Issuu

Christian Bjerke, Linda Evenstad Emilsen, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland 2. utgave

Lærerveiledning 6

Christian Bjerke, Linda Evenstad Emilsen, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland 2. utgave

Lærerveiledning 6

Copyright © 2023 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 2. utgave 2023 / 1. opplag 2023 ISBN: 978-82-11-03835-7 Denne boka er en del av læreverket Ordriket 1–7. Verket dekker målene i læreplanen for norsk 1.–7. trinn etter LK20. Graﬁsk produksjon: John Grieg, Bergen Graﬁsk design: C-form – Cecilie Forfang Sats: Vatori – Jolanta Stachowiak Omslagsdesign: C-form – Cecilie Forfang Omslagsillustrasjon: Marius Pålerud Kopioriginalene ble oversatt til nynorsk ved Jan Tislevoll / Rett Norsk. Berre Victor ble oversatt til nynorsk av Totaltekst ved Britt Høyland. Christian Bjerke, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Spørsmål om denne boka kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Innhold 4 5 11 16 16 17 18 19 21 22

Velkommen til Ordriket! Norskplanen i LK20 og Ordriket Elevbøkene Digitale bøker (d-bøker) Ordriket.no Lærerveiledningen Vurdering Elever med norsk som andrespråk Oversikt over innholdet i Ordriket 6 Litteratur for læreren

24 26 34 35 38 39

1 Lek med ord

40 42 53 54 57 58

2 Fri fantasi

Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

60 62 73 74 76 78

3 Rett på sak

80 82 93 94 96 97

4 Blikk for bilder

98 100 108 109 111 112

5 Hvordan ser ingenting ut?

Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

114 116 122 123 126 128

6 Fortell det videre Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

130 132 140 141 143 144

7 Tenk selv

146 148 160 162 165 167

8 Sitrende spenning

168 170 178 179 182 184

9 Film på programmet

Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

10 Å lese et liv

186 188 197 198 200 201

Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

202

Kopioriginaler

329

Fasit til kopioriginalene

335

Foto, illustrasjoner og teksthenvisninger

Lek med ord

TIL KAPITTELET Kapittelnavn

Leseriket

Taleriket

Språkriket

Skriveriket

Antall uker

Lek med ord

Lese tekster som leker med ord Lesestrategi: beskriv det du ser for deg når du leser

Lese dikt høyt og bruke stemmen på forskjellige måter

Ordbetydning og det å bruke ordbok

Skrive dikt Skrivestrategi: skriverammer

Mål

Tverrfaglige temaer

Målformuleringene står under hvert rike. De kan brukes som periodemål, ukemål eller mål for timen. De kan gjerne plasseres på elevens ukeplan.

Kopioriginaler

I arbeidet med kapittelet skal elevene leke med ord og bli tryggere språkbrukere. I norskfaglig sammenheng er dette en del av de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring og demokrati og medborgerskap. Å være en trygg språkbruker legger grunnlaget for å delta i et demokratisk samfunn og å bruke stemmen sin, både skriftlig og muntlig.

Leseriket: forenklede tekster av «Fru Andersen har hump i halen» (8) og «Presten i Nibbleswicke» (9) Språkriket: Ordbetydning (10) og (11)

Kritisk tilnærming til tekst

Digitale ressurser På ordriket.no ﬁnnes digitale utgaver av elevbøkene og en nettressurs med interaktive oppgaver. I Språkøvingen kan elevene trene på temaet for Språkriket, og i Skriveverktøyet kan elevene skrive etter mønster fra eksempeltekster.

I dette kapittelet knyttes kritisk lesing særlig til det at elevene skal beskrive det de ser for seg når de leser. For å kunne beskrive, må elevene forholde seg aktivt i forhold til teksten og stille spørsmål til den. De må se teksten og det som står der, fra ulike sider for å danne seg en mening om innholdet.

Forslag til arbeidsgang Flere ﬁne tekster Venner av Trond Brænne og Per Dybvig (Aschehoug 2005) Krokodillesang av Arild Nyquist (Aschehoug 2003) Pling i bollen av Ingvill H. Rishøi (Cappelen Damm 2011)

Sentrale begreper leke med ord, kreativitet, dikt, ordbok

Etter å ha aktivert forkunnskap gjennom arbeid med åpningsbilde og innledningsoppslag, er det naturlig å starte med Leseriket. Gå gjennom lesestrategien sammen. Les gjerne et par tekster før dere går i gang med arbeidet med de andre rikene. I dette kapittelet tas diktet «Ugledikt III» opp igjen i en av oppgavene i Taleriket. I Skriveriket gjennomgås sjangeren dikt. Siden mange av tekstene i kapittelet er nettopp dikt, kan arbeidet med Skriveriket med fordel foregå parallelt med Leseriket. Det er ikke meningen at alle elevene skal ha lest alle tekstene, målet er at alle elevene skal ﬁnne noe som er tilpasset deres nivå.

KAPITTELÅPNING Som en innledning til arbeidet med kapittelet kan åpningsbildet brukes til å få i gang refleksjon rundt hva det vil si å leke med ord. Elevene skal lese og skrive tekster som er kreative når det gjelder form og innhold. Målet med kapittelet er at elevene skal oppleve at arbeid med ord og tekst kan være morsomt. I tillegg vil det å sette fokus på ord og ordenes form og innhold utvikle elevenes språkforståelse. I flere av diktene leker forfatterne med at det samme ordet kan ha flere betydninger, altså homonymi. I tillegg inneholder tekstutvalget også røverspråk, figurdikt, tekster som bytter ut ord, og dikt som har morsomme rim.

Lek med ord • Hva vil det si å leke med ord? • Hvordan ser du lek med ord på bildet? • Ser du forskjellige ting på bildet som heter det samme? • Vet du om noen som er gode til å leke med ord? Hvem?

