Samtaler med barn og ungdom
Medvirkning, kommunikasjon og metoder
Øyvind Kvello
Samtaler med barn og ungdom
Medvirkning, kommunikasjon og metoder
Øyvind Kvello
Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1. utgave / 1. opplag 2021
ISBN: 978-82-450-3493-6
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget
Denne utgivelsen er fagfellevurdert.
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51 5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00
e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
FORORD
Denne boken er skrevet for praktikere og studenter som vil jobbe for barn og ungdom som har ulike former for utfordringer. Boken har fire hovedtemaer: (1) Hvordan sikrer profesjonelle at barn og unge blir medvirkende, (2) kommunikasjonskunnskap og å vite en del om hvordan fagpersoner kan tilrettelegge for gode samtaler med barn og ungdom slik at de tar «fortellerscenen», (3) kunnskap om hva som utgjør kjernen i endrings- og bearbeidende samtaler samt (4) innholdet i avdekkende samtaler / tilrettelagte avhør med traumatiserte barn. Boken inneholder ikke kunnskap om psykoterapi med barn og ungdom.
Det er regnet ut at omkring 80 prosent av forskning på barn, ungdom og familier er fra USA. Det er mange og tydelige kulturelle forskjeller mellom Norge og USA, men å avvise all amerikansk forskning på det grunnlaget blir en sort–hvitt-preget oppfatning. Noe av den amerikanske forskningen er direkte overførbar til norske forhold, slik som utvikling av hjernen; hukommelse og sentralnervesystemet; kognitive utviklingssprang; grunnleggende omsorgsbehov;
gjenkjennelse av ansikter; bruk av (kon-)fabulering; effekten av traumeskapende erfaringer; årsakene til utvikling av de ulike tilknytningsformer; forståelse av størrelser, dimensjoner og tidsoppfatning; oppbygningen av gode avdekkende samtaler (tilrettelagte avhør), osv. Likeså er det mye som er overførbart av kunnskap om hvordan gode allianser skapes på tvers av kulturer, barns forståelse av spørsmålsformer, når og hvordan de forteller om krenkelser og overgrep som de er utsatt for, osv. Det er derimot tydelige kulturelle variasjoner når det gjelder verdier, holdninger og dagliglivserfaringer. Flere steder vises det til norske studier. Ingen av dem står i motstrid til de internasjonale (i hovedsak amerikanske) som presenteres. Det er åpenbart mange likheter på tvers av vestlige kulturer.
Forskning er absolutt ikke synonymt med sannhet! Den er verdiladet, noen ganger er den styrt av å bekrefte teorier, dataene fortolkes –som preges av personene som foretar dem ut fra deres analysekraft, forskningsmetodisk valg og teoretisk forankring. Det er dermed åpenbare feilkilder og svakheter ved de fleste studier.
SAMTALER MED BARN OG UNGDOM
Derfor er det skummelt hvis praksisfeltet, lovgivere, byråkrater, jurister osv. kun baserer seg på én eller noen få forskningsartikler. Da kan man virkelig gjøre store feil. Forskningen må kvalitetsvurderes, og i tillegg er det når flere gode studier peker i samme retning at fagfolk bør basere seg på funnene.
Forenklet kan man si at man kan finne forskningsfunn for nær hvilken som helst oppfatning som man har – altså tendensiøs referering til forskning, der man leter etter funn som underbygger de oppfatninger som man allerede hadde. Det er et sjarlatant virke! I boken vil det flere steder vises til forskning som gir ulike virkelighetsbilder. Som oftest er det snakk om nyanseforskjeller mer enn vesensforskjeller. Andre ganger er sprikene betydelige. For å vise variasjoner i forskningsfunn, presenterer jeg dem, for så å konkludere. Det blir noen ganger detaljrikt og leseflyten reduseres, men det handler om å vise mangfoldet av forskningsbaserte konklusjoner.
Jeg begynte på denne boken i 2007. Fullføringen av den ble stadig skjøvet på, fordi andre bøker, artikler og prosjekter ble prioritert. I løpet av de 14 årene som har gått siden boken ble påbegynt, er medvirkning og samtaler med barn blitt sterkere vektlagt i statlige føringer. Bokens innhold ble derfor endret fra å argumentere for
at barn bør få en mer sentral plass i form av å være aktive i beslutninger som gjelder dem, til en bok som gir oversikt over statlige føringer for medvirkning, kommunikasjonskunnskap og samtalekunst.
