Issuu

Christian Bjerke, Linda Evenstad Emilsen, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland 2. utgave

Lærerveiledning 4

Christian Bjerke, Linda Evenstad Emilsen, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland 2. utgave

Lærerveiledning 4

Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 2. utgave / 1. opplag 2022 ISBN: 978-82-11-03817-3 Denne boka er en del av læreverket Ordriket 1–7. Verket dekker målene i læreplanen for norsk 1.–7. trinn etter LK20. Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign: C-form Cecilie Forfang Omslagsillustrasjon: Tiril Valeur Christian Bjerke, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Spørsmål om denne boka kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Foto og illustrasjoner: tittelside, faksimiler av kapittelåpnere samt s. 197−200, 211−214, 227, 228, 241, 242, 251, 252, 263, 264, 277, 278, 282, 284, 289, 290, 294 (nederst), 296 (nederst), 301−304, 311, 313, 319−322: © Tiril Valeur s. 231, 232, 237, 238, 245−248, 294 (øverst), 296 (øverst), 326, 328: © Farsott (Kaja Ødegaard / Sissel Ringstad) s. 24: © Santorines / Shutterstock s. 41: © Jane Rix / Shutterstock s. 56: © Roman Bodnarchuk / Shutterstock s. 68: © MSPhotographic / Shutterstock s. 82: © Volurol / Shutterstock s. 97 © Rune Markhus. Fra Hvor kommer jeg fra? av Dag Olav Hessen, Cappelen Damm 2012 s. 116: © Peter Voronov / Shutterstock s. 146: © Tatohra / Shutterstock s. 164: © Dennis Jacobsen / Shutterstock s. 193, 194: © Patentstyret Oslo s. 195, 196, 207, 208: © Ørjan Jensen s. 209, 210: © Rune Markhus. Fra Googolplex. Verdens største tall? av Magnus Holm. Gyldendal 2017 s. 223, 224: © Per Dybvig. Fra Hvor gammel blir en tiger? av Bjørn Arild Ersland. Cappelen Damm 2016 s. 225, 226: © Åshild Irgens. Fra Oldefars øye av Tone Kjærnli. Cappelen 2007 s. 235, 236: © Flavia Morlachetti / GettyImages s. 239, 240: © Tora Marie Norberg. Fra Mat av Dagny Holm. Gyldendal 2012 s. 249, 250: © Global IP / iStock s. 259, 260: © Bård Sletvold Torkildsen. Fra Kalde føtter, varme hjerter av Bjørn Arild Ersland. Cappelen Damm 2018 s. 261, 262: © Bo Gaustad. Fra Hvis jeg bare ikke hadde tatt feil hund av Ingelin Angerborn. Gyldendal 2004 s. 273, 274: © Lolo / GettyImages s. 275, 276: © Ørjan Jensen. Fra Sangen om en brukket nese av Arne Svingen. Gyldendal 2012 s. 281, 283: © abstract / Shutterstock s. 285, 286: © Camilla Kuhn. Fra Ulf er uvel av Rebecca Wexelsen og Camilla Kuhn. Ena forlag 2020 s. 287, 288: © Eva Eriksson / BONO 2022. Fra Alle døde små dyr av Ulf Nilsson og Eva Eriksson. Damm 2006 s. 297, 298: © Naddya / Shutterstock s. 299, 300: © Maurizio A.C. Quarello. Fra Rosas buss av Fabrizio Silei. Samlaget 2012 s. 315, 316: © Pål Hermansen / Samfoto / NTB s. 317, 318: © Passakorn Umpornmaha / Shutterstock

