Skip to main content

Regnskapsorganisering, 2. utgave (9788245061864)

Page 1


Tine Degerstrøm Stenvold Sissel With Stephansen

Regnskapsorganisering

2. utgave

Forretningsforståelse, risikovurdering og regnskapsførers rolle

Regnskapsorganisering

Tine Degerstrøm Stenvold

Sissel With Stephansen

Regnskapsorganisering

2. utgave

Forretningsforståelse, risikovurdering og regnskapsførers rolle

Copyright © 2026 by Vigmostad & Bjørke AS

All Rights Reserved

1. utgave 2023

2. utgave 2026 / 1. opplag 2026

ISBN: 978-82-450-6186-4

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: ©3rdtimeluckystudio / shutterstock

Spørsmål om denne boken kan rettes til:

Fagbokforlaget

Kanalveien 51

5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Kopiering og tilgjengeliggjøring er ikke tillatt uten samtykke fra rettighetshaverne, avtale med Kopinor (www.kopinor.no) eller annen forvaltningsorganisasjon, eller hjemmel i lov.

Forbudet gjelder også bruk av materialet i kunstig intelligens, inkludert trening av slike systemer. Tekst- og datautvinning er ikke tillatt, i samsvar med reservasjonsretten i digitalmarkedsdirektivet artikkel 4.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

«Pensumboka er lettlest, og man gruer seg ikke til å lese i den, i forhold til de som er stappfulle av tekst. Håper dere skriver flere bøker til andre emner.»

Studenttilbakemelding

Forord

Boken er skrevet som pensumbok for utdanningen av statsautoriserte regnskapsførere, men vil også være relevant for studenter på masterprogram i regnskap og revisjon og for studenter som tar emnet som valgemne innen økonomi og administrasjon.

Boken følger hovedstrukturen i anbefalt plan for regnskapsførerutdanningen, hvor emnet regnskapsføring er delt inn i tre hovedområder: regnskapsførerregelverket, regnskapsorganisering og forretningsforståelse. Kapitlene er bygget opp slik at leseren først får innsikt i regelverket, regnskapsførers rolle og profesjonsansvar. Deretter behandles rutiner, internkontroll, risiko, systemer og etterlevelse. Til slutt kobles dette til forretningsforståelse, verdiskaping og praktisk bruk av regnskapsinformasjon. Målet er å vise hvordan regelverk, organisering og virksomhetsforståelse henger sammen i regnskapsførers arbeid.

Forfatterne har bakgrunn fra akademia, privat næringsliv og revisjonsbransjen. Deres mangeårige erfaring med undervisning i regnskapsorganisering har bidratt til en kombinasjon av akademisk forankring, pedagogisk formidling og praktisk tilnærming til fagstoffet.

Flere aktører har bidratt i arbeidet med boken. Vi retter en generell takk til Fagbokforlaget for støtte gjennom prosessen. Vi vil også takke fagpersoner som har brukt første utgave av boken i undervisning og gitt innspill til utvalgte deler av læreboken.

Tilbakemeldingene har vært til stor hjelp i arbeidet med å forbedre både fremstillingen av sentrale temaer og strukturen i boken.

Vi håper at du som leser vil ha nytte av boken både i utdanningen, i praksis og som oppslagsverk. Samtidig håper vi at boken kan bidra til økt interesse for regnskap, regnskapsprofesjonen og regnskapsførers rolle.

Gi oss gjerne tilbakemelding dersom du finner feil eller har andre kommentarer.

