Christian Bjerke, Linda Evenstad Emilsen, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland 2. utgave
Lærerveiledning 5
Christian Bjerke, Linda Evenstad Emilsen, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland 2. utgave
Lærerveiledning 5
Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 2. utgave / 1. opplag 2022 ISBN: 978-82-11-03826-5 Denne boka er en del av læreverket Ordriket 1–7. Verket dekker målene i læreplanen for norsk 1.–7. trinn etter LK20. Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Grafisk design: C-form – Cecilie Forfang Sats: Vatori – Jolanta Stachowiak Omslagsdesign: C-form – Cecilie Forfang Omslagsillustrasjon: Eivind Gulliksen Foto, illustrasjoner og tekstkilder: se side 289 Christian Bjerke, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.
Spørsmål om denne boka kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Innhold 4 5 11 15 16 17 18 20 22 23
Velkommen til Ordriket! Norskplanen i LK20 og Ordriket Elevbøkene Digitale bøker (d-bøker) Ordriket.no Lærerveiledningen Vurdering Elever med norsk som andrespråk Oversikt over innholdet i Ordriket 5 Litteratur for læreren
24 26 32 33 35 36
1 Mitt liv
38 40 46 47 49 51
2 Utforsk ordene! Doktorens frue!
Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering
Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering
52 54 62 63 65 67
3 Fortell!
68 70 76 77 79 81
4 Seriøst?
82 84 97 99 101 103
5 Tyven, tyven
Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering
Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering
Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering
104 106 117 119 121 123
6 Forandringer Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering
124 126 132 133 135 137
7 Kunsten å se
138 140 147 148 149 151
8 Magisk hverdag
Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering
Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering
152 154 160 161 163 164
9 Maks 30
166 168 175 176 178 179
10 Hold kontakt! Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering
180
Kopioriginaler
287
Fasit til kopioriginalene
289
Foto, illustrasjoner og teksthenvisninger
Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering
1
Mitt liv
TIL KAPITTELET Kapittelnavn
Leseriket
Taleriket
Språkriket
Skriveriket
Antall uker
Mitt liv
Tekster som handler om selvfremstilling med hovedvekt på dagboksjangeren Lesestrategi: Lag tankekart
Formulere og begrunne egne meninger
Substantiv
Fortell historien om eget liv, valgfri fremstillingsform Skrivestrategi: Inspirasjonstavle
4
Mål
Tverrfaglige temaer
Målformuleringene står under hvert rike. De kan brukes som periodemål, ukemål eller mål for timen. Plasser dem gjerne på elevens ukeplan.
Ved å arbeide med temaet «Mitt liv», arbeider elevene med folkehelse og livsmestring og demokrati og medborgerskap. Å fremstille seg selv på ulike måter, og å reflektere over eget liv, egenskaper, ønsker og drømmer kan gjøre elevene mer bevisst på seg selv. Å uttrykke egne meninger (jf. Taleriket) er også en viktig fremgangsmåte for å definere seg selv, ha medbestemmelse og å mestre livet.
Kopioriginaler Leseriket: forenklede tekster av «Berts dagbok» (8) og «Lik meg» (9) Språkriket: Egennavn og fellesnavn I (10), Sammensatte substantiv (11) og Egennavn og fellesnavn II (12)
Kritisk tilnærming til tekst Digitale ressurser På ordriket.no finnes digitale utgaver av elevbøkene og nettressurs med interaktive oppgaver. I Språkøvingen kan elevene trene på temaet for Språkriket, og i Skriveverktøyet kan elevene skrive etter mønster fra eksempeltekster.
Taleriket og det å ytre og begrunne meningen sin gjør elevene mer bevisst på å gjenkjenne argumenter, noe som er særlig aktuelt i kritisk tenkning. I Leseriket gir særlig Hør’a dagbok rom for kritisk tilnærming gjennom den uvante språkformen. Det samme gjelder Lik meg som handler om relasjoner i klassen, skjult mobbing og det å ta ansvar som elevrådsrepresentant.
Flere fine tekster Nina E. Grøntvedts bøker om Oda, som er skrevet i dagboksjangeren. Den første er Hei, det er meg! Ikke la meg bli alene igjen her ... Habib – meningen med livet av Douglas Foley handler om syriskættede Habib som skriver dagbok som skoleoppgave.
Sentrale begreper dagbok, begrunne, tenke kritisk, inspirasjonstavle
24
Forslag til arbeidsgang I dette kapittelet er det avgjørende at elevene har lest noen tekster i Leseriket før de selv skal skrive dagboktekster. Leseriket og Skriveriket er tett knyttet sammen. Samtidig handler kapittelet om deres eget liv, og mange av oppgavene kan gjøres uten forarbeid. Språkriket og Taleriket kan gjøres uavhengig av hvor langt en er kommet ellers i kapittelet.