Litteratur: s. 82, eksempeltekst: Gerhard Stoltz. Fra Tiden bor ingensteder. Vigmostad og Bjørke 2008 s. 130, «Jeg er døden»: Elisabeth Helland Larsen og Marine Schneider. Fra Jeg er døden. Magikon forlag 2015 s. 146, «Hvem bestemmer i Norge?»: Susanne Kaluza og Leonard Furuberg (ill.). Fra Hvorfor har vi ikke president i Norge? Og 52 andre ting du lurer på om politikk. Cappelen Damm 2021 s. 164, «En myrsnipe forteller»: Max Estes. Fra Vi flyr sørover. Cappelen Damm 2015 s. 233, «Vet du hvorfor erter spiser erter?»: Gro Dahle. Fra Jeg kunne spise en ku. Cappelen Damm 2012 s. 255, «Nokon heiter jobben»: Solfrid Sivertsen. Fra På ein krakk på ein stol. Samlaget 1998 s. 270, «Fram og tilbake»: Oskar Stein Bjørlykke. Fra Hoppe i havet. Samlaget 2007 s. 312, «Jeg må ha luft!»: Bjørn Sortland. Fra Istanbul-mysteriet. Aschehoug 2011

Innhold 4 5 11 13 15 15 16 18 20 21

Velkommen til Ordriket!

22 24 31 32 34 36

1 Oppfinnelser

38 40 48 49 51 53

2 Tall

54 56 61 62 64 65

3 Ung – gammel

66 68 73 74 77 78

4 Mat

80 82 93 94 97 98

5 Filosofi

Norskplanen i LK20 og Ordriket Lesebøkene Arbeidsbøkene Digitale bøker (d-bøker) Ordriket.no Lærerveiledningen Elever med norsk som andrespråk Oversikt over innholdet i Ordriket 4 Litteratur for læreren

Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

100 102 109 110 112 113

6 Kjærlighet

114 116 123 124 126 127

7 Musikk

128 130 137 138 140 142

8 Liv og død

144 146 155 156 158 160

9 Mot

162 164 171 172 174 175

10 Ut på tur

176

Kopioriginaler

Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

Bokmål/Nynorsk 329

Fasit til kopioriginaler

Oppfinnelser

TIL KAPITTELET Kapittelnavn

Leseriket

Taleriket

Språkriket

Skriveriket

Antall uker

Oppfinnelser

Lese og lære om oppfinnelser Lesestrategi: Overvåk egen lesing.

Forklare sammenhengende med støtte i nøkkelord og bilder

Sette ord i alfabetisk rekkefølge

Lage bruksanvisning til en oppfinnelse

Mål

Tverrfaglige temaer

Målformuleringene står under hvert rike. De kan brukes som periodemål, ukemål eller mål for timen. De kan gjerne plasseres på elevens ukeplan.

Kapittelet gir god anledning til å arbeide med bærekraftig utvikling. Teknologi har innvirkning på menneske, miljø og samfunn. Oppfinnelser kan bidra til å løse problemer, men også skape nye. Kapittelet gir mulighet for å stille økokritiske spørsmål og reflektere rundt hva som er bærekraftig. Framover trenger vi nye oppfinnelser som gir gode løsninger, og da trengs det solid kunnskap kombinert med fantasi og kreativitet.

Kopioriginaler Leseriket: Forenklede tekster av «Patenter» (8), «Jeg er genial!» (9), «En stor begivenhet» (10) og «Gåten» (11) Språkriket: Alfabetet (12) Vurdering: Hva har du lært? (13)

Digitale ressurser På ordriket.no finnes digitale utgaver av elevbøkene og nettressurs med interaktive oppgaver.

Flere fine tekster Ti utrulege oppfinningar av Bår Stenvik forteller historiene til ti oppfinnelser som har forandret verden, og viser hvordan de påvirker livene våre i dag (Samlaget, 2020). Historien om oppfinnelser: din første bok om verdens viktigste oppdagelser av Catherine Barr forteller om viktige oppfinnelser i verden fra oldtiden og fram til i dag (Figenschou forlag, 2020).

Sentrale begreper oppfinner, oppfinnelse, oppfinnsom, bruksanvisning

Forslag til arbeidsgang Bruk god tid på å sette temaet i gang på åpningssidene. Les gjerne de første tekstene før dere starter med de andre rikene. Taleriket kan jobbes med ganske tidlig i perioden, mens Skriveriket kan komme senere når elevene har blitt kjent med noen oppfinnelser. Språkriket er uavhengig av de andre rikene og kan jobbes med i hele perioden.

