Saga
Copyright © 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2015 ISBN: 978-82-11-01551-8 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Prinsippdesign: Melkeveien designkontor AS Sats ved forlaget Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: © Arsty/dreamstime.com (v), © HLPhoto/ fotolia.com (h, ø), © Joao Virissimo/dreamstime.com (h, m), © nicolarakic/fotolia.com (h, n) Foto og andre illustrasjoner: se side 287. Tidslinje for- og baksats: Åsmund Lindal Boka er utviklet etter læreplanverket Kunnskapsløftet 2006 og etter justert fagplan i 2013. Verket bygger på Fra saga til CD av Marit Jensen og Per Lien. Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Marit Jensen og Johannes Groseth
Saga Grunnbok 10 BokmĂĽl
4
Saga Grunnbok 10
Innhold DEL 1 KAPITTEL 1 – Å finne mening i tekster . . . . . . . . . . . . . 8 Formålet med å skrive . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Teksttyper og virkemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Estetiske virkemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Å analysere en tekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 KAPITTEL 2 – Å overbevise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Retorikk: Å overbevise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Tre retoriske appellformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Argumentasjonsmåter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Språklige og estetiske virkemidler . . . . . . . . . . . . 26 Oppbygging av en tekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Situasjonen – kairos . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Taler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Kjente taler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Reklame . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Reklamens virkemidler og budskap . . . . . . . . . . . . . 36 Informasjons- og holdningskampanjer . . . . . . 38 Analyse av en reklametekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 KAPITTEL 3 – Film . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .44 Fiksjonsfilm og dokumentarfilm . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Filmens dramaturgi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Virkemidler i film . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Fra anslag til avtoning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Dokumentarfilm – slik jeg ser det? . . . . . . . . . . . . . . 69 KAPITTEL 4 – Essay og kåseri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 KAPITTEL 5 – Dialekter og sosiolekter . . . . . . . . . . . 80 Språket forandrer seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Sosiolekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 «Fint» eller «stygt»? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Slang, ungdomsspråk og kebabnorsk . . . . . . . . . . . 88 Ord på vandring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Påvirkning fra amerikansk og engelsk . . . . . . . . . . 90 Påvirkning fra svensk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Oversettelseslån . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Norvagisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Nyord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Når språket blir brukt for å såre andre . . . . . . . . . 96 God oppførsel på nettet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Tenk før du taster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97
Norske dialekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Inndeling av norske dialekter . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Språkhistorie 1900–2000 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Målstriden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Stedsnavnene blir fornorsket . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Strid om navnene «landsmål» og «riksmål» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Samnorsktanken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Sterke reaksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 1940- til 1960-årene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 1960- til 1970-årene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 1980- til 2000-årene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 KAPITTEL 6 – Nynorsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Kva hugsar du? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Bruk dialekten din! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Hugsar du desse gode råda? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Nynorsk minigrammatikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .130 Substantiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .130 Adjektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Verb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Preposisjonar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Ordval . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139
DEL 2 KAPITTEL 7 – Nyrealisme (1900–1920) . . . . . . . . . . 141 Byene og industrien vokser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Krig og revolusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .144 Den russiske revolusjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .144 Første verdenskrig – blodig krig i skyttergravene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .144 Nyrealismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Oskar Braaten (1881–1939) – østkantens dikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .146 Rudolf Nilsen (1901–1929) – arbeidernes røst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Sigrid Undset (1882–1949) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 KAPITTEL 8 – Mellom to kriger (1920–1940) . . . 161 Børskrakk og nazisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Ansvar for verden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Ansvar for eget liv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .164 Sigurd Hoel (1890–1960) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .164
Innhold
