Issuu

lesebok 8

– norsk for ungdomstrinnet

marit jensen • johannes groseth

Sagaserien gir deg • få komponenter • en ytterligere styrking av grunnleggende ferdigheter • kronologisk litteraturhistorie • ryddige og brukervennlige bøker • fokus på flere teksttyper • mer sakprosa • flere norske og nordiske tekster • enda flere og bedre oppgaver

saga lesebok 8

Sagaserien består av • ei grunnbok per trinn • ei fellesspråklig lesebok per trinn som følger strukturen i grunnboka. Leseboka inneholder også oppgaver • grammatikk- og rettskrivingsbok som følger eleven gjennom hele ungdomsskolen • lærerveiledning på nettet og i papirutgave • fyldig nettressurs • digital bok som kan benyttes på interaktive tavler, pc og nettbrett Sagaserien bygger på læreverket Fra saga til CD og er revidert etter justert læreplan i 2013.

www.fagbokforlaget.no

fellesspråklig utgave

marit jensen • johannes groseth

Norsk for ungdomstrinnet

[start tittel]

Saga

Copyright © 2013 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-11-01925-7 (digital utgave) ISBN: 978-82-11-01536-5 (trykt utgave) Tilrettelagt for digital utgave: John Grieg AS, Bergen Grafisk design: Melkeveien Designkontor AS Forsidedesign: Melkeveien Designkontor AS Forsidefoto: © Arsty/dreamstime.com (v), © Paulus Rusyanto/iStock.com (h, ø), © naphtalina/iStock.com (h, m) Foto og andre illustrasjoner: se side 247. Boka er utviklet etter læreplanverket Kunnskapsløftet 2006 og etter justert fagplan i 2013. Verket bygger på Fra Saga til CD av Marit Jensen og Per Lien. Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Marit Jensen og Johannes Groseth

Saga Lesebok 8

Saga lesebok

Innhold Til eleven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Hvordan du kan arbeide med tekstene i leseboka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

Vær så snill å forlate verden akkurat som dere fant den av Philip Newth . . . . . . . . . 80 Maltesergåten av Jørn Lier Horst . . . . 89

Del 1 Saktekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .10 En sterk reise av Ida Johannessen . . . . .10 Hjerte mot steinen av Adrian Pracon . . 13 Bloggpost lagd ut 7. januar 2011 av Lina Ben Mhenni . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 SMS fra Mads Gilbert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Info i kosmiske mengder av Marianne Nordahl . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Ordensmann av Kari Bu. . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Hijab i politiet av anonym elev . . . . . . . . 25 Når blir jeg norsk? av Sonia Malik . . . . 27 Smeltinga dei siste ti åra er dramatisk av Stine Barstad . . . . . . . . . . 29 Hjernen er en hund av Arne Berggren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

Del 2 Norrøn tid (ca. 800–1350) . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Voluspå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Det gamle testamentet – Joels bok . . . . 98 Koranen – Sura 75 og 99 . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Valhall av Peter Madsen . . . . . . . . . . . . . . . 100 Trymskvida . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Vikingspråk av Helene Uri . . . . . . . . . . . . 107 Balders død . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Hodeløsningen av Egil Skallagrimsson . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Soga om Gunnlaug Ormstunge . . . . . . . .114 Kongespeilet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Kristin Lavransdatter – Husfrue av Sigrid Undset. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Paktens voktere av Tom Egeland . . . . . 127 Hjemme hos Leiv Eiriksson av Torbjørn Færøvik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Konstantinopel av Thorvald Steen . . . 140 Draken Harald Hårfagre av Marit Synnøve Vea . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147

Skjønnlitterære tekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . .37 Duell av Finn Øglænd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Att döda ett barn av Stig Dagerman . . 43 Svarte Mathilda av Tor Arve Røssland. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Blod på hendene av Magnhild Bruheim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Dypfryst av Roald Dahl . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Sommerferien av Ole Lund Kirkegaard . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Trommereisen av Ailo Gaup . . . . . . . . . . . . 70 Dystopia 1 av Terje Torkildsen . . . . . . . . 75

Folkediktning (1350–1500) . . . . . . . . . . . . . . 150 Kvernen som står og maler på havsens bunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Kvifor havet er salt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 Sjakalen og krokodilla . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Honningsamlerens tre sønner . . . . . . . . . 158 Keiserens nye klær. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 Sinbads reiser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165

Innhold

Jostedalsrypa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .171 Opphavet til villreinen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173 Olav og Kari . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 Gravbøygen våkner av Sigbjørn Moestue. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176 Ringens brorskap av J.R.R. Tolkien . 183 Eventyret viser oss virkeligheten av Tor Åge Bringsværd . . . . . . . . . . . . . . . . 186 Peter Christen Asbjørnsen – diger og folkesæl av Truls Gjefsen . . . . . . . . . . . 189 Fra renessanse til opplysningstid (1500–1800) . . . . . . . . . . . . 192 Brev til spanske kongehus og embets menn av Kristoffer Columbus . . . . . . . 192 En kort framstilling av ødeleggelsen av [Vest]India av Bartolomé de las Casas . . . . . . . . . . . . . 196 Ser stjerner etter Marslanding av Marius Kaizer Haugen . . . . . . . . . . . . 197 Liv i nabolaget? av Unni Eikeseth. . . 200 Pantagruel av Francois Rabelais . . . . 201 Romeo og Julie av William Shakespeare . . . . . . . . . . . . . . 204 Heksen og humanisten av Nils Gilje . . 208 Svartebøkene er viktige i norsk kultur av Helene Hillevi Ruud . . . . . . . 212 Om hekseprosessene i Norge . . . . . . . . . . . 216 Inn i elden av Aino Basso . . . . . . . . . . . . . . 217 Afften Psalme av Dorothe Engelbretsdotter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222 Jeppe på Berget av Ludvig Holberg. . . 224 Robinson Crusoe av Daniel Defoe . . . 229 Gullivers reiser av Jonathan Swift . . . 233

Oversikt over teksttyper og virkemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237 Alfabetisk forfattarliste . . . . . . . . . . . . . . . . . 245 Foto og andre illustrasjoner . . . . . . . . . . . . 247

Saga lesebok

Til eleven Saga er et norskverk for ungdomstrinnet. På hvert årstrinn er lærestoffet samlet i ei grunnbok og ei lesebok. I tillegg består læreverket av et omfattende nettsted, ei digitalbok og ei grammatikk- og rettskri-

I Leseboka finner du disse symbolene: markerer der en ny lånt tekst begynner. Det betyr tekster som er skrevet av endre enn lærebokforfatterne.

vingsbok for alle trinn. Dette er leseboka

 TEKSTTYPE  markerer at det er

for 8. trinn.

en ny tekst som begynner, og hvilken type tekst det er

Leseboka består av to deler Grunnboka og leseboka er ment å brukes

Grunnboka består av to deler:

sammen. Leseboka består av to deler. Her

Grunnboka består også av to deler: I del 1

finner du flere tekster som er knyttet til de

lærer du mer om grunnleggende ferdig-

to delene i grunnboka. Henvisningene fra

heter, sidemål og ulike teksttyper, og del 2

grunnboka til leseboka er markert slik:

er en kronologisk litteraturhistorie. Til læreverket hører det ei grammatikk- og

Over til Leseboka I del 1 i finner du både saktekster og

rettskrivingsbok som du kan ha gjennom hele ungdomsskolen.

skjønnlitterære tekster. Disse tekstene er

Helt bakerst finnes det en oversikt over

ment som et tilfang til del 1 i grunnboka.

hvilke teksttyper og virkemidler som du

Det er leseoppdrag og skriveoppdrag til

har lest om i grunnboka.

saktekstene. Til de skjønnlitterære tekstene er det ikke lese- og skriveoppdrag til hver tekst, men noen råd til hvordan du kan lese og arbeide med dem. I del 2 finner du flere tekster både fra og om de ulike litterære og historiske periodene du har lest om i grunnboka del 2. Dette er både saktekster og skjønnlitterære tekster. Det er lese- og skriveoppdrag til alle disse tekstene.

Vi håper at denne leseboka kan inspirere deg til å arbeide med egne lese- og skriveferdigheter og at du får mange gode læringsøyeblikk og leseopplevelser!

Marit Jensen

Johannes Groseth

hvordan du kan arbeIde med tekstene I leseboka

Hvordan du kan arbeide med tekstene i leseboka Noen tekster i leseboka kan du lese bare

få fram hva forfatteren ønsker å si. Det kan

for opplevelsens skyld, andre må du lese

være språklige virkemidler som humor og

og arbeide med alene eller sammen med

gjentakelse, oppbyggingen av en tekst med

andre for å forstå nærmere.

pangstart og spenningskurver, og fortelle

Du kan lese tekster som blant annet hand-

måter som replikk og handlingsreferat (se

ler om tro, vitenskap, ytringsfrihet, natur-

oversikt over virkemidler bakerst i boka).

