KNUT BERGO RETT PRAKSIS
LÆREBOK I NORSK JURIDISK METODE
KNUT BERGO RETT PRAKSIS
LÆREBOK I NORSK
JURIDISK METODE
Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1. utgave 2022 / 1. opplag 2022
ISBN: 978-82-450-3463-9
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign ved forlaget
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51
5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00
E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven.
Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Forkortelser:
HR – Norges Høyesterett
EMD – Menneskerettighetsdomstolen
ECJ – EU-domstolen
EFTAD – EFTA-domstolen
FORORD
Jussen definerer rettsstaten, den juridiske metoden er rettsstatens fundament og skal bidra til likhet for loven og forutsigbarhet for individene. I norsk rettstenkning har myndighetene lenge vært hovedpersonene, mens EMK og EØS-retten tar utgangspunkt i individets rettigheter og friheter. De europeiske reglene er en del av norsk rett, de skal tolkes etter egne metoder og stiller krav til metoden i den fortsatt nasjonale retten. Dette krever en europeisk oppgradering av norsk rettskildelære. Dens beskrivelse av jussen som en skjønnsmessig avveiningsprosess har alltid vært misvisende og er nå også normativt feil.
INNHOLD
Del 1 ANA lYTISK D el
KAPITTEL 1
1.1 Jussen, metoden og rettsstaten
1.2 Metode og metoderegler
1.3 Dommernes tekster – tatt på alvor .............................................
1.4 Hvem eller hva bestemmer juridisk metode? ............................
KAPITTEL 2
2.4 Rettsanvendelse – ulike begreper og teknikker
2.4.1 Subsumsjonsbegreper – deduksjonsmetoden
2.4.2 Familielikhetsbegreper – induksjonsmetoden .....................
2.4.3 Forholdsmessighetsvurderinger
2.5 Norm- og formålsrasjonalitet – rettsregler og verdier
KAPITTEL 3
3.1 Tekst og rettsregel – fragmenter i et system 81
3.2 Rettsfakta og virkelighet – generalisering og konkretisering 88
3.3 Forståelse eller tolking.............................................................. 94
3.4 Juridiske lesemåter .................................................................. 102
Del 2 DOGMATISK D el
KAPITTEL 4
RETTSKILDELÆRENS KONSTITUSJONELLE GRUNNLAG 113
4.1 Maktfordeling, kompetansebegrensninger og rettskilderegler 113
4.2 Rettsstat, rettssikkerhet og legal forutsigbarhet 116
4.3 Rettsstat, demokrati og menneskerettigheter ............................ 120
KAPITTEL 5
GRUNNLOVEN 123
5.1 Historisk og politisk kontekst 123
5.2 Rangeringsregler – lex superior-prinsippet 125
5.3 Tolking av Grunnloven
5.3.1 Oversikt – og en kritisk domsanalyse
5.3.2 Grunnlovens tekster ...........................................................
5.3.3 Forarbeider og formål ........................................................
5.3.4 HRs tolkingspraksis ............................................................
5.3.5 Stortingets praksis
5.3.6 Stortingets syn på den konkrete grunnlovstolkingen
5.3.7 Hva med de reelle hensyn?
5.3.8 Tolkingen av menneskerettighetene i Grunnloven
KAPITTEL 6 INTERNASJONALE
MENNESKERETTER
6.1 Historisk bakgrunn og kontekst ................................................
6.2 Menneskerettighetenes trinnhøyde ..........................................
6.3 Tolking av eMK
6.3.1 Autonom tolking etter EMDs metode
6.3.2 Generelt om tolkingsreglene for EMK
6.3.3 Objektiv tolking med formål – effektive, dynamiske og autonome begreper
6.3.4 EMDs praksis som rettskilde
6.3.5 Rettighetsutvikling under EMK – systematikk, formål og konsensus..................................................................................... 207
6.3.6 Forholdsmessighet og skjønnsmargin – Bøhlerreservasjonen «revisited»
6.4 Andre menneskerettighetskonvensjoner 228
KAPITTEL
7.1 Historisk bakgrunn og kontekst
«Det nødvendige onde» – et studium i kompleksitet
Tre-pilar-systemet i domstolene ..........................................
7.2 Trinnhøyde – rangorden og presumsjon ...................................
7.3 Tolking av eØS-rett
7.3.1. Tre rettssystemer, samme metode og ulik praksis
7.3.2 EU-rettens rettskilder
7.3.2.1 EU-rettens ulovfestede prinsipper
7.3.3 Introduksjon til EU-rettens tolkingsregler – en kompleks «rule of law»
7.3.4 Mer om ordlydens betydning – og de mange språkversjonene ...........................................................................
