STIG GEVING
PRAKTISK BYGNINGSFYSIKK
Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1.utgave / 1. opplag 2021
ISBN: 978-82-450-2801-0
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign ved forlaget
Omslagsfoto: Forfatteren. Bearbeidet av forlaget.
Boken er utgitt med støtte fra Lærebokutvalget for høyere utdanning.
Institutt for bygg- og miljøteknikk (NTNU) har gitt støtte til utarbeidelsen av hoveddelen av tegningsmaterialet som benyttes i boken.
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51 5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
6.1.2 Prosjektspesifikke krav .................................................................................................... 78
6.1.3 U-verdikrav for delvis oppvarmede rom og mellom oppvarmet og delvis oppvarmet rom 78
6.2 Byggets størrelse og form ..................................................................................................... 79
6.3 U-verdi og isolasjonstykkelse .............................................................................................. 80
6.3.1 Typiske U-verdier for oppvarmede bygg/rom ................................................................... 80
6.3.2 Hvordan finner man U-verdien? 81
6.3.3 U-verdi for bindingsverk og tretak 82
6.3.4 Eksempel på prosess for valg av U-verdi og isolasjonstykkelse 84
6.3.5 U-verdi og isolasjonstykkelser for konstruksjoner mot grunnen ....................................... 85
6.3.6 Konveksjonssperre........................................................................................................... 86
6.3.7 Vakuumisolasjon der man ønsker tynn konstruksjon ...................................................... 87
6.3.8 Varmereflekterende folier – et alternativ for uisolerte hulrom.......................................... 88
6.3.9 U-verdi for vinduer ......................................................................................................... 89
6.4 Kuldebroer 92
6.4.1 Typiske kuldebroer
6.4.2 Normalisert kuldebroverdi og kravgrunnlag
6.4.3 Kuldebrobudsjett ............................................................................................................
6.4.4 Hvordan finner man kuldebroverdier? ............................................................................ 95
6.4.5 Kuldebrobryter og typiske kuldbroverdier ....................................................................... 95
6.5 Eksempler på energikvaliteter fra reelle prosjekter .......................................................... 98
Kapittel 7 Prinsipper for fuktsikre konstruksjoner ......................................................................
7.2 Unngå forhold for muggvekst ...........................................................................................
7.3 Unngå inntrengning fra nedbør ........................................................................................ 107
7.3.1 Totrinns tetting av fasadekledninger.............................................................................. 107
7.3.2 Totrinnstetting av fuger ................................................................................................. 110
7.3.3 Ettrinnstetting av fasader .............................................................................................. 111
7.3.4 Oppkanter 112
7.3.5 Avstand mot grunnen og sokkelutforming 113
7.3.6 Helning av horisontale overflater 115
7.3.7 Dryppneser ................................................................................................................... 116
7.3.8 Drenssjikt og drenshull inne i konstruksjoner ................................................................ 117
7.3.9 Doble tettesjikt mot regninntrengning ........................................................................... 118
7.3.10 Lag regn- og snøfeller ved lufteinntak ved tak ........................................................................ 118
7.3.11 Takutstikk ................................................................................................................... 119
7.3.12 Overlapper .................................................................................................................. 120
7.3.13 Tilpasning til lokal slagregnbelastning ......................................................................... 121
7.4 Sikkerhet mot oppfukting fra innelufta 123
7.4.1 Kontroller vanndampdiffusjon fra varm inneluft – dampsperre og vindsperre ............... 123
7.4.2 Unngå luftlekkasjer fra varm inneluft ...........................................................................
7.4.3 Isoler helst på utsiden av bærekonstruksjon av betong og murverk
7.4.4 Unngå høy luftfuktighet i innelufta
7.4.5 Betydning av god ventilasjon
7.4.6 Unngå innvendig overflatekondens ...............................................................................
7.5 Sperre for kapillær transport .............................................................................................
7.5.1 Kapillærbrytende lag ....................................................................................................
7.5.2 Ikke tre mot potensielt fuktig betong ..............................................................................
7.6 Robusthet ved oppfukting – konstruksjoner som «tåler» fukt .....................................
7.6.1 Gi god uttørkingsevne ...................................................................................................
7.6.2 Ikke bygge inn organisk materiale mellom to damptette sjikt .........................................
7.6.3 Bruk robuste materialer ................................................................................................
7.6.4
7.7.2 Bestilling, mottak og lagring av
7.7.3
8.4.5 Vind- og dampsperreflik dras over fuge og klemmes/limes .............................................
8.4.6 Svillemembran med pålimte tettefliker
8.4.7 Ekspanderende fugebånd
8.4.8 Tetting gjennomføringer (mansjetter, tape, klassisk etc.)
Kapittel 9
9.1 Drenering
9.1.1
9.1.2 Bortledning av overflatevann ........................................................................................
9.1.3 Drenslag og drensledninger ...........................................................................................
9.2 Golv på grunnen ..................................................................................................................
9.2.1
9.2.2
9.2.3
9.2.4
9.3 Ringmursløsninger .............................................................................................................
