Issuu

Denne boken gir en innføring i byggeprosessen fra idé til bygget er i bruk, og ser på helhet, samspill og gjennomføring av prosessen i et verdiskapingsperspektiv. Framstillingen tar utgangspunkt i byggebransjens etablerte struktur, arbeidsmåter og organisasjonsformer, såkalt «best practice». Samspillet i byggeprosessen tar sikte på å gi leserne et grunnlag for å forstå sammenhengene og framgangsmåtene i byggebransjen, slik at alle involverte parter i et byggeprosjekt kan bidra til økt verdi for både dem som planlegger, prosjekterer og bygger, for dem som skal bruke byggene og anleggene, og for samfunnet som helhet. Boken henvender seg først og fremst til studenter innen fagområdene arkitektur, bygg- og anleggsfag, eiendomsfag og andre relevante utdanninger. Boken egner seg også godt som oppslagsverk for ulike aktører innen bygg- og anleggsbransjen, som konsulenter, entreprenører, store og små byggherrer, brukere og andre spesielt interesserte.

ISBN 978-82-450-2116-5

,!7II2E5-acbbgf!

SAMSPILLET I BYGGEPROSESSEN

Som resten av samfunnet, er sektoren i stor endring, pga. spørsmål knyttet til blant annet lovverk, økonomi, klima, miljø og ressurser, teknologiutvikling og nye brukerbehov. Dette har ført til økt grad av spesialisering og fragmentering av oppgaver, roller og ansvar.

GEIR K. HANSEN

Bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen er Norges største næring på land, og har stor betydning for verdiskapingen i samfunnet. Næringen bidrar til bygg, anlegg og eiendom som danner rammer for ulike brukere, organisasjoner og institusjoner, og har stor betydning både for dem som deltar i prosessen, og for dem som skal ta i bruk og leve med de bygde omgivelsene.

GEIR K. HANSEN

SAMSPILLET I BYGGEPROSESSEN

Geir K. Hansen er professor ved Institutt for arkitektur og planlegging, Fakultet for arkitektur og design, NTNU. Hansen er utdannet sivilarkitekt fra Norges Tekniske Høgskole, og har lang erfaring både fra universitets- og forskningssektoren, samt variert praksis som arkitekt. Han har således både praktisk og teoretisk innsikt i de fleste sidene av byggeprosessen fra idé til bygg i bruk. Hansens nøkkelkvalifikasjoner er knyttet til programmering og evaluering av bygninger i bruk, brukskvalitet, byggeprosess og prosjekteringsledelse, bygningers tilpasningsdyktighet, arkitektur og verdiskaping. Hansen har også deltatt i flere forskningsprosjekter relatert til bygg- og anleggssektoren.

GEIR K. HANSEN

SAMSPILLET I BYGGEPROSESSEN

Copyright © 2019 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2019 ISBN: 978-82-450-2116-5 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsillustrasjon: ©Shutterstock/Ilya Bolotov

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord Målet med enhver form for byggeaktivitet må være å bidra til verdiskaping i bred forstand. Dette gjelder i første omgang for dem som deltar i prosessen, men er på sikt mest avgjørende for dem som skal ta i bruk og leve med de bygde omgivelsene. Bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen er Norges største næring på land og står for en vesentlig del av verdiskapingen i samfunnet. Næringen bidrar til bygg, anlegg og eiendom som danner rammer for ulike brukere, organisasjoner og institusjoner, og den har derfor en stor betydning langt ut over sektoren som sådan. Bygge- og anleggssektoren er, som resten av samfunnet, i stor endring. Endringen skyldes en rekke ulike faktorer knyttet til lovverk, økonomi, klima, miljø- og ressursspørsmål, teknologiutvikling og endringer når det gjelder brukerbehov, for å nevne noen. Dette har ført til en økt grad av spesialisering og fragmentering av oppgaver, roller og ansvar. I de siste tiårene har vi vært vitne til flere grensesprengende innovasjoner som omfatter nye samhandlingsmodeller, teknologiutvikling og en økende grad av standardisering og industrialisering, både når det gjelder produkter og prosesser. Samtidig opplever vi at bygge- og anleggsnæringen under-presterer både på produktivitet og kvaliteten på det som bygges. Dette har stor betydning både for industrien selv, for dem som skal bruke byggene og anleggene, og for samfunnet som helhet. Denne boken gir en innføring i byggeprosessen fra idé til bygget er i bruk, med vektlegging av helhet, samspill og gjennomføring av prosessen i et verdiskapingsperspektiv. Grunnlaget for boken ble lagt gjennom deltakelse i FoU-prosjektet Samspillet i Byggeprosessen som ble gjennomført i perioden 1995–99, samt nyere forsknings- og utviklingsarbeid innenfor feltet. Boken henvender seg til studenter og lærere innen fagområdene arkitektur, bygg- og anleggsfag, eiendomsfag og facilities management. Det er også min ambisjon at stoffutvalg og nivå legger til rette for at boken kan brukes som oppslagsverk for ulike aktører innen bygge- og anleggsbransjen, som konsulenter, entreprenører, byggherrer, brukere og andre spesielt interesserte. Framstillingen tar utgangspunkt i byggebransjens etablerte struktur, arbeidsmåter og organisasjonsformer, det vil si «beste praksis». Bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen settes inn i en større sammenheng, hvor verdiskaping står sentralt med hensyn både å: · ·

gjøre tingene riktig, og gjøre de riktige tingene. 5

Selv om en kan hevde at det ikke finnes noen beste måte å gjennomføre byggeprosjekter på, vil man ut fra gitte rammer og prioriteringer finne noen framgangsmåter som gir bedre resultat enn andre. Det er mitt håp at denne boken kan gi et grunnlag for å forstå disse sammenhengene og framgangsmåtene, slik at alle involverte parter i et byggeprosjekt kan bidra til økt verdi for både dem som planlegger, prosjekterer og bygger, for dem som skal bruke byggene og anleggene, og for samfunnet som helhet. Jeg vil rekke en stor takk til dem som den gang bidro til stoff til det som til nå har vært et mer eller mindre uferdig kompendium, til gode kollegaer på Fakultet for arkitektur og design, og ikke minst til professor Tore Haugen som var prosjektleder for FoU-prosjektet. Takk også til familien som endelig kan se resultatet av kvelder og helger, og til Fagbokforlaget som gir ut boken.