66 KAPITTEL 4– SERIØST?

Åpningsspørsmål til elevene

Ord og begreper

• Kjenner du noen tekster der forfatteren leker med ord? • Kan du komme på ti ord som kan bety ﬂere ting? • Hva er det som gjør at vi ler når noen leker med ord?

I dette kapittelet er det noen overordnede begreper som er sentrale, som for eksempel lek og kreativitet. Elevene bør kunne deﬁnere disse begrepene, men de er ikke viktige for forståelsen av tekstene i Leseriket. Kapittelet består ikke av så mange vanskelige fagord, men noen sentrale begreper er viktige for kapittelet som helhet. De sentrale begrepene kan være godt synlige i klasserommet i hele arbeidsperioden.

Flere spørsmål til åpningsbildet • Finn rimord til fem ting du ser på bildet. • Finn synonymer til tre ord du ser på bildet. • Gå på jakt etter ord i bildet som kan ha to betydninger. • Hva tror dere personene på bildet tenker på?

Fordyp deg Bruk åpningsbildet som utgangspunkt for å lage et dikt. Elevene kan få skrive fritt, eller de kan bruke skriverammene fra Skriveriket i dette kapittelet. 1 – Lek med ord

LESERIKET MÅL Etter arbeidet med Leseriket skal elevene kunne Leseriket

Læreplanen

• ha lest, tenkt over og tolket ulike dikt og andre tekster som leker med ord

• lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold

• beskrive det de ser for seg når de leser

• bruke lesestrategier tilpasset formålet med lesingen • leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og fremstillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster • orientere seg i faglige kilder på bibliotek og digitalt, vurdere hvor pålitelige kildene er og vise til kilder i egne tekster • beskrive, fortelle, argumentere og reﬂektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål

LESESTRATEGI: BESKRIV DET DU SER FOR DEG NÅR DU LESER Formålet med denne lesestrategien er at elevene skal trene opp evnen til å konstruere bilder i hodet mens de leser. Elevene skal beskrive det de ser for seg når de leser, enten ved å tegne eller ved å beskrive med ord, underveis eller etter lesingen. Lesestrategien passer både for sterke og mindre sterke lesere og kan diﬀerensieres ut fra elevenes nivå. Sterke lesere er ofte også sterke skrivere, og disse elevene kan få skrive mer hvis de ønsker. Mindre sterke lesere bør også skrive noe, men kan i større grad få bruke tegning og korte skriftlige beskrivelser. Under ser du gjennomgangen av lesestrategien i elevboka. På neste side ﬁnner du ytterligere en modellering av strategien. Den kan gjerne gjøres først. Eksempelet i elevboka B

LESERIKET MÅL

Etter arbeidet med Leseriket skal du kunne • leke med ord på ulike måter • beskrive det du ser for deg når du leser

LESESTRATEGI LESESTRATEGI

Beskriv det du ser for deg når du leser Når vi leser, lager vi samtidig mange bilder inne i hodet vårt. Vi ser for oss menneskene, stedene og tingene vi leser om. Dette hjelper fantasien oss med. I dette kapittelet skal du beskrive bildene du får i hodet ditt. Det kan du gjøre ved å bruke ord eller tegne. Les gjerne teksten ﬂere ganger slik at du er sikker på at du forstår alle ordene. Det kan være spennende å sammenligne beskrivelsene du lager, med beskrivelsene til de andre i klassen. Ofte kan de bli veldig ulike selv om teksten er den samme.

Ulykkelig baker Det bor en baker ved Ullensaker som aldri smaker på sine kaker. Han hiver deigen, for det står skrevet at man skal vente til den er hevet. Niels Chr. Geelmuyden

Her ser jeg for meg en baker som står og kaster deig i en søppelkasse mens han er lei seg.

Her ser du hvordan tegneren Finn Graff har sett for seg bakeren.

KAPITTEL 1 – LEK MED ORD

1 – Lek med ord

LESERIKET

Modellering av lesestrategien Eksempeltekst Den store barnedåpen Det var dåp for lille Arne. Kokken sto for kjempeﬂausen: Da hun skulle løfte barnet, Mistet hun ham oppi sausen. Alle vet hva det betyr: Arne ble en hardkokt fyr. Gustav Lorentzen

Modellering 1 Les teksten høyt for elevene. Den finnes også digitalt på lærerressursen. 2 Fortell elevene hva du ser for deg når du har lest diktet. 3 Tegn for elevene på tavla eller vis originalillustrasjonen som hører til diktet. 4 Etterpå viser du elevene hvordan de kan skrive dette med ord. Det er viktig å forklare elevene at de ikke alltid både skal tegne og skrive. Oppgavetekstene i Leseriket vil fortelle elevene hva de skal gjøre. Teksten din kan for eksempel se slik ut: «Jeg ser for meg en gutt som bader i varm saus inne på et kjøkken. Han ser litt tøff og barsk ut fordi det å være hardkokt kan bety å være en som tåler mye. Akkurat som et egg blir hardkokt når det koker en stund, blir en person ‘hardkokt’ når hen opplever tøffe ting. Rundt ham står kokken og noen andre folk og ser forskrekket ut, mens noen også står og ler. Rundt om på kjøkkenet henger det kjøkkenutstyr, sleiver, kjeler og slikt. Kokken har kokkedrakt og kokkelue på, de andre gjestene er pyntet til fest.» 5 Forklar elevene at dette er en måte å gjøre en tekst til sin egen på, samtidig som de vil huske teksten bedre når de har jobbet med den på denne måten. Det er fordi de må tenke gjennom teksten på nytt og kanskje også lese enkelte deler på nytt, for å få med seg det de vil tegne eller skrive.