Jeg vil gjerne takke redaktør Nikolai Fjeld og produksjonskonsulent Anna Deren i Fagbokforlaget for et fruktbart samarbeid med nyttige råd. Jeg takker de to fagfellene som nitid har lest manus og gitt mange og verdifulle tilbakemeldinger. Jeg vil også takke alle de som oppmuntret meg til å skrive denne boken, og som har etterspurt den i de 14 årene det tok å fullføre den. Aller størst takk går til alle barn og unge som jeg gjennom mitt 31 år lange yrkesliv har snakket med. De har gitt meg økt forståelse i tillegg til at jeg har hatt en rikelig tabbekvote. Tabbekvoten har jeg absolutt fylt til randen! Trøsten for alle de barna og ungdommene som jeg har snakket med, er at det har gjort meg klokere på hvordan jeg kan bidra til gode samtaler med de som jeg i de neste årene skal snakke med!
Kjære leser: Jeg håper at boken beriker og inspirerer deg til å jobbe for at barn skal bli medvirkende!
Trondheim, mai 2021 Øyvind Kvello
LESERVEILEDNING:
ORDVALG OG BRUK AV TEGN
I boken benyttes en del tegn og ord som har følgende betydninger:
– I en del gjengivelser av dialoger benyttes tre punktum etter hverandre i parentes, (…), som markerer kort pause i taleflyten.
– I flere av dialogene benyttes xx. Det betyr at navn er utelatt eller at det som fortelles, ikke er av betydning for å forstå eksemplene.
– Flere steder i teksten er henvisning til hun og han likestilt. Da benyttes det kjønnsnøytrale ordet hen.
– Begrepene unge og ungdom er synonymer og benyttes om hverandre. De betegner aldersgruppen cirka 12–18 år. Disse to betegnelsene
benyttes når kunnskapen som presenteres, er spesifikt for denne aldersgruppen. Når poengene handler om de minste barna, benyttes begrepene spedbarn (0–18 måneders alder), småbarn (18 måneder til barnet fyller 4 år), barnehagealder (1–6 år), småskoletrinnet (1.–4. klassetrinn), mellomtrinnet (5.–7. klassetrinn), samt ungdomstrinnet (8.–10. klassetrinn). I de aller fleste tilfeller benyttes begrepet barn, som dekker aldersspennet 0–18 år.
– For å skape språklig variasjon benyttes følgende begreper om hverandre: profesjonell, fagperson, fagfolk og voksen.
INNHOLDSFORTEGNELSE
Kapittel 1 SAMFUNNSSTRØMNINGER SOM LØFTER FREM BARN SOM AGENTER I EGNE LIV
Politiske strømninger som løfter frem barns medvirkning
Kommune 3.0, relasjonell velferd og samskaping
Evaluering av samskaping, relasjonell velferd og Kommune 3.0
Kapittel 2
INNHOLDET I BEGREPET MEDVIRKNING
Fra borger- og brukermedvirkning til medvirkning eller samskaping
Medvirkning på individ- og systemnivå
Et innholds- og prosessperspektiv
Konkretiseringer av begrepet medvirkning
Etiske avveielser om barns medvirkning
Er medvirkning blitt et honnørord?
Barns perspektiv versus et barneperspektiv
Taushetspliktreguleringen for barn
Forskning på og tilsynsvurderinger av barns medvirkning
Problemorientert eller løsningsfokusert tilnærming til utfordringer?
Fokus på fortid, nåtid eller fremtid?
Skapes endringer i, mellom eller i etterkant av samtalene?
DEL II
Innholdsfortegnelse
Grad av refleksjon, handlekraft og myndighet
Arbeidsallianser
Begrepsavklaring
Betydningen av allianse for effekten av samtaler
Bruk av samtaleguide og behandlingsmanualer
Måletidspunkter i effektevalueringer
Profesjonelles påvirkning av kvaliteten i arbeidsalliansen
Gjensidighets- versus observasjonsdiskurs
Arbeidsalliansestyrkende handlinger
Ulik oppfatning av kvaliteten i arbeidsalliansen
Epistemisk tillit versus epistemisk mistillit
Ikke-vitende posisjon
Parallellprosess
Overføring og motoverføring
Å bli privat for å skape nærhet
Avgrensning av begrepene konsultasjon, coaching, veiledning, rådgivning og psykoterapi
Oppsummering
Kapittel 4
GODE RAMMER FOR SAMTALER
Samtalested
Avklaringer om målet for samtalene
Støttepersoners deltagelse i samtaler
Lojalitetstrusler
Motiver for å komme til samtaler
Gjest
Klager
Kunde
Gissel
Å motiveres for aktiv deltagelse i samtaler
McLeods metaforer for samtaleposisjoner.