Samspillet i byggeprosessen

Trondheim, august 2019

Geir K. Hansen

INNHOLD

Innledning 11 Om organiseringen av boken .....................................................................................................12 Verdiskaping og kvalitet i byggeprosessen 15 Verdiskaping ................................................................................................................................15 Hva er kvalitet? ...........................................................................................................................17 Viktige perspektiver på byggeprosessen 21 Livsløpsperspektivet ...................................................................................................................21 Tilpasningsdyktighet ..................................................................................................................24 Fysiske strukturer, lagdeling......................................................................................................26 Bærekraftperspektivet ................................................................................................................27 Brukerperspektivet og brukskvalitet ........................................................................................31 Kulturaspektet .............................................................................................................................32 Sosial prosess ...............................................................................................................................32 Helhet, samspill og sammenhenger .........................................................................................33 Bygge-, anleggs- og eiendomsbransjen 37 Byggebransjen: Bygge- og anleggsnæringen ............................................................................37 Grupperinger, interessenter og aktører ....................................................................................39 Virksomheter ...............................................................................................................................41 Prosjekter. Prosjektorganisering. Prosjektorganisasjonen 51 Hva er et prosjekt........................................................................................................................51 Inndelingen av prosjektorganisasjonen ...................................................................................59 Byggherrefunksjonen .................................................................................................................60 Prosjekteringsfunksjonen ..........................................................................................................67 Produksjonen ..............................................................................................................................73 Samspillet i byggeprosjekter ......................................................................................................76 Mål og rammer 81 Mål ................................................................................................................................................81 Rammer ........................................................................................................................................87 7

Byggeprosessen fra A til Å 95 Innledning ...................................................................................................................................95 Byggeprosessens særtrekk .........................................................................................................97

Samspillet i byggeprosessen

Kjerneprosessene 103 Byggeprosessens kjerneprosesser .......................................................................................... 103 Parallell programmering prosjektering ................................................................................. 104 Parallell prosjektering og bygging .......................................................................................... 105 Utfordringer .............................................................................................................................. 106 Byggeprosessen i et livsløpsperspektiv ................................................................................. 106 Kjerneprosessene og faseinndeling ....................................................................................... 107 Byggeprosessen steg for steg. Prosesser, oppgaver og leveranser ...................................... 108 Neste steg.................................................................................................................................. 109 Administrative prosesser 129 Administrative prosesser ........................................................................................................ 129 Prosjektledelsen ....................................................................................................................... 130 Planleggings- og styringsprosesser ........................................................................................ 131 Anskaffelsesprosessene ........................................................................................................... 136 Gjennomføringsmodeller ........................................................................................................ 137 Kontraheringsformer/anskaffelsesformer ............................................................................ 138 Kontrakter................................................................................................................................. 140 Entrepriseformer ...................................................................................................................... 143 Nye gjennomføringsmodeller................................................................................................. 148 Økonomiske prosesser 153 Innledning økonomiske prosesser......................................................................................... 153 Kostnadsforutsigelse, kalkulasjon ......................................................................................... 156 Påvirkning av prosjektet i forhold til kostnader .................................................................. 163 Kostnadsstyring og oppfølging ............................................................................................... 166 Offentlige prosesser 171 Plan- og bygningsloven ........................................................................................................... 171 Offentlige planprosesser ......................................................................................................... 172 Godkjenningsprosessen .......................................................................................................... 182 Byggesaksforskriften, SAK10. Søknadsprosessen fra A til Å............................................... 184 Teknisk forskrift – TEK ............................................................................................................ 193 Forskrift om dokumentasjon av byggevarer – DOK ............................................................. 197 8

Den digitale byggeprosessen

199

Ny teknologi og nye samarbeidsformer

Byggeprosessen som lagspill ................................................................................................... 199 Byggeprosessen som informasjonsprosess ........................................................................... 199 Muliggjørende teknologier ..................................................................................................... 202 Bruk av BIM i prosjektering og produksjon .......................................................................... 205 Nye samhandlingsmodeller med bruk av digitale verktøy. VDC, ICE og LEAN................ 208 Referanser

213

Begreper og forkortelser 217 Begreper .................................................................................................................................... 217 Forkortelser .............................................................................................................................. 223 Stikkordregister

225

Innhold 9

Innledning

Bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen (BAE) er Norges nest største næring, målt i verdiskaping. Bare oljen er større. Sektoren sysselsetter en rekke personer som bidrar både direkte og indirekte til verdiskapingen, og omfatter et bredt spekter av aktører fra planleggere, rådgivere, prosjektledere, entreprenører, leverandører og montører til eiendomsutviklere, utleiere, forvaltere osv. Dersom vi i tillegg tar med virksomheter som jobber med eiendomsutvikling, utleie, omsetting og drift av eiendom i statistikken, vil total omsetting vil være på rundt 970 milliarder kroner. Den indirekte verdiskapingen som næringen bidrar med, er imidlertid formidabel. Bygg, anlegg og eiendom reises for å gi fysiske rammer for ulike brukere, organisasjoner og institusjoner, og skal støtte opp under den verdiskapingen som skjer i disse virksomhetene. Det være seg industrivirksomhet, offentlig og privat tjenesteyting, helsetjenester, undervisning eller bolig, for å nevne noen. Samfunnet er med andre ord avhengig av en velfungerende BAE-næring som leverer. Hele bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen er i en rivende utvikling og har gjennomgått store endringer i løpet av de siste 20 årene. Det settes nå helt andre krav til funksjonell, teknisk og miljømessig standard i bygningene enn tidligere. Bygningene har blitt mer teknisk kompliserte og sammensatt av langt flere ulike materialer og komponenter. Videre har også selve byggeprosessen forandret seg. På grunn av byggenes økende kompleksitet har byggeprosessen blitt mye mer fragmentert med mange ulike aktører og spesialister. Prosessen er oppdelt i mange faser og aktiviteter, der få har samlet oversikt, og det ofte er lite samarbeid mellom de ulike partene. Og sist, men ikke minst, er tiden til planlegging, prosjektering og bygging blitt stadig kortere, og svært ofte går dette som parallelle aktiviteter i et byggeprosjekt. I de siste tiårene har vi vært vitne til flere grensesprengende innovasjoner som omfatter nye samarbeidsformer, gjennomføringsmodeller og en økende grad av standardisering og industrialisering, når det gjelder både produkter og prosesser i samfunnet generelt. Vi har også vært vitne til en omfattende utvikling av nye teknologier, og en stor del av samhandlingen mellom de ulike aktørene i bygge- og anleggsprosjekter skjer nå med støtte i digitale plattformer og verktøyer. Samtidig har næringen mange utfordringer, og man kan få inntrykk av en dysfunksjonell og fragmentert sektor preget av konflikter, tvister, kommunikasjonsbarrierer og manglende tillit.

