Atle Skaftun er professor ved Nasjonalt lesesenter, Universitetet i Stavanger. Margrethe Sønneland er førsteamanuensis ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk samme sted.
ISBN 978-82-450-3836-1
Problemorientert litteraturundervisning
Boken er skrevet for lærerstudenter i norsk og for norsklærere i grunnskole og videregående skole. Gjennom en rekke eksempler fra klasserommet viser forfatterne hvordan åpenhet og risiko kan gjøre litteraturarbeidet mer engasjerende og faglig meningsfullt – og hvorfor det ikke alltid går som man har tenkt.
Atle Skaftun og Margrethe Sønneland
Å betrakte litterære tekster som meningsfulle problemer viser seg å vekke elevenes engasjement og fremme aktiv deltakelse. Med utgangspunkt i ideene som ligger til grunn for fagfornyelsen, tar denne boken til orde for en litteraturundervisning der elevenes nysgjerrighet og utforskningsglede blir drivkrefter i tekstarbeidet. Det innebærer å gi slipp på forestillingen om at det finnes en fasit i tolkning av tekster. Slik tar man elevenes møte med teksten på alvor.
Atle Skaftun Margrethe Sønneland
Problemorientert
litteraturundervisning
Last ned en digital utgave (PDF) av boken her: https://metodeogokonometri.fagbokforlaget.no I den digitale utgaven som du enkelt kan bevege deg rundt i, finner du klikkbare lenker som demonstrerer modeller og formler og har lenker til mer stoff. Du må logge deg inn for å få tilgang til den digitale utgaven. For å aktivere den, må du registrere e-koden som du finner ved å skrape her:
Du bruker koden til å sette opp konto for tilgang på https://metodeogokonometri.fagbokforlaget.no Koden er aktiv i seks måneder fra du tar den i bruk. Når du er innlogget kan du lese og/eller lagre PDF-filen. Ikke del din unike bokkode med andre. Tilgang til den digitale utgaven vil da bli stengt.
Problemorientert litteraturundervisning
Atle Skaftun og Margrethe Sønneland
Problemorientert litteraturundervisning
Copyright © 2026 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2026 / 1. opplag 2026 ISBN: 978-82-450-3836-1 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Forfatterne har mottatt stipend fra Norsk faglitterær forfatterog oversetterforening (NFFO). Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor. Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Forord Problemer er både fascinerende og frustrerende. For noen gir begrepet problem løfte om en spennende utfordring og nye innsikter, mens det for andre kan vekke ubehag og kanskje til og med være forbundet med alt man vil unngå her i verden. Men, problemer er noe man ikke kommer utenom dersom man skal lære noe man ikke kunne fra før. Filosofer og vitenskapsteoretikere har vært opptatt av problemet som et verktøy for å utvikle kunnskap. Et problem er noe som forstyrrer og vekker nysgjerrigheten i oss, og som vi løser, tilpasser oss eller overkommer ved hjelp av prøving og feiling. Læring er det som skjer underveis i dette arbeidet. Gilles Deleuze foreslår at vi skal forstå problemer som kreative krefter som åpner for nye ideer og måter å tenke på. Problemer er dermed ikke nødvendigvis noe negativt som skal elimineres, men snarere noe produktivt som driver utvikling og nytenkning. Uavhengig av vårt perspektiv på problemet – om vi mener det skal løses, dveles ved, eller begge deler – er opplevelsen av motstand utgangspunkt og grunnlag for både erfaring og læring. John Dewey, som har en sentral plass i denne boken, beskriver den forstyrrende situasjonen et problem kan forårsake. Han ser problemer som en gunstig forutsetning for inquiry eller utforsking. En forstyrrende situasjon motiverer oss til å handle. Vi blir aktive
6
forord