KAPITTELÅPNING I dette kapittelet spiller oppfinnelser hovedrollen. Blikket går både bakover til tidlige oppfinnelser, innom norske oppfinnelser og fram til behovet for fornybar energi og utfordringer knyttet til dette. Fantasi og kreativitet er nært knyttet til oppfinnelser. I flere av de skjønnlitterære tekstene møter elevene fantasifulle og morsomme ideer. Gjennom arbeidet med tekstene og oppgavene ønsker vi å inspirere elevene til å bruke mye fantasi i deres skolehverdag.

Åpningsspørsmål til elevene

Fordyp deg

• Hva tenker du når du hører ordet oppfinnelse? • Se på det du har på pulten din eller i sekken din. Hvilke oppfinnelser finner du der?

Forbedre ting og løsninger som vi møter i dagliglivet: I gruppe. Hver gruppe skriver ned menneskeskapte ting de kommer i kontakt med i løpet av en skoletime. Gruppa vurderer tingene de har funnet fram til: VISUELL FORM: utseende, farge FUNKSJON: Hva hjelper tingen oss med? BRUKERVENNLIGHET: Er det lett å forstå hvordan tingen skal brukes? VARIGHET: Er det et slitesterkt produkt, eller går det lett i stykker? MILJØ: Hvilke materialer er brukt? Finnes det nok av disse materialene i verden? Gruppa tar så for seg det produktet de liker dårligst, og forsøke å forbedre det eller skape løsninger som kan erstatte det.

Spørsmål til åpningsbildet • Hvilke oppfinnelser kjenner du til? • Hvilke oppfinnelser ser du på bildet? • Hva skulle du ønske at noen fant opp nå?

Ord og begreper De tre første ordene, oppfinnelse – oppfinner – oppfinnsom, har samme utgangspunkt (rot), men har ulike avledninger. Hjelp elevene til å se hva som er likt og ulikt med ordene. Vi har mange ord med avledninger, for eksempel hjelpe – hjelper – hjelpsom og venn – vennlig – vennskap. I ordet bruksanvisning vil delene av ordet forklare meningen. Å anvise betyr å vise eller forklare. Ordet bruksanvisning betyr dermed å forklare hvordan en gjenstand skal brukes.

1 – Oppfinnelser

LESERIKET MÅL Etter arbeidet med Leseriket skal elevene kunne Leseriket

Læreplanen

• lese og lære om oppfinnelser

• lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk og samtale om hva tekstene betyr for eleven

• overvåke egen lesing ved å notere mens de leser

• lese tekster med flyt og forståelse og bruke lesestrategier målrettet for å lære • velge bøker fra bibliotek ut fra egne interesser og leseferdigheter

LESESTRATEGI: OVERVÅK EGEN LESING Som ordlyden sier, er dette en overvåkingsstrategi. Denne lesestrategien gir eleven et aktivt forhold til egen innholdsforståelse. Elevene kan bruke denne strategien mens de leser og etter at de har lest. Kategoriene vi ber dem notere i, er: • når de leser noe de visste fra før • når de lærte noe nytt • når det er noe i teksten de ikke forstår

Modellering av lesestrategien Eksempeltekst Hva er en vannscooter? En vannscooter er en krysning mellom en motorsykkel og en båt. Motoren driver en pumpe, som igjen driver en vannstråle ut bak vannscooteren slik at den blir presset framover. Føreren av vannscooteren kan kjøre fort, snu raskt og kjøre til steder hvor vanlige båter ikke kommer til.