ødeleggelse og kjærlighet:

Når du skal arbeide med å finne ut hva en

• Novellen Duell og skuespillet Romeo og

tekst handler om, kan du:

Julie handler om kjærlighet • Utdrag fra romanen Dystopia og en artik-

• skumlese teksten • finne hvilken teksttype som er brukt

kel om isen i Arktis som smelter og havet

• få et første bilde av hvordan teksten er

som stiger, handler om naturødeleggelse

bygd opp ved å lese innholdsoversikt,

• Utdrag fra romanen Inn i elden og en faktatekst, handler om hekseprosesser i Norge. Hva tekstene handler om, kalles tema. Eksempler på tema er vennskap, miljøvern, kvinneundertrykkelse, rasisme og sosial ulikhet. En tekst kan ha ett eller flere tema. Et tema, og hva forfatteren mener om temaet, kommer tydeligere fram i en saktekst enn i en skjønnlitterær tekst. I et leserinnlegg står ofte tema i overskriften, og i teksten får forfatteren tydelig fram meningen sin. I en fortelling blir det ofte ikke sagt så tydelig hva teksten handler om eller hva forfatteren mener. Det kan du være nødt til å finne ut selv.

overskrifter, innledning og underoverskrifter • nærlese teksten • finne hva du mener er tema i teksten og noen eksempler som viser dette • finne hvilke virkemidler forfatteren bruker og noen eksempler på bruk av disse Det kan hende du ikke bare skal arbeide med én tekst, men sammenligne to tekster. Da kan du først gå gjennom begge tekstene på samme måten som beskrevet over. Deretter kan du se om det er forskjeller eller likheter i teksttype, tema og bruk av virkemidler. En tekst kan for eksempel bruke mye humor som virkemiddel, mens den andre kan være mer alvorlig. En tekst kan

Hva en forfatter vil si om et tema, kan be-

nesten bare være tankereferat, mens den

stemme hvilken teksttype hun eller han

andre er full av replikker. En tekst kan ha

har valgt. Som du også kan lese i grunnbo-

jeg-forteller, den andre kan ha tredjeper-

ka, vil ulike virkemidler være en hjelp til å

sonforteller.

Ikke forstyrr av Rebecca Campbell.

Del 1 I denne delen av Leseboka finner du: Saktekster • Artikler • Intervju • Leseoppdrag og skriveoppdrag Skjønnlitterære tekster • Forslag til tekstsamtaler • Noveller og utdrag fra romaner

Saga lesebok

Saktekster Nedenfor kan du lese noen saktekster. Du finner blant annet leserinnlegg, fagartikkel, intervju og nyhetsartikkel. Det finnes leseoppdrag og skriveoppdrag til alle tekstene.

Blomsterhavet utenfor Oslo domkirke i dagene etter den 22. juli 2011. Nå er det arkivert for ettertiden, og forskere er i full gang med å gjennomgå materialet.

 Sakintervju  22. juli 2011 bombes regjeringskvartalet i Oslo, og en høyreekstrem massemorder gjennomfører en massakre under AUFs sommerleir på Utøya. Til Ungdommen er dokumentarfilmen som skildrer generasjonen som formes for livet av 22. juli 2011. Ordforklaring

Fire ungdommer vil gjøre verden til et bedre sted.

AUF: Arbeidernes ung-

Sommeren 2011 endrer alt seg. For alltid. Sana, Henrik, Haakon

domsfylking, ungdomsor-

og Johanne er med i ulike ungdomspartier. De er i ferd med å

ganisasjonen til Arbeiderpartiet

forberede seg til høstens valgkamp med intens debatt-trening. 21. juli reiser Johanne med båten til Utøya. Så hender det noe

som forandrer alt for alltid. Oslo rammes av terror. Filmen hadde premiere 31. august 2012, og publikum viste stor interesse for filmen. Her kan du lese intervjuet Ida Johannessen har gjort med regissør og manusforfatter Kari Anne Moe:

Saktekster

En sterk reise Kari Anne Moe ville lage en film om fire politisk engasjerte ungdommer og deres ønske om å utgjøre en forskjell. Til ungdommen er tittelen. Men 22. juli 2011 fikk filmen en annen vending. – Jeg har aldri opplevd at så mye har forandret seg underveis i et prosjekt, forteller regissør og manusforfatter Kari Anne Moe. Hun mener at filmen fortsatte i samme bane som hun opprinnelig hadde tenkt. Den handler

En film ikke bare om Utøya og

fremdeles om ungdom som vil gjøre verden til et bedre sted;

terrorhandlingen alene, men også en film

men terrorhandlingene skapte store forandringer i livet til hovedkarakterene. – Filmen har fått et større register. Den er mørkere,

om ungdommene og menneskene rundt. Aller mest er filmen Til ungdommen en film som viser hvor mye kjærlighet et folk kan gi, når én mann kan gi så mye hat.

men også lysere – håpet er viktigere. Opprinnelig hadde dokumentarfilmen en engelsk tittel, Braveheart, men etter hendelsene på Utøya og i regjeringskvartalet følte Moe at behovet for en norsk tittel ble for sterkt. – Det ble viktig for meg at jeg lagde noe som hele nasjonen kunne ha et eierskap til. Diktet Til ungdommen av Nordahl Grieg har vært en inspirasjon, og det ble så viktig i dagene etter det som skjedde. Ungdomspartiene har også et nært forhold til det, så det ble en tittel som kunne skape relasjoner på flere forskjellige måter, forklarer hun.

Fortjener oppmerksomhet Til Ungdommen er et resultat av tre års samarbeid, og Moe føler at tilknytningen hun har fått til filmens hovedpersoner – Johanne, Haakon, Sana og Henrik – har bidratt til at det blir enda viktigere å gi dem den oppmerksomheten de fortjener. – De representerer hver sin unike historie, og det er så lett å bli glad i dem. Jeg tror at publikum kommer til å like dem, sier Moe. Hvor deres forskjellige politiske synspunkter har sitt opphav, bunner i de ulike personlige historiene. – Hvor de kommer fra, klassebakgrunn, familie, venner og så videre – slike ting er med på å danne meninger. Når du lærer dem å kjenne, får du forståelse for hvorfor ungdommene står for det de gjør.

Saga lesebok

Haakon, Johanne, Sana og Henrik ble valgt som filmens hovedpersoner fordi de trådte fram som de sterkeste karakterene. De hadde spennende historier og interesser, noe som er grunnen til at Moe ønsket å jobbe for å fremme dem som inspirerende forbilder. – Jeg blir inspirert av dem som er foran kamera, og får lyst til å dele dem med resten av Norge. Dette er ungdommer som fortjener oppmerksomhet, og norske ungdommer fortjener å ha dem som rollemodeller, sier hun.

Ikke en safari Da Kari Anne Moe begynte sin filmutdanning, var det spillefilm som var i fokus. Men da hun fikk øynene opp for å jobbe med vanlige mennesker, ble alt forandret. – Det var en sterk aha-opplevelse for meg da jeg ble klar over hva det betyr å jobbe med vanlige mennesker istedenfor skuespillere. Det å kunne komme nær mennesker i situasjoner som alle kan relatere seg til, ha følelser rundt eller lære av, er rett og slett helt fantastisk, forteller hun. Dokumentarskaperen mener at det er viktig å velge filmprosjekter som står nær ditt eget hjerte. – Det bør handle om noe som berører deg i utgangspunktet, og ikke være en safari. Hun har selv vært politisk engasjert siden tenårene, og Til Ungdommen er en gammel drøm som endelig har fått liv. – Jeg har alltid hatt lyst til å lage en film om den politisk interesserte femtenåringen som deltok i skoledebatter – slik jeg selv var. Det å stå der alene og argumentere for et stort publikum er en sterk emosjonell reise, men det er viktig at man forstår at man betyr noe og kan gjøre en forskjell selv om man er ung, mener Moe.

Leseoppdrag 1 Les intervjuet med Kari Anne Moe. 2 Skriv ned de ordene du ikke forsto. Bruk ordliste for å finne forklaringer på ordene. 3 Hvorfor valgte regissøren akkurat disse ungdommene til å være med filmen? 4 De fire ungdommene i Til ungdommen er med i hvert sitt politiske parti. De vil være med på å forme framtiden. Hva synes du er den viktigste saken å bry seg om i dag? Diskuter i klassen.

saktekster

Skriveoppdrag 1 Skriv et leserinnlegg til skoleavisa om den saken du synes er viktigst, og hvorfor du mener det er viktig å engasjere seg. 2 Tenk deg at du skal delta i en politisk debatt, hvor du skal holde et innlegg om temaet i leserinnlegget. Framfør innlegget i klassen.

