PRAKTISKPEDAGOGISK UTDANNING
EN ANTOLOGI
3. UTGAVE
PRAKTISKPEDAGOGISK UTDANNING
3. UTGAVE
RUNE JOHAN KRUMSVIK OG ROGER SÄLJÖ (RED.)
PRAKTISKPEDAGOGISK UTDANNING
EN ANTOLOGI
3. UTGAVE
Copyright © 2026 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1. utgave 2013
2. utgave 2020
3. utgave 2026 / 1. opplag 2026
ISBN: 978-82-450-6205-2
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51
5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Kopiering og tilgjengeliggjøring er ikke tillatt uten samtykke fra rettighetshaverne, avtale med Kopinor (www.kopinor.no) eller annen forvaltningsorganisasjon, eller hjemmel i lov. Forbudet gjelder også bruk av materialet i kunstig intelligens, inkludert trening av slike systemer. Tekst- og datautvinning er ikke tillatt, i samsvar med reservasjonsretten i digitalmarkedsdirektivet artikkel 4.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Forord
Prosessen med boken Praktisk-pedagogisk utdanning – En antologi startet i 2010 da redaktørene så at det burde utvikles en forskningsbasert antologi innenfor pedagogikkdelen av PPU og den integrerte lektorutdanningen (5-årig) som var tilpasset de utdanningsmessige strømningene man så på denne tiden. Disse strømningene var spesielt knyttet til den daværende Stortingsmelding nr. 11 (2008–2009), Læreren – rollen og utdanningen (KD 2009), som på mange måter pekte ut en ny kurs for hvordan lærer utdanningen kom til å bli i årene fremover her til lands.
Man registrerte at denne stortingsmeldingen la premissene for utvikling av den nye grunnskolelærerutdanningen (trinn 1–7 og 5–10), og man kunne registrere at pedagogikkfaget fikk en tydeligere posisjon og et større omfang i den nye rammeplanen for grunnskolelærerutdanningen. Etter at grunnskolelærerutdanningen ble implementert i 2010, ble det så rettet fokus mot den neste fasen i denne lærerutdanningsreformen. Her sto trinnene 8–13 i fokus. Stortingsmeldingen om lærerutdanning signaliserte her at det var ungdomsskolen og videregående opplæring sin egenart som det særlig skulle arbeides med. Denne delen av lærerutdanningsreformen arbeidet Kunnskapsdepartementet og ulike komiteer med frem til vinteren 2013, da de nye forskriftene for rammeplaner 8–13 forelå. Fordi rammeplan for Praktisk Pedagogisk Utdanning først ble klar i 2015, og de nye nasjonale retningslinjene for Praktisk Pedagogisk Utdanning først kom i 2017, utsatte departementet implementeringen av rammeplanen og retningslinjene til høsten 2018, slik at utdanningsinstitusjonene kunne få ekstra tid til å omstille seg.
Det ble likevel klart ut fra de signalene som den gang ble gitt, at når Kunnskapsdepartementet skulle innføre den nye rammeplanen, ville det være et krav om at PPU-studentene ville måtte ha mastergrad som en del av fagprofilen sin. Dette nye masterkravet ville da føre til at man fikk inn studenter som hadde en høy fagkompetanse (mastergrad) ved studiestart. Vi har derfor ønsket at denne antologien måtte være rettet mot
denne studentgruppens behov (som skiller seg noe fra de andre lærerutdanningene), samt utdanningens egenart (ett år), og at pedagogikkdelen av PPU har et omfang på 30 studiepoeng. Derfor har vi lagt vekt på at antologien skal være forskningsbasert og på samme tid praksisnær, slik at lærer studentene som tar PPU, ser verdien av begge disse kjerneområdene, som også er løftet tydelig frem i styringsdokumentene for lærerutdanninger de siste årene.
På bakgrunn av dette kom altså boken ut for første gang i 2013 og har vært en populær bok blant PPU-studenter rundt omkring i landet. I 2018/2019 foretok både redaktørene og forlaget en gjennomgang av boken hvor de forhørte seg med både PPU-studenter og lærerutdannere om bokens tidsmessige relevans. Man var relativt samstemte om at både lærerutdanning og skolereformer de senere årene har bidratt til at man anså at en revisjon av boken relevant – spesielt i lys av Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning (Kunnskapsdepartementet 2015) og de nye Nasjonale retningslinjer for PPU (Universitets- og høgskolerådet 2017). Og siden spesialpedagogikken har fått en mer sentral plass i skolereformen fagfornyelsen (Utdanningsdirektoratet 2020) som trådte i kraft høsten 2020, utvidet man denne reviderte utgaven med to nye kapitler om spesialpedagogikk.