Modellering 1 Les eksempelteksten høyt for elevene. Teksten finnes også digitalt. Du kan godt stoppe for hver setning i teksten. Da viser du hvordan lesestrategien kan brukes mens man leser. 2 Tenk høyt om hvordan det var å lese teksten. Var det noe du visste fra før, lærte du noe nytt, og var det noen ord du ikke forsto? 3 Notatene dine kan se slik ut: Jeg visste godt at føreren av vannscooteren kan kjøre og snu raskt. Jeg lærte at motoren fungerer som en pumpe, men jeg synes det er litt vanskelig å forstå hvordan motoren virker.

1 – Oppfinnelser

Eksempelet i leseboka Etter modelleringen kan elevene se på lesestrategien slik den er formulert på side 9 i leseboka. LESESTRATEGI Overvåk egen lesing Å overvåke betyr å følge med på. Når du overvåker egen lesing, følger du med på hva du forstår, og hva du ikke forstår. Du følger også med på hva du kan fra før, og hva som er nytt. En måte du kan overvåke lesingen din på, er å notere. Du kan notere når • du leser noe du visste fra før • du lærer noe nytt • noe er vanskelig å forstå Eksempel:

OSTEHØVELEN Oppfunnet av Thor Bjørklund i 1925. Ostehøvelen gjør det lett å skjære tynne skiver av osten. Noen mener den er en typisk norsk oppfinnelse – i mange andre land vil folk ha mye større og tykkere osteskiver!

Ideer til videre arbeid med lesestrategier En måte å overvåke egen lesing på er å markere i margen mens man leser. Da må elevene ha teksten på et eget ark. Det kan være fint innimellom å kopiere opp tekstene som skal leses, slik at elevene kan arbeide direkte i teksten. Sett V i margen når du leser noe du visste fra før. Sett + i margen når du lærte noe nytt. Sett ? i margen når du leser noe du ikke forstår. Her er et eksempel på dette fra en av tekstene i kapittelet: BINDERSEN + Oppfunnet av Jon Vaaler i 1899. V Bindersen lages av bøyd ståltråd eller plast. V Den brukes til å holde flere papirark sammen. + Under krigen i Norge i 1940–1945 brukte nordmenn den på jakka, som et hemmelig tegn som betydde «Vi holder sammen».

Jeg lærte at ostehøvelen er funnet opp av Thor Bjørklund og at den er typisk norsk. Jeg visste allerede at den skjærer tynne skiver ost, for jeg bruker den selv hver morgen.

TEKSTENE OG OPPGAVENE I LESERIKET Temaet i dette kapittelet er oppfinnelser og det å være kreativ og bruke fantasien. Her er saktekster som forteller om viktige oppfinnelser i historien, norske oppfinnelser og hvordan man blir en oppfinner. De skjønnlitterære tekstene bringer inn fantasifulle og humoristiske ideer. Rammefortellingen mot slutten av kapittelet introduserer en tidsmaskin der Ina, Sam og onkel Ola får reise i tid og rom. Lesestrategien egner seg godt å øve på under lesing av både saktekstene og de skjønnlitterære tekstene.

Oppfinnelser i hverdagen

Lesebok 4A side 10–11, Arbeidsbok 4A side 6–7

Teksten viser noen vanlige gjenstander vi bruker i hverdagen. Dette er en fortsettelse av det elevene jobbet med på åpningssiden.

▶ ORD Å SNAKKE OM eksistert, å skjerme seg

▶ ETTER LESING

• Se på kniven og knappenålene. Fortell hvordan disse oppfinnelsene har forandret og forbedret seg til slik de er nå.

▶ OPPGAVENE I ARBEIDSBOKA

forklaring, tegning og egen setning for å utvide eget vokabular. På side 11 i leseboka kan elevene se nåler som ble brukt for lenge siden. Nå har vi både synåler, knappenåler og sikkerhetsnåler. Oppgave 4: Overvåk egen lesing, og skriv. Oppgaven øver kapittelets lesestrategi.