 Beretning  Adrian Pracon (f. 1989) er fra Skien og var den siste Anders Behring Breivik skjøt på Utøya 22. juli 2011. Adrian Pracon overlevde, og i 2012 skrev han boka Hjertet mot steinen, der han forteller om opplevelsene sine på Utøya 22. juli 2011. Vi møter Adrian tidlig fredag 22. juli idet han våkner opp i teltet sitt. Det hadde regnet.

Hjertet mot steinen (utdrag) Angrepet Fredag våknet jeg av at jeg traff bakken. I løpet av natten hadde luften langsomt lekket ut av liggeunderlaget til det til slutt var mulig å kjenne hver eneste ujevnhet i gresset under. Regnet knatret friskt mot teltduken. Jeg satte meg opp, kjente gjennom tingene mine. Tørt. Teltet var i det minste tett. Ved fotenden av madrassen lå kveldsmaten fra kvelden i forveien, en halvspist salattallerken med et par sneiper oppi. Det var så langt jeg kom før utmattelsen etter et sammenhengende døgn på jobb ble for mye. Da Datarock-konserten på Utescenen var over, trakk de fleste inn i Kafébygget. I Storsalen ble det arrangert karaoke. På grunn av den tunge luften som gjerne oppstår natten før en regnværsdag, hadde noen satt opp vinduene, og ut i skumringen strømmet de småsure, men helhjertede versjoner av gamle klassikere. En gutt sang «Idyll» av Postgirobygget. En jentetrio sang «Levva livet» av Åge Aleksandersen. De var en liten, men utholdende gjeng, og en stund var de det eneste som stod mellom meg og en god natts søvn. Klokka må ha vært rundt tolv da jeg til slutt sovnet. Det pep i mobiltelefonen som lå på madrassen ved siden av meg. Svein Gustaf hadde vakt på landsiden den formiddagen og lurte på hva som skjedde. «Hvor er du? Hvordan var Gro?» spurte han.

Saga lesebok

«Nei, nei, nei», mumlet jeg. Klokka var over ett. Talen til Gro var et av de store høydepunktene på leiren, ikke bare for jentene, men for oss alle. Nå var den ferdig. Jeg åpnet glidelåsen ut mot traktorveien og stakk hodet ut. Det var som om å våkne på en annen øy på en annen breddegrad. Alt føltes litt tyngre enn dagen i forveien, som om det lå et lokk av regn og tåke over hele Tyrifjorden. Å forlate det tørre og lune teltet kjentes ikke spesielt fristende. På stien utenfor passerte leirdeltakere som hadde vært og hørt Gro tale. En av dem, ei jente som strenet ned bakken fra kiosken, hadde kun på seg T-skjorte, korte shorts og store slagstøvler som det stod Arbeiderpartiet på. For en utstråling hun hadde. For en energi i hvert skritt. Var det opp til henne, skulle hele Teltplassen få se det: Her på Utøya bryr vi oss ikke om litt ruskevær. På vei tilbake fra dusjanlegget gikk jeg nesten rett på et lite følge av pressefolk. I midten av opptoget strenet en skikkelse ikledd en signalrød regnjakke og grønne gummistøvler. Ved siden av fulgte Eskil med en sort paraply. Det var rart å se ham slik, AUFs tydelige og sterke leder, trippende etter, i noen andres regi. Så var det heller ingen hvem som helst han holdt paraplyen for. Det var landsmoderen, Gro, Norges første og hittil eneste kvinnelige statsminister, og hun var på vei for å besøke leiren til Oslo og Akershus. Fotografene sirklet rundt og tok bilder. Journalistene gikk og skriblet på de små blokkene sine. Så var hun her altså ennå. Og hun måtte fremdeles sjekke ut i Informasjon før hun dro. Der var det full oppstandelse. Køen inn til skranken strakte seg bort til inngangsdøra. På bord og stoler lå det permer, papirer, matrester og pappkrus. På bakrommet stod sambandene og pep i laderne side, og til enhver tid var det alltid en telefon som ringte. Gro skulle spise lunsj i andreetasjen, og det var infogruppa som skulle gjøre alt klart. Jeg rakk knapt å spørre om det var noe jeg kunne gjøre, før den tidligere statsministeren strenet inn døra, vekslet noen ord og forsvant opp trappa sammen med resten av følget sitt. Vi hadde to samband på Informasjon til enhver tid, i tillegg til dem som stod på landsiden. Jeg tok en av dem i tilfelle det skulle dukke opp noe. Etter en liten stund fikk vi beskjed fra land om en bil som stod feilparkert. Vanligvis måtte du levere nøkkelen til bilen din før du gikk på «MS Thorbjørn», slik at de som jobbet på landsiden, kunne flytte den om det ble nødvendig. Men denne personen hadde ikke gjort det. Vi måtte prøve å finne ut hvem det var. Jeg gikk inn på bakrommet og etterlyste eieren over speakeranlegget. Da jeg kom ut igjen, hadde Mari kommet. I oppstyret rundt Gro hadde

saktekster

hun på et eller annet vis klart å forstue ankelen, og nå var den blitt dobbelt så stor som den andre. Likevel klarte hun ikke å sitte stille. Etter litt overtalelse gikk hun med på å sette seg ned litt til hevelsen hadde gått ned, mens vi andre fylte tiden med ting vi ikke hadde rukket å gjøre før Gro kom. Nå som det regna, måtte vi blant annet utsette alle fotball- og volleyballkampene som skulle spilles denne dagen. Rundt klokka tre kom Gro ned igjen fra lunsjen. Først prøvde vi å late som ingenting og fortsatte å jobbe, men til slutt stoppet alle opp og ble stående som rekrutter rundt henne. Hun kastet et raskt blikk over rommet, takket oss for et hyggelig opphold, det samme gjorde pressefolkene som var med henne, så forsvant de ut døra og ned mot fergen som ventet. Det var fremdeles ting å gjøre da Gro hadde dratt, men det gikk i et annet tempo. Jeg sendte en melding om kamputsettelsene til alle i delegasjonen fra Telemark. Etter hvert begynte vi å rydde etter møtet som var blitt avholdt i andreetasjen. På møtebordet sto det igjen et fat med snitter som vi bar ned og delte mellom oss. Vi ble sittende og prate om alt fra smale politiske interessesaker til agurksakene som preget tabloidene. Den siste uka var det sexskandalen rundt Dominique StraussKahn, Thor Hushovds Tour de France-innsats og billige flybilletter til Syden som preget forsidene på norske aviser. De siste dagene hadde en ung gutt stukket innom med cirka en times mellomrom for å spørre om noen hadde funnet jakka hans. Klokka var rundt halv fire da han kom inn døra første gang denne dagen. Omtrent samtidig kom Monica brasende inn i rommet fra den andre siden. «Det har smelt i Oslo», sa hun. Alle slutta å prate og snudde seg mot henne. Hun hadde blitt oppringt av en venn som hadde lest om det på Twitter. Normalt ville hun ha tatt ledergruppa til side for å diskutere alvorlige saker i enerom. Nå ble hun bare stående og holde seg i dørkarmen. Jeg kastet blikk bort på Eskil som satt i den ene sittegruppa sammen med rådgiveren sin. Uttrykket hans var fortvilet og uforstående.

Leseoppdrag 1 Les utdraget fra Hjertet mot steinen. 2 Hva handler utdraget om? 3 Velg ut noen setninger du mener beskriver stemningen på øya.

Saga lesebok

Skriveoppdrag 1 Hvilke tanker gjør du deg om hendelsene 22. juli og hvordan de har påvirket det norske samfunnet? Skriv ned tankene dine i en leselogg. 2 Skriv et leserinnlegg hvor du henvender deg til Norges statsminister. I leserinnlegget skal du komme med to forslag til hvordan slike hendelser kan forhindres i framtiden.