Samspillet i byggeprosessen

Det er en utbredt oppfatning i bygge- og anleggsnæringen om at økt spesialisering og kompleksitet fører til problemer med koordinering, og at aktørene i byggeprosessen sub-optimaliserer sine interesser ut fra kortsiktige, økonomiske hensyn i stedet for å bidra til et system som er opptatt av kvaliteten på det som bygges. Man opplever videre at bygge- og anleggsnæringen under-presterer på produktivitet og kvaliteten på det som bygges. Dette har stor betydning både for industrien selv, for dem som skal bruke byggene og anleggene, og for samfunnet som helhet. Kostnadene forårsaket av dårlig kvalitet på grunn av feil knyttet til selve byggeprosessen, er estimert til 2–6 % av det som årlig blir investert i nybygg (Ingvaldsen, 2006). Vi må også ta inn over oss at bygg- og anleggssektoren står for så mye som 40 % av energibruken, 40 % av råstoffbruken og 40 % av det vi kan kalle avfallsproduksjonen i Norge. Alle disse forholdene som er beskrevet over, tilsier at det er behov for et større fokus på sluttproduktet og at byggeprosessen skal bidra til verdiskaping for alle i samfunnet. Bygget skal være byggbart, men ikke minst brukbart. Det betyr at langsiktige mål og samfunnsperspektivet må vektlegges i større grad enn tilfellet er nå. For å kunne få til det kreves det samarbeid på tvers av fag- og organisasjonsgrenser, en større grad av tverrfaglig og flerfaglig tilnærming når det gjelder både praksis og forskning, implementering og bruk av ny teknologi, og ikke minst kompetanseutvikling, nye prosesser, nye samhandlingsformer og -arenaer. Et godt samspill i byggeprosessen forutsetter at alle aktørene både er spesialister på sine områder, utfyller hverandres kompetanse og samtidig spiller hverandre gode.

Om organiseringen av boken Boken er delt inn i 12 hovedkapitler. Innledningsvis kommer kapittel 2, verdiskaping og kvalitet i byggeprosessen, hvor ulike perspektiver knyttet til både prosess og ferdig bygg blir beskrevet. Sammen med kapittel 3 som omhandler viktige perspektiver på byggeprosessen, gir dette kapitlet en viktig innramming og referanse for resten av boken. Deretter følger i kapittel 4 en gjennomgang av BAE-næringen, omfang, aktører, interessenter og parter. I kapittel 5 er temaet prosjekt, prosjektorganisering og byggeprosjekter som en spesiell form for prosjektorganisasjon. Dette temaet blir viet ganske stor plass, da forståelse av roller, oppgaver, ansvar og myndighet og hvordan prosjektorganisasjonens kompetanse og kapasitet vil innvirke på valg av gjennomføringsmodell, har stor betydning for det enkelte prosjekt. Mål og rammer for et prosjekt er temaet for kapittel 6. Viktigheten av gode målformuleringer og kunnskap om ulike typer mål blir beskrevet. Videre blir ulike rammefaktorer gjennomgått. Oversikt over og forståelse for rammefaktorene for et prosjekt er like viktig

Innledning

som gode målformuleringer, da rammene sier noe om både muligheter og begrensninger for om man når målene sine. Kapittel 7 er en gjennomgang av hele byggeprosessen fra A til Å. Med byggeprosessen forstår vi i denne boken hele prosessen fra en idé eller et behov for et bygg eller anlegg til bygget i bruk og for så vidt også hele livsløpet til bygget blir revet. I dette kapitlet blir byggeprosessens særtrekk beskrevet, og det gis en oversikt over de ulike delprosessene som byggeprosessen består av, nemlig kjerneprosessene, de administrative prosessene, de offentlige prosessene og de økonomiske prosessene. I kapittel 8 som omhandler kjerneprosessene, går vi nærmere inn på innholdet i programmeringen, prosjekteringen og selve produksjonen av bygget eller anlegget. De ulike stegene i byggeprosessen og innholdet og leveransene i stegene blir gjennomgått. For å kunne gjennomføre byggeprosjekter på en god måte, må disse planlegges, organiseres, administreres, styres og ledes. Dette kaller vi med et samlebegrep de administrative prosessene. Disse blir beskrevet i kapittel 9. I kapittel 10 er det de økonomiske prosessene som blir beskrevet. I dette kapitlet ser vi på ulike måter å bestemme kostnadene på, forhold som påvirker kostnadene, og hvordan man kan ha styring på kostnadene slik at man kommer i mål innenfor de rammene man har. Kapittel 11 omhandler det vi kaller for de offentlige prosessene. Disse deles inn i planprosesser som beskriver hvordan offentlige planer og bestemmelser blir laget, og det vi kaller godkjenningsprosessene som sier noe om hvordan prosjekter blir godkjent, og hvilke krav som stilles til alle involverte aktører. Boken avslutter med kapittel 12 som går nærmere inn på konsekvensene av og mulighetene som ligger i digitaliseringen av hele BAE-næringen, og hvordan bruk av teknologi gir rom for nye måter å samhandle på i byggeprosjekter. De ulike kapitlene kan leses uavhengig av hverandre avhengig av interesse og hvilken kunnskap og forståelse man har fra før. Likevel vil jeg peke på tre kapitler som er viktige for både en forståelse av og en oversikt over byggeprosessen. Kapittel 2 og 3 setter hele byggeprosessen inn i en verdikontekst og belyser ulike perspektiver på byggeprosessen. Kapittel 6 gir en oversikt over byggeprosessen fra A til Å.