Aksel Sandemose (1899–1965) . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Fra byen Jante . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Janteloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Arnulf Øverland (1889–1968) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .169 Fast rim og rytme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 I konsentrasjonsleir . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Nordahl Grieg (1902–1943) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Vår ære og vår makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 Krigskorrespondent . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 KAPITTEL 9 – Krig og etterkrigstid (1940–1965) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 Okkupert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 Nazistene overtar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 Radioen blir forbudt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 De ulovlige diktene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181 Forfattere i eksil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181 Mot krigens slutt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181 Etterkrigstid og rettsoppgjør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 Helt eller sviker? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 Vi er alle skyldige! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 Kald krig og våpenkappløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Vi bygger landet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Flukten fra landsbygda . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 Realistiske og psykologiske romaner . . . . . . . . . . 195 Johan Borgen (1902–1979) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .196 Kjærlighet og svik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 Torborg Nedreaas (1906–1987) . . . . . . . . . . . . . 201 Tarjei Vesaas (1897–1970). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 Realisme og modernisme i lyrikken . . . . . . . . . . . 203 KAPITTEL 10 – Velstand og opprør (1965–1980) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 Ungdomsopprør og studentopprør . . . . . . . . . . . 208 Kvinnekamp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 Norge blir en oljenasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214 Miljøbevegelsen vokser fram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215 Jens Bjørneboe (1920–1976) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215 Det onde som problem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216 Jan Erik Vold (f. 1939). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .219 Profil-opprøret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 Sosialrealismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 Dag Solstad (f. 1941) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 Liv Køltzow (f. 1945) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Kvinnelitteratur – ikke bare romaner. . . . . . . . . 225 Kjartan Fløgstad (f. 1944) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226 Science fiction: Jon Bing (1944–2014) og Tor Åge Bringsværd (f. 1939) . . . . . . . . . . . . . . . 230
KAPITTEL 11 – Rundt tusenårsskiftet (1980–2015) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233 Forbruksfest og global oppvarming . . . . . . . . . . . 234 Det flerkulturelle Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 Terroren kommer til Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 Litteraturen endrer seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 236 Storbyliv og kropp i lyrikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 236 Oppvekstromaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 Herbjørg Wassmo (f. 1942). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239 Per Petterson (f. 1952). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 242 Romaner om familie og forhold mellom mennesker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243 Gunnhild Øyehaug ( f. 1975) . . . . . . . . . . . . . . . . . 243 Karl Ove Knausgård ( f. 1968) . . . . . . . . . . . . . . . 243 Gjennombrudd for norsk krim . . . . . . . . . . . . . . . . . 244 Karin Fossum ( f. 1954) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244 Jo Nesbø ( f. 1960) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247 MINIGRAMMATIKK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 248 Ordklassene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 248 Setningslære . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 259 Setningsledd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 260 Rettskriving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 263 Tegnsetting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 266 EKSEMPELTEKSTER FOR ARTIKKEL OG ANMELDELSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 271 Eksempeltekst nyhetsartikkel . . . . . . . . . . . . . . . . 271 Eksempeltekst debattartikkel . . . . . . . . . . . . . . . 272 Eksempeltekst fagartikkel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 273 Eksempeltekst anmeldelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 274 Lesemåter og lesestrategier. . . . . . . . . . . . . . . . . . 275 OVERSIKT OVER TEKSTTYPER OG VIRKEMIDLER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 276 Skjønnlitterære tekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 276 Saktekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 278 Sammensatte tekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 279 Virkemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 280 Innhold i en tekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 284 TEKSTKILDER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sitatkilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
285 286
FOTO OG ANDRE ILLUSTRASJONER . . . . . . . . . . . . . . 287 STIKKORDREGISTER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .291
5
TIl eleven
Til eleven Saga er et norskverk for ungdomstrinnet. På hvert årstrinn er lærestoffet samlet i ei grunnbok og ei lesebok. I tillegg består læreverket av et omfattende nettsted, ei digitalbok og ei grammatikk- og rettskrivingsbok for alle trinn. Dette er grunnboka for 10. trinn.