 Blogg  Lina Ben Mhenni (f. 1983) er fødd i Tunis og er Internett-aktivist og forfattar av den populære bloggen A Tunisian Girl. I løpet av revolusjonen 2010– 2011 rapporterte ho frå heile landet. Ho risikerte si eiga sikkerheit som ein av få tunisiarar som openlyst kritiserte den undertrykkjande regjeringa på internasjonale sendingar. Mykje av tekstane hennar handlar om ytringsfridom, kvinner og rettane til studentar. Ho er forfattar av to bøker og er utgitt på fleire språk. Det som blir kalla den arabiske våren, starta med ein tragedie i byen Sidi Bouzid i Tunisia. Den 26 år gamle Mohamed Bouazizi var universitetsutdanna, men han måtte selje grønsaker på gata for å tene til livsopphald. Der vart han stadig trakassert av korrupt politi. 17. desember 2010 vart utstyret hans Ordforklaring fakultet: hovedavdeling av et universitet

beslaglagt og grønsakvogna riven over ende. I fortviling gjekk Bouazizi til styresmaktene der han kravde å få eigedelane sine tilbake, det fekk han ikkje. Bouazizi kjøpte ei kanne bensin og stilte seg utanfor guvernørkontoret og sette fyr på seg sjølv. Dette var starten på opprøra som seinare spreidde seg til fleire delar av landet. Under demonstrasjonane og samanstøytane som følgde, miste fleire hundre menneske livet, og nærmare hundre personar

Minnesmerke over grønsakseljaren Mohamed Bouazizi, som

vart såra. Opprøret blir kalla

sette fyr på seg sjølv i protest mot myndigheitene. Dette vart

Sjasminrevolusjonen.

starten på det tunisiske opprøret som seinare spreidde seg til store delar av den arabiske verda.

Her kan du lese ein bloggpost som Lina Ben Mhenni la ut 7. januar 2011.

saktekster

Bloggpost lagd ut 7. januar 2011 I går, torsdag 6. januar 2011, var ein forferdeleg dag for både tunisisk ungdom, bloggarar, tvitrarar og Facebook-brukarar og for tunisiske kunstnarar. Tidleg på dagen fekk vi vite at bloggaren Hamadi Kaloutcha hadde vorte arrestert kl. 6.30 same morgon av nokre sivilkledde politifolk heime hos seg sjølv. Dei hadde også undersøkt PC-en hans. Etterpå fekk vi den triste meldinga om at rapparen Hamada Ben Amor, kjend under artistnamnet El General, også hadde vorte arrestert heime hos seg sjølv i Sfax. Men sidan ei ulykke aldri kjem aleine, fekk vi utpå ettermiddagen vite av venner av bloggarane og aktivistane Slim Amamou og Aziz Amamai at dei hadde mist all kontakt med dei. No i dag er vi framleis utan nytt om Slim og Aziz. Studenten Wael Naour vart også arrestert i går i Sousse etter å ha organisert protestaksjonar ved det humanistiske fakultetet. Det gjer meg verkeleg vondt å sjå unge menneske bli arresterte berre fordi dei seier meininga si. Det er trist å sjå at desse arrestasjonane skjer utan respekt for lova. I ingen av desse tilfella hadde det vorte lagt fram nokon arrestordre. Dette er takken den tunisiske ungdommen får i det internasjonale ungdomsåret, som kom i stand etter initiativ frå nettopp Tunisia. Den 8. januar fekk eg endeleg høve til å gjere det eg så lenge hadde venta på: å dra til Sidi Bouzid, der den unge Mohamed hadde sett fyr på seg sjølv. Ei gruppe franske journalistar var på utkikk etter ein «fiksar» som kunne følgje dei til denne byen og til Kasserine, der det også var eit ulmande opprør. Eg priste mi lykkestjerne og drog av garde for å møte dei på hotell Les Berges du Lac, der dei heldt hus. Da eg nærma meg hotellet, vart eg merksam på dei kjære skuggane mine, ei gruppe politimenn. Under middagen med journalistane vart vi samde om å dra av stad neste morgon, eskortert av ein mann frå ATCE (Agence tunisienne de la communication extérieure – Det tunisiske byrået for kommunikasjon med utlandet – som var eit kontrollorgan). Dette var eit vilkår for at dei skulle få lov til å gjere filmopptak. Omsett til nynorsk av forlaget

Saga lesebok

 SMS  Mads Gilbert (f. 1947) er norsk lege og avdelingsleder for Akuttmedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Gilbert er svært engasjert i solidaritetsarbeid i Palestina og har en rekke ganger vært i legetjeneste i området. Han ble internasjonalt kjent under Gaza-krigen i 2009, da han og legekollegaen Erik Fosse lyktes å komme inn i Gaza og dermed var de eneste vestlige vitnene til krigshandlingene. De rapporterte til utenlandske medier om de forferdelige lidelsene. Mens bombene falt omkring dem, ble SMSmeldingen du kan lese nedenfor, spredt videre over mobilnettet her hjemme. Sammen med Erik Fosse mottok Gilbert Fritt Ords honnørpris i februar 2009, samme år som Fosse og Gilbert ga ut boka Øyne i Gaza. Dette sendte lege Mads Gilbert 3. januar kl. 13.15 fra Gaza, Palestina 2009.

GJØR NOE! De bombet det sentrale grønnsakmarkedet i Gaza by for to timer siden. 80 skadde, Ordforklaring

20 drept, alt kom hit til Shifa. Hades! Vasser i død, blod og amputater.

Hades: dødsriket i

Masse barn, gravid kvinne. Jeg har aldri opplevd noe så fryktelig. Nå hører

gresk myologi solidaritet: vise

vi tanks. Fortell videre, rop videre. Alt. GJØR NOE! GJØR MER! Vi lever i

samhold med

historieboka nå, alle! Mads G.

Leseoppdrag 1 Lina Ben Mhenni og Mats Gilbert bruker digitale medier til å spre budskapet sitt, for å nå flest mulig på kort tid. Les de to tekstene. 2 SMS gir mindre plass enn en blogg til å få sagt det du vil. Finn to eksempler på hvordan Mhenni og Gilbert får fram det de vil ha sagt.

Skriveoppdrag 1 Skriv en SMS-melding som best mulig uttrykker det Mhenni skriver om i bloggen sin. 2 I bloggen skriver Mhenni om å dra «til Sidi Bouzid, hvor den unge Mohamed hadde satt fyr på seg selv». Finn informasjon om hvem Mohamed var, hva han gjorde, og hvorfor han gjorde det. Lag en presentasjon som du framfører for klassen.

saktekster

 Fagartikkel  «Dersom vi samanliknar talet på utrekningar som datamaskinane på kloden til saman kan gjere i løpet av eit sekund, svarer det til den mengda nerveimpulsar som hjernen din aleine kan fyre av på like kort tid.» I denne fagartikkelen av Marianne Nordahl kan du lese meir om korleis forskarar prøver å rekne ut kor mykje informasjon som finst i verda, og kor mykje informasjon det blir av å bruke mobiltelefon.

Info i kosmiske mengder Står du støtt i den informasjonsstormen vi opplever i dag? No har forskarar prøvd å rekne ut kor mykje informasjon som finst i verda totalt. Førebu deg på å bli blåsen baklengs inn i PS-kassa!

Ordforklaring PS-kasse: PC

Tidleg på 2000-talet tok den digitale lagringskapasiteten i verda for alvor over for den analoge, og i 2007 var 94 prosent av all lagra informasjon på kloden digital. Den analoge informasjonen er den som ikkje er digitalisert, til dømes papirarkiv, museum, bøker, mikrofilm og lydband.

analog: liknande, parallell tovegskommunikasjon: kommunikasjon der båe partar er aktive DNA: arvestoff (i kjernen) i cellene i alle levande organismar

Kapasiteten for informasjonslagring veks i rasande fart, seier forskarane bak ein ny studie. Han doblar seg sånn omtrent kvart tredje år og fire månader; fire gonger raskare enn den økonomiske veksten i verda, seier Martin Hilbert ved University of South Carolina, USA.

Ein himmel full av info Dersom vi slår saman den analoge og den digitale lagringskapasiteten alle menneska no har, kan vi lagre minst 295 exabyte med informasjon, ifølgje Hilbert og kollegaer. Ein exabyte er det same som ein milliard gigabyte. For å gjere det litt greiare å fatte har dei laga ein kosmisk metafor. Dersom du tenkjer deg at ei stjerne svarer til ein bit med informasjon, vil det seie ein heil galakse med informasjon for kvart menneske på kloden. – Da reknar vi alt frå aviser og bøker i verda til den vesle databrikka du har i kredittkortet ditt, seier han.