Tromsø og Bodø, juni 2026

Tine Degerstrøm Stenvold og Sissel With Stephansen

1.3

1.5

2.14

2.9.4

2.10.1

2.10.2

2.10.3

Kapittel 3

3.1

3.1.1

3.1.2

3.1.3

forberedelse og fortsettelse av regnskapsoppdrag

3.1.4 Oppdragsgivers regnskapsmateriale og regnskapsdata

3.1.5 Oppdragsutførelse – alle regnskapsoppdrag

3.1.6

3.1.7

3.1.8

3.1.9

3.1.11 Oppdragsdokumentasjon .......................................................................

Kapittel 4

4.1 Regnskapsførers nøkkelrolle i forebygging og avdekking av økonomisk kriminalitet

4.2 Metoder – hvordan kriminaliteten gjennomføres

4.2.4

4.3 Røde flagg

Kapittel 5

5.1

5.2.1

5.2.2

5.3

5.4

5.5

5.6

5.7

5.8

5.9

5.6.1

5.10.2

5.10.3

5.10.4

5.11

5.15 Undersøkelsesplikten

5.15.1 Forhold som kan gi grunn til nærmere undersøkelser

5.15.2 Avsløringsforbud

5.16

Kapittel 6 Kvalitetskontroll

6.1 Finanstilsynets tilsyn og kontroll

6.1.1 Stedlig tilsyn

6.1.2 Kontorbasert tilsyn

6.1.3 Dokumentbasert tilsyn

6.1.4 Tematilsyn

6.1.5 Annet tilsynsarbeid .................................................................................

6.2 Regnskap Norge – tilsyn og kontroll

6.3 Den norske Revisorforening – tilsyn og kontroll

Kapittel 7

og ledelse

7.1 Enkeltpersonforetak (ENK)

7.2 Aksjeselskap (AS)

7.2.1 Generalforsamlingen

7.2.2

7.2.3

7.2.4

7.3

7.4 Kontroller

7.5 Daglig ledelse i et regnskapsforetak

7.6 Risikostyringsforskriften

7.7 Enhetsregisteret

Kapittel 8

8.1 Bokføring

og regnskapsrutiner

8.1.1 Bokføringsreguleringen

8.1.3 Fullstendighet

8.1.4

8.1.5 Nøyaktighet

8.1.6 Retting

8.1.7 Ajourhold

8.1.8 Dokumentasjon av bokførte opplysninger

8.1.9 Sporbarhet

8.1.10 Oppbevaring

8.2

8.3

8.1.11

9.3

8.4.4

8.4.5

8.4.6

Kapittel 10

Internkontroll

10.1 Ansvaret for internkontroll

10.1.1 Styrets ansvar

10.1.2 Ledelsens ansvar

10.2 Implementering av internkontroll

10.3 Compliance

10.4 Misligheter

10.4.1 hvorfor begår personer misligheter – og hvem er de?

10.5 To typer tilsiktede handlinger som fører til feilinformasjon i regnskapet

10.5.1 Uredelig regnskapsrapportering

10.5.2 Underslag av eiendeler

10.6 Forebygging og avdekking

10.7 Mislighetstriangelet

10.7.1 Mulighet

10.7.2 Motivasjon/press 236

10.7.3 Rettferdiggjøring 236

10.8 Mislighetsdiamanten

10.9 hvilken rolle har regnskapsfører i forbindelse med misligheter?

10.10 Røde flagg

10.11 Mislighetsrisiko i regnskapsføringen

10.11.1 Praktiske tiltak og regnskapsførers oppfølging

10.12 ISO 31000 – standard for risikostyring

Kapittel 11

COSO som rammeverk for internkontroll

11.1 Målsettinger i COSO-rammeverket

11.2 COSO-modellens fem komponenter .................................................................... 248

11.3 Komponent 1 – kontrollmiljøet 249

11.3.1 Tonen på toppen.....................................................................................

11.3.2 Sentrale elementer i kontrollmiljøet 250

11.3.3 Prinsipal–agent-teorien 251

11.3.4 Regnskapsførerperspektiv

11.4 Komponent 2 – risikovurdering

11.5 Risikovurdering i praksis

11.6 Risikotyper ..............................................................................................................

11.6.1 Iboende risiko

11.6.2 Kontrollrisiko

11.7 Komponent 3 – kontrollaktiviteter

11.7.1 Forebyggende kontrollaktiviteter

11.7.2 Oppdagende kontrollaktiviteter

11.7.3 Korrigerende kontroller

11.8 Regnskapsførerperspektiv – kontrollaktiviteter

Komponent 4 – informasjon og kommunikasjon

Komponent 5 – oppfølging

Kapittel 12

Regnskapssystem

12.2 Kontobeskrivelser og koder i regnskapssystemer

Kontoplan

12.2.2 Andre koder i regnskapssystemet

12.2.4 Kontrollsporet

12.2.5 Tilordningskoder

12.2.6

12.3 Delsystemer og forretningsprosesser

12.3.6

Kapittel 13

Del 3

Forretningsforståelse

Kapittel 14

Forretningsforståelse og forretningsmodeller ...................................................

14.1 Fire byggesteiner i forretningsforståelse

14.2 Forretningsmodell

14.3 Business Model Canvas (BMC)

14.3.1 Praktisk bruk av BMC

14.4 Rutiner og intern kontroll

Kapittel 15

Regnskapets kvalitetskrav og regnskapsbrukere

15.1 Regnskapsbrukerne

15.1.1 Interne og eksterne interessentgrupper

15.1.2 Revisjonsplikt

15.2 Regnskapets kvalitetskrav 319

Kapittel 16

Bærekraft, regnskapsorganisering og verdiskaping

16.1 Klimarisiko ..............................................................................................................