Oppgave 1: Lag et ordkart. Denne oppgavetypen ble elevene kjent med i 3.-trinnsboka. Ordkartet lar elevene bruke både

Leseriket

Hjulet

Lesebok 4A side 12–13, Arbeidsbok 4A side 8

Hjulet regnes som en av de viktigste oppfinnelsene for verden. Her får vi en kort oppsummering av hjulet i historisk perspektiv. Søk gjerne etter utfyllende informasjon om emnet. Elevene kan selv være med på å finne ut mer om den historiske utviklingen av hjulet.

▶ FØR LESING

Tenk over hvilke ting dere har brukt i dag som har hjul. Hva slags type hjul er det? Ligner det på ett av hjulene på bildene?

▶ UNDER/ETTER LESING

▶ ORD Å SNAKKE OM

Bruk lesestrategien i kapittelet og overvåk egen lesing. • Lærte du noe nytt? • Hva visste du fra før? • Var noe vanskelig å forstå?

Nye ideer

Lesebok 4A side 14–15, Arbeidsbok 4A side 9

kjøretøy, Tyrkia, Midtøsten, keramikk, elektrisitet, transport

Denne teksten er en del av nyttårstalen som daværende statsminister Jens Stoltenberg holdt i 2011. I talen understreker han det verdifulle ved å ha fantasi og nye ideer. Albert Einstein blir nevnt i talen. Han var fysiker og en av verdens mest kjente vitenskapsmenn.

▶ FØR LESING

• Hvem er Jens Stoltenberg? • Hva er en tale? • Hvem var Albert Einstein?

▶ ORD Å SNAKKE OM fantasi, kunnskap

▶ ETTER LESING

• Hva er viktigst, fantasi eller kunnskap? • Har barn mer fantasi enn voksne?

1 – Oppfinnelser

▶ OPPGAVENE I ARBEIDSBOKA

Oppgave 2: Gi eksempler på aktiviteter på skolen der dere bruker mye fantasi. Det er fint om elevene deler det de har skrevet, felles i klassen. Snakk sammen om hvordan dere kan bruke enda mer fantasi i skolehverdagen.

Norske oppfinnelser

Lesebok 4A side 16–17, Arbeidsbok 4A side 9–10

Husk å minne elevene på lesestrategien for kapittelet. I disse tekstene vil det være både ny og gammel informasjon og det dukker sikkert opp ord elevene ikke kjenner fra før.

FØR LESING

Finn fram konkretiseringsmateriell som binders og sprayboks og vis for elevene.

▶ ORD Å SNAKKE OM

årstallene 1899, 1906 og 1927, næring, kunstig, lakkfabrikk, andre verdenskrig

▶ ØV

Teksten lister opp hvilke oppfinnelser hver av de tre oppfinnerne har funnet opp. Øv på de sammensatte ordene sprayboks og kunstgjødsel før lesing. Øv også på å lese navnene og årstallene til det er godt lært.

Patenter

▶ OPPGAVENE I ARBEIDSBOKA

Oppgave 3: Overvåk egen lesing, og skriv. Oppgaven øver kapittelets lesestrategi. Oppgave 4: Hva kan du finne opp for å gjøre skoleveien morsommere? Snakk sammen først, og sett opp en liste over ideer som kommer fram i samtalen. Elever kan da følge opp en av ideene derfra eller finne på noe helt nytt i oppgaven sin.

Lesebok 4A side 18–19, Arbeidsbok 4A side 11

Husk å minne elevene på lesestrategien for kapittelet. Forenklet versjon av teksten finnes på kopioriginal 8.

▶ FØR LESING

▶ ØV

▶ ORD Å SNAKKE OM

▶ OPPGAVENE I ARBEIDSBOKA

• Snakk sammen om hva ordet patent kan bety. • Se på bildet. Finn ordet Patentstyret. Les slagordet til kontoret. Hvilke tanker gir det?

teknisk, utdanning, bedrifter, produkter

▶ UNDER LESING

Teksten oppsummerer hva et patent er. Be elevene finne ordet patent i teksten. Hvor mange er det? Øv på å lese et patent og patentet.

Oppgave 4: Overvåk egen lesing, og skriv. Oppgaven øver kapittelets lesestrategi.