KAPITTELÅPNING I dette kapittelet møter elevene ulike tekster som viser hvordan karakterer forteller om sine liv. Den tydeligste sjangeren er dagboka, men vi ønsker også å åpne opp for andre måter å fortelle om eget liv på. Det får elevene forsøkt i Skriveriket. I tillegg skal elevene uttrykke egne meninger i Taleriket. Norskfaget handler om livet, og i dette kapittelet kan en som lærer komme tett på elevenes liv, ønsker, drømmer, vaner, favoritter og aktiviteter.
Spørsmål til myldrebildet
Fordyp deg
• Hva betyr de ulike emojiene? • Hvor mange ulike substantiv kan dere se i bildet? • To og to. Velg en person på myldrebildet og fortell hva du tror denne personen skriver i dagboka si.
La elevene i løpet av perioden lage en tidslinje over eget liv. Bruk avlangt gråpapir som er like langt som elevenes høyde. La elevene plotte inn større og mindre hendelser, markert med første tann, lærte å svømme, lærte å sykle, flyttet, fikk et søsken, bursdager, reiser, overnattinger og andre hendelser gjennom livet til den alderen de nå har oppnådd. Her trenger eleven både hjelp og informasjon hjemmefra, så det er viktig at arbeidet med tidslinjene varer i hele arbeidsperioden. Det er nødvendig å først samtale om hva et høydepunkt er. Høydepunkt kan være små eller store, men markerer likevel en milepæl, et minne, noe en har sett frem til, og noe en husker fra eget liv.
Ord og begreper De sentrale begrepene kan godt være synlige i klasserommet i hele arbeidsperioden. Bruk gjerne tid på å skrive tankekart med utgangspunkt i begrepene, eller se om dere finner likheter og forskjeller. La det henge en plakat i klasserommet der dere kan notere ned spørsmål og ting dere undrer dere over i løpet av en fireukersperiode. Et annet begrep å ha i minne er selvfremstilling. Man forteller om eget liv og iscenesetter egen identitet gjennom måten en til enhver tid velger å fremstå.
1 – Mitt liv
25
LESERIKET MÅL Etter arbeidet med Leseriket skal elevene kunne Leseriket
Læreplanen
• forstå og fortelle om hvordan andre mennesker kan leve og tenke
• lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold
• vite hvordan ei dagbok ser ut, og hva den kan inneholde • vite hvorfor vi skriver og leser om andres liv • bruke tankekart for å få oversikt over det du har lest
• beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål • bruke lesestrategier tilpasset formålet med lesingen • reflektere etisk over hvordan eleven fremstiller seg selv og andre i digitale medier • utforske og reflektere over sammenhengen mellom språk og identitet
LESESTRATEGI: LAG TANKEKART Elevene skal lage tankekart til tekstene de leser. Dette gjøres underveis eller etter lesingen. I tankekartet kan eleven organisere innholdet i det han leser, han kan også samle assosiasjoner og tanker han får ved å lese teksten. Dette bidrar til at eleven husker teksten bedre, men det vil også føre til en organisering av stoffet og en utdyping av elevens tanker rundt det han har lest.
Modellering av lesestrategien Eksempeltekst Pyramidene i Egypt Rundt år 2600 før vår tidsregning ble det bygd tre pyramider i Giza i Egypt. De var graver for egyptiske konger (faraoer). Den største, Keopspyramiden, er bygd av nesten 2,3 millioner kjempestore kalksteinsblokker og er 137 meter høy. Hele den enorme konstruksjonen ble reist uten hjelp av andre redskaper enn ramper, spett og rullende stokker.
26
1 – Mitt liv
Modellering • Vis teksten til elevene og les den høyt. Forklar at du vil lage et tankekart ut fra det du har lest. • Lag en midtsirkel der du skriver «pyramidene i Egypt». o Lag en stråle til en ny sirkel. Der skriver du «Giza, Nord-Afrika». o Lag en stråle til ny sirkel. Der skriver du «2600 år f.Kr.». o Lag en stråle til ny sirkel. Der skriver du «kongegraver». o Lag en ny stråle. Der skriver du «Keopspyramiden». Lag to stråler fra denne sirkelen igjen, i den ene skriver du «137 meter». I den andre skriver du «2,3 millioner kalksteinsblokker». • Vis til elevene hvordan de kan lage ulike nivåer i tankekartet slik du selv har gjort med Keopspyramiden. • Undersøk om elevene kan oppsummere teksten ved å se på tankekartet på tavlen.