I denne nye tredje utgaven (2026) tar vi høyde for at Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) nå befinner seg i et utdanningspolitisk landskap preget av betydelig utvikling de siste årene. I perioden 2021–2026 har sentrale styringsdokumenter tydeliggjort forventningene til lærerrollen, skolens samfunnsmandat og lærerutdanningens innhold og relevans. Denne tredje, reviderte utgaven av Praktisk-pedagogisk utdanning – En antologi må forstås i lys av disse utviklingstrekkene.
Implementeringen av LK20 (Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020) har videreført og forsterket vektleggingen av dybdelæring, tverrfaglige temaer og utvikling av elevenes kritiske tenkning og dømmekraft. Samtidig har den nye Opplæringslova (2024) aktualisert lærerens profesjonelle ansvar, elevenes rettigheter og betydningen av et trygt og inkluderende skolemiljø. Parallelt har nyere stortingsmeldinger, som Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole og Meld. St. 19 (2023–2024) Profesjonsnære utdanninger over hele landet, understreket behovet for en mer praksisnær, variert
og relevant undervisning, samt en styrket kobling mellom lærerutdanning og yrkesutøvelse. Dette forsterker betydningen av å utvikle lærerstudenters profesjonskompetanse gjennom integrasjon av forskningsbasert kunnskap og erfaringsbasert innsikt.
Videre har økt oppmerksomhet rundt digitalisering og fremveksten av kunstig intelligens, blant annet gjennom Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2023–2027, aktualisert nye dimensjoner ved lærerrollen. Dette gjelder både pedagogiske muligheter og profesjonsetiske utfordringer knyttet til vurdering, tillit og elevenes læringsprosesser.
I tillegg til de overordnede styringssignalene har det de siste årene også skjedd en viktig strukturell utvikling innen lærerutdanningene. Tradisjonelt har praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) vært organisert som et ettårig påbyggingsstudium etter fullført faglig mastergrad. I økende grad ser vi nå fremveksten av integrerte modeller, der PPU inngår som en del av masterløp og profesjonsrettede utdanninger. Vi ser også at praktisk-estetiske fag har varianter av PPU i sine utdanningsløp, siden dette er fagområder som trenger flere kvalifiserte lærere i skolen.
Flere institusjoner tilbyr i dag masterprogrammer med integrert praktiskpedagogisk utdanning, der studentene oppnår både faglig fordypning og pedagogisk kompetanse innenfor ett samlet studieløp. Disse modellene kombinerer pedagogikk, fagdidaktikk og praksis med disiplinfaglig fordypning, og kvalifiserer direkte til lektorkompetanse. Samtidig ser vi en utvikling der profesjonsrettede masterprogrammer i økende grad legger vekt på sammenhengen mellom forskning, undervisning og utviklingsarbeid i skolen.
Denne utviklingen innebærer en gradvis forskyvning fra PPU som et påbyggingsstudium til en mer integrert og helhetlig profesjonsutdanning. Skillet mellom tradisjonell PPU og de femårige lektorutdanningene blir dermed mindre tydelig, og det stilles økte krav til koherens mellom faglig fordypning, pedagogisk kompetanse og praksisopplæring.
For denne antologien innebærer dette at PPU ikke lenger kan forstås isolert, men må ses i sammenheng med et bredere landskap av integrerte lærerutdanninger. Dette forsterker behovet for et kunnskapsgrunnlag som både er forskningsbasert, praksisnært og profesjonsrettet, og som speiler kompleksiteten i dagens og fremtidens lærerrolle.