Saga lesebok

Små teknodingsar gløder Kva så med informasjonen som vi sender rundt på jorda til kvar tid? I 2007 sende vi 1,9 zettabyte med informasjon gjennom kringkastingsteknologi som radio, TV og GPS, ifølgje forskarane. Den Andeby-lydande eininga, zettabyte, er ein ikkje ubetydeleg storleik. Han svarer til 1000 exabyte, altså 1000 milliardar gigabyte. Informasjonsstormen frå tovegskommunikasjon som du sjølv er med på å lage ved at du bruker til dømes mobiltelefonen, er heller ikkje småtteri. Det blir som om du og alle andre menneske i verda skulle ha kommunisert alt innhaldet frå seks papiraviser dagleg. Men sjølv om nettverksminnet i verda er nesten ufatteleg gedigent, vidt og veksande, er det likevel nesten ingenting samanlikna med kor mykje informasjon naturen lagrar, seier Hilbert. Dersom vi samanliknar talet på utrekningar som alle datamaskinane på kloden samla kan gjere i løpet av eit sekund, svarer det berre til den mengda nerveimpulsar som hjernen din kan fyre av på like kort tid. Og den analoge og den digitale lagringskapasiteten i verda svarer framleis berre til ein lusen prosent av all informasjon som er lagra i DNA-et ditt. – Samanlikna med naturen er alle menneska samla berre ein lærling. På den andre sida; samstundes som naturverda er overveldande i storleik, held ho seg ganske konstant. – Det står i kontrast til den rasande farten som den teknologiske informasjonsbehandlinga veks i, seier Hilbert i ei pressemelding. Omsett til nynorsk av forlaget

Leseoppdrag 1 Nærles fagartikkelen Info i kosmiske mengder. 2 Kva handlar artikkelen om? 3 I teksten kan du lese om zettabyte. Finn kor mange gigabyte det er i ein zettabyte. 4 Lag ei ordliste med faguttrykk du ikkje skjøner, og finn forklaringar på orda.

Skriveoppdrag 1 Finn ut kor mykje informasjon du produserer i løpet av ein dag med pc og mobiltelefon. Skriv ein kort faktatekst på ei halv side. Lag ei morosam overskrift.

saktekster

 Portrettintervju  =Oslo (også kjent som Erlik Oslo) var Norges første gatemagasin. Magasinet kommer ut en gang i måneden. Magasinet er ment som et talerør for vanskeligstilte i Oslo. Det første magasinet kom ut 28. juni 2005. Ideen er at halvparten av utsalgsprisen beholdes av selgeren. Fra aprilutgaven i 2009 kan du lese dette intervjuet Kari Bu har gjort med artist og programleder Ivar «Ravi» Johansen (f. 1976). Vi møter Ravi i Nasjonalbiblioteket i Oslo, som er det stedet han ønsker å være. Han sier han får litt spesiell energi av å være stille sammen med mennesker … Ordforklaring

Ordensmann

transitthall: ventehall

Ravi er ikke noe sted mye, men hvis han skulle vært det, ville han valgt Nasjonalbiblioteket. Vi tok ham med inn i stillheten.

fusjon: slutte seg sammen, gå sammen ekstrem: ytterliggående,

Ravi drømmer om å flytte kontoret sitt til Nasjonalbiblioteket. Han

helt spesiell

får en spesiell energi av å være stille sammen med mange andre. – For et år siden var jeg syk på Heathrow flyplass. Det passet ikke å være i transitthallen, så jeg fant et religiøst rom og bare satt der noen timer, sammen med kristne og muslimer. Jeg blir ør i huet av mye lyd. – Vi trodde du likte lyd? – De fleste viser bare én side av seg selv på TV. Jeg har en del rare og stille sider. Når folk tror de kjenner meg, må jeg smile og være utadvendt, men

Ivar Christian Johansen er kjent under artistnavnet

vennene mine synes jeg er veldig rar.

Ravi (Ivar baklengs). Norsk musiker og artist.

Da Ravi fikk skanner, begynte han å skanne alle arkene han hadde. Resultatet kan beundres på nettstedet hans. – Jeg synes det er for lite håndskrift og vannmaling på nettet. Jeg vil legge ut sangtekstene mine. Folk påstår at jeg har laget et eget språk. Jeg får det ikke helt til å stemme, men tar det som en kompliment. Roald Amundsen gjorde det samme, han nektet å skrive stumme t-er og slikt.

Saga lesebok

– Noen mener også at du og DJ Løv laget deres egen musikksjanger. Har den noe navn? – Jeg kaller den for popmusikk. Skulle han lånt en bok, måtte det blitt Gandhi av Arne Næss. Den har han allerede begynt på. Da han søkte jobb i Dagbladet, ble han avvist på grunn av sine akademiske nykker. – På jobbintervjuet sa jeg at jeg egentlig ikke leste Dagbladet. Der skøyt jeg meg selv i foten. Jeg hadde jobbet i en lokalavis i Tønsberg og skjønte at det var mye hyggeligere. Det var en halvhjertet søknad. I 2007 ble han headhuntet til å lede «Landeplage» på NRK, hvor han analyserer norske hits. Selv liker han balladene best. – Det er viktig å velge låter som gir god TV. Det finnes kjempestore låter som ikke gjør det. Det er vanskelig å lage et program om en Jokke-låt, siden Jokke er død. Når middelaldrende menn klapper ham på skulderen på gata, skjønner han at programmet har lyktes. Det er elleve år siden han hadde fast jobb. Hans eget firma heter Nøktern AS, siden han bruker mindre penger enn han tjener. På TV går han rundt med en diger kassettspiller, men han vil ikke avsløre hva den er laget av. – Den er kjempetung, sier han, uten at vi tror noe videre på det. Han forteller at barn nå til dags bærer på en kjempekassettspiller når de leker programleder. – Stemmer det at du er ti centimeter høyere enn Tom Cruise, eller er det noe du skryter på deg? – Jeg har hørt at han er nede på 1,50-tallet. Omtrent like høy som mora mi. Hans første plate med DJ Løv solgte knapt 4000 eksemplarer, mens den andre har solgt over 100 000. Ravi ser ingen logikk eller rettferdighet i musikkbransjen. – Det føles ikke rettferdig å ligge en hel sommer på andreplass på VG-lista, når en tysk krokodille ved navn Schnappi ligger på første. Det fins ikke samsvar mellom arbeidsinnsats og risiko og hvor godt du gjør det. Mange vil hevde at det ikke finnes logikk eller rettferdighet på noe område i verden. Har dere lest Jobs bok? Den handler om en fyr som ofrer til Gud og har orden på forretningene, men som opplever masse ulykker. – Veldig rar, sier Ravi om Nasjonalbibliotekets kaffe, før han undrer seg over om Grieg var nyskapende, og om det har skjedd noe med rocken etter Jimi Hendrix.

saktekster

– Musikk er sjangre og fusjoner. Da rapperen Jay-Z samarbeidet med new metalbandet Linkin Park, var det en veldig vellykket fusjon. Jimi Hendrix låt jo ikke sånn. Ellers virker det som om sanger blir enklere og enklere. Beethoven drev med komplekse greier hvor et motiv fra første sats kom igjen et annet sted i andre sats. Så kom popformelen med vers, refreng og bro. Nå er det techno og trance med to akkorder. Utviklingen skjer på mikronivå, i lydbilde og stofflighet. Hans egen musikk kunne starte med en idé i 1999, som han tok opp igjen i 2003 og ga ut i 2005. – Kameraten min kunne påpeke at en låt handlet om ham. Da måtte jeg gå tilbake til 1999 og tenke. Jeg hadde glemt at ideen begynte med ham. Det mest private og faktakorrekte er ofte ikke så spennende. Det må bearbeides for å bli interessant for andre enn meg selv og mine nærmeste. Men alt man skriver, er vel biografisk på et eller annet nivå. Selv om Ravi er kjent for musikkvideoer med undertekst, legger han mest vekt på melodien. – Dynamitten og revolusjonen ligger i musikken. God musikk får jøder og palestinere til å danse i lag. Stevie Wonder hadde nok klart det. Hans siste musikalske bedrift er en hyggelig sang til en KK-reklame på TV 2. Venninnen Laila synger. Selv har han bare lånt stemmen sin til en reklame for flaskepant. – Som musiker i Norge er det greit å ha flere bein å stå på. Det krever ordenssans å forholde seg til alle arkene. Jeg har noen ideer om orden som er litt ekstreme, og som egentlig ikke lar seg gjennomføre i praksis. – Du vokste opp i en ordentlig familie? – Oppveksten min var nesten litt for trygg. Det blir travle dager i Nøktern AS med bare én ansatt. Med kun indre konflikter å kjempe med synes Ravi det er gøy å krangle litt med samarbeidspartnere. Åtte personer i produksjonsselskapet Dinamo Story skal bli enige om sanger til «Landeplage». Deretter begynner de å krangle på nytt, med NRK. Men Ravi ser ikke ut som en kranglefant. – Ravi går alltid i dress, sier Ravi, eller kanskje det er Ivar som sier det. – Jeg har en del rare og stille sider.

