Reggio Emilia
− atelierkultur og utforskende pedagogikk
Kari Carlsen
Kari Carlsen Reggio Emilia
–atelierkultur og utforskende pedagogikk
Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1.utgave 2021 / 1. opplag 2021
ISBN: 978-82-450-2325-1
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: Kari Carlsen
Boka er utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet ved Lærebokutvalget for høyere utdanning. Forfatteren har mottatt stipend fra Det faglitterære fond. Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
I 1981 ble jeg som ung lærer presentert for en lysbildeserie med tittelen
Ett barn har hundra språk. Det var den finsk-svenske bildepedagogen
Karin Wallin som sammen med den svenske barnevernspedagogen Anna Barsotti formidlet inntrykk fra sin studietur til barnehagene i byen Reggio Emilia, nord i Italia. Utbildningsradion ga ut bildeserien samtidig med boka av samme navn. Barnebildene jeg så fra Reggio Emilia, var saftige, fargerike, overraskende detaljerte og rike på innhold. Femåringene tegnet mennesker i profil, noe etablert kunnskap den gang sa at barn først gjør ved ti−elleveårs alder. Samtidig hadde de ikke noe av det akademisk
Forord
voksenkunstaktige man ofte kan se når barn lager bilder med sterk voksenstyring. Jeg ble nysgjerrig på hvilket pedagogisk arbeid som lå bak disse barnebildene. Noe helt særlig måtte det være. Jeg skaffet meg boka Ett barn har hundra språk (Wallin et al., 1981), og kort etter også videofilmen Ett barn har hundra språk av Carlo Barsotti (1981). Her fant jeg noen svar, og næring til å undersøke fenomenet nærmere. Siden da har de pedagogiske erfaringene fra barnehagene i Reggio Emilia preget livet mitt; først som student, så som lærer og lærerutdanner, forfatter, forsker og formidler. Nærmere studier av barnehagene i Reggio Emilia viste både likheter og
tydelige forskjeller sammenlignet med vår norske barnehagepraksis. Disse studiene ga et tilskudd til den pedagogiske debatten og bidro til en rekke utviklingsarbeider i norske og nordiske barnehager fra 1980-tallet og framover. Den pedagogiske filosofien i Reggio Emilia har satt sitt preg på barnehagepedagogikken i de nordiske landene, og i neste omgang på styringsdokumentene for barnehagen.
Impulsene fra Reggio Emilias barnehager har nådd langt ut, og interessen er verdensomspennende. Loris Malaguzzi, den første barnehagesjefen i Reggio Emilia, medarbeiderne, og det hverdagsarbeidet som er utført i de kommunale barnehagene siden begynnelsen av 1970-tallet, har inspirert og engasjert pedagoger, lærerutdannere og forskere gjennom 60 år. I Reggio Emilia har jeg møtt noen av verdens ledende pedagogiske tenkere og forskere: Howard Gardner og Jerome Bruner fra USA, og Paolo Freire fra Brasil, for meg én av de virkelig store, som jeg var så heldig å høre på konferansen «Hoppet over muren» i 1990. Gunilla Dahlberg fra Sverige og Peter Moss fra England gir Reggio Emilias pedagogiske arv og filosofi en sentral plass i bokserien Contesting Early Childhood, som de sammen redigerer for forlaget Routledge. Disse, blant mange andre forskere og barnehagefolk, meg selv inkludert, søker til Reggio Emilia fordi det pågår en kontinuerlig diskusjon der, om barns vilkår og rettigheter, deres kapasiteter og kompetanser, og på hvilke måter og innenfor hvilke rammer disse møtes best. Denne diskusjonen blir man invitert inn i, og ønskes samtidig velkommen til
barnehagene der det som kalles de hundre språkenes didaktikk, utspiller seg til daglig.
Det er mange som har bidratt til at min kontakt med barna, barnehagene og byen Reggio Emilia har blitt til bok, nå 40 år etter det første møtet. Takk til redaktør Jannike Sunde og medarbeidere i Fagbokforlaget for kyndig prosess fram til ferdig bok. Takk til Jan Erik Sørenstuen, reiseleder på min første Reggio-reise. Takk til Karin Eskesen for gode faglige samtaler og vår felles reiseledelse gjennom mange år, og til tolkene Jørn Moestrup, Conni Kay Jørgensen, Kåre Runge og Francesco Puddu, og ikke minst til Anna Barsotti, som har gjort det mulig å forstå Reggio Emilias mange og ulike stemmer. I arbeidet med denne boka har jeg hatt gleden av å samtale med fire atelieristaer i Reggio Emilia. Intervjuene er gjort i løpet av et tidsspenn på sju år; det første med Vea Vecchi i 2010, det neste med Stefano Sturloni i 2015, og det siste er et dobbeltintervju med Mirella Ruozzi og Isabella Meninno høsten 2017. Jeg takker for deres generøsitet når de har delt synspunkter og erfaringer.