7.3.6 Historisk og formålsbasert lovtolking 319
7.3.7 Rettspraksis som rettskilde 321
7.3.8 Bekreftende rettskilder – rapporter og forvaltningsuttalelser 324
7.3.9 EØS-rettslige avvik og norske skranker for EØS-retten ......... 325
7.3.10 Oppsummering ................................................................. 338
KAPITTEL 8
NASJONALE LOVER OG FORSKRIFTER 341
8.1 Historikk, kontekst og forarbeider, den skandinaviske rettskilden 341
8.2 Trinnhøydespørsmål 348
8.3 Tolking av lover og forskrifter.................................................... 350
8.3.1 Oversikt over rettskildene og lovtolkingsreglene ................. 350
8.3.1.1 Litt mer om bruk av lovforarbeider ................................ 350
8.3.1.2 Lovformål og konsekvensargumentasjon 354
8.3.1.3 Tolkingspraksis fra HR – prejudikatslæren 356
8.3.1.4 Andre rettskilder 362
8.3.2 Lovtolking og rettskildebruk i strafferetten 364
8.3.2.1 Lovkravene 364
8.3.2.2 Det formelle lovkravet etter Grl. § 96 368
8.3.2.3 Det materielle lovkravet etter EMK artikkel 7.1 371
8.3.2.4 Supplerende og korrigerende rettskilder....................... 391
8.3.2.5 Oppsummering av lovtolkingsreglene i strafferetten ..... 394
8.3.3 Lovtolking og rettskildebruk i forvaltningsretten 395
8.3.3.1 Lovkravene 395
8.3.3.2 Lovkravet etter Grl. § 113 399
8.3.3.3 Lovkravet etter EMK 419
8.3.3.4 Lex superior-prinsippet – klar ordlyd går foran 433
8.3.3.5 Systematiserende lovtolking 434
8.3.3.6 Litt om prøvingen av forvaltningsskjønn 441
8.3.3.7 Forvaltningspraksis som rettskilde ................................. 449
8.3.3.8 Oppsummering av tolkingsreglene i forvaltningsretten ... 450
8.3.4 Lovtolking i privatretten og prosessretten 452
KAPITTEL 9
USKREVNE RETTSREGLER 461
9.1 Innledning 461
9.2 Uskrevne rettsregler 462
9.3 Rettsavgjørelser i regeltomme rom 472
I
An
A lyt I sk del
Rettskildelæren handler om hvordan jurister skal gå frem når de løser rettsspørsmål – det vi kaller juridisk metode. Det er det mest generelle faget i jussen, opptatt av det som er felles eller forskjellig på ulike rettsfelter som strafferett, avtalerett, forvaltningsrett og så videre.
Norsk juridisk metode er den metoden som skal brukes i de norske domstolene, og som alle norske jurister må mestre for å kunne faget sitt.
Et viktig trekk i utviklingen er internasjonaliseringen av jussen. Menneskerettene i EMK og EØS-retten er i dag viktige innslag i norsk rett, og tolkes og anvendes etter andre metoder enn dem som har vært vanlige i Norge. De gir også regler om hvordan mye av den øvrige norske retten skal praktiseres.
Boken er skrevet som en lærebok for jusstudenter, og det er lagt stor vekt på å gi en praktisk fremstilling med illustrerende dommer. Men boken kan også leses av alle andre som er opptatt av norsk juss, og spesielt dommere, advokater eller jurister i forvaltning og organisasjoner. Juridisk metode har endret seg de siste tiårene, men denne boken gir en samlende og oppdatert fremstilling av norsk rettskildelære. Den er også ment som en øyeåpner i en tid med mange rettsskandaler.
Knut Bergo har doktorgrad i rettsvitenskap fra Det juridiske fakultet, UiO, med avhandlingen Tekst og virkelighet i rettskildelæren (2002). Han har også utgitt Høyesteretts forarbeidsbruk (2000), Børs- og verdipapirrett (5. utgave 2021) og andre skrifter og artikler, bl.a. om juridisk metode, ved siden av å være forretningsadvokat i ledende norske advokatfirmaer. Han bidro med to artikler i antologien Juridisk metode og rettsforståelse, som er pensum bl.a. ved UiO, og har nå skrevet en samlende og oppdatert fremstilling av norsk rettskildelære.
ISBN 978-82-450-3463-9