Eksempelet i elevboka Etter modellering kan elevene studere lesestrategien slik den er formulert på side 10–11 i elevboka.
ste gang i mitt liv
Kjære dagbok for før
Langbogata søtten, Annasdatter, adresse Mitt navn er Ellinor a, Verdensrommet. Jord , opa Eur ge, , Nor Rodeløkka, Oslo Fem paen min heter Svein pap og , Ore lara r Anna-C Mammaen min hete som jeg arva etter øyne e brun og r runt hå Sundt. Jeg har mørkeb Bestevenninna mi re. sver des , min i klassen mamma, og er minst og derfor kaller sen, klas i st stør , og hun er heter Janne Johansen når Janne hører ikke men , erte an når de skal de oss Helan og Halv k. det, for da får de ban Lise Blomquist
Bosted: Rodeløkka, Oslo
Foreldre: Anna-Clara og Svein
Ellinor Annasdatter Utseende: mørkebrunt hår og brune øyne
Venner: Janne Johansen
TEKSTENE OG OPPGAVENE I LESERIKET Tekstene i elevboka er hovedsakelig dagboktekster. Tematikken er hverdagslig, og bøkene viser at det fins store følelser bak det hverdagslige. Flere av tekstene er tydelig visuelle, både gjennom tegneserie (Ti kniver i hjertet), og ved å vise hvordan en skriver i egen dagbok (L. Ands dagbok). Dagboktekstene er tydelig personlige, og formidler stemninger, redsler, spenninger og gleder. En saktekst forteller om sjangeren dagbok. Elevene blir hele tiden bedt om å tenke over egne preferanser, egne ønsker og hva de selv liker godt og mindre godt.
Ti kniver i hjertet
Elevbok 5A side 12–15
Boka er skrevet av Nora Dåsnes og ble kåret til årets beste tegneserie i 2020. Vi møter Tuva som går i 7. klasse, hun spiller i korps og blir forelsket i Mariam. Tegneserien veksler mellom å fremstille Tuvas dagbok og hendelser Tuva opplever. Her er både jenteintriger og forelskelse. Teksten er en jeg-fortelling, og fungerer slik sett som et godt mønster for måten vi ønsker elevene skal skrive på i dette kapittelet. Viktigst likevel er den gode vekslingen mellom hvordan bilde og verbaltekst forteller, og hvordan variasjonen i verbalteksten understreker hva Tuva synes er viktig. Utdragets første side er et eksempel på en inspirasjonstavle som elevene senere skal lage i Skriveriket. Elever som arbeider med nynorskutgaven, møter denne teksten som den tredje teksten i kapittelet. Den leses da som en sidemålstekst på bokmål.
oppgavene Oppgave 1: Tuva lurer på hva en sjelevenn er. Hva tror du? Her skal elevene reflektere over hva en sjelevenn er. Det kan forklares som en person som du har en sterk forbindelse med i det øyeblikket du blir kjent med dem, som tiltrekker deg på en helt spesiell måte.
Oppgave 5: Hvordan kan du se i tekst og bilder at Tuva og Mariam liker hverandre? Det kan være alt fra hvordan hun ser på henne, til at hun er oppmerksom på at hun er den nye jenta på trinnet. Oppgave 6: Lag et tankekart over ting du liker. Denne oppgaven kan med fordel gjøres digitalt. Da kan en lett legge til både bilder og lydfiler.
Leseriket
27
Hva er en dagbok?
Elevbok 5A side 16–17
Dette er en informativ saktekst som forklarer den mest sentrale sjangeren i kapittelet. Teksten omtaler både form, innhold og formål ved å skrive dagbok. Dagboksjangeren gir mulighet for å skrive fortellinger fra eget liv, og å reflektere rundt egne erfaringer og opplevelser, drømmer og tanker. Ta gjerne med en dagbok som konkretiseringsmateriell. Dagboksjangeren hører til sakprosasjangeren, men blir også benyttet i mange skjønnlitterære tekster.
før lesing
oppgavene
• Tror dere det er vanlig at elever på 5. trinn skriver dagbok? • Hva tror dere man skriver om i dagbøker?
Oppgave 3: Lag en dagbokside der du forteller om et minne. Snakk sammen innledningsvis om hva et minne kan være. Hvorfor er det vi husker opplevelsen så godt? Hvordan er det å tenke på opplevelsen i ettertid. Hva gjør du for å huske gode opplevelser?
