Politikkens allmenngjøring
Stortinget, regjeringen og de organiserte interessene i et nypluralistisk demokrati
4. utgave
HILMAR ROMMETVEDT
Stortinget, regjeringen og de organiserte interessene i et nypluralistisk demokrati
4. utgave
HILMAR ROMMETVEDT
Copyright © 2023 by Vigmostad & Bjørke AS
All Rights Reserved
4.utgave 2023 / 1. opplag 2023
ISBN: 978-82-450-4395-2
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Sats: Bøk Oslo AS
Omslagsdesign ved forlaget
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51
5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00
E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven.
Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Forord
Formålet med denne boken er å gi en sammenfattende og syntetiserende framstilling av viktige sider ved politikkens organisering og virkemåte. Det er særlig forholdet mellom de folkevalgte, regjeringsapparatet og de organiserte interessene som blir belyst.
I de tidligere utgavene ble det presentert forskjellige typer opplysninger om utviklingen i norsk politikk. I denne utgaven er det foretatt en lang rekke oppdateringer og suppleringer av disse. I tillegg er det tatt inn stoff fra nyere forskning, deriblant resultater fra Stortingsundersøkelsen 2019 om stortingskomitéenes og partienes rolle, og om interesseorganisasjonenes politiske påvirkning. Sistnevnte har fått et eget nytt kapittel i denne utgaven.
Boken er basert på mange års forskning ved Rogalandsforskning/ International Research Institute of Stavanger (IRIS), LOS-senteret i Bergen (senere Rokkansenteret) og NORCE Norwegian Research Centre. Enkeltstudiene som ligger til grunn for boken, er i hovedsak blitt finansiert gjennom forskjellige forskningsprogrammer i Norges forskningsråd. Slike programmer retter søkelyset mot relativt avgrensede temaområder innenfor ulike sektorer av samfunnet. Det var derfor et oppdrag fra Makt- og demokratiutredningen 1998–2003 som gjorde det mulig for meg å samle en rekke tråder til en mer syntetiserende framstilling i den første utgaven av boken som kom ut i 2002. Stipendier fra Det faglitterære fond har også bidratt til arbeidet med de tidligere utgavene.
Det er en rekke personer som på forskjellige måter har bidratt til å utvikle de ideene og skaffe til veie det materialet som ligger til grunn for boken. I forbindelse med denne utgaven vil jeg særlig få takke Ketil Raknes for samarbeidet ved gjennomføringen av Stortingsundersøkelsen 2019. Jeg vil også takke Daniel Arnesen, Svein Ingve Nødland, Vidar Rolland, Kristin Strømsnes og Andreas
Nordang Uhre som på forskjellige måter har bidratt til å muliggjøre denne reviderte utgaven. I tillegg til disse er det en lange rekke andre som skal ha takk for ulike bidrag til de tidligere utgavene (se oversikt i 3. utgave). Kristin Eliassen og medarbeiderne i Fagbokforlaget skal også ha takk for utmerket samarbeid.
Fortolkningene av dataene og de feil og mangler som måtte gjenstå, er det naturligvis undertegnede selv som må ta ansvaret for.
Tananger/Stavanger/Oslo, oktober 2022
Hilmar Rommetvedt
Innhold
2.
3.4
3.5
5.
5.1
5.2
5.5
5.6 Fristilling, rettsliggjøring og internasjonalisering
6. Politisk reorganisering: arbeidsdeling og samordning
6.1 Komitéreformer i Stortinget
6.2 Nye koplinger: energi og miljø som eksempel
6.3 Komitémedlemskap: gjenvalg eller gjennomtrekk?...........................
6.4 Budsjettreformen og finansinnstillingens samordningsfunksjon
6.5 Forholdet mellom stortingskomitéene og partigruppene
6.6 Regjeringsapparatet
6.7
6.8
7.
7.1 Interesseorganisasjonenes
7.2 Forholdet mellom stortingskomitéene og interesseorganisasjonene
7.3 Innflytelse og konsekvenser................................................................
7.4 Oppsummering
8.1
8.2
Figurer og tabeller
Figur 2.1 Grunnleggende samfunnsprosesser og deres virkning. 28
Figur 2.2 Styringssystemer med ulik konsentrasjon av offentlig og privat makt. Pilene indikerer det norske systemets utvikling. 30
Figur 2.3 Statlige utvalg, styrer og råd. 33
Figur 2.4 Arbeidstakerorganisering. 37
Figur 3.1 Årsverk, overføringer og skattelette i landbruket (regnet i faste 2016-kroner). 56
Figur 3.2 Netto driftsutgifter til kulturformål, kroner per innbygger. . 81
Figur 5.1 Stortingsmandater etter parti. .............................................. 103
Figur 5.2 Effektivt antall partier på Stortinget..................................... 103
Figur 5.3 Partienes velgeroppslutning, september 1981–august 2022 (stortingsvalgresultater og gjennomsnitt av flere institutters månedlige målinger, unntatt juli). .................... 105
Figur 5.4 Komitéinnstillinger med dissens (prosent av alle innstillinger unntatt budsjettinnstillinger).......................... 110
Figur 5.5 Spørsmål og interpellasjoner i Stortinget 1945–2021 114
Figur 5.6 Framsatte representantforslag (Dok. 8-forslag) i Stortinget. 115
Figur 5.7 Regjeringspartienes voteringsnederlag, alle saker unntatt statsbudsjettet. 118
Figur 5.8 Anmodningsvedtak i Stortinget. 120
Figur 6.1 Saksforbindelser mellom stortingskomitéer og departementer 2018–2019 (basert på fordelingen av sakene i Stortinget). 138