Ideer til videre arbeid Del klassen i to. Gi den ene halvparten et dikt eller en fortelling og den andre halvparten et annet dikt eller en annen fortelling. Be dem lese teksten og tegne/skrive det de ser for seg etter å ha lest den. Når dette er gjort, kan elevene gå sammen to og to. Sett dem sammen slik at de ikke kommer sammen med en som har den samme teksten. Så skal de fortelle om sin tekst til en medelev, kun ut fra tegningen eller den skriftlige beskrivelsen. Når dette er gjort, kan de få bytte tekst og lese hverandres dikt/fortelling, og se om de får de samme bildene i hodet som den andre ﬁkk.

Leseriket

TEKSTENE OG OPPGAVENE I LESERIKET Hovedtemaet i dette kapittelet er lek med ord. De ﬂeste tekstene i kapittelet er dikt, men ikke alle. Dette fordi det i utgangspunktet er mulig å leke med ord i alle sjangre, men sjangeren som kanskje først og fremst assosieres med lek og kreativ ordbruk, er dikt. Alle tekstene i Leseriket har én oppgave knyttet til seg som har med lesestrategien å gjøre. Det er viktig å minne elevene på at denne strategien ikke bare er noe de skal gjøre med tekstene de leser på skolen; dette er en strategi de også kan bruke på tekster de møter utenfor skolen.

En baker – to dikt

Elevbok 6A side 12–15

Dette er to dikt som henger sammen på en morsom og kreativ måte. Den første teksten, «Det bor en gammel baker», er skrevet av Inger Hagerup og kom ut i 1950. Diktet er tonesatt av blant andre Finn Kalvik. Teksten «Andre boller» er skrevet av Ingvil H. Rishøi og er en oppfølger, eller som forfatteren selv sier, «en rettelse» til Inger Hagerups dikt. I Rishøis dikt dør ikke bakeren, men lever videre et helt annet sted, nærmere bestemt San Juan. I nynorskutgaven er disse diktene ﬂyttet til etter diktet «Kåre med håret», siden disse er beholdt på bokmål.

▶ før lesing

▶ oppgavene

Gjør elevene oppmerksom på at det ene diktet bygger på det andre. Fortell gjerne litt om historien, at det ene diktet er fra 1950 og det andre fra 2011.

Oppgave 2: Beskriv det du ser for deg etter å ha lest disse to diktene. Her vil det nok være best at elevene leser Hagerupversjonen først, og skriver eller tegner til den, og etterpå leser de Rishøi-versjonen og skriver eller tegner til den.

▶ under lesing Hva er likhetene og hva er forskjellene mellom diktene? Sammenlikninger kan også gjøres før begge diktene er lest ferdige. Finn gjerne de to diktsamlingene som diktene er hentet fra på biblioteket og sammenlign illustrasjonene til diktene.

▶ etter lesing Hva er likhetene og hva er forskjellene mellom de to diktene? Er formen lik? Innholdet? Hvilket av diktene likte elevene best? Læreren kan også be elevene skrive sin egen variant av diktet, der de kommer med sin helt egne versjon av hva som skjedde med bakeren.

1 – Lek med ord

Et spørsmål om glede

Elevbok 6A side 16–17

Dette er et dikt av Gro Dahle, hentet fra diktsamlingen Jeg kunne spise en ku. Diktet er uten enderim og legger opp til at leseren skal undre seg over ord, og da særlig ordet «sukker», som hun skriver kan høres ut som om det knaser mellom tennene når man sier det.

▶ før lesing Les gjerne diktet høyt for elevene, og bruk tid på ordene som er sentrale i diktet, som ordene sunt, sukker, knaser, søtt og nam. Artikuler dem tydelig og med innlevelse.

▶ etter lesing Snakk med elevene om ordet sukker og om det virkelig kan høres ut som om det knaser i tennene når man sier ordet.

▶ oppgavene Oppgave 1a): Hva betyr ordet sunt? Sunt i denne sammenhengen betyr noe som er bra for oss. Diskuter gjerne med elevene hva som er bra å spise. Selv om sukker har fått et dårlig rykte de siste årene, kan kanskje litt sukker være lov? Det er jo bra for oss at vi spiser noe vi liker også? Diskuter med elevene.

Kåre med håret

Oppgave 2: Beskriv med ord hva du tenker på når du leser diktet. Dette diktet beskriver ikke en konkret ting eller hendelse, men mer følelsen som oppstår når jeg-personen i diktet spiser sukker. Her bør elevene oppfordres til å tenke på hva de assosierer med sukker. Godteri? Kaker? Sukker på jordbær? Oppgave 4: Hvorfor tror du at diktet heter «Et spørsmål om glede»? Ett svar kan være at diktet tar opp spørsmålet om hvorvidt vi skal unne oss noe godt, selv om vi vet at det ikke er sunt. Kan vi glede oss over det vi vet ikke er så bra? Hva er det som gjør at vi kan bli glade av for eksempel sukker?

Elevbok 6A side 18–19

Dette diktet er skrevet av Anne Østgaard og er hentet fra diktsamlingen Nellys nese og andre vanvittige vers. Dette er et langt dikt med til sammen ni strofer, de alle ﬂeste med seks eller åtte verselinjer. Diktet har enderim. Verselinjene 1 og 2 rimer på hverandre, så 3 og 4 osv. Dette kalles parrim og har rimmønsteret AABB.

▶ før lesing

▶ oppgavene

Snakk med elevene: Hva tror dere denne teksten handler om? Hvordan tror du Kåre med håret ser ut? Beskriv eller tegn.

Oppgave 4: Beskriv det du ser for deg når du leser dette diktet. Her skal elevene bruke lesestrategien i kapittelet. Elevene skal beskrive med ord, men oppgaven kan tilpasses og varieres ved at noen kan tegne i stedet. Elevene kan gjerne lese beskrivelsene for hverandre i grupper og sammenligne det de ser for seg. I denne typen oppgaver er det viktig å skape en holdning i klassen om at det ikke er noe som er feil eller riktig.