Leseboka består av to deler Det er meningen at grunnboka og leseboka skal brukes sammen. Også leseboka består av to deler, og der finner du flere tekster som er knyttet til de to delene i grunnboka. Henvisningene til leseboka er markert slik: Over til Leseboka
Grunnboka består av to deler I del 1 kan du blant annet lese om formålet med tekster. Det er formålet med skrivingen som er mest avgjørende for hvordan du skriver, og hvilken teksttype du velger. I kapittel 1, «Å finne mening i tekster», kan du lese mer om dette, om estetiske virkemidler og om hvordan du kan analysere tekster. Teksttypene tale, kåseri, essay, reklame og film gjennomgår vi i egne kapitler. I tillegg er det et kapittel om dialekter og sosiolekter. Til slutt i del 1 er det et eget nynorskkapittel. I del 2 finner du en kronologisk litteraturhistorie. Den tar for seg tidsepokene fra nyrealismen til vår egen tid. Det finnes en tidslinje først og sist i boka som viser disse tidsepokene. Underveis i kapitlene er det oppgaver du kan velge mellom. Noen oppgaver er ment som repetisjonsoppgaver. Her finner du svaret i boka. Til andre oppgaver finner du ikke svaret direkte i boka. Dette er oppgaver som du må reflektere over alene eller diskutere med andre. Oppgavene er markert slik:
Tekster vi har fått låne fra andre forfattere, er markert slik:
Saga har mange flotte bilder som kan fortelle mer enn det som står i selve lærebokteksten. Det er lurt å studere bildene og samtale om dem.
I del 1 i finner du både saktekster og skjønnlitterære tekster. Disse tekstene er ment som et tilfang til del 1 i grunnboka. Det finnes leseoppdrag og skriveoppdrag til saktekstene. Til de skjønnlitterære tekstene er det ikke lese- og skriveoppdrag til hver tekst, men du får en veiledning om hvilke spørsmål du kan stille til tekstene, og hvordan du kan arbeide med dem. I del 2 finner du flere tekster både fra og om de ulike litterære og historiske periodene du har lest om i del 2 i grunnboka – både saktekster og skjønnlitterære tekster. Det finnes lese- og skriveoppdrag til alle disse tekstene. Til læreverket hører det ei egen grammatikkog rettskrivingsbok, som du kan ha gjennom hele ungdomsskolen. Bak i grunnboka er det i tillegg en minigrammatikk, med henvisninger til hvor du kan finne mer stoff i grammatikk- og rettskrivingsboka. Det er også en egen del med eksempeltekster for nyhetsartikkel, debattartikkel, fagartikkel og anmeldelse. Bakerst i grunnboka er det en oversikt over lesemåter og lesestrategier og en oversikt og teksttyper og virkemidler. I grunnboka og leseboka kan du lese tekster som blant annet handler om krig, ytringsfrihet, miljøvern, klimakrise, oppvekst, kjærlighet, diskriminering og minoriteter. Dette året er siste året ditt i grunnskolen. Vi håper at denne læreboka kan være en god støtte og en god forberedelse til den videregående skolen.
Marit Jensen og Johannes Groseth
7
Læringsmål
▶ Å skrive for ulike formål og mottakere ▶ Å analysere tekster ▶ Å gjenkjenne estetiske virkemidler i tekster ▶ Å bruke estetiske virkemidler i egne tekster
Kapittel 1
Å finne mening i tekster
10
Saga Grunnbok 10
Du har nå kommet til det siste året på ungdomsskolen. På 8. og 9. trinn har du trent på å skrive ulike typer tekster. Du har fått noen verktøy som hjelper deg å planlegge, revidere og ferdigstille tekstene dine. Du har også fått skriverammer og eksempeltekster, og du har lært om ulike teksttyper. Skrivetrekanten viser de tre ulike sidene ved skrivingen: formålet med teksten, innholdet i teksten og formen på teksten. Det er fortsatt viktig å ha skrivetrekanten i tankene når du skal skrive en tekst. Det er formålet med skrivingen som bestemmer mest hvordan du skriver. Vi kan si at formål er det samme som hensikt. Det viktigste er at du har klart for deg hvem du henvender deg til med teksten. Deretter kan du velge den teksttypen som passer best.