Verdiskaping og kvalitet i byggeprosessen

Verdiskaping Målet med enhver form for byggeaktivitet må være å bidra til verdiskaping i bred forstand. Dette gjelder i første omgang for dem som deltar i prosessen, men er på sikt mest avgjørende for dem som skal ta i bruk og leve med de bygde omgivelsene. Det man ikke har bevisste mål for, blir ofte glemt. Når det er snakk om mål for prosjekter, tenker man umiddelbart på det konkrete resultatet som prosjektet skal munne ut i, og på at resultatet skal foreligge innen avtalte tids- og kostnadsrammer. Det er ikke lett å formulere gode mål eller delmål. Det er en tendens til at de ikke blir behandlet godt nok i prosjektarbeidet, og da særlig i prosjektoppstartfasen. Bevissthet på hvorfor prosjektet blir gjennomført og hva man vil oppnå med det, er sentrale temaer. Ordet «verdi» kommer fra det latinske ordet valer, å ha betydning for. En annen definisjon på verdi er kvaliteten ved noe: det som er godt ved noe (Store norske leksikon). Verdi og verdiskaping er ikke et entydig begrep, og man kan snakke om ulike former for verdi. Individuelle verdier handler om hva som er viktig for den enkelte, og dette vil selvsagt påvirke hvilke prioriteringer og valg den enkelte tar. Dette vil ofte komme fram i forbindelse med brukermedvirkning hvor personer fra samme virksomhet kan ha

Verdiskaping og kvalitet i byggeprosessen

Byggeprosessen slik begrepet brukes i denne boken, omfatter alle de ulike delprosessene som fører fram til eller er en forutsetning for et planlagt bygg eller anlegg, og betegner den totale prosessen som starter med behovsanalyse og programmering, og går via prosjektering og bygging fram til ferdigstilt bygg (Eikeland, 2001). Byggeprosessen går da over i en bruks- og driftsfase. Ulike faggrupper bidrar med forskjellig kompetanse i byggeprosjekter, og har ulike roller, oppgaver, ansvar og interesser. Den store utfordringen er å få til den ønskede kvaliteten innenfor de økonomiske, praktiske og formelle rammene som våre oppdragsgivere og samfunnet for øvrig legger opp til. Vi skal innledningsvis se nærmere på begrepene verdiskaping og kvalitet, og viktige perspektiver knyttet til byggeprosessen som bakgrunn for resten av boken.

Samspillet i byggeprosessen

ulike meninger om hva som er bra eller dårlig, farget av deres verdier, referanser og preferanser. Vi kan også snakke om en virksomhets eller organisasjons verdier. Dette er ofte knyttet opp mot virksomhetens mål, visjoner og kultur. Disse vil være styrende for hvilke valg virksomheten tar. En virksomhet som har bærekraft som en viktig verdi, vil opptre annerledes enn en virksomhet som har effektivitet som verdi. Vi hører ofte om virksomheter som ønsker å ta et samfunnsansvar, det vil si å bidra til samfunnets beste. Da snakker vi om verdier i et samfunnsperspektiv som handler om samfunnsoppdraget og det å ta et sosialt ansvar. Typiske virksomheter er naturligvis de ulike offentlige institusjonene. Sett fra bygge- og anleggsnæringen handler verdiskaping litt forenklet først og fremst om å (Eikeland, 2001):

• •

gjøre tingene riktig gjøre de riktige tingene

Verdiskapingen har et klart økonomisk aspekt. Aktørene i bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen deltar i prosjekter ut fra en forventning om å tjene penger. Også byggherren, eller tiltakshaver, kan ha som et overordnet mål å tjene penger på det nye bygget, enten ved å selge det videre, ved å leie det ut eller ved å kunne drive sin egen virksomhet i bygget på en mest mulig lønnsom måte. Hele tiden handler det om å skape best mulig kvalitet til lavest mulige kostnader. Det økonomiske perspektivet vil være tungtveiende i alle byggeprosjekter, da dette er en av de avgjørende forutsetningene og rammene for om et prosjekt blir realisert eller ikke. Uansett er det viktig å forstå forskjellen mellom kostnader knyttet til prosjektet, og den verdi som kommer som et resultat av det. Den økonomiske verdien av selve bygget i form av teknisk verdi som ligger i de materialer og produkter som bygget består av, er åpenbar. Men den økonomisk verdien i form av markedsverdi ved utleie eller salg vil som regel være den viktigste motivasjonen for mange byggherrer og investorer, og vil vanligvis langt overstige den tekniske verdien på bygget. For de aller fleste er det nok likevel bruksverdien for byggherre og brukere som vil bidra til den største verdiskapingen, hvor bygget kan ses på som et driftsmiddel på linje med folk, maskiner og utstyr. Et dårlig utformet bygg kan føre til lavere produktivitet og dårligere trivsel og helse. I en rekke prosjekter er det imidlertid ikke mulig å definere verdiskapingen direkte i form av kroner og ører. Det er vanskelig å sette en prislapp på kvaliteten ved det å bo i en god bolig, på at barna opplever stimulerende omgivelser i barnehage og skole, og på vakre omgivelser i offentlige rom. Verdiskaping som ikke omfatter kvalitative aspekter

Hva er kvalitet? Verdi og kvalitet henger tett sammen. Kvalitet kommer fra latin og betyr hvordan eller hvilken, og omhandler en spesifikk eller særegen egenskap ved et objekt, en prosess, et kunstverk, et litterært produkt osv. I daglig tale snakker vi om kvalitet som noe som er bra eller dårlig. Hva som er kvalitet, vil i stor grad være definert av brukernes forventninger. I noen tilfeller vil kunden se det som lønnsomt på sikt å bruke ekstra penger på å øke kvaliteten, mens det andre ganger vil være et overordnet mål å begrense kostnadene mest mulig. ISO 9000 definerer kvalitet som «helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte og underforståtte behov» (NS_EN ISO 9000). I denne betydningen finnes det altså ikke noen god eller dårlig kvalitet, men derimot RETT kvalitet. Kvalitetsbegrepet kan knyttes til ulike aspekter av et prosjekt, slik som teknisk, symbolsk, estetisk, eller arkitektonisk kvalitet. Forskjellige faggrupper vil imidlertid ofte definere kvalitet forskjellig, og i mange tilfeller kan det oppstå interne konflikter fordi f.eks. arkitekter og ingeniører har motstridende oppfatninger om målet med prosjektet og hvilke løsninger som skal velges. Hva som regnes som rett faglig kvalitet, kan være forholdsvis greit å definere dersom vi begrenser oss til det som har med teknisk standard å gjøre, og som for en stor del er styrt av offentlige lover og forskrifter. Den symbolske kvaliteten og betydningen av bygninger har kommet sterkere fram de siste tiårene og kan knyttes til begreper som identitet, image og omdømme som sier noe