▶ ord å snakke om myrulldott, tupé, papiljotter

▶ under lesing Lesestrategien i kapittelet er å beskrive det man ser for seg når man leser. Dette kan elevene gjøre både under og etter lesing. Dette diktet er såpass langt at det kan være naturlig å be elevene ta lesestopp underveis og beskrive hvordan de ser for seg Kåre med Håret og andre elementer i diktet.

Leseriket

Slips

Elevbok 6A side 20

Dette er et ﬁgurdikt der ordene former et slips. Diktet har ikke enderim.

▶ før lesing

▶ oppgavene

Se på oppbyggingen av teksten sammen med elevene. Hvorfor heter dette diktet slips? Kan elevene tenke seg til det uten å ha lest teksten?

Oppgave 1: Har du et forslag til et annet navn på slips? Tanken er at elevene skal smake på ordet slips, si det høyt for seg selv og til andre og forsøke å komme på et annet og kanskje bedre ord.

Snurresurr

Elevbok 6A side 21

Dette er et ﬁgurdikt som har et metaspråklig preg over seg. Forfatteren skriver et dikt som snurrer seg rundt på siden, samtidig som han skriver at han blir kvalm og uvel av nettopp sånne dikt. Diktet har ingen avslutning, det stopper når det snurrer seg ut over siden.

▶ oppgavene Oppgave 1 og 2: I disse oppgavene skal elevene ﬁnne henholdsvis synonymer og antonymer til ordet uvel. Synonymer og antonymer er ikke tema for Språkriket i dette kapittelet, og det nevnes heller ikke andre steder i kapittelet enn her i denne oppgaven. Noen av elevene kan kanskje trenge en oppfriskning med tanke på hva som ligger i disse to begrepene.

1 – Lek med ord

Røverspråk

Elevbok 6A side 22

Denne teksten består av en beskrivelse av hva røverspråk er og en liten tekst som er skrevet på røverspråk. Det er viktig at elevene forstår premissene for røverspråket, ellers får de ikke noe ut av dette oppslaget.

▶ under lesing Elevene bør bruke mye tid på å lese teksten som er skrevet på røverspråk. De bør stoppe opp og oppklare hvis de mister forståelsen under lesingen.

▶ oppgaver Oppgave 1: Hva blir «Per» på røverspråk? Svaret er Poperor. Oppgave 3: Hva blir «jeg sykler fort» på røverspråk? Svaret er Jojegog sosykokloleror foforortot. Oppgave 5: Gjør om teksten over fra røverspråk til vanlig språk.

Fru Andersen har hump i halen

Dyr som får venner 2 En dachs ved navn Max støtte borti et slags eksemplar som het Pax. «Hei du Pax!» ropte Max. «Er du også en dachs?» «Nei, du Max,» svarte Pax. «Jeg er faktisk en laks.» Og du vet: Nå til dags er det maksimum ﬂaks når en dachs ved navn Max blir venn med en laks. Diktet heter «Dyr som får venner 2» og er skrevet av Ingvild Rishøi.

Elevbok 6A side 25–28

Teksten er skrevet av Trond Brænne. Dette er en relativt lang tekst som ikke er på rim; det er en fortelling. Lek med ord i denne teksten går ut på at en jente og faren hennes bytter ut ord med andre ord, slik at de til slutt snakker nesten helt uforståelig. Det er bare de selv som forstår hva de mener. En forenklet versjon av teksten ﬁnnes på kopioriginal 8.

▶ før lesing

▶ øv

• Hva kan det bety å ha «hump i halen»? • Se over teksten før du leser den; hva tror du denne teksten handler om?

Øv-teksten er et lite utdrag fra selve teksten. Den fungerer ikke som noen oppsummering, men heller som en smakebit. Elevene som leser øv-teksten, får et godt innblikk i hva selve teksten handler om.

▶ under lesing Snakk med elevene underveis i lesingen om hvordan jenta og faren forandrer språket sitt og til slutt nærmest har utviklet sitt eget. Be også elevene om å beskrive det de ser for seg når de leser; dette er kapittelets lesestrategi. Elevene kan beskrive for seg selv muntlig eller skriftlig, eller de kan snakke med noen andre i klassen om hva de ser for seg.

Leseriket

kuleturuk

Kulturuke

Elevbok 6A side 29

uktur tlukuru urtukul

tuleku

Dette er et dikt fra 1969, der forfatteren Jan Erik Vold latterliggjør det opphøyde begrepet k kulturuke. Ved å gjøre noe så tilsynelatende enkelt og nærmest barnslig som å stokke om på bokstavene i ordet, drar han det opphøyde i begrepet ned på bakken. Selve ordet kulturuke betyr at noen har samlet forskjellige kulturelle innslag, foredrag og forestillinger innenfor den samme uka. I nynorskutgaven er diktet beholdt på bokmål.

▶ før lesing

▶ oppgavene

Snakk med elevene om hvorfor diktet ble skrevet. Hør gjerne Jan Erik Volds opplesing (tilgjengelig på internett) og snakk med elevene om den. Vold står svært høytidelig i smoking og leser diktet. Hva gjør Volds måte å lese på med diktet? Hva gjør måten han er kledd på med diktet?

Hva tenker elevene om diktet? Det er et av Norges mest kjente dikt. Hvordan kan det være det, når alt forfatteren gjør er å stokke om på bokstavene? Alle kan da vel gjøre det? Og det kan vi jo, men Vold gjorde det på riktig tidspunkt, i riktig kontekst. Og han var den første til å gjøre det. Det er alltid enkelt å komme på noe når andre har kommet på det først. Be elevene selv lese diktet med stor innlevelse.