Palo Alto-tradisjonens beskrivelse av samtaleposisjoner
Motstand og vegring mot å svare
Oppsummering
Kapittel 5 INNFØRING
Avgrensning av begrepene rollebestemt profesjonell versus personlig profesjonell
Transaksjonsmodellen for kommunikasjon.
Fire-perspektivmodellen for kommunikasjon
Et innholdsaspekt og et relasjonsaspekt
Metakommunikasjon
Kongruens, inkongruens og dobbeltkommunikasjon
Kommunikasjonsprinsipper utviklet i Marte Meo og International Child Development Programme (ICDP)
Nonverbal kommunikasjon
Dialogrytme
Speiling og affektinntoning
En sokratisk samtalestil
Spørsmål som kan vekke motstand og ubehag, men også endring
Vendepunkt, nå-øyeblikk og møteøyeblikk
Prematur lukking av temaer
Mentalisering
Å støtte personer fra eksplisitt til implisitt mentalisering
Tankefeller
Medfølelse og sekundærtraumatisering
Oppsummering
DEL III
BARNS SAMTALE FERDIG HETER SAMT METODER OG VERKTØY FOR BARNE SAMTALER .
Kapittel 6
SENTRALE UTVIKLINGSTEMAER HOS BARN MED BETYDNING FOR DERES
SAMTALEKOMPETANSE
Et viktig skille i samtalekompetanse ved 6-årsalder
Speiling av barnas ordvalg
Å fikle med objekter og unngå bruk av retoriske spørsmål
Barns forståelse av ordlyder, størrelser, tid og proporsjoner
Å besvare nonsensspørsmål
Å peke ut uskyldige
Ferdigheter i å gjenkjenne ansikter
Repetering av spørsmål og å snakke om samme hendelse flere ganger
Å skille mellom hendelser som gjentar seg
Å merke seg sentral versus perifer informasjon
Barns overoptimisme
Kapittel 7
SPØRSMÅLSFORMER OG EFFEKTENE AV DEM
Spørsmål som inviterer til samtaler
Åpne spørsmål og bruk av hint
Effekten av spørsmålsformen
Bruk av hint
Fokuserte spørsmål
Lukkede spørsmål
Effekten av spørsmålsformen
Ja-/nei-spørsmål
Effekten av spørsmålsformen
Å tilby en «vet ikke»-kategori
Ledende spørsmål
Effekten av spørsmålsformen
Misledende spørsmål
Effekten av spørsmålsformen
Suggererende spørsmål
Effekten av spørsmålsformen
Ulike grader av suggererbarhet
Karl Tomms fire hovedtyper av spørsmål
To akser for å gruppere spørsmål i Tomms modell
Strategiske spørsmål
Sirkulære spørsmål
Refleksive spørsmål
Videreutvikling av Tomms modell
Oppsummering
Kapittel 8
SAMTALEMETODER
Fasilitering
Parafrasering
Tryllestav-/mirakelspørsmål
Å gi seg selv gode råd.
Bruk av eksternalisering
Motiverende intervju
Korrigeringsrefleksen
Endringssnakk versus status quo-snakk
Engasjere
Fokusere
Fremkalle
Planlegge
Åpne spørsmål
Bekreftelse
Refleksiv lytting.
Oppsummering
Respons på endrings- og status quo-snakk
Endring av sosialt attribusjonsmønster
Etablering av sosiale attribusjonsmønstre
Grader av kontroll
Dimensjonene i sosiale attribusjoner
Oppsummering
Kapittel 9 Å TILBY KOMMUNIKASJONSSTØTTE
Bruk av materiell i samtaler
Bruk av tegnesaker
Nedtegnelse av sosiale nettverk
Genogram
Innholdsfortegnelse
Samtalebilder
Hei-spillet
Psykologisk førstehjelp
Mosaikkmetoden og det gående intervju
Hverdagslivsforankrede samtaler
Livets tre
Livslinje
Livets elv
Følelsestermometer
Gradering av følelser ut fra tegninger av ansiktsuttrykk
Bruk av skala
Å gjette på underteksten i budskapene
«Mind–brain scanning»
Oppsummering
DEL IV
TRAUMER, HUKOMMELSE, BARN MED PSYKISKE HELSE UTFORD RINGER
OG TILRETTE LAGTE AVHØR
Kapittel 10 TRA UMER OG HUKOMMELSE
Traumer type 1 og traumer type 2
Symptomer på å være traumatisert
Prognoser
Hemmeligholdelse versus åpenhet
Fravær av forventede følelser
Økt sensitivitet for å dissosiere senere i livet
Spesielle symptomer hos de yngste barna
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)
Rammer et mindretall
Økt risiko for retraumatisering
Barn fortier traumeerfaringer
Blir barn retraumatisert av å snakke om traumene?