Samlet sett reflekterer denne antologien et utdanningsfelt i endring, der kravene til lærerens kompetanse, dømmekraft og profesjonelle handlingsrom er blitt mer komplekse. Boken søker å møte disse utfordringene ved å tilby et forskningsbasert og praksisnært kunnskapsgrunnlag som er relevant for undervisning på trinnene 8.–13., og som kan bidra til å styrke lærerstudenters utvikling av en reflektert og ansvarlig profesjonsidentitet. Dette impliserer at de 23 fagfellevurderte kapitlene i denne antologien ligger tett opp til fagfornyelsen, Opplæringslova og styringsdokumentene for PPU. Dette nedfeller seg videre i en struktur i antologien som består av seks hoveddeler, hvor kapitlene er organisert tematisk etter denne strukturen. Alle bidragsyterne i antologien er aktive forskere og dyktige fagfolk med god kjennskap til både lærerutdanning og skolen. På dette bakteppet håper vi at antologien først og fremst passer godt for fremtidige PPU-studenter, men også for studenter på ulike varianter av integrerte av integrerte lærerutdanninger.
Redaktørene ønsker å takke alle bidragsyterne for deres verdifulle bidrag til denne reviderte boken. Uten deres innsats hadde dette bokprosjektet ikke latt seg realisere, så vi er veldig takknemlige for at vi klarte å få dette i havn sammen med dere. En stor takk også til Hallvard Aamlid i Fagbokforlaget for godt samarbeid gjennom hele prosessen, samt hans kollegaer som har stått på for at vi skulle rekke å bli ferdige med antologien til semesterstart høsten 2026.
Vennlig hilsen
Rune Johan Krumsvik og Roger Säljö
Redaktører
Innhold
Kapittel 4
Kapittel 5 Læringsstrategier
Kapittel 8
Planlegging av undervisning
Elaine Munthe
Planlegging er profesjonell virksomhet
Graden av elevsentrering
Graden av kunnskapssentrering
Graden av vurderingssentrering
Graden av fellesskaps- og miljøsentrering
Kapittel 9
Vurdering etter Kunnskapsløftet og fagfornyelsen
Sølvi Lillejord og Therese Nerheim Hopfenbeck Fra Kunnskapsløftet til fagfornyelsen
Vurdering gir data på ulike nivåer
Vurderingens ulike funksjoner
Målstyring i utdanningssektoren
Målstyring og skolebasert vurdering
Vurdering før og etter PISA
Kan man stole på de internasjonale undersøkelsene?
Vurdering for og av læring
Læringsfremmende tilbakemeldinger
Åpenhet og transparens i vurderingsarbeidet
Skolenes evne til å bruke data i forbedringsarbeid
Formativ vurdering, vurdering for læring og datainformert praksis
Skoleledere, lærere og vurdering i skolen
På vei mot et helhetlig, nasjonalt kvalitetssystem
Fra skolebasert vurdering til kvalitetsportal
Behov for økt vurderingskompetanse både i klasserom og skoleorganisasjon?
Kapittel 10
Ledelse og kvalitetsutvikling i skolen
Jorunn Møller
Hva er ledelse?
Skolelederrollen i en norsk kontekst
Lederes legitimitetsgrunnlag
Sammenheng mellom ledelse og elevenes læringsresultater
Kapittel 11
om forskningens tiltenkte rolle
Planlagt resultatoppnåelse – et mirakel?
Kapittel 12
Læreplaner – fra dokumenter til dokumentasjon
Kirsten Sivesind og Kari Bachmann
Lov- og læreplanverk i Norge
Læreplankunnskap og innsikt i hvordan læreplaner styrer
til en faglært lærer
Kapittel 13
Lovverk i skolen
Jon Christian Fløysvik Nordrum
Lærere og loven: juridisk metode, rettskildene og profesjonalitet
og loven
og loven
over relevante lover på skolefeltet
Hvordan finne svar på juridiske spørsmål i arbeidshverdagen?
og menneskerettighetene
Opplæringslova og forskrift til opplæringslova
Elevenes skolemiljø og skolens tilsyns- og omsorgsplikt
Disiplinære tiltak, skadeforebygging og fysiske inngrep
Skoledemokrati og elevenes rett til å medvirke
Skoleregler og systematisk forebyggende arbeid i skolesamfunnet
Behandling av personinformasjon, taushetsplikt og meldeplikt
Sammenhengen i lovverket og systematisk arbeid etter flere ulike lovverk
Kapittel 14
Å arbeide som lærer i den flerkulturelle skolen
Thor-André Skrefsrud, Universitetet i Innlandet
Innledning
En likeverdig skole med muligheter for alle – eller?
A feel for the game
Hva kjennetegner den flerkulturelle, norske skolen?