Oppgave 2: Hva er det forfatteren har gjort med ordet kulturuke, og hvorfor tror du han har gjort det? I utgangspunktet er det ingen handling eller noe konkret å ta fatt i i dette diktet. På overﬂaten er det et dikt der forfatteren bytter om på bokstavene i begrepet kulturuke. Men gir man diktet en kontekst der kultur er noe opphøyd og storveis, vil dette diktet kunne forstås i en sammenheng der vi ler av autoriteter og av dem som hever seg over andre i snobberi. Det er på ingen måte sikkert at alle elevene forstår dette grepet, men læreren bør forsøke å peke på det forfatteren har gjort: bruke ord til å rive ned noe høyverdig. En annen tekst som kan trekkes inn i dette, er for eksempel Alf Prøysens sang «Tordivelen og ﬂua», der de to gifter seg på en hestelort. Målet er at elevene skal se at vi kan leke med ord for å le av autoriteter.

Ugledikt III

Elevbok 6A side 30–31

▶ etter lesing

«Ugledikt III» ble skrevet allerede i 1979, men er fortsatt aktuelt. Diktet er skrevet av Arild Nyquist, og en vanlig tolkning av diktet er at det handler om fremmedfrykt og det å være skeptisk til mennesker og ting vi ikke kjenner.

▶ før lesing

▶ etter lesing

Snakk med elevene om hva det vil si å ikke kjenne hverandre og frykte noen uten at vi kjenner dem godt nok. Hva kan rykter, sladder og baksnakking gjøre med vår vilje til å nærme oss mennesker vi ikke kjenner? På denne måten kan diktet danne utgangspunkt for en diskusjon i klassen om kulturforskjeller og det å ønske eller ikke ønske å komme i kontakt med hverandre. Hør gjerne Arild Nyquists opplesning (tilgjengelig på Internett) og snakk med elevene om den.

• Kan det å lese dette diktet lære oss noe om hvordan vi skal nærme oss noe eller noen vi ikke kjenner?

1 – Lek med ord

▶ oppgavene Oppgave 4: Hvem er «du» i dette diktet? Hvem skriver forfatteren til? Det er ikke klart deﬁnert hvem «du» er i diktet. Det kan være en fremmed, men det kan også være en som jeg-personen kjenner, men som han eller hun ønsker å bli bedre kjent med.

Andre boller

Elevbok 6A side 32–33

Diktet er skrevet av Einar Økland og er uten enderim. Diktet leker med betydningen av uttrykket «andre boller». Dette uttrykket betegner at det skal komme en forandring, fortrinnsvis til det bedre. I bokmålsutgaven er diktet beholdt på nynorsk, og bokmålselever leser diktet som en sidemålstekst.

▶ oppgavene Oppgave 3: Hva handler diktet om? Diktet handler om at det skal bli en eller annen form for forandring. Vi vet ikke helt hvordan forandringen kommer til å se ut, men forandring blir det.

Presten i Nibbleswicke

Elevbok 6A side 34–39

Dette er en lang fortelling som på en humoristisk måte nærmer seg et alvorlig tema: språkvansker. Roald Dahl skrev teksten til et seminar for en dysleksiforening for å ufarliggjøre temaet slik at seminardeltakerne kunne le litt av seg selv og hverandre. En forenklet versjon av teksten ﬁnnes på kopioriginal 9.

▶ før lesing

▶ øv

Snakk med elevene om språkvansker. Det er i utgangspunktet et alvorlig tema som kan være sårt for dem som sliter med det. Elevene må være klar over at vi ikke skal tulle med folk som sliter med lese- og skrivevansker, stamming eller andre former for språklige vansker. Samtidig har vi godt av å le litt av oss selv og våre feil og mangler, og det er Roald Dahls mål med denne teksten.

Teksten er et sammendrag av Roald Dahls tekst.

▶ under lesing La elevene få ta pauser; teksten kan være lang for noen. Elevene kan ﬂere ganger under lesingen stoppe opp og spørre seg selv hva de ser for seg, eventuelt tegne eller skrive litt under lesestoppene.

▶ oppgavene Oppgave 9: Velg en del av teksten og beskriv det du ser for deg, ved å tegne eller skrive. Her skal elevene bruke lesestrategien i kapittelet. Elevene skal velge seg en liten del av teksten og tegne eller skrive det de ser for seg. Be dem konsentrere seg om en relativt liten del av teksten. Teksten er lang, og det er ikke meningen at de skal skrive alt de ser for seg etter å ha lest hele.

▶ etter lesing Roald Dahl skrev teksten til et seminar for en dysleksiforening. Han ville at de skulle le litt av seg selv og sine egne vansker. Hva tenker elevene om det? Er det greit å skrive en slik tekst til en slik anledning?

Leseriket

TALERIKET MÅL Etter arbeidet med Taleriket skal elevene kunne Taleriket

Læreplanen

• fremføre et dikt

• leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og framstillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster

• tilpasse stemmen til diktet • se hvilke ord hen skal legge ekstra trykk på under opplesingen

• presentere faglige emner muntlig, med og uten digitale ressurser • beskrive, fortelle, argumentere og reﬂektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål

OPPLESING I Taleriket i dette kapittelet skal elevene trene på å bruke stemmen på forskjellige måter når de leser et dikt. De skal tilpasse stemmen og ﬁnne ut hvilke ord som bør leses med ekstra tyngde og volum, eller som kanskje bør leses langsommere eller fortere. For å kunne vite det må elevene kjenne godt det diktet de skal lese. De må derfor bruke tid i forberedelsesfasen til å lese diktet mange ganger og også å tolke diktet. Når elevene har en forståelse av diktet, vil de lettere kunne ﬁnne ut hvilke ord som skal vektlegges. Oppgavene

Forslag til ﬂere aktiviteter

Oppgave 1: Diktet er skrevet av Jacob Martin Strid og er hentet fra diktsamlingen Mustafas Kiosk. Samlingen inneholder mange morsomme og tøﬀe dikt. I oppgavene til diktet skal elevene ta stilling til hvilken stemme som passer best når de leser diktet. Oppgaven kan gjerne modelleres ved at læreren leser et dikt med forskjellige stemmer. Oppgavene her bør være overkommelige for de ﬂeste elever. Elevene kan gjerne oppfordres til å lese i plenum også.

