fagartikkelen?
Af Sprogets strenge Bygning, af Tankeformers Baand … – om essayistisk
Kapittel 6
Hvorfor
Del 3 Litterære tolkninger
Kjersti Rognes Solbu
Kapittel 7
Hvorfor skal elevene skrive litterære tolkninger?
Kapittel 8 Hva er litterære tolkninger i norskfaget?
og teksteksterne lesemåter
Det jeg snakker om når jeg snakker om litterære tolkninger
1. Teksten som startpunkt
2. Tolke for å åpne i stedet for å lukke
3. Utvikle språk om språket
4. Å lytte
5. Personlig stemme i litterære tolkninger
tekster skal vi tolke?
Kapittel 9 Hvordan jobbe med litterære tolkninger?
Del 4 Retorisk analyse
Jorunn Øveland Nyhus
Innledning 204
Kapittel 10
Hva er retorisk analyse? 205
Kapittel 11
Hvorfor skrive retoriske analyser? 211
Kapittel 12
Hvordan skrive retorisk analyse 215
Historiske tekster og begrepene retorisk situasjon, kairos og aptum 215
Å jobbe med retorisk situasjon: Katti Anker Møllers «Moderskapets frigjørelse» 217
Presskriving 217
Modellering 219
Å jobbe med kairos og aptum: Jens Stoltenbergs pressekonferanse 22. juli 2011 228
Taler og begrepene logos og doxa 232
Å jobbe med logos og doxa: «En tale for kondomet» av Sofie Skotnes-Kristensen 234
Reklametekster og appellformen patos 238
Å jobbe med patos: Forsvarets merkevarebygging 240
Å jobbe med grunnleggende følelser og synonymer 241
Å skrive om patos 242
Å drøfte patos 244
Kritisk lesing av reklametekster: Hva står på spill? 244
Sosiale medier og appellformen etos 246
Å jobbe med etos: «emilienutrition» 247
Å skrive om innledende etos 248
Å skrive om avledet etos 249
Å skrive om endelig etos 251
Struktur i en retorisk analyse 253
Trekantmodellen 254
«Crime board»-modellen 255
Retorisk analyse – har vi deg nå? 258
Denne boka gir en praksisnær innføring i skrivesjangrene i norskfaget på videregående skole: fagartikkel, essay, litterær tolkning og retorisk analyse.
Den gir innsikt i
• hva som kjennetegner de ulike sjangrene
• hvorfor elevene skal lære å beherske dem, og
• hvordan lærere kan støtte elevenes skriveutvikling.
Hvordan kan elevene utvikle sin egen skrivestemme i en tid der språkmodellene står klare til å gjøre skrivearbeidet for dem?
Med solid erfaring som norsklærere byr forfatterne raust på konkrete øvelser og eksempler som viser hvordan man kan arbeide metodisk med de ulike sjangrene og bruke språkmodellene på en konstruktiv måte i skriveopplæringen.
Boka er en verdifull ressurs for lærerstudenter og norsklærere som ønsker å skape engasjerende og faglig forankret skriveundervisning.
ISBN 978-82-450-4713-4