deltakere som kommuniserer og samarbeider for å tilegne oss kunnskap, slik at vi kan gjenfinne en slags likevekt. Problemorientert arbeid i skolen er viktig fordi det forankrer læring i autentiske, komplekse utfordringer snarere enn abstrakte, isolerte ferdigheter. En viktig del av problemorientert undervisning er å identifisere hva som er problemet. Hva vi anser som problemet er ikke en helt nøytral tanke, det er forbundet teknologiske, politiske og ideologiske strømninger. I vår tid påvirker utrullingen av språkmodeller og kunstig intelligens vår forståelse av kunnskap og læring, samtidig som skiftende politiske og ideologiske rammeverk former hvilke spørsmål som anses som relevante i utdanningssystemet. Det er vel og bra at problemer er viktige kunnskapsdrivere i undervisningen, men det forutsetter at den som skal lære, oppfatter at det er et problem som skal undersøkes. «The problem with school is that the kids can’t figure out what the problem is», sa diskursteoretiker James Paul Gee i et møte om framtidens skole. Skolen har blitt et sted der det foregår mye viktig, men der elevene ikke helt skjønner hva de skal lære. Vi kan tolke Gees ytring som en oppfordring til at elevene må erfare problemer for at læringsprosessen skal oppleves relevant for dem. Det er forsket mye på betydningen av å skape relevans gjennom problemorientert undervisning. I noen utdanninger, for eksempel i medisinutdanningen, er det enkelt å se for seg at en iscenesettelse av en medisinsk situasjon vil oppleves som et relevant problem for studentene å gi seg i kast med. I humanistiske fag, som i litteraturundervisningen, kan problemorientering høres temmelig fremmed ut. Ikke desto mindre har vi et mangfold av meningsfulle problemer å utforske dersom vi anlegger et perspektiv der vi betrakter teksten
Forord
som problem. I norskfaget skriver vi tekster, vi leser tekster, vi tolker tekster og vi snakker om tekster. Tekstene utgjør kjernen i faget. I denne boken betrakter vi den litterære teksten som et meningsfullt problem i litteraturundervisningen. Problemorientert litteratur undervisning gir elevene mulighet til å bruke sin nysgjerrighet og videreutvikle innsikter de allerede har. Dermed ligger forholdene godt til rette for at elevene skal oppleve mening og relevans. I denne boken legger vi derfor stor vekt på at elevene må oppfatte problemet som meningsfullt å utforske. I kapittel 1 trekker vi inn teoretiske perspektiver som kan inspirere til refleksjoner rundt dette i egen praksis. I kapittel 2 løfter vi fram en rekke eksempler fra klasserommet som viser hvordan det arter seg når man lykkes med problemorientert undervisning, men også hvor vanskelig det kan være når små ting lager store humper i veien. I kapittel 3 står læreren og lærerens arbeid i sentrum, og i kapittel 4 presenteres problemorientert undervisning i en kortfattet og kondensert versjon. Vi tar altså til orde for å drive problemorientert litteraturundervisning i norskfaget, et mål som er forankret i en fascinasjon for problemenes tiltrekningskraft. Denne fascinasjonen er grunnleggende menneskelig: problemer forstyrrer, vekker elevenes nysgjerrighet og setter tankeprosesser i gang. Slik fungerer de som en sentral drivkraft for læring. God lesing! Stavanger, oktober 2025 Atle Skaftun og Margrethe Sønneland
7
Innhold
Kapittel 1 Innledning 13