• Be elevene om å lese diktet «kulturuke» på side 29 høyt. Finn en innspilling med Jan Erik Vold, og be elevene høre hvordan han gjør det, etter at de har prøvd selv. • La elevene lese dikt for elever i andre klasser.

Oppgave 2: «Ugledikt III» er skrevet av Arild Nyquist og kom ut i 1979. Diktet er i ubunden form, uten rim. Elevene må lese diktet mange ganger og danne seg en mening om innholdet for å være i stand til å vite hvilke ord de skal vektlegge. Elevene skal også i denne oppgaven ta stilling til hvilken stemme det er aktuelt å lese diktet med for å få frem diktets stemning og aktuelle tolkninger. Stemmen bør legges litt ned og kanskje være litt undrende, eller kanskje også litt forsiktig og utprøvende.

1 – Lek med ord

SPRÅKRIKET MÅL Etter arbeidet med Språkriket skal elevene kunne Språkriket

Læreplanen

• vite hva synonym, antonym, homonym og hyperonym er

• leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og fremstillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster

• vite hvordan ordbøker er ordnet • vite hva en oppslagsform er • slå opp både enkle og sammensatte ord i ordbok • søke i digitale ordbøker

• bruke fagspråk og kunnskap om ordklasser og setningsoppbygging i samtale om egne og andres tekster • skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøying og tegnsetting

ORDBETYDNING – SYNONYMER, ANTONYMER, HOMONYMER OG HYPERONYMER Språkriket i dette kapittelet er todelt. Første del handler om ulike betydningsrelasjoner mellom ord. Elevene skal arbeide med synonymer, antonymer, homonymer og hyperonymer. Synonymer, antonymer og homonymer er omtalt i Ordriket på tidligere trinn, mens hyperonymi er et nytt begrep. HVA ER SYNONYMER, ANTONYMER, HOMONYMER OG HYPERONYMER?

Synonymer kan vi definere som ord som betyr det samme. Det er derimot vanskelig å finne ord som har nøyaktig det samme betydningsinnholdet, så det er mer riktig å si at synonymer er ord som betyr omtrent det samme, eller som viser til det samme. Et eksempel er ordene mor og mamma. Mange vil nok oppfatte ordet mor som et mer formelt ord, og bruke mamma om sin egen mor. Antonymer er ord som betyr det motsatte av hverandre. Ordene må likevel ha noe til felles. Antonymene natt og dag er begge ord som beskriver visse tider av døgnet. Antonymene snill og slem viser begge til bestemte egenskaper som en person kan ha. Homonymer er ord som skrives og uttales likt, men som har helt ulik betydning, og homonymer har også forskjellig opphav. Det finnes ulike typer homonymer, men i elevboka problematiseres ikke dette. Noen ulike typer homonymer er homografer, som beskriver ord som har felles skrivemåte, men ulik uttale. Et eksempel på homografe ord er lyst (ikke mørkt) og lyst (ønske om noe). Noen homonymer har felles uttale, men ulik skrivemåte. Slike ord blir kalt homofoner. Et eksempel på homofone ord er gjorde og jorde. I elevboka defineres homonymer med vekt på homofoner. En annen betydningsrelasjon som ligner på homonymi, finner vi i polyseme ord. Disse ordene har felles opphav, men blir brukt på svært ulike områder. Et eksempel er hvordan ordet båt både kan betegne en farkost og en del av en sitrusfrukt.

Språkriket

Hyperonymer er som sagt et begrep som ikke er brukt i elevboka før. Hyperonymer er ord som fungerer som overbegreper, og som er viktige når vi skal sortere og kategorisere. Pattedyr er et hyperonym til katt, elefant og hval. Blomst er et hyperonym til rose, tulipan, blåklokke og løvetann. Deﬁnisjonene i elevboka tar ikke opp alle nyansene i de ﬁre begrepene, og de problematiserer ikke innholdet i dem. Likevel kan det godt dukke opp spørsmål til visse ord. Benytt gjerne anledningen til en språklig diskusjon.

Oppgavene I oppgavene 1–5 skal elevene arbeide med ulike betydningsrelasjoner. Dersom elevene trenger ﬂere utfordringer, kan de få i oppgave å ﬁnne egne eksempler på synonymer, antonymer, homonymer og hyperonymer til oppgitte ord.

I kopioriginal 10 vil elevene erfare at det ikke alltid er enkelt å plassere ordene i alle de forskjellige betydningsrelasjonene. Hva er for eksempel det motsatte av et tre? La elevene prøve foreslå og undre seg over språket!

Å BRUKE ORDBOK Språkrikets andre del handler om hvordan man bruker ordbøker. På 6. trinn vil hovedpoenget være å finne frem til forskjellige ord og finne riktige skrivemåter og betydning. Selv om ordbøker også inneholder mye grammatisk informasjon, blir ikke dette lagt vekt på på 6. trinn, men det nevnes innledningsvis i elevboka. En forutsetning for å kunne orientere seg i ordbøker er å kunne alfabetet og å vite at ordene i ordbøker er ordnet alfabetisk. Dette kapittelet trener elevene opp i å finne ord i ordbøker og setter fokus på oppslagsformene for verb, substantiv og sammensatte ord. Gjør deg kjent med ordbøkene elevene har til rådighet, og la gjerne elevene få bruke både fysiske og digitale ordbøker. Bruk papirordbøker i starten, slik at elevene får trening i å finne frem på egen hånd og bruke alfabetkunnskapen til å slå opp i ordboka. Digitale ordbøker gjør denne jobben for elevene og de ikke trenger å bruke alfabetkunnskapen på samme måte. Eksempler på gode ordbøker på nett er ordbokene.no og Lexin (for andrespråkseleven).