I Reggio Emilia er det flere som fortjener takk: Barna, barnehagelærerne og kokkene, atelieristaer og pedagogistaer som tar imot i barnehagene og deler erfaringer fra eget arbeid med entusiasme og faglig tyngde i presentasjoner, forelesninger og verksteder. Takk til alle kursholdere som har kommet til Norge for å formidle sin kunnskap, og til medarbeiderne i organisasjonen Reggio Children, som alltid tar imot med vennlighet og profesjonalitet. Takk til Annamaria Mucchi for imøtekommenhet i det konkrete
samarbeidet om denne boka og om tidligere oversettelser av bøker fra Reggio Emilia for Fagbokforlaget. Takk til de to nærmeste fagfeller og venner, Tiziana Filippini og Stefano Sturloni, og først og sist takk til Vea Vecchi, en bauta gjennom alle årene jeg har fulgt Reggio Emilias barnehager.
Jeg har, på en privilegert måte, fått innblikk i det pedagogiske nybrottsarbeidet i Reggio Emilia på ganske
nært hold. Jeg har blitt kjent med helt vanlige italienske pedagoger som samtidig er ekstraordinære – som blir ekstraordinære – i det pedagogiske fellesskapet som den kommunale barnehageorganisasjonen i Reggio Emilia utgjør. Dette har gitt meg en innsikt som jeg vil dele gjennom denne boka.
Kari Carlsen, Notodden mai 2021
Kapittel 5
Kapittel 6
Denne boka gir ny innsikt i pedagogisk praksis og filosofi i barnehagene i Reggio Emilia, Italia, og tar for seg kilden til Reggio Emilia-inspirerte praksiser som er tydelige i alle de nordiske landene og også globalt.
Forfatteren har fulgt utviklingen av barnehagene i Reggio Emilia på nært hold i over fire tiår og disputerte i 2015 med doktorgradsavhandlingen Forming i barnehagen i lys av Reggio Emilias atelierkultur. I Reggio Emilia – atelierkultur og utforskende pedagogikk beskrives en utforskende pedagogisk praksis som både tar opp i seg og transformerer skiftende pedagogiske strømninger, og som samtidig beholder karakteristiske kjennetegn knyttet til de lokale forutsetningene i Reggio Emilia.
Med utgangspunkt i to vesentlige særtrekk ved Reggio Emilias filosofi og praksis –atelierkulturen og oppdragelse til demokrati – behandler forfatteren sammenhenger mellom individuelle og kollektive læringsprosesser i samspill med materialer og redskaper. Nøkkelbegreper som atelier, barns hundre språk, prosjektarbeid og pedagogisk dokumentasjon forklares gjennom eksempler og med teoretiske referanser. Boka tar utgangspunkt i forfatterens egen forskning og i andres, den inneholder hittil upubliserte intervjuer med nøkkelpersoner i Reggio Emilia og gir rikholdige referanser til internasjonale publikasjoner og annet kildemateriale. Målgruppe for boka er alle som søker ny, forskningsbasert kunnskap om Reggio Emilias pedagogiske praksis og filosofi, og den har en språkdrakt som gjør den tilgjengelig i barnehagelærerutdanningen og for barnehagefeltet.
Kari Carlsen er professor i forming, design, kunst og håndverk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun underviser studenter på bachelor-, master- og doktorgradsnivå og har vært engasjert i etter- og videreutdanning av barnehagepersonale gjennom en årrekke. Hun startet Norsk Reggio Emilia Nettverk i 1996 og er norsk kontaktperson til Reggio Childrens internasjonale nettverk. Hennes forskningsinteresse er hovedsakelig knyttet til Reggio Emilia-inspirert barnehagepedagogisk arbeid, materialutforsking og estetiske læreprosesser og læreplanforskning og rammefaktorer for lek og læring.