Behovet for nye begreper – superdiversitet
Å gjennomskue forestillinger om likhet
Behovet for en allmenn, flerkulturell pedagogikk
Profesjonell praksis – mer enn kunnskap om kultur
flerkulturell feiring til kritisk praksis
Kapittel 15
Tilpasset opplæring for den enkelte i fellesskapet
Individuelt tilrettelagt opplæring og tilpasset opplæring
Former for tilpasset opplæring i skolen
Kapittel 16
Spesialpedagogikk og individuelt tilrettelagt opplæring – noen sentrale
Bjarte R. Furnes, Elisabeth Hesjedal og Lise Øen Jones
En likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring for alle
Spesialpedagogikkens mål og oppgaver i skole og opplæring
Retten til ITO – en kjede av tiltak
Kunnskap om spesialpedagogikk og ITO – noen sentrale
Kapittel 17
Individuelle opplæringsplaner i skolen
Elisabeth Hesjedal, Lise Øen Jones og Bjarte R. Furnes
Innledning og avgrensing
IOP i lys av inkludering
i lys av medvirkning
Oppsummering
Kapittel 18
Mestringsforventning, trivsel og frafall
Anne Grete Danielsen og Hege E. Tjomsland
Frafall – hvem er det som faller fra?
Mestringsorientert læringsmiljø
Opplevd tilhørighet, skoletrivsel og mobbing
Varme (versus fiendskap) i læringsmiljøet
Opplevd kompetanse og mestringsforventning 495
Struktur (versus kaos) i læringsmiljøet
Autonomi og elevmedvirkning
Autonomistøtte (versus tvang) i læringsmiljøet
Kapittel 19
Læreres profesjonelle utvikling
May
til profesjonell utvikling
motivasjon til endring og utvikling
Kapittel 20
Veiledning som didaktisk takt
Hva er veiledning?
Veiledning som didaktisk fenomen
Veiledning som didaktisk begrep
Forskning og grunnleggende antagelser i veiledning
Veiledning i teoriens tomme steder
i klasserommet
Tankeretninger og tradisjoner i veiledning
Hva kan en lærerstudent kreve av seg selv?
Didaktisk realisme
Hva kan en veileder kreve av seg selv? 563
DEL 6
LÆRING, UNDERVISNING OG DEN DIGITALE TEKNOLOGIEN 569
Kapittel 21
Digitale ferdigheter og profesjonsfaglig digital kompetanse i skolen 571
Rune Johan Krumsvik
Innledning 571
Bakgrunn 572
Forebygging av digitale skiller 576
Bruk av digitale verktøy i fagene 582
Oppsummering
Kapittel 22
Klasseleiing i digitale læringsomgjevnadar 593
Rune Johan Krumsvik
Klasseleiing i fortid, notid og framtid
Kapittel 23
Digital didaktikk og digital kompetanse for lærerstudenter
Rune Johan Krumsvik
Digital kompetanse – fra intensjon til realitet
Hvordan skal digital kompetanse ivaretas i lærerutdanningen og i skolen?
Hvordan kan man heve den digitale kompetansen? 647
Digital didaktikk og digital kompetanse
Praktisk-pedagogiskutdanning–enantologi, 3. utgave består av 23 vitenskapelige kapitler. Kapitlene er knyttet til pedagogikkdelen i praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og til de delene av læreplanverket for skolen som har spesiell relevans for trinnene 8.–13. i fagfornyelsen.
Boken er delt inn i seks hoveddeler. Kapitlene er organisert tematisk, med sikte på å dekke de mest sentrale delene av utdanningen. Den har også et spesielt blikk på hvordan det er å være lærer i ungdomsskolen og den videregående skolen. Redaktørene og forfatterne har derfor lagt vekt på at antologien både skal være forskningsbasert og praksisnær, slik at lærerstudentene som tar praktisk-pedagogisk utdanning, ser verdien av begge disse kjerneområdene.
Denne tredje, reviderte utgaven har to helt nyskrevne kapitler: ett om den flerkulturelle skolen og ett om den delen av lovverket som angår skolen og de som er ansatt der.
Boken retter seg primært mot PPU-studenter, studenter i integrert lektorutdanning samt studenter i grunnskolelærerutdanningen.
Rune Johan Krumsvik er professor (dr.philos.) i pedagogikk ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen.
Roger Säljö er professor i pedagogikk ved Institut för pedagogik, kommunikation och lärande, Göteborgs universitet.
ISBN 978-82-450-6205-2