1.1 Er det mulig å endre undervisningspraksis? 14 1.1.1 Elevmedvirkning mellom teori og praksis 17 1.1.2 Dialogiske rom og betydningen av engasjement 21 1.2 Problemorientert undervisning 24 1.2.1 Freire om frigjørende problemorientering 27 1.2.2 Dewey om førstehåndserfaring med problem 30 1.2.3 Biesta om dannelse 34 1.2.4 Problemorientering innenfor faste rammeverk 40 1.3 Problemorientert litteraturundervisning 45 1.3.1 Teksten som problem 47 1.3.2 Noen prinsipper for problemorientert litteraturundervisning 51 Pedagogisk prinsipp 54 Litteraturdidaktiske prinsipp 55 Faglige prinsipp 56 1.3.3 Fornyelse av faglig praksis som problem 57 Fornyelse av faglig praksis og eksempelets makt 60 To litteraturdidaktiske prosjekter som eksempelbase i boken 62
10
Innhold
Kapittel 2 Teksten som problem i klasserommet 67
2.1 Store tanker om små ting 68 2.1.1 «Små ting» på ungdomstrinnet 69 2.1.2 Å tenne gnisten 78 2.2 Den viktige begynnelsen 80 2.2.1 Problem eller oppgave? 84 2.2.2 Tilløp til gnist? 86 2.3 Utforskende samtaler i elevstyrte grupper som begynnelse 90 2.3.1 «Månemannen» i 6A 91 2.3.2 «Små ting» på mellomtrinnet 98 2.4 Klasserommet som didaktisk laboratorium 104 2.4.1 Fra grupper til plenum 104 2.4.2 Å overlate ansvaret til elevene – lettere sagt enn gjort 107 2.5 Hva kan vi lære av elevenes møte med teksten som problem? 116
Kapittel 3 Å bli en problemorientert litteraturlærer 119
3.1 Hva er den faglige fortellingen i skolefaget norsk? 120 3.2 Det faglig-didaktiske lærerarbeidet 121 3.2.1 Før timen – forberedelse til hva? 123 Å planlegge dialogisk undervisning rundt teksten som problem 123 Å planlegge for åpenhet 124 Lærerarbeid med tekst 128 3.2.2 I timen – «action time» – og betydningen av å øve 131 Øving for improvisasjon 132 Når resitasjon blir til konversasjon – et eksempel 135 Øving for samtalekvalitet 140 Fra selvkritisk distanse til dialogisk nærvær 143
Innhold
11
3.2.3 Etter timen – å planlegge for elevenes dybdelæring 147 Progresjon i undervisningen 147 Å velge fra et repertoar av tekster 148 Å velge fra et repertoar av kommunikative tilnærminger 153 Ikke la oss glemme den faglige forankringen 158 3.3 Den faglige fortellingen: Fra klasserom til forskningsfront 159 3.3.1 Hva vil det si å være en god leser (av litteratur)? 160 3.3.2 Læreren mellom elevene og den faglige fortellingen 165 3.3.3 Lærertekst og elevtekst 171
Kapittel 4 Problemorientert litteraturundervisning kort fortalt: Hvorfor, hva og hvordan? 175 4.1 Hva er et godt problem – i litteraturundervisningen? 177 4.2 Problem som nøkkel til dialogiske rom for elevmedvirkning 181 4.3 Hva er en (god) utforskende samtale om litteratur? Og hvordan gjenkjenne og anerkjenne den? 184 4.4 Å bli tatt på alvor, selv når man ikke er alvorlig 187 4.5 Problemorientert litteraturundervisning fra en dialogisk posisjon 189
Referanser 191
Atle Skaftun er professor ved Nasjonalt lesesenter, Universitetet i Stavanger. Margrethe Sønneland er førsteamanuensis ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk samme sted.
ISBN 978-82-450-3836-1
Problemorientert litteraturundervisning
Boken er skrevet for lærerstudenter i norsk og for norsklærere i grunnskole og videregående skole. Gjennom en rekke eksempler fra klasserommet viser forfatterne hvordan åpenhet og risiko kan gjøre litteraturarbeidet mer engasjerende og faglig meningsfullt – og hvorfor det ikke alltid går som man har tenkt.
Atle Skaftun og Margrethe Sønneland
Å betrakte litterære tekster som meningsfulle problemer viser seg å vekke elevenes engasjement og fremme aktiv deltakelse. Med utgangspunkt i ideene som ligger til grunn for fagfornyelsen, tar denne boken til orde for en litteraturundervisning der elevenes nysgjerrighet og utforskningsglede blir drivkrefter i tekstarbeidet. Det innebærer å gi slipp på forestillingen om at det finnes en fasit i tolkning av tekster. Slik tar man elevenes møte med teksten på alvor.
Atle Skaftun Margrethe Sønneland
Problemorientert
litteraturundervisning