Kjære lærer!
Jeg vet at det ikke alltid ser sånn ut, men jeg har virkelig lyst til å lytte og lære. Det er bare det at hjernen min ikke alltid er klar for det. Jeg vil at du skal vite dette om meg: Jeg må bevege meg, hvis ikke klarer jeg ikke å konsentrere meg. Selv om jeg ikke ser på deg, får jeg med meg det du sier. Hvis du sier at jeg skal sitte ordentlig på stolen, må jeg bruke hele hjernekapasiteten min til akkurat det. Jeg blir lei meg når du sier at jeg må prøve hardere, selv om jeg har prøvd så hardt jeg kan. Jeg lytter faktisk bedre når jeg kan vippe på stolen. Når du gir meg fere beskjeder på en gang, tenker jeg bare at jeg aldri vil huske alt sammen. […]
Dette kan du gjøre kan gjøre for å hjelpe meg: La meg reise meg og bevege meg mens jeg lærer. […] La meg vippe på stolen. Samme hva, ikke ta bort pausene mine. Gi meg tro på at jeg klarer ting på egen hånd. Gi meg korte og enkle beskjeder. Spør meg: «Hva trenger hjernen din akkurat nå?»
Utdrag fra «Dear Teacher: Heartfelt Advice for Teachers from Students», oversatt av forfatterne
Forord
I denne boken ønsker vi å gi en innføring i teoretisk forståelse for elever som kan ha et krevende og voldsomt uttrykk på skolen. Vi prøver å skape sammenheng på et svært komplekst område ved å knytte ulike fagfelt sammen og gjøre teorien anvendbar i praksis. Gjennom konkretisering av lærerens hverdag i møte med elever som har det vanskelig, viser vi hvordan vi kan forstå og håndtere disse elevenes uttrykk og atferd. Denne forståelsen kan også brukes i møte med alle andre elever så vel som med voksne. Når vi i boken omtaler lærere, gjelder dette også assistenter, SFO/AKS-personale, andre voksne på skolen og skolens ledelse.
Vi vil først se på hvordan stress og belastning innvirker på utvikling av hjernens funksjoner. Ved å forstå hvordan hjernen er bygd opp og hvordan den fungerer, kan vi hjelpe både oss selv og elevene våre til lettere å gjenkjenne og få kontroll over følelser og eget stress. Likeså vil vi da kunne legge til rette for læring, skape bedre relasjoner og bidra til økt livsmestring.
Begrepene regulering og reguleringsstøtte er vesentlige for forståelsen av hva elever trenger av oss. Kunnskap om hvordan god regulering av barn og unge påvirker hjernens utvikling og hvordan regulering kan foregå i praksis, kan brukes for å gi elever god utviklingsstøtte og et solid grunnlag for å ta imot læring. Som vi skal se, er reguleringsstøtte viktig også for oss som voksne.
Denne boken er på ikke ment som en fasit eller en løsning på de utfordringene læreren møter i hverdagen, men vi håper at den vil bidra med å gi et nytt perspektiv og konkrete verktøy i tilnærmingen til undervisning og i samspill med elever som strever.
Anita Juveli og Nadina Peters Oslo, april 2020
Innhold
Kapittel 1
Du gjør en forskjell!
Alle elever ønsker å få det til! 7
Læreren – en omsorgsperson og hjelper 9
Kapittel 2
En bruksavhengig hjerne
Hjernens utvikling 13
Den tredelte hjernen 14
Hjernestammen – sansehjernen 15
Det limbiske system – følehjernen 15
Hjernebarken – tenkehjernen 16
Hjernen utvikles nedenfra og opp 16
Hjernens alarmsystem og reguleringssystem 17
Overlevelsesstrategier 19
Kapittel 3
Toleransevinduet og reguleringsstøtte
Toleransevinduet 23
Reguleringsstøtte 25
Når hjernen får for mye stress 25
Kapittel 4
Traumer
Traumatiske erfaringer er vanligere enn vi skulle tro 29
Traumers innvirkning på hjernen 30
Hvordan kan vi vite om en elev har belastende barndomserfaringer? 32
Smalt toleransevindu 33
Vårt funksjonsnivå i hverdagen er avhengig av vår følelsesmessige tilstand 34
Barn gjør så godt de kan 36
Kapittel 5
Forstå hvordan det er inni meg når jeg er ute av meg!
Enhver følelse har en funksjon 39
Hvordan gjenkjenner vi ulike følelser? 41
Eleven min og jeg har hatt en konfikt – hvordan gjenoppretter vi relasjonen? 42
Kapittel 6
Hvordan kan du hjelpe meg når jeg er ute av meg?
Hva trenger elevene? 47
Utvikling av selvregulering gjennom samregulering 48
Fysiologisk regulering 50
Relasjonell regulering 50
Refektere/regulering gjennom fornuft 51
Huskeliste for regulering 51
Kapittel 7
Bli kjent med egne reaksjoner i møte med sterke uttrykk
Ta på din egen oksygenmaske først 55
Kapittel 8
Fra «nå må du roe deg ned» til «nå skal vi bruke kroppen»
Å fylle opp i koppen 61
Å gi elevene alternativer 62
Hvordan kan vi fremme fysiologisk regulering? 63
Reguleringsøvelser i klasserommet – brain breaks 66
Andre nedregulerende øvelser 67
Konsentrasjons-/påkoblingsøvelser som kan gjøres ved pulten 69
Oppregulerende/energigivende øvelser som kan gjøres ved pulten 70
Andre oppregulerende aktiviteter 70
Kjære lærer! 77
Litteratur 78
Om forfatterne 80