Hør’a dagbok
Elevbok 5A side 18–21
Teksten er en energirik skjønnlitterær fremstilling av Anansiwa (Nansi), og består av både verbaltekst og illustrasjoner. Nansi er fra Uganda, og har fått i oppgave av læreren sin å skrive dagbok for å bli bedre i norsk. Nansis store drøm er å bli rapstjerne. Noe av tekstens særpreg er at den ikke er skrevet med vanlig norsk ordstilling eller rettskriving. Slik avdekker språket Anansiwas bakgrunn.
før lesing
øv
• Hva tror du vil være vanskelig med å lære seg norsk? • Hva tror du vil være uvant hvis du flyttet til Norge fra et annet land?
Øv-teksten gir leseren en kort presentasjon av Nansi.
ord å snakke om rasister, dele videre
etter lesing • Hvordan er det å lese en tekst som ikke er skrevet på korrekt norsk? • Hva kan være bra og hva kan være dårlig med Nansis plan for å bli rapstjerne? Lag et biodikt om Nansi. Navn: Familie: Liker: Ønsker: Misliker:
28
1 – Mitt liv
oppgavene Oppgave 5 og oppgave 6 vinkles mot elevene selv, der de skal gi opplysninger om seg selv på samme måte som Anansiwa forteller om seg. Elevene skal fortelle om seg selv både gjennom et standardisert biodikt og et tankekart. I tillegg skal de legge vekt på hva som er viktig for dem.
L. Ands dagbok
Elevbok 5A side 22–25
Dette er en tekst skrevet på nynorsk, og i nynorskutgaven er dette den første teksten i kapittelet. Utdraget er originalt fordi det er en and som er hovedperson. Utdraget har klare dagbok-kjennetegn, og den humoristiske vrien består av at L. And har vannskrekk. Utdraget viser også hvordan en dagbokside kan bestå av både tegninger og skrift, det bestemmer dagbokskriveren selv.
ord å snakke om
øv
hemmelighet, vannskrekk
Øv-teksten gir en forenklet fremstilling av L. And og hemmeligheten hans, men uten at dagboktrekkene blir synlige.
før lesing • Er det noe dere er virkelig redde for å gjøre?
etter lesing • Hvordan bidrar de ulike modalitetene til å fortelle hva L. And synes om det han skriver om? • Skriv og tegn fortsettelsen på badeeventyret til L. And. • Hva tror dere vil skje hvis vennene til L. And får lese dagboka hans?
oppgavene Også i disse oppgavene arbeides det med elevenes egen selvfremstilling, for eksempel skal de øve på sin egen signatur (oppgave 1). De skal også tegne seg selv forfra, og i profil (oppgave 3).
Leseriket
29
Berts dagbok
Elevbok 5A side 26–29
I dette utdraget er det en gutt som skriver dagbok. Bert vil ikke at noen skal vite at han gjør nettopp det. Derfor bruker han dekknavnet Treb. Berts dagbok kom ut i 1987 og er skrevet av Anders Jacobsson og Sören Olsson. Forfatterne har skrevet mange bøker om Bert. Flere av dem er dagbøker fra ulike perioder frem til han fyller 16 år. Forenklet versjon av teksten finnes på kopioriginal 8.
før lesing
øv
• Hvordan ser du at dette er en dagbok? • Hvem skriver dagboka? • Er det greit at vi leser denne dagboka, synes du?
Øv-teksten handler om Berts hemmelige språk. Dette språket øver språklig bevissthet. Kan elevene skrive navnet sitt og egne meldinger på det hemmelige språket? Hva med gåten om hvor gammel Bert er? Kan elevene lage en gåte der svaret blir deres egen alder?
ord å snakke om forbudt, hodeskalle, frøken, avdeling, guffen, avslørt
etter lesing • Hvilke temaer tar Bert opp i utdraget? • Hvilke hemmeligheter får vi som lesere ta del i? • Passer det like godt for gutter som for jenter å skrive dagbøker? • Hvorfor kan det være at jenter oftest skriver dagbøker? • Kan man ha dagbøker på andre plattformer enn i en fysisk bok? • Tror dere jenter og gutter har ulik skrivestil i dagbøkene sine?
30
1 – Mitt liv
oppgavene Både øv-teksten og oppgave 3 legger vekt på Berts hemmelige språk. Dette språket øver språklig bevissthet. Kan elevene skrive navnet sitt og egne meldinger på det hemmelige språket? I oppgave 6 får elevene selv tenke over hvilke bøker de har lest.