Saga lesebok

Fakta • Ivar «Ravi» Johansen (f. 1976) er artist og programleder. • I 1994 startet han bandet Jaga Jazzist. Senere spilte han keyboard i Briskeby og The Jessica Fletchers. • I 2003 fikk han en kjempehit med «Utadæsjælåpplevelse» sammen med Folk & Røvere. • Han har gitt ut to album med DJ Løv og ett soloalbum. • Han er kjent som programleder for Landeplage i NRK. Leseoppdrag 1 Nærles intervjuet med Ravi. 2 Noter nøkkelord mens du leser. 3 Hva handler intervjuet om? 4 I intervjuet står det at Ravi har laget et eget språk. Ravi har laget en rapptekst som heter E-ore. Finn teksten på Internett. Hva synes du om dette språket? 5 Finn flere eksempler på Ravis tekster.

Skriveoppdrag 1 Se på teksten E-ore. Bruk teksten som utgangspunkt og skriv en egen tekst om noe som opptar deg.

saktekster

 Debattartikkel  Mange har sterke meninger om bruk av hijab i politiet. Debatten toppet seg i september 2008 da den muslimske kvinnen Keltoum Missoum fra Sandnes like ved Stavanger sendte et brev til det norske Politidirektoratet med spørsmål om å få bære hijab til politiuniformen sin. Nedenfor kan du lese en debattartikkel skrevet av en elev i 8. klasse.

Hijab i politiet Skal muslimske kvinner få lov å bruke hijab i politiet? Dette er et spørsmål mange muslimer er opptatt av. Om dette skal være lov, har blitt grundig diskutert, og det er flere sider ved saken. Jeg skal prøve å se saken fra flere sider, men også uttrykke min egen mening. I Norge er det per i dag ikke lov med hijab i politiet. Human-Etisk Forbund og Likestillings- og diskrimineringsombudet mener at hijabforbudet i politiet er diskriminerende. Hvorfor skal ikke muslimske kvinner som er godt integrert i det norske samfunnet, kunne jobbe i politiet og samtidig bruke hijab? Politiet trenger flere folk, og da er det merkelig å utelukke en gruppe mennesker i denne type stillinger bare fordi de bruker hijab. Muslimske kvinner ville for eksempel kunne nå lettere fram til en del innvandrermiljøer som andre ansatte i politiet har vanskelig for å kommunisere med. Det er viktig at politiet er en gruppe som alle samfunnsgrupper har tillit til, og at alle har mulighet til å jobbe i politiet. En av dem som drømmer om å bli politi, er Keltoum Hasnaoui Missoum. Hun kom til Norge for åtte år siden, er 23 år gammel og har stiftet familie i Norge. Hun har jobbet som vekter i forskjellige vaktselskap, men hennes store drøm er å bli politi. Jeg har selv valgt å bruke hodeplagg, sier hun, det representerer min religion, så det er viktig for meg. Hun har fortsatt håp om at norske myndigheter i framtiden skal endre loven om bruk av hijab i politiet. Det er mange av dem som mener at hijab i politiet burde være ulovlig, og at det ville vært et brudd på norsk lov om at politiuniformen skal være nøytral. Ansatte i politiet skal ikke uttrykke sin egen mening, og utenforstående skal ikke vite noe om personen, derfor blir det feil med religiøse symboler i politiet. Hijab er et frivillig hodeplagg, og det er en minoritetsgruppe som bruker det. Når hijab ikke er påbudt innenfor islam, er det fullt mulig for muslimske kvinner å jobbe i politiet uten å bruke hijab. Man må så langt det er mulig, kunne la være å endre politiuniformen, i dette tilfellet er det ikke nødvendig å endre den. I

Saga lesebok

prinsippet er hijab et kvinnediskriminerende hodeplagg, og hvis det blir tillatt med hijab i politiet, ville det kanskje bidra til at holdninger for kvinnediskriminering blir mer akseptert. Selv mener jeg at hijab i politiet burde være tillatt. Politiet trenger som sagt flere folk, og det er derfor dumt å utelukke en samfunnsgruppe. Alle mennesker er like mye verd, og det er ingen grunn til at muslimske kvinner ikke skal kunne søke den stillingen de selv vil. Norge er et land hvor man skal kunne velge hva man skal tro, det er derfor dumt at vi bryter dette budskapet når vi sier at muslimske kvinner ikke kan jobbe i politiet. Mange er nok redde for at hvis man gir etter for hijab, vil det kanskje komme flere krav om bruk av andre religiøse symboler i politiet. Som for eksempel burka. Men slik jeg ser det, vil burka være en total forandring av politiuniformen og derfor være helt uaktuelt. Kort oppsummert finnes det mange gode argumenter både for og imot hijab i politiet. Mange mener at hijab i politiet vil være brudd på norsk lov om at politiuniformen skal være nøytral. Men på en annen side er det dumt å utelukke en gruppe mennesker på grunn av religion. Jeg er veldig spent på om norske myndigheter i framtiden vil endre loven om bruk av hijab i politiet. Jeg håper drømmen til Keltoum Hasnaoui Missoum om en jobb i politiet en dag kan gå i oppfyllelse.

Leseoppdrag 1 Nærles debattartikkelen Hijab i politiet. 2 Hva heter kvinnen som ønsker å bli politi? 3 I teksten nevnes ordet burka. Hva er en burka? 4 Finn ut om hijab fortsatt er forbudt å bruke i politiet. 5 Sier teksten noe om hijab er påbudt i islam? 6 Hvorfor mener tekstforfatteren at hijab skal være tillatt i politiet? 7 Organiser og gjennomfør en debatt om bruk av hijab i politiet i klassen. Del klassen inn i hvem som skal være for og imot. Bruk gjerne listen over argumentasjonsord i kapittel 3 Å ta ordet i Grunnboka. 8 Hva mangler i denne teksten for at det skal bli en debattartikkel slik den er beskrevet i Grunnboka?

saktekster

Skriveoppdrag 1 Skriv en debattartikkel som får fram ditt syn på at hijab enten fortsatt er forbudt, eller at det er tillatt. Bruk elevteksten som utgangspunkt.

 Leserinnlegg  Denne teksten er skrevet av ei 17 år gamle Sonia Malik. Du kan lese om hvordan hun opplever å være norsk med pakistansk bakgrunn.

Når blir jeg norsk?

Ordforklaring

Stadig vekk hører man at annengenerasjons innvandrere ikke er

dynamisk: (her) i utvikling

integrert. Da lurer jeg på om jeg er integrert? Jeg er en norskfødt jente med pakistanske foreldre og er oppvokst i Norge, men jeg blir ikke betegnet som norsk, men som en annengenerasjons innvandrer. Når jeg får barn, vil de også bli kalt for innvandrere eller tredjegenerasjons innvandrere? Majoriteten i det norske samfunnet vil beholde sin egen kultur. Men hva er norsk kultur? Er det det å være født med ski på beina og spise fårikål, eller kan også kebab, hijab og muslimer

Hvem er egentlig norsk?

sies å utgjøre en del av den norske kulturen?

Hva gjør deg norsk? Hva skal til for at jeg blir betegnet som norsk? Norskbegrepet er dynamisk og forandrer seg over tid. Noen mener at det å være norsk innebærer at man feirer jul og påske, mens andre mener at det er tilstrekkelig dersom man har norsk pass. For annengenerasjons innvandrere med pakistansk bakgrunn kan det tenkes at de omfattes av begge synsvinkler. Likevel må det presiseres at norskbegrepet er mangfoldig og bredt, fordi Norges befolkning også er variert. At man må være hvit og kristen for å bli betegnet som norsk, vil ekskludere en betraktelig del av Norges befolkning. En innvandrer som er muslim med pakistanske røtter, kan også sies å være en nordmann. Derfor kan det legges til grunn et vidt og tilpasningsdyktig norskbegrep.

Saga lesebok

«Vi» og «dem» Dersom man fortsetter å legge et så snevert norskbegrep til grunn, vil mange ikke kunne karakteriseres som norske og dermed av den grunn føle seg distansert fra det norske samfunnet. Det trenger ikke nødvendigvis å være feil å bli karakterisert som en pakistaner, men da må det norske samfunnet være villig til å akseptere pakistaneren som en del av storsamfunnet og det store norske «vi». I det norske samfunnet bør det ikke være skiller mellom innbyggerne hvor man snakker om «vi» og «dem». Dette vil resultere i at forskjellene er et onde snarere enn noe positivt.

Aksepter meg Innvandrere kommer til Norge med nye tanker og ny kunnskap, og vi kan alle lære fra hverandres kultur. Det norske samfunnet bør ha en kulturrelativ holdning. Med det mener jeg at det norske samfunnet må ha en holdning som innebærer at de skal forstå andres kultur, ut fra deres personlige forutsetninger. Når vi lærer av hverandre, kan vi også bli mer tolerante overfor andre mennesker. Jeg er en norsk jente med pakistanske røtter, og Norge er landet mitt.