Oppgavene Oppgavene 6 og 7 er oppvarmingsoppgaver. Oppgave 6 øver elevene i å ﬁnne riktig skrivemåte for ulike ord. Dette er en relativt enkel oppgave, og en del elever kan trolig svare på denne uten å bruke ordboka. De kan da få i oppgave å slå opp hvilken ordklasse ordene hører til, og eventuelt ﬁnne en beskrivelse i ordboka av hva ordene betyr. I oppgave 7 øver elevene på å ordne ord i alfabetisk rekkefølge, slik at de husker prinsippet for hvordan ordene i en ordbok er organisert. Elever som strever med disse oppgavene, trenger å arbeide mer med alfabetet og bokstavrekkefølge. Da kan

1 – Lek med ord

oppgaver der eleven skal fylle ut bokstaver i alfabetet, være aktuelle. Elevene kan også starte med å skrive alfabetet i sin helhet og bruke alfabetremsen til å løse oppgavene. Elever som er utrygge på dette, bør også få trene på ﬂere ordrekker, kanskje med bare tre ord. Oppgave 8–12 øver elevene opp i å bli kjent med oppslagsformen av verb og substantiv. I tillegg til å snakke om oppslagsformen av ordene bør du bruke ordene inﬁnitivsform og ubestemt form entall, slik at elevene blir trygge på de grammatiske termene.

Oppgavene 13–15 viser elevene hvordan de skal slå opp sammensatte ord. På norsk har vi mange etablerte sammensetninger. Dette er ord som er mye brukt, og som vil være listet opp i ordbøkene. Men vi kan også lage nye eller spontane sammensetninger. Disse vil ikke være med i ordbøkene, og da må man slå opp hver del for seg. Det er det siste leddet i sammensetningen som bestemmer hvilke grammatiske kategorier som gjelder for ordet. Oppgavene 16 og 17 krever at elevene klarer å lese og forstå forklaringene til ordene i ordbøkene. Noen ganger kan det være vanskelig, siden ordboktekstene er komprimerte med mange grammatiske koder og forkortelser. Oppgavene kan derfor gjøres felles i klassen, der læreren leser høyt for elevene det som er relevant, og dermed modellerer hvordan man kan lese informasjonen i en ordbok. Oppgave 18 ber elevene gå på jakt etter ord på andre språk og slå opp disse i digitale ordbøker. Det kan være vanskelig å vite hvilket språk det er snakk om, og det kan være vanskelig å finne ordbøker til det aktuelle språket, så det kan være en fin oppgave å gjøre felles. Dette er en utforskende oppgave, og det kan derfor være nyttig å utforske ulike verktøy for å finne svar på oppgaven. Oppgaven sier at man skal bruke digitale ordbøker, men man kan også ta i bruk andre digitale oversettingsløsninger.

Andrespråkseleven Noe av det som kan styrke andrespråkselevens faglige og språklige utvikling ekstra godt, er utbygging av ordforråd. Derfor er ordarbeid særlig viktig for denne elevgruppa. Når elevene lærer nye ord og begreper, er det gunstig at de får arbeide med synonymer, antonymer, homonymer og hyperonymer til de nye ordene, i tillegg til at elevene bør få koble det nye ordet på norsk til ord på sine andre språk. Dette vil klargjøre og utdype innholdet i de nye ordene. Arbeidet med betydningsrelasjoner vil også gjøre det tydelig for deg som lærer om elevene har forstått ordet eller ikke, og hvilke deler av ordforrådet de strever med. Ordbøker er nyttige verktøy for andrespråkseleven. Dersom elevene har lese- og skrivekunnskaper på noen av sine andre språk, bør læreren undersøke om det ﬁnnes ordbøker som oversetter mellom norsk og de andre språkene. Lexin-ordbøkene er svært nyttige digitale hjelpemidler siden disse ordbøkene inkluderer mange ulike språk og har lyd i tillegg til ﬂere bildeplansjer. Sammensatte ord kan være en utfordring på norsk. Vi har relativt mange sammensatte ord i norsk og kan også lage nye sammensetninger spontant. På norsk vil det være det siste ordet i sammensetningen som bestemmer ordklasse og betydning. Et hundespor er en type spor, mens en sporhund er en type hund. Det kan være ulike betydningsrelasjoner mellom det første og det siste leddet i en sammensetning. Barnegrøt er grøt laget for barn, mens risgrøt er grøt laget av ris. Disse betydningsrelasjonene er ikke alltid opplagte, så elevene må lære å se de sammensatte ordene i en kontekst.

Språkriket

SKRIVERIKET MÅL Etter arbeidet med Skriveriket skal elevene kunne Skriveriket

Læreplanen

• skrive dikt der du leker med betydningen av ord

• leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og framstillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster

• skrive dikt der du leker med formen i diktet

• skrive tekster med funksjonell håndskrift og med ﬂyt på tastatur

• bruke skriverammer og stikkord for å skrive dikt

• skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøying og tegnsetting • beskrive, fortelle, argumentere og reﬂektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål • utforske og beskrive samspillet mellom skrift, bilder og andre uttrykksformer og lage egne sammensatte tekster

SKRIVE DIKT I Skriveriket i dette kapittelet skal elevene skrive dikt med utgangspunkt i enkle skriverammer. Dikt er en naturlig sjanger å bruke når kapittelet heter «Lek med ord». Men det er viktig å gjøre elevene klar over at det ikke bare er i dikt man leker med ord; det kan man gjøre i stort sett alle sjangre når det passer seg. Når elevene skriver dikt selv, utfører de skrivehandlingen å forestille seg. Da kan de se for seg noe, skape noe, underholde eller teoretisere.