Fra virkeligheten
Elevbok 5A side 30–31
Dette er tre autentiske dagboktekster skrevet av elever på 5. trinn. Markus forteller om trening, Sara om søskenrelasjoner og den siste teksten er om kattunger. Elevene forteller om hverdagshendelser, men også hvilke følelser som er knyttet til hendelsene: pinlighet, redsel, sinne og tristhet.
ord å snakke om
oppgavene
braste opp, skøytetrening, aprilsnarr
Oppgave 2: Hvordan kan du se at de tre tekstene er dagboktekster? Her er vi opptatt av formen, og ute etter henvendelser som «Kjære dagbok», «ha det» og dato. Oppgave 3: Lag et tankekart om hva en av disse dagboktekstene handler om. Her skal elevene bruke lesestrategien for å organisere innholdet i en av tekstene.
etter lesing • Har disse elevene skrevet dagbok for å huske opplevelser eller for å beskrive følelser? • I hvilken tekst henvender skriveren seg direkte til dagboka ved hjelp av «du» og «deg»? • Er disse tekstene sakprosa eller skjønnlitteratur? • Kan dere sammenligne disse tekstene med Berts dagbok, som er skjønnlitterær?
Lik meg
Elevbok 5A side 32–35
Lik meg – Oda og Arins bok er skrevet som en dagbok sett fra to perspektiv. Boka er basert på NRK Supers serie Lik meg og en viktig tematikk er den skjulte mobbingen der ingen er ansvarlige, men noen likevel blir ekskludert. I utdraget får vi et bilde på hvordan en sterk person klarer å snu alles meninger om elevrådet. Teksten er god å lese kritisk, da for eksempel Luna kommer med mange uttalelser som en kan diskutere: Er det slik at elevene aldri blir hørt i elevrådssaker? Forenklet versjon av teksten finnes på kopioriginal 9.
ord å snakke om
oppgavene
meninger, populær, initiativ, elevråd, stolt, bitchy, ansvarsfull, smart.
Oppgave 6: Hvorfor tror du Oda ble lei seg da hun fikk en stemme? Her blir elevene utfordret til å mene noe om det såreste punktet i utdraget; Oda har bare fått én stemme. Dette er verdt å snakke om felles; hvordan tror dere det føles? Hvem tror dere har stemt på henne? Hvordan tror dere Oda har det i klassen? Hva tror dere de andre tenker om henne når hun spør hvor mange stemmer hun har fått? I oppgave 8 skal elevene lage en oversikt over informasjonen de får om sentrale karakterer. Led elevene til hva de synes om de to ulike begrunnelsene for å bli elevrådsrepresentant. Hva kan vi få vite om personene ut fra det?
øv Teksten gir et kort referat av innholdet. Her er også det lange ordet elevrådsrepresentant. Studer ordet; hvilke deler består det av?
Leseriket
31
TALERIKET MÅL Etter arbeidet med Taleriket skal elevene kunne Taleriket
Læreplanen
• formulere egne meninger
• lytte til og videreutvikle innspill fra andre og begrunne egne standpunkter i samtaler
• begrunne egne meninger • lytte til andres meninger
• utforske og reflektere over sammenhengen mellom språk og identitet • beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål • leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og fremstillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster
SI MENINGEN DIN Ved å si meningen sin får elevene vise litt av hvem de er, og de må samtidig ta hensyn til og respektere hvem samtaledeltakerne er. Å si meningen sin er et bidrag til elevenes kompetanse i folkehelse og livsmestring. Muntlig kompetanse i norskfaget bidrar til dette «gjennom å utvikle elevenes språklige og kommunikative evner, slik at de bedre kan gi uttrykk for egne følelser, tanker og erfaringer»1. Elevene skal både øve seg på å ytre egen mening og å begrunne meningene sine. Da må de bruke argumenter. Argumenter er påstander som er ment å underbygge eller undergrave et standpunkt. Det kan de gjøre helt på eget initiativ, eller de kan bruke talerammer, men ikke minst skal elevene lytte og ta stilling til andres meninger.
Oppgavene Å lytte til andres meninger handler også om å øve seg på å tenke kritisk. I oppgave 1 får elevene ulike allmenne påstander å ta stilling til. For å tenke kritisk kan elevene øve på å lytte til medelevenes argumenter. «Jeg tror det er farlig å spise snø fordi det er farlig å spise alt som er ute» vil være lett å avdekke som et lite holdbart argument. Hva kan vi si for å ha holdbare argumenter? Bruk gjerne påstanden om snø for å modellere gode argumenter felles.
Til oppgave 4 trenger elevene å forberede seg ved å finne en nyhet. Forberedelsen kan eventuelt være ukelekse før de samles i mindre grupper for å samtale.
Fordyp deg Underveis i arbeidet med dette kapittelet kan det være fint om elevene får hver sin dag å presentere en nyhet fra dagens nyhetsbilde. Det kan være både lokale og nasjonale nyheter, og da vil dere sammen kunne snakke om nyhetene og prøve å uttrykke hva dere mener om sakene.