Figur 6.2 Omtale av miljøforhold i komitéinnstillingene om utbygging av olje- og gassfelt. 141
Figur 7.1 Landsomfattende organisasjoners kontakt med ulike myndighetsorganer, prosent med minst månedlig kontakt 1982, 1992 og 2005 (samme organisasjoner alle tre år). 161
Figur 7.2 Landsomfattende organisasjoners kontakt med ulike myndighetsorganer, prosent med regelmessig kontakt 1992, 2013 og 2019 (ulike utvalg av organisasjoner). 161
Figur 7.3 Henvendelser til stortingsrepresentantene fra ulike typer organisasjoner og institusjoner. 164
Figur 7.4 Prosent av stortingsrepresentantene som svarte at dissenser/fraksjonsmerknader i egen komité har sammenheng med henvendelser fra aktører utenfor Stortinget, 1995 og 2019. 169
Figur 7.5 Prosent av stortingsrepresentantene som oppga at endringer i regjeringsforslag på saksfelt innenfor eget komiteområde har sammenheng med henvendelser fra aktører utenfor Stortinget, 1995 og 2019... 170
Tabell 2.1 Regjeringer og regjeringstyper i Norge (regjeringstid i måneder). 39
Tabell 2.2 Regjeringstid i måneder (prosent i parentes) for ulike typer regjeringer, juni 1945–oktober 2021. 39
Tabell 2.3 Bruk av sosiale medier, første kvartal 2022 (prosent). 43
Tabell 3.1 Ulike grader av/former for samordning og samarbeid. ...... 52
Tabell 3.2 Forhandlingssituasjonen i juni 1987. .................................. 64
Tabell 3.3 Alkohol- og narkotikapolitikk, høringsuttalelser (antall) og grad av allmenngjøring i argumentene (indeksverdier) etter organisasjonstype. ....................................................... 84
Tabell 4.1 Ulike typer beslutningsprosesser. ........................................ 89
Tabell 4.2 Medlemmenes oppfatninger om diskusjonene i samarbeidsutvalgene mellom kommuner og helseforetak (prosent). ................................................................................ 91
Tabell 4.3 Medlemmenes oppfatninger om konklusjoner og vedtak i samarbeidsutvalgene mellom kommuner og helseforetak (prosent). 91
Tabell 4.4 Fire typer relasjoner mellom offentlige myndigheter og organiserte interesser. 95
Tabell 4.5 Normer og verdier mv. som kan ligge til grunn for preferansedannelsen. 99
Tabell 5.1 Representanter og ansatte i Stortinget. 108
Tabell 5.2 Hva dreier de formelle komitémøtene seg om? (prosent av representantene). 111
Tabell 5.3 Hvor blir sakene i realiteten avgjort (under en mindretallsregjering)? (prosent av representantene). 112
Tabell 5.4 Regjeringspartienes voteringsnederlag, antall per aktiv måned i Stortinget. 117
Tabell 5.5 Ulike aktørgruppers forvaltningskorporatisme (FK), forvaltningslobbyisme (FL) og parlamentslobbyisme (PL) i forbindelse med tre miljøpolitiske saker. 125
Tabell 6.1 Arbeidsfordelingen mellom utvalgte fagkomitéer, før og etter komitéreformen i 1993. 136
Tabell 6.2 Arbeidsfordelingen mellom utvalgte fagkomitéer, før og etter komitéreformene i 2005 og 2009. 137
Tabell 6.3 Påvirkning mellom ulike saker i og mellom komitéene. Prosent av stortingsrepresentantene, 2019. 139
Tabell 6.4 Prosentandel av stortingsrepresentantene som ved konstitueringen etter valget i vedkommende år ble valgt inn i samme komité som i foregående periode. 146
Tabell 6.5 Stortingsrepresentantenes maktvurderinger, skår og rangering (basert på Heidar 2014:382). 151
Tabell 7.1 Prosentandel av de organisasjonene som hadde kontakt med vedkommende myndighet, som mente at kontakten hadde stor betydning, 1982, 1992 og 2005 (samme organisasjoner alle tre år). 162
Tabell 7.2 Prosentandel av organisasjoner med myndighetskontakt som svarte at kontakten med vedkommende myndighet hadde stor betydning, 1992, 2013 og 2019 (ulike utvalg av organisasjoner). 163
Tabell 7.3 Prosentandel av vedkommende komités medlemmer som mottok ukentlige henvendelser fra ulike typer organisasjoner. 167
Tabell 7.4 Stortingsrepresentantenes vurderinger av mulige konsekvenser av henvendelsene fra organiserte interesser (prosent av representantene som var enig). 171
Vil man påvirke den offentlige politikken, må man bygge allianser med andre aktører og interessegrupper. For å legitimere og få gjennomslag for politiske standpunkter må man vise at disse også ivaretar mer allmenne hensyn.
I denne boken viser Hilmar Rommetvedt hvordan allmenngjøring og alliansebygging er viktige faktorer i politikkens virkemåte i et samfunn preget av større åpenhet, økt mangfold og sterkere samordningsbehov. Med sin tese om politikkens allmenngjøring i et nypluralistisk demokrati sammenfatter forfatteren mange års forskning om utviklingen i norsk politikk.
Denne fjerde utgaven av Politikkens allmenngjøring er utvidet med nye opplysninger om stortingskomitéenes rolle og et nytt kapittel om interesseorganisasjonenes innflytelse. I tillegg er opplysningene om politiske institusjoner, aktører og prosesser gjennomgående oppdatert.
Boken gir en helhetlig oversikt over Stortingets organisering og funksjon. Det empiriske materialet presenteres i et analytisk rammeverk som studentene elsker.
Anne Lise Fimreite, professor, Universitetet i Bergen
ISBN 978-82-450-4395-2