Leseoppdrag 1 Skumles leserinnlegget Når blir jeg norsk? 2 Noter ord du synes var vanskelige. 3 Hva handler leserinnlegget om?

Skriveoppdrag 1 Familien din har flyttet til utlandet, og du begynner på ny skole. Du skal presentere deg for klassen din og skal si noe om hva det vil si å være norsk. Skriv presentasjonen. Bruk et digitalt presentasjonsverktøy.

saktekster

 Nyheitsartikkel  FNs klimapanel (IPCC) vart etablert av Verdsmeteorologiorganisasjonen (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) i 1988. Klimapanelet har til oppgåve å få fram kunnskap som finst om endringar som skjer med klimaet på jorda. Panelet har til no lagt fram fire rapportar som seier noko om klimaendringane på jorda vår. Den neste hovudrapporten skal komme i 2014. Klimapanelet vart tildelt Nobels fredspris for 2007 saman med Al Gore, tidlegare visepresident i USA. I denne artikkelen av Stine Barstad kan du lese at nokre forskarar hevdar at isen på polane smeltar raskare enn det klimapanelet meinte i den siste rapporten sin. Dette kan også føre til at havet stig raskare enn det panelet trudde.

Smeltinga dei siste ti åra er dramatisk Isen på Grønland og i Arktis smeltar raskare enn venta, noko som fører til at havet truleg vil stige langt meir enn det ein har komme fram til i den siste rapporten frå FNs klimapanel IPCC. Det viser ein ny rapport frå Arctic Monitoring and Assessment Program (AMAP), som er forskingsprogrammet til Arktisk råd. Rapporten, som er ei samanstilling av nyare forsking på feltet, blir lagd fram i dag under ein forskingskonferanse i København.

Ordforklaring prognose: føresjå korleis ei utvikling vil arte seg revidere: sjå gjennom, granske for å rette feil og manglar

– Dei observerte endringane i havisen i Polhavet, i massen på Grønlandsisen og i breane i Arktis dei siste ti åra er dramatiske og viser ei klar endring frå dei langsiktige trendane, heiter det i rapportkonklusjonen.

I rask endring Rapporten skal overleverast Hillary Clinton, Jonas Gahr Støre og dei andre utanriksministrane i Arktisk råd under eit møte på Grønland neste veke.* Rapporten seier at smeltinga i Arktis vil føre til ein auke i havnivået på mellom 90 og 160 centimeter innan 2100, men understrekar at prognosen er usikker. Det er likevel ein kraftig auke frå prognosane i den siste rapporten til FNs klimapanel, som opererer med ei venta havnivåstiging på 19 til 59 centimeter innan same tid. Denne rapporten tek ikkje med smelting av polområda i utrekninga, fordi forskinga rundt dette var usikker på tida rapporten vart laga. * Artikkelen er skriven i 2011

Saga lesebok

Rapporten slår også fast at smeltinga i perioden 2004–2009 har gått fire gonger så raskt som i perioden 1995–2000, og at sommardekket av is i Arktis har vore nær rekordlågt i alle år sidan 2001. – Det samla inntrykket er av eit Arktis i rask endring. Det er mykje som går raskare enn det vi trudde berre for ti år sidan. Det blir meir nedbør som regn og snø, det blir varmare, og dette biletet er sterkare enn nokon gong, seier forskingsdirektør ved Norsk Polarinstitutt, Kim Holmén, til Aftenposten.no.

Samla bilete Han har vore med i arbeidet med rapporten saman med fleire forskingsinstitutt frå Noreg og dei andre landa som er med i Arktisk Råd. I åra etter 2007, da FNs klimapanel kom med den siste rapporten sin, har forskarane vorte stadig klarare på at Arktis smeltar Smelting av havisen får dramatiske konsekvensar.

raskare enn ein tidlegare gjekk ut frå, noko som vil føre til at havet stig meir og raskare. – Når det skjer over eitt halvår, hevar

vi eit augebryn. Når vi ser at det skjer over tid, hevar vi begge augebryna, og når vi har sett saman delane og no har det samla biletet, held vi fram med å vere overraska, seier Holmén.

saktekster

Må endre anslag Fleire av forskarane som har utarbeidd rapporten, er også med i arbeidet med den nye rapporten til FNs klimapanel. Her vil AMAP-rapporten vere eit viktig bidrag. – Vi må revidere kor raskt isen gir ein auke i havnivået. Vi har den siste tida sett at mengda vatn som kjem frå Grønland, er større enn det vi trudde. Mellom anna gjer rørsla i isen at fleire isfjell flyt av garde og gir vasstilskot til havet. Det var undervurdert tidlegare, seier han. Forskar Richard Alley ved Pennsylvania State University, som spesialiserer seg på issmelting, og som ikkje deltok i AMAP-studiet, seier rapporten er i tråd med andre funn dei siste åra. – Ein auke i havnivået på i overkant av 90 centimeter i løpet av dette hundreåret passar godt med andre estimat, og ein høgare auke kan ikkje utelukkast, seier han til nyheitsbyrået AP. Omsett til nynorsk av forlaget

Leseoppdrag 1 Nærles artikkelen ovanfor. 2 Noter nøkkelord mens du les. 3 Kva handlar artikkelen om? 4 Lag eit samandrag av artikkelen. 5 Mange meiner at den globale oppvarminga ikkje er menneskeskapt. Kva meiner du? Diskuter i klassen.

Skriveoppdrag 1 Tenk deg at du skal halde eit foredrag om global oppvarming på 10 minutt i temaveka på skolen om klimaspørsmål. 2 Finn informasjon om temaet frå ulike kjelder. 3 Lag ein digital presentasjon. I presentasjonen skal du prøve å overtyde anten om at global oppvarming er menneskeskapt, eller at ho ikkje er det.

Saga lesebok

 Skriveråd  Arne Berggren (f. 1960) er en norsk forfatter og musiker. Berggren skriver romaner og barne- og ungdomsbøker. Han skriver også for film, TV og teater, og skuespillene hans blitt spilt både i Oslo og Bergen. I 1991 kom den første novellesamlingen for ungdom, Frøken brenner. Året etter fikk han kritikerprisen for romanen Stillemannen – historien om et drap. Ungdomsbøkene hans er oversatt til dansk, svensk, tysk og nederlandsk. Bøkene handler ofte om gutter i tenårene som er opptatt av jenter og forelskelse. Teksten Hjernene er en hund har Arne Berggren skrevet spesielt for læreverket Saga. I denne teksten kan du få noen gode råd om det å skrive fortellinger. Hvor skal du få ideene dine fra? Hvordan skal du greie å finne på noe nytt? Arne Berggren mener at ideene er der hele tiden. Du må bare lære å se dem. Begynn med en hovedperson som vil noe. Det kan være hva som helst. Rane en bank. Kline med ei jente. Reise til Mars. Arne Berggren finner mye spennende i små tekster i avisene. En gang leste han om en fyr i Danmark som rømte med sin døde far i fire dager. Hva skjedde før han ble tatt? Å skrive fortelling er å stille spørsmål hele tiden. Mat hjernen din med spørsmål. Kast en ball til den som den kan leke med. Det er det beste den vet. Du kan stoppe filmer du ser på, og spørre deg selv: Hva kommer til å skje nå?

Hjernen er en hund Vanskelig å lage historier, synes du? Å finne en idé, liksom? Vel, da må du lære deg å kaste ball. Aller først: Ordene står i veien for deg selv. Smak på den setningen. Ordene står i veien for deg selv. Språket stenger. Stenger for hva? Akkurat som trær i skogen. Du ser ikke skogen for bare trær. Du ser ikke historien for bare ord. Du vil fortelle en historie. Kanskje det skal bli en film. Eller et teaterstykke. En roman? En vits? Du skal skape noe fra ingenting. Det er veldig lett. Og nesten umulig. For de fleste historier er fortalt fra før. Det fins nesten ingen ideer igjen å oppdage. Alt er gjort før. Og du sitter der og fikler med en penn eller en pc og forsøker å komme på en ny og glitrende idé.

saktekster

Tenk deg at hjernen din er en hund som du kan spille ball med.