I oppgave 2 og 3 kombineres det å si meningen sin med det å presentere seg selv, et overordnet mål for hele kapittelet. Oppgavene kan gjøres med favorittprogram eller sang, som foreslått her, men selvsagt også med andre aktuelle temaer (sport, artist, film, hobby osv.).
1 Jonas Bakken (2019): «Hva er nytt i det fornyede norskfaget?» i Blikstad-Balas og Solbu (red.), Det (nye) nye norskfaget, s. 36–37.
32
1 – Mitt liv
SPRÅKRIKET MÅL Etter arbeidet med Språkriket skal elevene kunne Språkriket
Læreplanen
• vite hva et substantiv er
• bruke fagspråk og kunnskap om ordklasser og setningsoppbygging i samtale om egne og andres tekster
• vite hva fellesnavn og egennavn er • bøye substantiv i entall og flertall og i bestemt og ubestemt form • bruke hjelpeord når du bøyer substantiv
• skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøying og tegnsetting • leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og fremstillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster
SUBSTANTIV Arbeid med ordklasser bidrar til at elevene utvikler et metaspråk for å både arbeide med og samtale om egne og andres tekster. Kunnskap om ordklassene er også en sentral del av det å forstå hvordan språket er bygd opp og hvordan vi bruker språket. I dette kapittelet er det lagt vekt på at elevene skal lære om de ulike formene av et substantiv. De skal lære hva de ulike formene heter, gjenkjenne formene, og bøye substantiver ved bruk av hjelpeord. Elevene skal også kunne dele substantiver inn i grupper av fellesnavn og egennavn. Elevene skal dessuten trenes i å kjenne igjen og plukke ut substantiver fra tekster. I flere oppgaver utforskes også relasjonen mellom substantiv og andre ordklasser, og da særlig adjektiv. Oppgavene trener elevene i å se at adjektiv og artikler, som hører til ordklassen determinativ, typisk står foran adjektivet og at de samsvarsbøyes etter substantivet. Oppgavene omtaler ikke denne relasjonen direkte, men legger opp til en utforsking og oppdagelse av forholdet mellom disse ordklassene. I senere kapitler vil elevene også bli bedt mer spesifikt om å skille substantivene fra andre ordklasser. De fleste eksempelordene er konkrete, men det dukker også opp noen abstrakte ord i oppgavene, og elevene vil bruke både abstrakte og konkrete substantiv i sine egne tekster. Forskjellen mellom abstrakte og konkrete substantiver blir ikke tematisert på dette trinnet.
Oppgavene Oppgavene 1 og 2 repeterer ordklassen substantiv. Elevene skal her kjenne igjen substantiver fra ordgrupper og i tekster. Dersom elevene trenger mer trening for å bli trygge på ordklassen, kan de få i oppgave å finne substantiver i andre tekster eller i klasserommet, eller oppgaver av typen «Skriv navnet på fem ting som finnes på et kjøkken», «Skriv navnet på fem ting som finnes på et sirkus», «Skriv navnet på fem ting som finnes i et romskip», osv.
Oppgavene 3–5 dreier seg om forskjellen mellom egennavn og fellesnavn. Dette vil også være repetisjon. Dersom elevene trenger mer trening på denne forskjellen, kan de lage lister med navnet på for eksempel fem familiemedlemmer, stedet de bor på, hva de jobber som, og noe fint de eier. Fra oppgave 6 skal elevene arbeide med substantivbøying. Her vil de bli introdusert for nye termer. Entall og flertall er en relativt konkret kategori, og
Språkriket
33
et skille som i seg selv neppe vil skape store problemer. Skillet mellom bestemte og ubestemte former er vanskeligere å gripe, og reglene for når de ulike formene skal brukes, er uoversiktlige. Dessuten er det et forvanskende element at endelsene både viser tall og bestemthet. Tabellen/skjemaet med oversikten over de ulike formene er en god støtte. Hjelpeordene er også viktige. Med utgangspunkt i tabell og hjelpeord kan elevene lære seg en rekkefølge på formene, og klare å bøye substantiver selv om de ennå ikke helt griper innholdet i de enkelte formene. Det er viktig at du bruker termene aktivt, slik at elevene får støtte til å huske navnet på hver enkelt form. Mange av oppgavene i kapittelet legger vekt på repetisjon, slik at elevene får mengdetrening i å gjenkjenne former og bøye ord.