Formålet med å skrive Vi kan si at tekster har fire hovedformål: overbevise, reflektere, informere og underholde. • Overbevise Når du skal overbevise noen om at de meningene du har, er riktige, eller at en sak du brenner for, er viktig, kan du gjøre det både med argumenter og med følelser. Du kan for eksempel velge å skrive en debattartikkel eller et leserinnlegg, eller du kan skrive et følelsesladet dikt eller holde en tale. Vi kan si at tekster har fire hovedformål: overbevise, reflektere, informere og underholde.
kapittel 1 Å finne mening i tekster
• Reflektere Når du vil reflektere over et tema som opptar deg, eller noe du har opplevd, kan du drøfte forskjellige sider av saken eller prøve å forstå hva som hendte. Du kan for eksempel skrive en artikkel uten å konkludere, eller du kan skrive et blogginnlegg om det du opplevde. • Informere Du kan ønske å informere om mange ting, alt fra dagligdagse hendelser til temaer som interesserer deg. Du kan sende en sms, skrive en fagartikkel, holde et foredrag eller skrive en bruksanvisning. • Underholde Hvis du ønsker å underholde, kan du fortelle en morsom eller spennende historie fra virkeligheten. Du kan også bruke fantasien og dikte opp en historie. Da forestiller du deg for eksempel hvordan det er å bli voksen, hvordan det var å være ungdom på 1800-tallet, eller hvordan verden blir i framtiden. Hvis formålet ditt er å underholde, kan du for eksempel skrive en sciencefictionnovelle, fortelle et eventyr eller holde et kåseri. Som du ser ovenfor, er formålet eller hensikten du har med skrivingen, med på å bestemme hvilken teksttype du velger. Du kan velge blant flere teksttyper til de ulike formålene. Likevel må du bestemme deg for hvilken teksttype som passer best for deg og til det du har på hjertet. Til nå har du arbeidet med skriveoppdrag der du er blitt bedt om å skrive en bestemt teksttype, for eksempel en fagartikkel, en fortelling eller et leserinnlegg. I skriveoppdragene nedenfor skal du velge hva slags tekst du vil skrive, ut fra formålet eller hensikten med teksten. Det kan være nyttig å diskutere i klassen hvilke teksttyper dere mener kan passe til skriveoppdragene. Skriveoppdrag 1
Menneskene forbruker stadig mer energi, og det får store konsekvenser for miljøet på jorda. Økt energiforbruk fører blant annet til global oppvarming, at havnivået stiger, og at risikoen øker for store flommer. Hvor mye energi forbruker du? Har du tenkt over hvordan du kan være med på å redusere energiforbruket ditt? Skriv en tekst der du
Hvordan kan du være med på å redusere forbruket ditt?
11
12
Saga Grunnbok 10
reflekterer over hvordan du kan bidra til å redusere ditt eget energiforbruk og forbruket til familien din. Prøv om du får teksten inn i lokalavisen der du bor. 2 Tenk deg at det ikke er lov på skolen din å gå utenfor skolens område i friminuttene. Ved en ungdomsskole like i nærheten har elevene lov til det. Dette synes du er urettferdig. Skriv en tekst til skolens ledelse der du prøver å overbevise dem om at dere bør få gå utenfor skolens område.
3 Tenk deg at du har vært på en lang jordomseiling sammen med familien din. Dere har opplevd mye spennende, møtt mange mennesker og lært om mange land du ikke visste så mye om fra før. Skriv en tekst der du informerer om ett eller flere av landene dere besøkte. Teksten kan publiseres på skolens nettavis. 4 Forestill deg at du er ungdom i Norge under andre verdenskrig. Faren din arbeider for motstandsbevegelsen Milorg, og det er sjelden du ser ham. De få gangene han kommer hjem, er han taus. Skriv en tekst der du forteller om hvordan du opplever hverdagen.