Denne teksten er fin å lese sammen i klassen. Stopp underveis og snakk om det dere har lest. Bruk lesestrategien underveis i lesingen.

▶ ETTER LESING

Snakk mer om uttrykket teknisk utdanning. Hva slags fag lærer de som tar slik utdanning? Kom med eksempler på linjer på videregående opplæring og type utdanning på universitet og høyskoler. Snakk om yrkestittelen ingeniør.

Leseriket

Hattenøkkel

Lesebok 4A side 20–21, Arbeidsbok 4A side 12

Denne artige oppfinnelsen er hentet fra boka Odd og Todd – Snodige oppfinnelser av de finske forfatterne Aino Havukainen og Sami Toivonen. Lån gjerne boka på biblioteket og ha den i klasserommet i denne perioden. Den kan inspirere elevene til fantasifulle ideer som kan brukes i flere av oppgavene i kapittelet. I nynorskutgaven er denne teksten en sidemålstekst.

▶ FØR LESING

• Hvilke deler består teksten av? • Se på bildene, og les overskriften. Hva handler teksten om?

ETTER LESING

Snakk sammen. Hva er det som gjør dette til en morsom tekst?

Jeg er genial

▶ OPPGAVENE I ARBEIDSBOKA

Oppgave 2: Fyll inn i tabellen … Elevene får øve seg på å vurdere hva som er fordeler og ulemper. Oppgave 3: Ville du hatt en hattenøkkel? Hvorfor / hvorfor ikke? Elevene får øve seg i å ta et standpunkt og begrunne meningen sin. Momenter til begrunnelsene kan de finne i oppgave 2.

Lesebok 4A side 22–23, Arbeidsbok 4A side 13

Det finnes i alt åtte bøker om Espen Herbert. Han har mange ideer som han prøver ut i praksis. Men ofte går det galt underveis, og han blir sett på som en vandrende katastrofe. Forenklet versjon av teksten finnes på kopioriginal 9.

▶ FØR LESING

• Hva betyr ordet genial? • Hva ser du på bildet? Legg merke til fargene.

▶ ORD Å SNAKKE OM

dyreart, latinsk navn, utstillinger, rødbeter, husarrest

▶ UNDER LESING

Les gjerne teksten sammen i klassen. Bruk kapittelets lesestrategi. Be elevene være aktive med å si ifra om det er noe de ikke forstår, og om noen ord er vanskelige. Spør om det er noen situasjoner de kjenner til fra før.

1 – Oppfinnelser

▶ ETTER LESING

• Hvordan tror du det føltes for katten å bli farget rosa? • Er det greit å gjøre forsøk med dyr?

▶ ØV

Dette er en oppsummering av teksten på oppslaget. Be elevene finne ord som starter med opp- (oppfinnelsen, oppdage). Øv på å lese ordene katoros, rødbeter og forvandlet før lesing av teksten.

Arkimedes og vindmølla

Lesebok 4A side 24–28, Arbeidsbok 4A side 14–15

Dette er den femte boka om katten Arkimedes, jenta Evreka og oppfinnerpappaen. Denne gangen oppdager de at insekter og fugler krasjer i vindmøllene. Klarer pappa å finne opp en vindmølle som ikke skader naturen? Boka gir et godt utgangspunkt for å stille økokritiske spørsmål og ta opp momenter innen det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling. Teksten er skrevet på nynorsk og er tenkt brukt til høytlesingsstund i klassen. Ha en felles samtale rundt det som teksten formidler.

▶ FØR LESING

Snakk om at en kjent vitenskapsmann og oppfinner het Arkimedes. Han levde for lenge siden i det antikke Hellas. Han oppdaget en naturlov som er blitt oppkalt etter han. Den kalles arkimedesloven. Navnet Evreka minner om det gammelgreske uttrykket «Eureka» som betyr å komme på en genial idé.