Andrespråkseleven For elever med norsk som andrespråk er det særlig tre sider ved substantiv som typisk tilegnes litt senere enn andre sider; inndeling etter kjønn, dobbel bestemthet og bruk av artikler. Substantiv deles inn i to eller tre grupper etter kjønn, alt etter hvilke talemål man snakker og hvilken skriftsspråksnorm man bruker. Denne inndelingen er det få tydelige regler for, og de reglene vi har, er ofte ikke til stor hjelp når man skal lære inndelingen. Mange elever med norsk som andrespråk kan være usikre på denne inndelingen av substantiv i kjønn. Hvis de ikke helt vet hvilket kjønn et substantiv har, kan de bruke ulike kjønn på ett og samme substantiv, og de kan bøye substantivet etter forskjellige mønstre, og de kan samsvarsbøye determinativ og adjektiv etter forskjellige mønstre. Det kan være til hjelp å trene
34
1 – Mitt liv
på å se sammenhengen mellom artikkel i ubestemt form og resten av bøyingsformene. Når elevene møter nye substantiv, bør de også få vite hvilken artikkel vi bruker til substantivet i skrift. Også dobbel bestemthet kan være litt utfordrende. Dobbel bestemthet viser til substantivfraser som den store bilen og den bilen. I disse frasene er bestemtheten markert både på artikkelen og med endelse på substantivet, i tillegg til at adjektivet også samsvarsbøyes i bestemthet. Elever med norsk som andrespråk kan ofte utelate en eller flere av markeringene for en periode, og det kan ta tid å tilegne seg dette. Det er også vanlig at elever med norsk som andrespråk utelater artikler foran substantiv etter andre mønstre enn elever med norsk som førstespråk. Det kan ta tid å tilegne seg bruken av artikler, og det er vanskelig å forklare alle reglene for når vi bruker artikler og ikke. Det er viktig at læreren vet om disse tre områdene som kan være ekstra utfordrende for elever med norsk som andrespråk. Det kan være til hjelp å lede ekstra oppmerksomhet mot disse sidene ved substantivfrasen, men som ved dobbel bestemthet og bruk av artikler og regler for inndeling i kjønn, er det beste å gjøre å sørge for at elevene får mengdetrening og møter ulike substantiv i alle former i tekster. Merk også at det er vanlig at andrespråkselever skiller mellom entall og flertall i skrift før de skiller mellom bestemthet og ubestemthet. I arbeid med elever med norsk som andrespråk er det også viktig å huske på at kunnskap om språket ikke nødvendigvis gir ferdigheter i språket i bruk. Likedan er det heller ikke nødvendig å kunne beskrive språket, for eksempel ordklasser, for å kunne bruke ord fra ordklassen på en god måte.
SKRIVERIKET MÅL Etter arbeidet med Skriveriket skal elevene kunne Skriveriket
Læreplanen
• skrive om seg selv på ulike måter
• utforske og beskrive samspillet mellom skrift, bilder og andre uttrykksformer og lage egne sammensatte tekster
• skrive ei dagbok
• reflektere etisk over hvordan eleven fremstiller seg selv og andre i digitale medier
• planlegge teksten sin ved å lage en inspirasjonstavle
• utforske og reflektere over sammenhengen mellom språk og identitet • skrive tekster med funksjonell håndskrift og med flyt på tastatur • leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og fremstillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster • beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål • skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøying og tegnsetting
FORTELL OM EN DAG I LIVET DITT I dette Skriveriket er det oppgave 2 som er den mest sentrale, der elevene skal fortelle om en dag i livet sitt. Vi kan godt kalle det selvfremstilling, og tekstene fra Leseriket kan fungere som mønstertekster for hvordan andre barn forteller om sine liv. Elevene kan velge å skrive dagbok i både oppgave 2 og 4.
Skrivestrategi: Lag en inspirasjonstavle Elevene kan lage inspirasjonstavle ved å samle og lime på bilder, farger, klær, musikk steder, tegn og stemninger som passer til akkurat dem. Det kan gjøres digitalt eller på et A3-ark. Elevene kan også skrive på inspirasjonstavlen, for eksempel hva de liker, misliker, noe de pleier å si, noe de synes er kult eller passende til dem. Oppgave 1 ber elevene lage en slik tavle.
Oppgavene Vi anbefaler at elevene først og fremst konsentrerer seg om oppgave 2. Elevene kan filme, ta bilder, lage plakat, skrive dagbok eller en fortelling. Det viktigste er at det er fortellingen om deres liv. Det kan være lurt å ta tak i et par særlig viktige ting som symboliserer dem som personer, man trenger altså ikke fortelle alt som skjer i løpet av en dag, men konsentrere seg om noe vesentlig. Det viktigste er at de forteller sin egen historie.