Hva er det å skape noe? Hva er en idé? Her får man like mange forskjellige svar som det er mennesker. Alle vet liksom hva en idé er. Allikevel ser vi for oss tusenvis av forskjellige bilder når vi hører akkurat det ordet. Vi som lever av å juge og dikte og skape, får ofte spørsmålet: Hvor får du alle ideene fra? Vi er drittlei akkurat det spørsmålet, for å være dønn ærlig. Men vi puster dypt og rolig og forsøker å si at vi ikke helt vet hva en idé er. Ja, kanskje vi spør klassen om de vet hva en idé er, og alle nikker, og så oppdager vi at det fins alle slags svar, en tanke, sier noen, en impuls, sier en annen, noe man får lyst til å gjøre, en løsning på et problem, bla, bla, bla.

Ordforklaring impuls: ide, plutselig innfall psykopat: en person som mangler hemninger og har dårlig evne til å fungere

Så hvorfor er det så viktig å ha en god idé? Skal jeg fortelle deg

sammen med andre mennesker og i sosiale forhold

hvorfor? Fordi det er det man pleier å gjøre. Alle forteller deg at du trenger en god idé. Alle spør deg om du har en. Læreren står der ved siden av pulten din, ser på deg med strenge øyenbryn og lurer på hvorfor du bare sitter der og koper. Jeg hakke noen gode ideer, svarer du, og da ber han deg forsøke mer. Prøv litt til. Som om du sitter på dass med en forstoppelse. Treg mage. Som om ideer er noe du kan trøkke frem, om du bare presser hardt nok. Vel, de kommer ikke dumpende, du kan ikke presse dem

Saga lesebok

frem. Du kan ikke lete etter dem. Det trenger du ikke. De er der. Rett foran nesen din. Du må bare lære deg til å se dem. Å skape er i grunnen å ta tak i det som ligger der, rett foran deg, det som strømmer mot deg. Overalt fins historier. Du må bare vite hvordan en historie ser ut. Den har spesielle farger. Ytre tegn. Ser du noe som likner på en historie, kan du bare fange det og gjøre det til din historie. Har den vært fortalt før, kan du bare fortelle den om igjen, på en ny måte, så ingen kjenner den igjen. Alle historier er i grunnen fortalt før. Noen påstår til og med at det bare fins omtrent tjue forskjellige historier i hele verden. Kanskje det er jug, men de fleste historier har mistenkelig mange likheter. Det viktigste er kanskje at en god historie liksom forteller seg selv, den har en slags motor som bare går og går. Hvis du har funnet nøkkelen. Døren. Tenningen. Skal jeg skrive noe, ser jeg etter en interessant hovedperson. En helt. Alt jeg skriver, har en hovedperson, en person vil noe helt spesielt, det kan være hva som helst, så lenge jeg er litt spent på om han eller hun vil greie det. De kan ønske seg milliarder av kroner. Kline med en jente. Rappe en bil. Rane en bank. Hevne et mord. Redde verden. Reise til Mars. Flykte fra loven. Skaffe mat til alle som sulter. Vet jeg hva han vil, sørger jeg bare for å finne mest mulig motstand, lar ham møte sin verste fiende eller frykteligste mareritt. Idrettsmannen blir narkoman. Astronauten får høydeskrekk. Morderen får nerver. Min favoritt er Sopranos-skurken, Tony Soprano, han som skal være beinhard mafiaboss. Men så begynner han å bli soft. Han får medfølelse med andre mennesker. Det passer dårlig når jobben din er å kverke andre mennesker. Hvordan skal han greie seg nå? Er jeg spent på fortsettelsen, er sannsynligvis leseren min det også. Jeg skrev en roman om en jente som ble forfulgt av en psykopat (Vanessa, Aschehoug 1994). Historien ble fortalt av morderen som fulgte etter henne. Da skal det lite til før folk er spente på hvordan det går. Og jeg avslørte aldri hvem psykopaten var, ikke før på aller siste side, men gradvis skjønte leseren at det var noen hun kjente godt, som hun stolte på. Det er det vi kaller en dramatisk motor, en ytre spenning eller en situasjon som driver historien fremover.

saktekster

Noen ganger ser jeg notiser i avisen, særlig VG. Notiser inneholder bitte små, rare historier som ofte får meg til å dikte videre, eller stille spørsmål. Jeg leste en notis om en fyr i Danmark som ble tatt av politiet etter fire dager på rømmen med sin døde far. Det er ikke mulig å ikke bli nysgjerrig. Hvordan startet den historien? Jeg har slutten, det gjelder bare å finne det som mangler. Dikte og juge og fylle ut, gjøre det så vanskelig som overhodet mulig for hovedpersonen. Notisen ble til et filmmanus som ble til en film. Jeg vet at jeg kan stole på hodet mitt. Hjernen er en historiemaskin, og den jobber av seg selv. Har man en brukbar start eller slutt, er det nesten ikke mulig å stanse hjernen. Den dikter av seg selv. Og det første som popper opp når du stiller deg selv et spørsmål, er gjerne de beste løsningene. I hvert fall mer enn bra nok. Hvorfor rømmer en fyr av gårde med sin døde far? Boing: Fordi faren har noe verdifullt skjult i kroppen som han ikke ville at sønnen skulle arve. Hvordan rømmer han? Boing: På en motorsykkel, så klart, fordi det gir mest trøbbel og er ganske morsomt, uansett. Skjer det på sommeren eller vinteren? Boing: Sommeren. For da råtner lik fortere og lukter, og det gir ham dårligere tid. Dårlig tid er spennende. Vanskelige valg og dårlig tid er gjengangere i spennende historier. Når hovedpersonen ikke aner hvordan han skal komme ut av en knipe, funker det for leseren også. Boing, så kommer svarene av seg selv til den som spør. Foregår det i byen eller på landet? Boing: I byen, for der det vanskeligst å gjemme seg bort. Ikke hjelp helten din, gjør det vanskelig for ham, hele tiden, plag ham. Eller henne. Å skrive historier er å se, stille spørsmål og stole på svarene som hjernen gir deg. Du kan alltid stole på din egen hjerne. Glem ord som idé og fantasi og konsentrasjon og inspirasjon. Det å skrive er å stille spørsmål, all verdens idiotiske spørsmål. Hva skjer hvis man krymper en lærer? Hvordan er det å være det siste mennesket på jorden? Tenk om dommedag virkelig kommer, hva sier de på Dagsrevyen kvelden før? Tenk om jeg har en klon et sted som jeg ikke vet om? Hva hvis jeg forbytter sko med en leiemorder? Tenk om Kjell Inge Røkke testamenterer alle milliardene sine til akkurat meg, hvordan kan det skje, sånn helt plutselig? Hver eneste uke sluker du timevis med møkk og dritt på dvd, video eller tv. Bruk pauseknappen noen ganger. Spør deg selv hva du tror skjer nå. Hvordan tenker han eller

Saga lesebok

hun som har skrevet filmen? Hotel Cæsar er ikke så gæernt som mange vil ha det til. Noen av landets flinkeste forfattere skriver der, og de må finne på nye ting hver eneste dag. Prøv å tippe hvor historiene skal hen. De har en langsiktig plan med alle personene. Stopp opp en gang iblant og dikt med. Og ser du noe som er kjedelig, leser du en bok du ikke orker å fullføre, så kan du i hvert fall spørre deg selv hvorfor du ikke er spent på hva som skjer, og kanskje bruke tre sekunder på å gruble på hva du ville gjort for å få det mer spennende. Det produseres tonnevis med møl som ungdommer stapper i seg uten å tenke. Fyller du dårlig bensin på en motor, slutter den å gå etter hvert. Det viktigste du kan gjøre for å fôre hjernen din, er å stille spørsmål. Hjernen elsker spørsmål. Den er som en hund som liker å leke med en ball. Men dersom ingen hiver noe til den, går den lei og legger seg i sofaen og blir daff og kjedelig. Selv ser jeg altfor mye film. Leser altfor mange bøker. Men når familien kremter og antyder at det er pent vær ute, ser jeg bare irritert på dem og forklarer at vi jobber. Hjernen og jeg.

Leseoppdrag 1

Les teksten Hjernen er en hund av Arne Berggren.

2 Hva sier forfatteren om det å skrive? 3 Nevn to ting du likte ved teksten.

Skriveoppdrag 1 Velg ett eller flere spørsmål i teksten Hjernen er en hund. 2 Bruk spørsmålene som tittel til en liten fortelling du skal skrive. • Hva skjer hvis man krymper en lærer? • Hvordan er det å være siste menneske på jorda? • Tenk om dommedag virkelig kommer. Hva sier de på nyhetene kvelden før? • Hva skjer hvis jeg bytter sko med en leiemorder? • Tenk om du arver 10 millioner. Hva skjer da?

lesebok 8

– norsk for ungdomstrinnet

marit jensen • johannes groseth

saga lesebok 8

www.fagbokforlaget.no

fellesspråklig utgave

marit jensen • johannes groseth

Norsk for ungdomstrinnet