kapittel 1 Å finne mening i tekster
5 En gang i framtiden blir det ikke lenger utvunnet olje i Nordsjøen, og Statoil produserer vindmøller og elbiler. Forestill deg hvordan en familie i Norge har det da, og skriv en tekst om denne familiens hverdag. 6 Det blir stadig diskutert om mobilbruk på skolen bør bli tillatt eller ikke. Det har også vært diskutert i hvilke sammenhenger det eventuelt burde være tillatt. Skriv en tekst der du drøfter ulike sider av saken. Du skal også ta stilling til spørsmålet. 7 Fredsprisvinneren Malala Yousafzai har kjempet for jenters rett til skolegang. I noen deler av verden er verken jenters eller gutters rett til utdanning selvsagt. Skriv en tekst der du informerer om jenters og gutters muligheter til utdanning i ulike deler av verden. 8 Tenk deg at lokalavisa der du bor, har utlyst en skrivekonkurranse med temaet «Hva skal en 15-åring bestemme over?» Du skal sende inn et bidrag. Skriv en tekst der du reflekterer over ett eller flere av disse spørsmålene: Hva bør en 15-åring bestemme over? Hva bør en 15-åring ha rett til medbestemmelse i? Hvilke plikter og rettigheter er det naturlig at en 15-åring har?
Teksttyper og virkemidler Du har tidligere lært at du kan dele inn tekster i skjønnlitterære tekster og saktekster. Roman og fortelling er skjønnlitterære tekster, mens artikkel og leserinnlegg er saktekster. Likevel er det ikke slik at romaner ikke kan innholde elementer fra saktekster. I historiske romaner kan forfatteren flette inn historiske fakta. En saktekst kan også inneholde en liten fortelling. Det kan for eksempel være et leserinnlegg der forfatteren tar med en personlig opplevelse. Det finnes teksttyper som blander sammen trekk fra skjønnlitteratur og saktekster. Det gjelder biografier, selvbiografier, reiseskildringer, dagbøker, taler, kåseri og essay. I kapittel 2 i denne boka kan du lese mer om taler, og i kapittel 4 om essay og kåseri. Du kan også lese et utdrag fra ei dagbok i kapittel 9. I leseboka kan du lese utdrag fra en reiseskildring og en biografi. Her finner du også eksempler på andre saktekster og skjønnlitterære teksttyper.
13
14
Saga Grunnbok 10
Det finnes teksttyper som i større grad blander sammen trekk fra skjønnlitteratur og saktekster.
Når du har valgt en teksttype som tilpasser formålet med skrivingen, er det nyttig å vite noe om denne teksttypens kjennetegn og virkemidler. Du kan benytte deg av ulike språklige virkemidler, fortellemåter og måter å bygge opp en tekst på. I kapittel 2 i denne boka skal vi se nærmere på retoriske virkemidler. Slike virkemidler er det nyttig å vite noe om hvis formålet med teksten er å overbevise andre om noe. På side 280 i denne boka finner du en oversikt over de ulike virkemidlene.
Over til Leseboka På side 11 i leseboka kan du lese en reiseskildring fra Kon-Tikiferden og på side 112 en biografi om journalisten Lise Lindbæk. På side 38 kan du lese utdrag fra romanen Naiv. Super av Erlend Loe og på side 42 kan du lese rapteksten Styggen på ryggen av OnklP & De Fjerne Slektningene.
kapittel 1 Å finne mening i tekster
Estetiske virkemidler I Saga 9 lærte du om skjermtekster og tegneserier. I denne boka skal vi se nærmere på film og reklame. Dette er sammensatte tekster som består av skrift, bilder, lyd eller levende bilder. I sammensatte tekster er det en mening og plan med hvordan tekst og bilder er plassert i forhold til hverandre. Det gjelder for skjermtekster, lærebøker og i reklame. De som lager nettsider, lærebøker og reklame, må altså tenke på hvordan de sammensatte tekstene skal være gode å lese og gode å finne fram i, og hvordan budskapet skal komme klart fram. Tekstene må komponeres på en måte som støtter formålet med tekstene. De sammensatte tekstene må ha en god layout eller et godt grafisk design. Bakgrunnsfarger, skrifttyper, skriftfarger, skriftstørrelser, logo, menyplasseringer, bildeplasseringer og bildestørrelser skal fungere sammen. I ei lærebok og på et nettsted må de som lager tekstene, passe på at de enkelte delene av det grafiske designet brukes likt og betyr det samme på alle sidene. Det kalles grafisk profil. De som utformer nettsider, må også ta hensyn til at leseren som oftest skanner teksten først. Layouten i en sammensatt tekst kan bestemme om du opplever teksten som troverdig, spennende eller bare rotete. De ulike delene i en sammensatt tekst kan brukes til å gi god lesbarhet, illustrere teksten, være blikkfang eller gi bestemte assosiasjoner. God lesbarhet
bruk av bestemte skrifttyper
Illustrere tekst
bruk av bilder, levende bilder og lyd
Være blikkfang
bruk av skrifttyper, størrelser og farger, bilder og levende bilder
Gi bestemte assosiasjoner
bruk av skrifttyper, bilder, levende bilder og lyd
På side 271 kan du se eksempler på forskjellige typer artikler med ulik layout og et eksempel på en anmeldelse. På neste side ser du et eksempel på layout på en nettside.