Verdiskaping og kvalitet i byggeprosessen

som positive sanseopplevelser, trivsel og livskvalitet, er i seg selv temmelig fattig. Vi kan da snakke om den sosiale verdien knyttet til prosjektet. I de siste årene er bærekraft blitt et sentralt begrep i alle deler av samfunnfunnet, og BAE-næringen spiller en sentral rolle når det gjelder ressursbruk og miljøpåvirkning. Begrepet miljøverdi kan knyttes til både fornuftig bruk av ressurser, bruk av fornybare materialer og tilrettelegging for en miljøvennlig infrastruktur. Men miljøverdi kan også forstås i betydningen et helhetlig bygningsmiljø som f.eks. Bakklandet i Trondheim, Bryggen i Bergen eller Gamlebyen i Fredrikstad. Verdi er altså ikke et entydig begrep, og verdiskaping kan bety veldig forskjellige ting avhengig av hvem man ser det i forhold til. Verdi for hvem? Deltakerne er som nevnt først og fremst med i prosjektet av økonomiske grunner og for å tjene penger på prosjektet. Byggherrens verdiskaping vil avhenge av om bygget bidrar til en bedre og mer effektiv virksomhet eller fortjeneste ved utleie og salg. Men byggene har også en stor betydning når det gjelder verdiskaping i et samfunnsperspektiv i form av bedre tilbud innenfor utdanning, helse, service og tjenester og når det gjelder fysiske omgivelser rent generelt som rammer for våre hverdagsliv.

Samspillet i byggeprosessen 18

om hvordan organisasjonen framstår, og kulturen og tilhørigheten for dem som jobber der. Når det gjelder estetikk og funksjonalitet, er holdningene og idealene vekslende – selv innenfor en enkelt faggruppe. De fleste av dagens arkitekter vil for eksempel distansere seg kraftig fra mye av 1960-tallets brutale betongarkitektur. Det kan være nyttig å trekke inn begrepet arkitektonisk kvalitet. Ifølge den romerske arkitekten og ingeniøren Vitrivius (25 f.Kr.) skal bygninger være varige, funksjonelle og vakre («Haec autem ita fieri debent, ut habeatur ratio firmitatis, utilitatis, venusstatis»). Dette er en tilnærming som fremdeles har aktualitet. God arkitektur betyr altså at alle disse tre faktorene må være til stede. Det holder ikke at et bygg er vakkert, dersom det ikke er funksjonelt eller bærekraftig over tid. Et ytterligere kompliserende element er brukernes holdninger til kvaliteten på de bygde omgivelsene. Om prosjektgruppen klarer å diskutere seg fram til enighet, er det slett ikke sikkert at «kvinnen i gata» vil applaudere resultatet. Byggeprosessen handler derfor i stor grad om å forhandle, formidle og begrunne egne holdninger, om å lytte til andres synspunkter og om å gi og ta. En god dialog med brukerne underveis i prosessen er som oftest en forutsetning for at også brukerperspektivet på kvalitet blir ivaretatt. Å ta ulike brukerperspektiv på alvor innebærer imidlertid mer enn å lytte til konkrete behov og ønsker. Det handler i stor grad om å kunne forstå bakgrunnen for disse og hvilke utviklingstrekk man venter seg i framtiden, for dermed å kunne være i stand til å «oversette» dette til relevante konsepter og løsninger. Det er all grunn til å minne om at det ikke er for konsulentenes, entreprenørenes eller leverandørenes skyld vi bygger. Man kan ikke si at prosjektgruppen har nådd sitt mål om verdiskaping dersom ikke byggherren og brukerne selv opplever at de har fått det bygget eller de omgivelsene de har ønsket eller har behov for. Ethvert byggeprosjekt definerer, mer eller mindre bevisst og formalisert, hvilke verdier det er et mål å skape gjennom bygget. Det offentlige definerer gjennom lover og forskrifter de rammer og minimumskrav som må oppfylles for å ivareta allmenne samfunnsmessige interesser. I de fleste tilfeller vil det være snakk om både økonomisk verdiskaping og ikke-målbare kvaliteter og ikke minst et samspill mellom disse. Andre ganger overskygger det ene det andre. Utgangspunktet for den enkeltes deltakelse i en prosess må derfor være en klar holdning til egne faglige mål – og en vilje til å forhandle. Kvaliteten på våre bygde omgivelser er et resultat av hva som skjer i prosessen fram mot ferdig bygg. Både interne forhold knyttet til det enkelte prosjekt og en rekke ytre forhold er bestemmende for hva som blir bygd, hvordan resultatet blir, og ikke minst hvilke langsiktige effekter dette bidrar til. En del av disse forholdene er generelle og prosjektuavhengige, mens andre vil variere fra prosjekt til prosjekt. For å få dette til er det viktig at alle bidragsyterne i prosessen har et felles mål om hva prosjektet skal handle om, forstår hvilke faktorer som

påvirker prosjektet, har kunnskap om hvilke kompetanser og ressurser som kreves, og ikke minst forstår hvordan de ulike aktørene sammen kan nå de målene man har satt. Dette krever godt samspill, tilstrekkelige rammer og en god helhetsforståelse for alle de små puslebitene som skal settes sammen til et ferdig resultat.

Verdiskaping og kvalitet i byggeprosessen 19

Viktige perspektiver på byggeprosessen Før vi går løs på en videre beskrivelse av byggeprosessen, dens aktører, delprosesser og rammer, vil vi gå gjennom noen sentrale temaer og perspektiver som må ligge i bunnen for å utvikle en mer innovativ og bærekraftig bygge-, anleggs- og eiendomsnæring.