9.4
9.5
9.5.1
9.5.2
Kapittel 10
Kapittel 11
Forord
Fagområdet bygningsfysikk kan populært sies å omfatte praktisk bygningsutforming utover det rent lastbærende, spesielt knyttet til utforming av yttervegger, tak og konstruksjoner mot grunnen. Dette inkluderer videre temaer som varme-, luft- og fukttransport, energi, dagslys, skjerming for solstråling etc. Svært mye av dette lener seg på fysikken, derav begrepet bygningsfysikk, og kan analyseres ved hjelp av håndberegninger eller kanskje helst ved bruk av avanserte beregningsprogrammer. En svært stor del av fagområdet er imidlertid rettet mot praktisk husbyggingsteknikk, materialkunnskap og kunnskap om utforming av byggdetaljer – og vi kan derfor benevne dette som «praktisk bygningsfysikk».
Undertegnede har gjennom sitt profesjonelle liv jobbet både med den teoretiske og den praktiske siden av bygningsfysikk som forsker, ansatt på byggherresiden, rådgiver og professor i bygningsfysikk. Det er likevel ikke til å stikke under stol at den praktiske siden av bygningsfysikken kanskje har ligget mitt hjerte nærmest og frembrakt mest entusiasme gjennom årene. Som underviser på universitetsnivå har jeg nettopp vært opptatt av å formidle den praktiske siden av bygningsfysikk, ved siden av det teoretiske grunnlaget.
Denne boka er den første i Norge som gir en bred fremstilling av det jeg har definert som praktisk bygningsfysikk. Boka tar primært sikte
på å være lærebok for studenter på høyskole- og universitetsnivå innen byggfag og arkitektur. I tillegg vil den kunne være interessant for de fleste i byggebransjen som kommer borti bygningsfysikk på en eller annen måte.
En sentral del av boka har vært å få til gode og pedagogiske illustrasjoner, skisser og detaljtegninger. Uten disse figurene ville boka hatt liten nytte som lærebok. Masterstudentene Emil Strømsodd og Martin Keiserås Haugen har jobbet som tegnere på bokprosjektet ved siden av studiene og har i samarbeid med undertegnede laget nesten alle figurene i boka.
Mange fagfolk og kolleger har bidratt med kommentarer og innspill til de enkelte kapitlene. Jeg vil spesielt rette en takk til gode venner og bygningsfysikkolleger i rådgiverbransjen, som har brukt av sin fritid til å gi kommentarer til kapitler i boka. Det gjelder seniorrådgiver Helge Weidemann Moxness og fagsjef Stian Wirak fra Sweco Norge og avdelingsleder Pål Ketil Eian fra Norconsult. I tillegg vil jeg rette en stor takk til kolleger ved Institutt for bygg- og miljøteknikk (NTNU), hvor professor Tore Kvande og amanuensis em. Arvid Dalehaug har gitt gode innspill.
Trondheim, mai 2020
Stig Geving
Professor, Institutt for bygg og miljøteknikk, NTNU
Bygningsfysikk inneholder både en teoretisk del og en praktisk del. Den teoretiske delen omfatter for eksempel energiberegninger, beregninger av U-verdier og kuldebroer og fuktberegninger. Det vi her har kalt «praktisk bygningsfysikk», går på planlegging og utførelse av klimaskallet med hensyn på materialvalg og detaljløsninger knyttet til fuktsikring, varmeisolering og lufttetthet. Mens den teoretiske delen av bygningsfysikken hovedsakelig håndteres av bygningsfysikere, berører praktisk bygningsfysikk mange andre profesjoner, spesielt arkitekt- og entreprenørbransjen. I tillegg er dette kompetanse som er relevant og viktig for rådgivere innen konstruksjon (RIB), prosjekteringsledere, leverandører mm.
Denne boka er et forsøk på å gi en samlet kunnskapsbasis om praktisk bygningsfysikk. Hoveddelen av boka omhandler derfor bygningsfysiske prinsippløsninger i forbindelse med utførelse av tak, yttervegger og golv. Det brukes mye plass i boka på å forklare bakgrunnen for disse prinsippene. Dette gir forståelse som er nødvendig dersom man for eksempel ønsker å avvike fra mer allment aksepterte løsninger. Det er lagt vekt på utstrakt bruk av tegninger, skisser og fotografier for å illustrere disse prinsippene.
Boka er primært skrevet som lærebok for studenter på høyskole- og universitetsnivå innen byggfag og arkitektur. Boka vil imidlertid også kunne brukes av de fleste praktiserende aktører i byggebransjen som jobber med eller er interessert i bygningsfysikk, og som ønsker en oppfrisking og en systematisert framstilling av praktiske bygningsfysiske prinsipper og anbefalinger.
Stig Geving er en av landets ledende ressurser innenfor fagområdet bygningsfysikk. Han har siden 1993 jobbet med forskning, rådgivning og informasjon innen generell byggeteknikk og bygningsfysikk. Siden 2011 har han vært professor ved Institutt for bygg- og miljøteknikk, NTNU. I perioden 2017–19 var han også deltidsansatt hos Sweco Norge som seniorrådgiver i bygningsfysikk. Tidligere jobbet han som forsker i 9 år (i to perioder) ved SINTEF Byggforsk i Trondheim, avbrutt av 4 år som rådgiver ved utbyggingsprosjektet for nye St. Olavs hospital i Trondheim. Hans hovedekspertise innen forskning har vært varme- og fukttransport i bygninger og bygningskomponenter. Hovedvekten der har vært på design og utførelse av ytterkonstruksjoner, fuktberegninger, fuktskader og praktisk fukthåndtering i byggefasen.