Kort innføring i hukommelsesutvikling
Hukommelsesformer
Hukommelsesformenes betydning for barnesamtaler
Glemsel
Falske minner.
Oppsummering
Kapittel 11
BARN SOM FÅR BISTAND FRA HJELPEAPPARATET
Barnesamtaler som bidrar til bearbeiding og endring
Noen former for psykiske lidelser og konsekvenser for barns medvirkning.
«Den vet best hvor skoen trykker, som har den på»
Barn som har angstlidelser og/eller depresjon
Innholdsfortegnelse
Barn som har atferdsvansker og antisosialitet
Barn som har ADHD
Selvtilfredshet og selvbedrag
Barn med psykosomatiske lidelser, kognitive og fysiske funksjonsnedsettelser
Barn utsatt for mishandling og omsorgssvikt
Samtaler om ungdoms tilknytning og indre arbeidsmodeller
Oppsummering
Kapittel 12
BARN SOM ER UTSATT FOR SEKSUELLE OVERGREP, FAMILIEVOLD ELLER MISHANDLING, SAMT OM INNHOLDET I OG KVALITETEN VED TILRETTELAGTE AVHØR
Etablering av Statens barnehus
Myter og mangelfull kunnskap blant profesjonelle
Forekomsten av mishandling, seksuelle overgrep og eksponering for familievold
Når seksuelle overgrep ikke oppfattes som krenkelser
Å fortelle om det skamfulle, vonde og ulovlige
Få innrømmelser i tilrettelagte avhør
Faktorer som bidrar til at barn forteller om eller fortier alvorlige krenkelser
Bruk av samtaleguider og videoopptak av tilrettelagte avhør
Det finnes flere gode samtaleguider
Oppbygningen av samtaleguider for tilrettelagte avhør
Hensiktsmessig bruk av samtaleguider.
Kvaliteten ved noen samtaleguider
Viktige temaer i tilrettelagte avhør
Barns lyvekompetanse
Forekomst av og årsaker til falske anklager
Å avdekke løgn
Fabulering og konfabulering
Oppsummering
REFERANSER
APPENDIKS
Barnekonvensjonen
Tillit for å meddele seg
Barneloven
Barnehageloven
Opplæringsloven
Barnevernloven
Barnets talsperson.
Tilsynsperson og tillitsperson.
Helsepersonelloven.
Pasientrettigheter
Forskning på barns helse
STIKKORD
Samtaler med barn og ungdom – medvirkning, kommunikasjon og metoder er en forskningsforankret og bredt anlagt grunnbok om ulike aspekter ved samtaler med sårbare og utsatte barn. Den handler blant annet om barn som medvirkende subjekter og deres rettigheter regulert via konvensjon og lovverk, om alliansearbeid, spørsmålsformer og de praktiske rammene for samtaler, om konsekvensene som traumer har for psykososial fungering og hukommelse, samt om innholdet i og effekten av tilrettelagte avhør. Gjennom bokens fire deler besvares blant annet følgende spørsmål:
• Hva handler medvirkning om, og hvordan sikrer profesjonelle at barn og unge blir medvirkende agenter i egne liv?
• Hvordan kan fagpersoner trekke veksler på kommunikasjonskunnskap for å skape gode samtaler med barn og ungdom?
• Hva er kjernen i og hva skaper vendepunkter i endringssamtaler og bearbeidende samtaler?
• Hvordan skape god allianse med barn og unge slik at fortrolighet etableres?
• Blir barn og ungdom retraumatisert av å snakke om traumer som de har opplevd?
• Hva er innholdet i og effekten av avdekkende samtaler og tilrettelagte avhør med barn og ungdom?
Boken er skrevet for alle fagfolk som kommer i kontakt med barn og ungdom som er sårbare eller som har konkrete utfordringer. Den er særlig relevant i studier som barnevern, psykologi, (spesial-)pedagogikk og sosialt arbeid, samt en rekke videre- og masterutdanninger, for eksempel psykososialt arbeid med barn, helsesykepleie, og kurs ved PHS.
ISBN 978-82-450-3493-6