Byggeprosjekter er først og fremst innrettet med tanke på planlegging og gjennomføring av prosjektet i forhold til resultatet, det vil si det ferdige bygget eller anlegget, det som vi senere i boken vil omtale som kjerneprosessene. Denne delen av byggeprosessen involverer en rekke ulike aktører som skal bidra til at det ferdige resultatet blir best mulig i forhold til de rammene og ressursene som er tilgjengelige. Hva som er et vellykket prosjekt, vil avhenge av hvem man spør. En vanlig måte er å vurdere om resultatet samsvarer med det som ble beskrevet og avtalt, noe som er en viktig suksessfaktor for dem som planlegger og bygger. Imidlertid er det ikke så interessant å konstatere at resultat var bra, dersom effekten av det

bruksfase overlevering produksjon prosjektering

forvaltning, dri , vedlikehold

Viktige perspektiver på byggeprosessen

Livsløpsperspektivet

ombygging, lpasning, utvikling forvaltning, dri , vedlikehold

programmering

idé, konseptutvikling

Riving eller ny bruk

Figur 1. Byggeprosessen i et livsløpsperspektiv

som ble bygd, uteblir. Dette knyttes til effektmålene av prosjektet, om bygget eller anlegget bidrar til å støtte opp under det som skal foregå i bygget. Dersom det ikke bidrar til mer produktivitet, bedre skole eller bedre offentlige tjenester, hjelper det lite om man kom i mål med kostnader, tid og ressurser, eller at bygget ser pent ut. I boken How Buildings Learn (Brand, 1994) beskrives det ferdige bygget ikke som slutten på noe, men snarere som starten på et livsløp med endringer, tilpasninger og ofte ny bruk av bygningene.

Samspillet i byggeprosessen

Levetider Vi kan snakke om livsløp og levetid på ulike måter som fanger opp flere aspekter enn det som vi tradisjonelt ser på som den tekniske levetiden av bygget. Noen ganger er det kanskje ikke den tekniske tilstanden til bygget som er avgjørende med hensyn til at et prosjekt eller et bygg er «liv laga». Under vil vi se nærmere på levetider også knyttet til funksjon, økonomi og til arkitektur. Teknisk levetid Teknisk levetid bestemmes først og fremst ut fra valg av systemer, kvalitet, utførelse og drift og vedlikehold. Det skilles ofte mellom levetider knyttet til: • • • • • • •

Tomt evig Bygningsskallet eller konstruksjonen Fasader og tak 25 år Installasjoner 10–15 år Innredninger 5–7 år Systemer 2–3 år Møblering dag til dag

50–75 år

Funksjonell levetid Funksjonell levetid bestemmes ut fra virksomhetens innhold og organisering og er bruksmessig eller driftsmessig relatert. Bygningen eller tekniske installasjoner kan ha en kort funksjonell levetid, men en høy teknisk standard. Økonomisk levetid Den økonomiske levetiden knyttes til investeringsperspektiv, avskrivingstid, inntekter og lønnsomhet. Kost/nyttevurderinger, årskostnadsberegninger og livsløpsbetraktninger er sentrale elementer i denne sammenhengen. Spørsmål rundt økonomisk levetid vil være steds-, tids- og markedsavhengige. 22

Arkitektonisk/estetisk levetid Arkitektonisk/estetisk levetid dreier seg først og fremst om rammene for våre aktiviteter og hvorvidt bygget bidrar til helse, trivsel og velvære, og om arkitekturen gjenspeiler våre verdier, vår image og vår identitet. Det handler også om representativitet, mote og symbolverdi. 1960-tallets betongbrutalisme vekker ikke like stor begeistring i dag som da det var på mote.

Viktige perspektiver på byggeprosessen

Bruksfasen Bygg er bygd for å brukes og kunne stå en stund. Bruksfasen er den desidert lengste og derfor den viktigste fasen som varer fra 20–30 til flere hundre år. Bruksfasen omfatter forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av bygningen. I utvikling inngår utbedring, ombygging og andre endringer. I normale byggeprosjekter som gjennomføres av offentlige byggherrer i Norge, regner vi med en levetid på 60 år. Selv om bygg er bygd for en ganske lang teknisk levetid, må man regne med et kontinuerlig vedlikehold og utskifting av ulike deler av bygget. I tillegg kommer endringer og oppgraderinger av bygget som skyldes lovendringer, skifte av brukere/eiere og endringer i behovene til dem som bruker byggene. I et livsløpsperspektiv på byggeprosessen vil man derfor også være opptatt av hva som skjer med bygget etter at det er ferdigstilt og tatt i bruk. Den siste fasen i en bygnings livsløp er når bygget er gått ut på dato. Da snakker vi om enten avhending, riving eller en større transformasjon av bygget. Det kan skyldes flere forhold, blant annet knyttet til tilstand og brukbarhet som nevnt over. Et typisk eksempel her er transformasjonen av det tidligere skipsverftet Aker Mekaniske Verksted til kontorer, forretninger og boliger i det som vi i dag kjenner som Aker Brygge. Dette er noe som vi skal komme nærmere inn på når vi senere går inn på temaet tilpasningsdyktighet. Dersom vi ser byggeprosessen i et livsløpsperspektiv, kan vi definere fire viktige faser i dette livsløpet: tidligfase med idé- og konseptutvikling, prosjektering, bygging og bruk. I tidligfasen utvikles og defineres krav og behov i form av et program, det utvikles et konsept og ulike alternative forslag til løsning. Gjennom de forskjellige prosessene i konseptutvikling og prosjektering blir en modell av bygningen utviklet, mer og mer detaljert slik at den kan bli spesifisert i form av bygningsdeler, komponenter, materialer og aktiviteter. I byggefasen går vi fra informasjon i form av en bygningsinformasjonsmodell (BIM), tegninger, beskrivelser og bilder over til en materiell prosess, av entreprenørene ofte omtalt som selve produksjonen. Tidligfase og prosjektering varer samlet normalt ikke mer enn ett til tre år, men kan selvsagt ta lengre tid i større prosjekter hvor beslutningsprosessene kan være lengre og mer omfattende. Uansett er dette kort i forhold til en brukstid på 60 til 100 år eller mer.

Vi må i framtiden i større grad enn det som har vært vanlig i byggebransjen de siste tiårene, planlegge, prosjektere og bygge for at byggverket skal være funksjonelt gjennom hele livsløpet. Dette innebærer at man må se på valg av konsepter, systemer, materialer og løsninger ut fra helt andre hensyn enn de kortsiktige valgene som ofte er resultatet av særinteresser og av en snever økonomisk tenking.