16.1.1 Overgangsrisiko

16.1.2 Ansvarsrisiko

16.2 Naturrisiko

16.3 FNs bærekraftsmål – Sustainable Development Goals (SDGs) ...........................

16.4 Bærekraftsrapportering 330

16.5 Rammeverk for bærekraftsrapportering 333

16.5.1 CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) 334

16.5.2 ESRS (European Sustainability Reporting Standards) ............................... 334

16.5.3 VSME – frivillig standard for små og mellomstore foretak 336

16.5.4 Omnibus I og stopp-klokken-direktivet 336

16.6 Andre rammeverk og metodeverktøy 336

16.6.1 GRI – Global Reporting Initiative 337

16.6.2 ISSB – IFRS S1 og IFRS S2 337

16.6.3 GhG-protokollen 337

16.6.4 Klimaregnskapet 337

16.6.5 Klimaregnskapet som del av regnskapsorganiseringen 339

16.7 Dobbel vesentlighetsanalyse 340

16.8 ESG som styrings- og rapporteringsrammeverk 342

16.9 EUs taksonomi

16.9.1 hvem omfattes av rapporteringsplikten?

16.9.2 hva skal rapporteres?

16.9.3 Forenklinger og norske forhold

16.9.4 Taksonomi som del av regnskapsorganiseringen

16.10 Sirkulærøkonomi og grønn omstilling

16.10.1 De tre P-ene: Profit, People og Planet

16.11 Regnskapsfører og bærekraft

16.12 Åpenhetsloven – aktsomhetsvurderinger, redegjørelse og informasjonskrav

Figuroversikt

Figur 1-1 Regnskapsorganisering som rapporterings- og kontrollprosess ...................... 23

Figur 1-2 Beslutningsformål og kontrollformål 25

Figur 1-3 Forskjellen mellom bokføringsplikt og regnskapsplikt 26

Figur 1-4 Oversikt over hva som gir bokføringsplikt 27

Figur 1-5 Roller og kontrollpunkter ved GDPR i regnskapsforetak 30

Figur 1-6 Avvik og brudd på personopplysningssikkerheten 33

Figur 2-1 Regnskapsførers funksjon som bindeledd 34

Figur 2-2 Regnskapsførers profesjonsansvar 36

Figur 2-3 Fra forespørsel til oppdragsaksept 38

Figur 2-4 Oppdragsavtalen som styringsdokument 39

Figur 2-5 Årlig oppfølging på oppdragsnivå 45

Figur 2-6 Vilkår for erstatningsansvar ............................................................................. 47

Figur 2-7 Grunnleggende etiske prinsipper for regnskapsførere

Figur 3-1 Kriteriene for god regnskapsføringsskikk ........................................................

Figur 3-2 Organisering av regnskapsforetak

Figur 4-1 Former for økonomisk kriminalitet og oppdagelsespunkter i regnskapsprosessen

Figur 4-2 Mislighetsvettregler

Figur 4-3 Fra rødt flagg til profesjonell oppfølging

Figur 5-1 Tredelt hvitvaskingsprosess

Figur 5-2 Plasseringsfasen

Figur 5-3 Tilsløringsfasen 77

Figur 5-4 Integreringsfasen ............................................................................................ 78

Figur 5-5 hvitvasking gjennom organisert nettverk 79

Figur 5-6 Fakturafabrikk .................................................................................................

Figur 5-7 Røde flagg og typiske kjennetegn 82

Figur 5-8 hvitvaskingsregelverkets livslinje 84

Figur 5-9 Sentrale plikter etter hvitvaskingsloven 86

Figur 5-10 To nivåer i risikovurderingen 88

Figur 5-11 Sentrale risikofaktorer i vurderingen av kunden 90

Figur 5-12 Risikoklassifisering og kundetiltak 92

Figur 5-13 Reelle rettighetshavere, ID-kontroll og PEP-kontroll 96

Figur 5-14 Innhold i MF-rapport

Figur 5-15 Fra rødt flagg til undersøkelse og rapportering

Figur 5-16 Praktiske kontrollpunkter for regnskapsfører

Figur 6-1 Tilsynsfunksjon ............................................................................................... 107

Figur 6-2 Finanstilsynets kontroll- og tilsynsarbeid 108

Figur 6-3 Faser i kvalitetskontrollen (hentet fra Regnskap Norge) ................................... 111

Figur 7-1 ENK – kjennetegn og plikter 119

Figur 7-2 Aksjeselskapet

Figur 7-3 Ansvarsforholdet i et aksjeselskap

Figur 7-4 Generalforsamlingens rolle og myndighet.