Skrivestrategi: bruk av skriverammer I Skriveriket i dette kapittelet skal elevene skrive dikt ut fra en ramme for skrivingen som er bestemt på forhånd. En slik ramme kan sies å være regler for hvordan teksten skal se ut. Fordelen med å skrive etter slike rammer er at det får i gang tankene og setter det vi kan kalle kreative rammer for skrivingen. Det blir ofte enklere å komme i gang med skrivingen når vi har klare rammer å skrive ut fra. I noen av oppgavene er rammene lagt, men i én av oppgavene skal elevene forsøke å deﬁnere rammene selv. Det er viktig at læreren bruker god tid på denne modelleringen sammen med elevene.

Oppgavene Oppgave 1: I denne oppgaven kan elevene få leke seg og teste ut form. Læreren bør la elevene leke og være kreative; det er ikke innholdet som er viktigst i denne oppgaven, men det er viktig at diktet handler om det det er formet som.

1 – Lek med ord

Oppgave 3: Dette et en ganske stram skriveramme. Diktet må inneholde ordet tre, men ordet tre kan bety forskjellige ting, både tallet 3 og et tre som vokser opp av bakken. Tre kan også bety treverk, noe som er bygget i tre. Diktet skal ha ﬁre linjer, men det må ikke ha enderim, og det er opp til elevene å velge. Oppgave 4: Her skal elevene få leke med nonsensord. Dersom elevene ikke vet hva de skal skrive, så la dem starte med de to linjene i oppgaveteksten. Les dem høyt for elevene, slik at de hører rytmen i ordene og linjene.

Forslag til ﬂere aktiviteter La elevene leke med ord i andre tekster enn i dikt. Be dem lage korte fortellinger der de skal leke med homonymi og betydningen av ord. Fortellingen skal handle om hva som skjer når én person i fortellingen forholder seg til den ene forståelsen av ordet, mens en annen person forholder seg til den andre. Ordet panne kan ha to betydninger, enten stekepanne eller panne som en del av hodet. Hva skjer for eksempel den dagen naboen kommer og vil låne panna di?

VURDERING Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på 5., 6. og 7. trinn når de leser kortere og lengre tekster i ulike sjangre og samtaler om form og innhold i tekstene, når de samtaler om og presenterer faglige emner, ser på kilder med et kritisk blikk og argumenterer muntlig og skriftlig. Videre viser og utvikler elevene kompetanse når de bruker fagspråk i beskrivelser av språklig variasjon og i samtale om egne og andres tekster i skriveprosesser (Kunnskapsdepartementet, 2019). Bruk «Dette vil jeg samle på» i elevboka side 53 for å vurdere elevenes kunnskaper etter arbeidet med dette kapittelet. Dette er også en side der elevene kan vurdere seg selv og også bli bevisst hva de vil samle på og huske fra arbeidet med kapittelet. I tillegg kan arbeidet i de ulike rikene vurderes på følgende måter: Leseriket

Språkriket

Bruk Vurdering av elevens leseferdigheter (kopioriginal 2) for å vurdere elevenes tekstlesing med jevne mellomrom. En gjennomgang av elevenes oppgavesvar vil også gi en god indikasjon på elevenes leseforståelse.

Tegn på god måloppnåelse er at eleven • kan forklare hva begrepene synonym, antonym, homonym og hyperonym betyr • kan sortere oppgitte ord etter ulike betydningsrelasjoner • kan gi egne eksempler på synonymer, antonymer, homonymer og hyperonymer • kan ordne ord alfabetisk • kan ﬁnne frem i lister som er ordnet alfabetisk • vet hva et oppslagsord er • vet hvilken form av verb og substantiv som brukes som oppslagsord • kan slå opp på riktig sted i en ordbok • kan søke i digitale ordbøker • kan forstå og bruke informasjonen ordbøkene gir

Elever med god måloppnåelse • kan beskrive eller tegne det de ser for seg når de leser • ser at enkelte ord i tekstene kan ha ﬂere betydninger • kan identiﬁsere hvordan det lekes med ord i tekstene de leser Elevene kan også vurdere sin egen lesing ved hjelp av Elevens egenvurdering av lesing (kopioriginal 5).

Skriveriket Taleriket Bruk Vurdering av elevens muntlige ferdigheter (kopioriginal 3) for å vurdere elevenes muntlige ferdigheter. Elever med god måloppnåelse • klarer å tilpasse stemmen til de forskjellige karakterene i diktene • klarer å tilpasse stemmen til stemningen i diktet • viser at de har skjønt innholdet i diktet gjennom stemmebruk, intonasjon og vektlegging av ord i opplesingen

Bruk Vurdering av skriveferdigheter (kopioriginal 4) til å vurdere elevenes skriveferdigheter. Elever med god måloppnåelse • bruker skriverammer konstruktivt for å løse oppgavene i Skriveriket • klarer å skrive tekster der form og innhold korresponderer medhverandre • skriver dikt der de bruker form aktivt og lekent Elevene kan også vurdere sine egne tekster ved hjelp av Elevens egen tekstvurdering (kopioriginal 6) eller hverandres tekster ved hjelp av Kameratvurdering av tekst (kopioriginal 7).

Vurdering

1–7 Ordriket er et prisvinnende norskverk for hele barnetrinnet. Verket legger opp til et systematisk arbeid med de grunnleggende ferdighetene, samtidig som det fremmer leselyst og leseglede.

Lærerveiledning 6 Lærerveiledningen består av tre deler: • En generell del med innføring i pedagogikken og metodikken i verket. • En gjennomgang av kapitlene i elevbøkene, med læringsmål, metodiske tips og veiledning. • Kopioriginaler med forenklede tekster, flere oppgaver og hjelp til kartlegging og vurdering. Ordriket 6. trinn: • Ordriket Elevbok 6A og 6B • Digitale utgaver av elevbøkene • Lærerveiledning 6 • Digital utgave av lærerveiledningen med nedlastbare kopioriginaler • Nettressurs Les mer på fagbokforlaget.no

ISBN 978-82-11-03835-7 978-82-11-03835-7 ISBN

Ordriket 6 Lærerveiledning (2. utgave) (9788211038357)