Tilpasningsdyktighet

POTENSIALE BYGG

akseptansområde

Muligheter

Krav

Visjon Strategi VIRKSOMHET

Samspillet i byggeprosessen

Bevisstheten om bygninger som dynamiske objekter bør være basis for programmeringen og prosjekteringen. Målet er ikke bygget slik det står ved overlevering, men bygget slik det arter seg i bruk over hele livssyklusen fra idé til riving. Det betyr at bygningen må være tilpasningsdyktig og mulig å endre over tid.

Rammer Figur 2. Tilpasningsdyktighet. Samsvar mellom visjon/strategi, krav, muligheter, rammer og akseptable løsninger

Tilpasningsdyktighet kan defineres som kapasitet eller evne til å tilpasse seg senere endringer i bruk. Tilpasningsdyktighet brukes som samlebegrep og kan deles inn i tre prinsipper (Arge og Landstad, 2002; Larsen og Bjørberg, 2007). Generalitet vil si i hvilken grad en bygning kan brukes til varierende formål, uten at en må foreta større bygningsmessige eller tekniske forandringer. Eksempelvis muligheter for å møblere og organisere inventaret i et undervisningsrom for å tilpasse varierende undervisningsformer eller endre funksjon eller formål fra for eksempel kontorbygg til boliger.

Figur 3. Generalitet. Forskjellig bruk uten ombygging (Arge og Landstad, 2002)

Fleksibilitet vil si muligheter for å endre planløsning innenfor samme funksjon ved å foreta enkle bygningsmessige og tekniske endringer uten større kostnader, for eksempel fra cellekontor til aktivitetsbaserte løsninger.

Elastisitet vil si muligheter til å utvide, dele inn eller redusere arealer innenfor en gitt geometri. For eksempel mulighet til å kunne utvide med tilbygg/påbygg eller å fjerne deler av bygningen

Viktige perspektiver på byggeprosessen

Figur 4. Fleksibilitet. Flytte vegger og endre rom på en enkel måte (Arge og Landstad, 2002)

Figur 5. Elastisitet. Dele inn eller bygge til/bygge på (Arge og Landstad, 2002)

Behovet for tilpasningsdyktighet er direkte relatert til type virksomhet og dens utviklingsmuligheter. Jo mer dynamisk en virksomhet er, desto større er behovet for tilpasningsdyktighet. Graden av tilpasningsdyktighet og endringsevne vil være avhengig av flere forhold, 25

Samspillet i byggeprosessen

blant annet av virksomhetens overordnede målsettinger og strategier. Først og fremst handler det om egenskapene ved selve virksomheten og organiseringen av denne på den ene siden, og egenskaper når det gjelder fysiske, teknologiske og finansielle aspekter på den andre siden. De rammene og forutsetningene som legges til grunn for bygging og drift, vil bestemme hvorvidt det er mulig eller lønnsomt å gjennomføre endringene. En annen faktor som også vil være viktig å vurdere, er hvor ofte endringsbehovene vil opptre. I et utleiebygg med korte leieavtaler vil sannsynligvis behovet for endringer, tilpasninger og oppgraderinger være større enn for en skole eller barnehage. En virksomhet som er rettet mot et dynamisk og skiftende marked, vil ha større behov for tilpasningsdyktighet enn for eksempel offentlige virksomheter som er mer stabile over tid. Jo større forskjeller det er mellom de ulike krav som virksomheten stiller, desto større er behovet for tilpasningsdyktighet. Tilpasning kan skje gjennom en endring i selve virksomheten (dvs. endringer i krav og behov) eller ved hjelp av fysiske, teknologiske eller økonomiske tiltak (dvs. utnyttelse av muligheter). Endrede krav og behov hos virksomheten framtvinger endringer på ulike plan. Leve- og servicetidsbetraktninger kan i denne sammenhengen være nyttig for å forstå hva slike endringer består i, og hvilke konsekvenser disse endringene får. Her er det viktig å skille mellom endringer på grunn av nye krav og behov fra virksomheten, nye eksterne krav (f.eks. forskriftskrav), og endringer med hensyn til bygningers, materialer og komponenters levetid og bestandighet.

Fysiske strukturer, lagdeling En bygning kan betraktes som et sett av ulike systemer, strukturer eller lag som skal fungere i en helhetlig sammenheng. Systemene vil dels være av teknisk karakter, som konstruksjoner, tekniske installasjoner, innvendige vegger osv., og dels av funksjonell karakter, som organisering av virksomheten og krav til innredning, logistikk osv. Systemene og strukturene avpasses og tilpasses til hverandre i forhold til en gitt bruk og definerte rammer. Hvordan disse systemene eller lagene er bygd opp og samvirker, vil ha innvirkning på bruken og på endringer i bruken. De ulike lagene vil endres ut fra sine tekniske, økonomiske, funksjonelle og arkitektoniske levetider som beskrevet foran. Man kan si at bygningen er mest tilpasningsdyktig når de ulike lagene kan endres uavhengig av hverandre, eller med få konsekvenser for de andre lagene eller systemene. Det vil si at selve konstruksjonssystemet, planløsningen og de tekniske systemene må utformes på en slik måte at de ikke lager «friksjon» mellom lagene. Denne helhetsforståelsen og forståelsen av de ulike sammenhengene og avhengighetene mellom systemene er viktig i utformingen og tilpasningen av en bygning til en gitt bruk.

Fasader/tak Konstruksjoner Installasjoner Møblering Systemer Planløsning/innredning Tomt

Figur 6. Shearing layers of change (Brand, 1994)

•

• • •

analysere behovene for endringer/utvikling ut fra den organisasjonen eller bedriften som skal ha sin virksomhet i bygningen, for eksempel vet en at det innen sykehus er svært raske endringer. programmere tomt og bygning slik at det finnes ledig kapasitet både areal- og volummessig til endringer over tid. utvikle funksjonelle løsninger for rom, transportsystemer, tilkomst m.m., med stor generalitet. prosjektere og bygge med tanke på at de ulike delene og komponentene har ulike levetider, og at en kan utføre vedlikehold og utskifting av enkelte komponenter uavhengig av de omkringliggende komponenter, bygningsdeler og installasjoner.