Estetikk kommer opprinnelig fra det greske ordet aisthesis, som betyr «sansekunnskap» eller «oppfatning». Estetikk brukes både om «læren om kunnskap som kommer til oss gjennom sansene» og «læren om det vakre og skjønne i kunsten». (fra Wikipedia)
15
16
Saga Grunnbok 10
Logo. Namnet pĂĽ nettstaden
Profilfargar og grafiske element som gir assosiasjonar til natur
Meny med lenkjer
Kalender
Oversatt til nynorsk av forlaget
Tittel med lenkje til artikkel
Ingress til artikkel
kapittel 1 Å finne mening i tekster
Det er heller ikke tilfeldig hvor de viktige delene i et bilde er plassert innenfor bilderammen. De er ofte plassert litt ut fra midten av bildet. Dette kalles gjerne det gylne snitt (se figur 1 i margen). De som lager bildet, vet at det kan være lurt å plassere de viktigste delene her, der det er lettest å fange oppmerksomheten vår.
Figur 1 Det er ikke tilfeldig hvor de viktige delene i et bilde er plassert innenfor bilderammen. De er ofte plassert litt ut fra midten av siden. Det kalles det gylne snitt.
Fotoeksempel på det gylne snitt.
I bilder kan også bildeutsnitt og bildeperspektiv brukes som estetiske virkemidler. Bildeutsnitt kan være oversiktsbilder, halvnære bilder eller nærbilder. Bildeperspektiv kan være fugleperspektiv, froskeperspektiv eller normalperspektiv. I et froskeperspektiv kan motivet virke stort og truende. I et fugleperspektiv kan det virke lite og ufarlig. Lys, skygge og farger er også virkemidler som brukes for å gi spesielle stemninger og opplevelser. Overdreven bruk av skygger kan gi en skummel opplevelse. Rødt er en farge som kan oppleves som varm, men kan også være et varsel om fare. Blått kan uttrykke kulde, men også noe som er rent. I filmer kan lyd være et virkemiddel som er med på å påvirke opplevelsen vår. Musikk og andre lydeffekter kan være med på å gjøre filmen mer spennende. Musikk til en reklamefilm kan få oss til å huske reklamen bedre, og kjente stemmer kan få oss til å tro mer på innholdet og budskapet i reklamen. Plassering av elementene i en tekst, bildeutsnitt og bildeperspektiver er virkemidler knyttet til det vi ser. Det kalles visuelle virkemidler. Virkemidler som har å gjøre med det vi hører,
17
18
Saga Grunnbok 10
kalles auditive virkemidler. Sammen påvirker dette sansene våre og kalles estetiske virkemidler. Sammen med språklige virkemidler er de estetiske virkemidlene med på å påvirke opplevelsen av en tekst. I kapittel 2 og 3 i denne boka kan du lese mer om bruk av estetiske virkemidler i reklame og film.