Figur 7-5 Regulering av styrets ansvar og plikter

Figur 8-1 Oversikt over bokføringen

Figur 8-2 Lovmodell basert på NOU 2002: 20

Figur 8-3

Figur 8-6 Regnskapssystemet og ERP-systemet

Figur 8-7

Figur 8-8

Figur 8-9

Figur 8-16

Figur 8-25

Figur 8-27

Figur 10-5

Figur 10-6

Figur 10-7

Figur 10-10

Figur 10-11

Figur 11-1 COSO-kuben

Figur 11-2 Tre målsettinger for internkontroll

Figur 11-3 Tonen på toppen

Figur 11-4 Prinsipal–agent-teorien

Figur 11-5 Virksomhetsrisiko

Figur 11-6 Iboende risiko i ulike bransjer

Figur 11-7 Arbeidsdeling av inngående faktura

Figur 11-8 Lav og høy kontrollrisiko

Figur 11-9 helhetlig risikostyring

Figur 11-10 Risikovurdering

Figur 12-1 Regnskapssystemet ........................................................................................

Figur 12-2 Regnskapssystemets oppgaver 276

Figur 12-3 Standard kontoplan

Figur 12-4 Kontrollsporet NBS 2 pkt 4.1

Figur 12-5 ERP-system med ulike moduler

Figur 12-6 Illustrasjon SAF-T-flyt 291

Figur 13-1 Cybersikkerhet: forebygge, avdekke, håndtere og gjenopprette 293

Figur 13-2 Vanlige cybertrusler mot virksomheter 295

Figur 13-3 Sårbarhet, konsekvens og tiltak 298

Figur 13-4 Sikkerhetskultur og menneskelig årvåkenhet 300

Figur 13-5 Cybersikkerhet som ledelsesansvar 301

Figur 14-1 Fire byggesteiner i forretningsforståelse.......................................................... 306

Figur 14-2 Business Model Canvas 307

Figur 14-3 Skape, kapre og levere verdier ......................................................................... 309

Figur 14-4 Forretningsmodell for en bilforretning 310

Figur 14-5 Fra BMC til regnskapsmessig risiko og kontroll 311

Figur 15-1 Regnskapsbrukerne og regnskapets kvalitetskrav 312

Figur 15-2 Forventninger til regnskapet 314

Figur 15-3 Regnskapsbrukerne 316

Figur 15-4 Kvalitetskrav (påstander) 320

Figur 16-1 Tiltak for å redusere klimarisiko 327

Figur 16-2 hva bærekraftsrapportering kan bidra til i virksomheten 331

Figur 16-3 Sentrale interessenter og deres bruk av bærekraftsrapportering 332

Figur 16-4 Sammenheng mellom CSRD, ESRS og VSME 333

Figur 16-5 Foretak som omfattes av CSRD ........................................................................ 334

Figur 16-6 Scope 1–3 338

Figur 16-7 GhG-protokollens fem prinsipper for klimaregnskap 339

Figur 16-8 Dobbel vesentlighetsanalyse som grunnlag for bærekraftsrapportering 341

Figur 16-9 ESG – tre dimensjoner 342

Figur 16-10 Fire grunnvilkår for miljømessig bærekraft etter taksonomien 344

Figur 16-11 Fra lineær økonomi til sirkulær økonomi 347

Figur 16-12 Den tredelte bunnlinjen: Profit, People og Planet 348

Figur 16-13 Redegjørelsesplikt etter åpenhetsloven 350

Figur 16-14 Årshjul for aktsomhetsvurderinger, redegjørelse og informasjonskrav 351

Regnskapsorganisering gir en grundig innføring i hvordan regnskapsførere kan organisere arbeidet sitt for å sikre etterlevelse av lover og regler – og utøve rollen med tydelig profesjonsansvar.

Boken gir en gjennomgang av sentrale rammebetingelser og kjerneoppgaver knyttet til utarbeidelse av regnskap, fra struktur og kvalitetssikring til dokumentasjon og internkontroll.

Samtlige kapitler i boken er oppdatert og omarbeidet og kapittelstrukturen er endret for å samsvare bedre med temaene i Regnskapsføring etter anbefalt plan for Bachelor i økonomi og administrasjon – spesialisering regnskapsfører (BØA-RF).

Regnskapsorganisering er skrevet for studenter innenfor regnskap og revisjon, men egner seg også som et praktisk oppslagsverk for regnskapsførere, revisorer og andre som trenger en inngående forståelse av hvordan regnskapsførselen kan organiseres i praksis.

ISBN 978-82-450-6186-4

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Regnskapsorganisering, 2. utgave (9788245061864) by Fagbokforlaget - Issuu