Viktige perspektiver på byggeprosessen

Modellen illustrerer godt tilpasningsdyktighet i selve bygningen, men gir ikke et like godt bilde av tilpasningsdyktighet i virksomheten og de prosesser som må til for å skape tilpasningsdyktighet. Et byggeprosjekt kan legge til rette for god tilpasningsdyktighet og fleksibilitet med hensyn til endringer i bruk gjennom å:

Bærekraftperspektivet Et livsløpsperspektiv og et bærekraftperspektiv vil som regel henge tett sammen. Mange vil kanskje si at det er én og samme sak. FNs verdenskommisjon for miljø og utviklings rapport Vår felles framtid (Hauff, 1987) definerer bærekraftig utvikling som «Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov». På mange måter kan vi si at denne definisjonen er veldig åpen og generell. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD, Organisation for European Economic Co-operation) opererer med tre dimensjoner som alle må spille 27

sammen for at man skal kunne snakke om bærekraft, nemlig en miljømessig, en sosial og en økonomisk dimensjon. Bærekraft betyr at det vi gjør, må være både rettferdig, utholdelig og levedyktig. I denne sammenhengen kan vi si at bygge- og anleggssektoren er en storforbruker av ressurser, men også en potensiell stor bidragsyter til et mer bærekraftig samfunn.

SOSIAL Akseptabelt

BÆREKRAFTIG

Samspillet i byggeprosessen

MILJØ

Re ferdi g

Gjennomførba rt

ØKONOMI

Figur 7. Bærekraft. Miljømessig, sosialt, økonomisk (OECD)

Miljømessig bærekraft Bærekraft handler altså om ulike aspekter. Et av de mest åpenbare er bygge- og anleggssektorens bruk av ressurser som utgjør en vesentlig del av samfunnets totale ressursbruk. Ved siden av naturressurser i form av materialer, er sektoren også direkte og indirekte en storforbruker av energiressurser i form av olje og gass og elektrisk energi. Mange av disse er ikke-fornybare ressurser. Ved siden av å være en næring som forbruker mange ressurser, er bygge- og anleggssektoren også årsak til en vesentlig del av avfallsproduksjonen i samfunnet. Byggesektoren står for mer enn 40 prosent av energibruken, mer enn 1/3 av klimagassutslippet, utvinning av mer enn halvparten av alle primærmaterialer, og produserer mer enn 1/3 av alt avfall i Europa. Alle valg knyttet til arealbruk, infrastruktur, materialbruk, energiløsninger osv., betyr altså mye for miljøet. For at valgene skal være levedyktige også på sikt, er det som allerede nevnt, nødvendig å se valgene i et livsløpsperspektiv. Sosial bærekraft Når det gjelder den sosiale dimensjonen i bærekraftbegrepet, ser vi at de fysiske omgivelsene har stor betydning for både enkeltmennesker, virksomheter og samfunnet for øvrig. De fysiske omgivelsene som vi planlegger, bygger og bruker, danner rammer for våre liv, og kan enten legge til rette for eller være til hinder for hva vi ønsker å oppnå. Fysisk planlegging handler om hvordan vi disponerer våre arealer til ulike formål, og hvordan disse knyttes

sammen med infrastruktur. Dårlige planlagte områder kan f.eks. fort få store konsekvenser i form av økt transportbehov, mer privatbilisme osv. Større byer har problemstillinger knyttet til sterk befolkningsvekst og press på jordbruksområder, skog og mark. Et annet forhold er knyttet til planlegging av boligområder, offentlige tjenester og service og hvilke sosiale nettverk man enten legger til rette for eller hindrer på grunn av dårlig planlegging. Mange av de samme problemstillingene vil også være relevante når man kommer til de enkelte bygg og anlegg. Hvem bygger vi for? Hvordan utformer vi byggene våre? Hvordan legger vi til rette for blant annet tilgjengelighet for alle eller at eldre kan bo lenger hjemme dersom de ønsker det? Og ikke minst – har folk råd til det vi bygger, jf. diskusjon om boligpriser spesielt i de store byene? Dette bringer oss over i den tredje dimensjonen i OECDs bærekraftdefinisjon, nemlig den økonomiske. Viktige perspektiver på byggeprosessen

Økonomisk bærekraft Hva vil det si at det vi gjør, også må være økonomisk bærekraftig? Økonomi vil være rammer som hele tiden vil være i endring. Dette er forhold som styres av faktorer som marked, råstofftilgang, myndighetskrav, rentenivå osv. Når det gjelder et økonomisk og miljømessig perspektiv på bærekraft for bygge- og anleggssektoren, kan man litt enkelt si at det mest effektive tiltaket er det man faktisk ikke bygger. Arealbruk i seg selv har altså stor betydning i en slik sammenheng. Jo mindre man bygger, jo færre ressurser og mindre energi forbruker man, og jo billigere blir det. Et annet viktig poeng når det gjelder økonomi, er hvilket perspektiv man benytter. Selv om man velger løsninger som gjør at selve prosjektet blir billigere å bygge (investeringskostnadene), kan økte vedlikeholds- og driftsutgifter føre til at kostnadene i løpet av hele byggets levetid bli svært høye. Dårlig planlagte bygg og anlegg kan også føre til store kostnader for dem som skal bruke bygget, i form av økte driftsutgifter eller uhensiktsmessige bygg som hindrer produktivitet og lønnsomhet for virksomheten. Sett i et samfunnsperspektiv utgjør bygge- og anleggssektoren en stor del av brutto nasjonalproduktet i alle land. Man vil derfor fort komme i konflikt med en sektor som betyr mye for sysselsettingen og verdiskapingen i samfunnet, samtidig som den altså bidrar til en stor andel av ressursbruken. FNs bærekraftmål Høsten 2015 vedtok FNs medlemsland 17 mål for bærekraftig utvikling fram mot 2030 (FN-sambandet, 2019). FNs bærekraftmål er en felles plan for alle verdens land for hvordan vi kan utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng og er således en videreutvikling av tenkingen og satsingen fra rapporten Vår felles framtid fra 1987 som er beskrevet foran.

ISBN 978-82-450-2116-5

,!7II2E5-acbbgf!

SAMSPILLET I BYGGEPROSESSEN

GEIR K. HANSEN

SAMSPILLET I BYGGEPROSESSEN

Samspillet i byggeprosessen (9788245021165)