Å analysere en tekst Du har tidligere skrevet anmeldelser av en roman, en novelle, et spill eller en film. For å kunne skrive en god anmeldelse må du forstå teksten du anmelder. Da er det viktig å vite noe om • hva som er typisk for ulike teksttyper • hvordan ulike teksttyper er bygd opp • hvilke virkemidler som kan brukes På mange måter ligner en analyse av en tekst på en anmeldelse. Forskjellen er at en analyse kan være mer omfattende og gå mer i dybden. Den kan ta med flere eksempler på virkemidler som er brukt, for eksempel hvordan argumentasjonen i en saktekst er. Analysen slutter heller ikke nødvendigvis med en anbefaling og en beskrivelse av hvem teksten passer for, men gjerne med en samlet vurdering av teksten. Du kan analysere både skjønnlitterære tekster og saktekster. Noen bruker også ordet tolke om det å analysere en tekst. Når du skal analysere en tekst, kan du benytte deg av lesestrategiene du har lært. Du kan begynne med å skumlese teksten for å danne deg et førsteinntrykk. Det kan si deg noe om hvordan teksten er bygd opp, for eksempel hvor mange strofer det er i et dikt, hvordan rutene er satt sammen i en tegneserie, eller hvordan bilde og tekst virker sammen i en reklame. Deretter kan du dykke ned i teksten og finne detaljer om bruk av virkemidler, tema og budskap. Da må du nærlese teksten. På 8. og 9. trinn har du allerede nærlest mange tekster. Du har sett etter bruk av virkemidler, tema og budskap i skjønnlitterære tekster. Du har svart på lese- og skriveoppdrag og skrevet anmeldelser. Du har altså allerede arbeidet med å analysere tekster. Det vi skal se på her, er hvordan en analyse av ulike teksttyper kan bygges opp. Oppbyggingen kan være ganske lik, men hva du ser etter, avhenger av hva slags teksttype du analyserer. På neste side finner du er et skjema med tips til hva de forskjellige delene av en analyse kan inneholde.
kapittel 1 Å finne mening i tekster
Innledning: presentasjon av teksten Hoveddel: referat og analyse av teksten Avslutning: vurdering av teksten
Innledning Presentasjon
Hva slags teksttype er det? Hvem har skrevet teksten eller laget filmen eller reklamen? Når er teksten skrevet eller laget? Hvor er teksten hentet fra? Hvem er tenkt som mottakere av teksten, tror du? Hoveddel
Referat
Kort referat, handlingsreferat eller beskrivelse av teksten Hva er innholdet i en saktekst? Hva skjer, og hvem er med, i en episk tekst, film eller tegneserie? Hva blir skildret i et dikt? Hva består en reklame av? Beskriv bilder, ord og farger.
Analyse
Hvordan er teksten bygd opp? Det kan være innledning, hoveddel og avslutning eller sammensetning av bilder, lyd og tekst. Hvilke virkemidler brukes i teksten, og hvilken funksjon har de? Det kan være språklige, retoriske eller estetiske vikemidler, avhengig av teksttypen. Gi eksempler på bruk av virkemidler i teksten. Hvordan argumenteres det? Hvilke argumentasjonsmåter er brukt? Gi eksempler på bruk av argumentasjonsmåter i teksten. Hva mener du er hensikten med teksten? Informere, reflektere, overbevise eller underholde? Hva mener du kan være temaet eller budskapet? Gi eksempler fra teksten som kan underbygge tolkningen din. Avslutning
Vurdering
Vurder om hensikten blir oppnådd i teksten. Vurder om du blir informert, overbevist eller underholdt. Hva synes du er bra eller dårlig med teksten? Gi eksempler fra teksten. Tror du tekstens budskap har nådd fram til mottakerne? Hva kunne eventuelt ha vært gjort annerledes for å nå bedre fram til mottakeren?
19
20
Saga Grunnbok 10
I en analyse av tekster kan det være at analysen skal være en sammenligning av to tekster, som også kan være to forskjellige teksttyper. Da kan det være nyttig å bruke tipsene i skjemaet på side 19 på hver av tekstene først. Deretter kan oppbyggingen av teksten, bruken av virkemidlene og temaet eller budskapet sammenlignes. Nedenfor kan du lese en analyse av novellen «Kven sin kropp er dette?», av Rønnaug Kleiva. Du kan først lese novellen på side 59 i leseboka. Analysen er lagt inn i analyseskjemaet.