Elevene har lest om mange ulike karakterer i Leseriket. I oppgave 3 kan de få leve seg mer inn i en oppdiktet karakter, og dikte frem vedkommendes inspirasjonstavle. I oppgave 4 skal elevene både skrive en fiktiv dagbokside og forberede denne ved å lage en inspirasjonstavle. Eventuelt kan oppgave 3 og 4 slås sammen. Elevene får i oppgave 3 og 4 rom til å være en annen enn seg selv. Elevene skriver i rolle, og de må forestille seg den gitte karakterens liv. Det er ofte lettere for elevene å gi teksten et interessant innhold når de kan tenke seg inn i en gitt situasjon. I selve dagboksiden er det viktig at elevene skriver om en hendelse (innhold), og at teksten har form som en dagbok. Minn elevene på dato og standardfraser som «Kjære dagbok». Det er også fint om teksten har henvendelser til dagboka.
Skriveriket
35
VURDERING Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på 5., 6. og 7. trinn når de leser kortere og lengre tekster i ulike sjangre og samtaler om form og innhold i tekstene. De viser og utvikler også kompetanse når de samtaler om og presenterer faglige emner, bruker kilder kritisk og argumenterer muntlig og skriftlig. Videre viser og utvikler elevene kompetanse når de bruker fagspråk i beskrivelser av språklig variasjon og i samtale om egne og andres tekster i skriveprosesser (Kunnskapsdepartementet, 2019). Bruk «Dette vil jeg samle på» i elevboka side 47 for å vurdere elevenes kunnskaper etter arbeidet med dette kapittelet. Dette er også en side der elevene kan vurdere seg selv og bli bevisst hva de vil samle på og huske fra arbeidet med kapittelet. I tillegg kan arbeidet i de ulike rikene vurderes på følgende måter:
Leseriket Bruk Vurdering av elevens leseferdigheter (kopioriginal 3) for å vurdere elevenes lesing med jevne mellomrom. En gjennomgang av elevenes oppgavesvar vil også gi en god indikasjon på elevenes leseforståelse.
Taleriket Bruk Vurdering av elevens muntlige ferdigheter (kopioriginal 4) for å følge med på elevenes utvikling. Læreren må også lytte til elevenes samtaler.
• vet hva det vil si å bøye et substantiv i tall, og forstår hensikten med en slik bøying • kan bøye substantiver i entall og flertall • vet hva det vil si å bøye et substantiv i bestemte og ubestemte former • kan bøye substantiver ved hjelp av bøyingsskjema • kan bøye substantiver ved bruk av hjelpeord • kan termene for hver av bøyingsformene
Skriveriket
Det er positivt om elever også kan tenke og vurdere kritisk i gruppesamtalene.
Bruk Vurdering av elevens skriveferdigheter (kopioriginal 5) for å vurdere elevenes tekster. Elevene har god måloppnåelse hvis de • har planlagt teksten sin (laget en god inspirasjonstavle) • bruker planleggingsdokumentet inn i den videre skrivingen • bruker ulike modaliteter på en hensiktsmessig måte
Språkriket
Form og innhold i dagboka
Elever med god måloppnåelse • vet hva et substantiv er, ut fra en definisjon som legger vekt på konkrete gjenstander • kan gi egne eksempler på substantiver • vet forskjellen på egennavn og fellesnavn • kan gi egne eksempler på egennavn og fellesnavn
Elevene har god måloppnåelse hvis de • mestrer kjennetegn for dagbok som «kjære» og dato • henvender seg bevisst til dagboka • skriver personlig • skriver om opplevelser eller tanker og følelser • bruker verb som tror, kjenner, mener, synes
Elever med god måloppnåelse • sier meningen sin • begrunner meningen sin • lytter aktivt og stiller spørsmål • venter på tur
36
1 – Mitt liv
NOTATER
Notater
37
1–7 Ordriket er et prisvinnende norskverk for hele barnetrinnet. Verket legger opp til et systematisk arbeid med de grunnleggende ferdighetene, samtidig som det fremmer leselyst og leseglede.
Lærerveiledning 5 Lærerveiledningen består av tre deler: • En generell del med innføring i pedagogikken og metodikken i verket. • En gjennomgang av kapitlene i elevbøkene, med læringsmål, metodiske tips og veiledning. • Kopioriginaler med forenklede tekster, flere oppgaver og hjelp til kartlegging og vurdering. Ordriket 5. trinn: • Ordriket Elevbok 5A og 5B • Digitale utgaver av elevbøkene • Lærerveiledning 5 • Digital utgave av lærerveiledningen med nedlastbare kopioriginaler • Nettressurs Les mer på fagbokforlaget.no
ISBN 978-82-11-03826-5