Innledning Presentasjon Navn på forfatteren
Rønnaug Kleiva er født i 1951 og har gitt ut flere barne- og ungdomsbøker,
Hvor og når teksten er fra
som hun har fått flere priser for. Novellen «Kven sin kropp er dette?» er med
Ungdom som mottakere
i novellesamlingen Caps og andre noveller, som kom ut i 1994. Novellen er en tekst for ungdom. Hoveddel
Referat
I novellen møter vi ei ung jente og moren hennes. Det skjer noe med kroppen til den unge jenta. Handlingen foregår i løpet av to dager. Etter skolen den første dagen lager de middag sammen. Dagen etter kjører moren den unge jenta til sykehuset. Novellen sier ikke direkte hva som skjer med kroppen til jenta, eller hvorfor de drar til sykehuset.
Analyse Oppbygging av teksten
Historien begynner in medias res, med at hovedpersonen vurderer kroppen
Virkemiddel:
sin og kjenner på brystene sine, noe som tilsier at hovedpersonen er ei jente:
in medias res
– Hendene på brysta. Mine hender på mine bryst. Fra starten består spenningen av om vi får vite mer om hva som skjer med jenta, og hva hun egentlig mener om det som skal skje. Spenningen bygger seg ikke opp til noe klart vendepunkt, men mot en åpen slutt. Vi får ikke vite hva som skjer videre. Novellen er fortalt av hovedpersonen. Den har altså jeg-forteller. Novellen
Virkemiddel: synsvinkel
legger opp til at leseren skal lese mellom linjene. Jeg-fortelleren snakker om at moren mener hun er for ung til noe.
kapittel 1 Å finne mening i tekster
– Du er for ung, seier ho. Ja, eg er for ung. Virkemiddel:
Jeg tror at denne replikken handler om at jenta er gravid. Moren vil at hun
replikker
skal ta abort, og jenta påstår at hun er enig i det. Samtidig forteller hun også at hun stort sett gjør som moren sier. Et eksempel er når moren skjærer seg under middagen og ber datteren overta matlagingen. – Hald fram der eg sleppte, seier ho før ho går på badet for å plastre seg. Eg gjer som ho seier. Eg plar gjere det. Samtidig har jenta sagt til seg selv at det er hennes kropp, og at hun bestemmer over den. Hun spiser marsipan før middag, og det får hun ikke lov til. Det kan virke som om hun prøver å protestere mot moren og den avgjørelsen hun kanskje har tatt.
Virkemiddel: personskildringer
Novellen har personskildringer av moren og faren som kan tyde på at det er moren som bestemmer, og at faren er en litt fjern person: – Mor mi snakkar, eg høyrer på, og far er stille. Om våren går han ut i skogen for å sjå på tiurleiken.
Temaet i teksten
Jeg mener at hovedtemaet i novellen er abort og det å bli gravid når man er for ung. Novellen handler om hvor vanskelig dette valget kan være, selv om man vet at man egentlig ikke er skikket til å ta seg av et barn. Jeg tror også at den handler om konsekvensene av ikke å si hva man egentlig vil. Det ender med en avgjørelse hovedpersonen egentlig ikke er fornøyd med, og som kanskje kommer til å prege henne resten av livet. Et annet tema er forholdet mellom mor og datter og hvordan dette forholdet blir satt på prøve. Avslutning
Vurdering
Novellen følger kravene til en novelle. Den er relativt kort, og det står mye mellom linjene. Teksten krever at leseren tenker seg fram til hva historien egentlig handler om. Novellen strekker seg over kort tid, og det er få personer med. Jeg liker novellen veldig godt. Jeg synes at den er godt skrevet, og jeg liker at det er såpass mye man må tenke seg fram til selv. Forfatteren skriver ryddig, og det er lett å skjønne hva som foregår så lenge man er villig til å tenke selv. Jeg synes også at temaene er viktige, temaer som folk ikke tenker nok på i dagens samfunn.
21