▶ ORD Å SNAKKE OM

vindmølle, betong, modell, propellar

▶ UNDER LESING

Ta lesestopp underveis og still spørsmål som: • Hvem er Arkimedes, Evreka og pappa? Let etter dem på illustrasjonene. • Hvilke transportmidler bruker de? • På hvilken måte er Komlefjellet ødelagt? • Hva ønsker pappa å finne opp som erstatter vindmøllene slik de er i dag? • Beskriv oppfinnelsen hans. • Hva mener de andre oppfinnerne om oppfinnelsen hans? • Hvilke andre oppfinnelser ser dere på illustrasjonene på side 25 og 26?

▶ ETTER LESING

Snakk om behovet for energi eller strøm. Fortell om at noen energikilder er klimavennlige, mens andre skader miljøet. La elevene selv tenke etter hvilke energikilder som er det ene og det andre. Snakk om at vindmøller regnes som en fornybar energikilde, men at de skader naturen og dyrelivet hvis de legges på land og lager støy for dem som bor i nærheten.

▶ OPPGAVENE I ARBEIDSBOKA

Oppgave 5: Klarer pappaen å lage en stor utgave av oppfinnelsen? Her skal elevene forestille seg hvordan det går. Det er lov å fantasere, men oppgaven krever at de begrunner løsningen sin. Oppgave 6: Snakk sammen. Hva synes dere om vindmøller? Elevene reflekterer over hva som er fordeler og ulemper ved vindmøller. Diskuter i tillegg hvordan vindmøller kan lages og plasseres for å gjøre minst mulig skade på omgivelsene.

Leseriket

En stor begivenhet

Lesebok 4A side 29–33, Arbeidsbok 4A side 15–16

Dette er det første møtet med Ina og Sam etter en lang sommerferie. Bruk tid på å spørre elevene om hva de husker om Sam og Ina, og hva som skjedde med dem i 3.-trinnsbøkene. Videre kan du fortelle at Kanon-farfar ikke skal være med i denne historien, men til gjengjeld møter elevene onkel Ola. Forenklet versjon av teksten finnes på kopioriginal 10.

▶ FØR LESING • • • •

Hva menes med uttrykket en tidsreise? Hvem ser ut til å skulle reise sammen? Hva skal de reise med, tror du? Hva betyr ordet begivenhet?

▶ ORD Å SNAKKE OM

kulturhus, publikum, folkemengden, oppfinnertype, trompet-fanfarer

▶ ØV

▶ OPPGAVENE I ARBEIDSBOKA

Oppgave 3: Sammensatte ord Utvid oppgaven til å finne flere sammensatte ord i teksten som også deles opp. Oppgave 7: Hvem sier ...? Her øver elevene seg på å skumlese der de sjekker raskt gjennom teksten for å finne sitatene. Fasit: Ina («Hei, vær forsiktig da»), onkel Ola («Det er umulig å si») og Sam («Hva tror du oppfinnelsen er?»).

Setningene oppsummerer det viktigste i handlingen. De fem første setningene hører til første del av historien «En stor begivenhet», mens resten hører til avsnittet «Gåten».

Gåten

Lesebok 4A side 34–39, Arbeidsbok 4A side 16–17

I denne teksten møter elevene oppfinneren Toni Invento. Han er en figur som elevene også kan lese om i Lars Mæhles bøker om Harry og Ivar (Samlaget). Forenklet versjon av teksten finnes på kopioriginal 11.

▶ FØR LESING

• Hva har skjedd så langt i historien om tidsreisen? • Hvem tror du er på bildet på side 35? Begrunn svaret.

▶ ORD Å SNAKKE OM

kinolerretet, statue, hårsveisen, mumling, ærefulle, stemmesurret, summingen, gullkuppel

1 – Oppfinnelser

▶ UNDER LESING

Det er naturlig å gjøre en lesestopp idet Toni Invento presenterer gåten for salen. Elevene prøver å løse gåten før dere leser videre.

TALERIKET MÅL Etter arbeidet med Taleriket skal elevene kunne Taleriket

Læreplanen

• forklare sammenhengende med støtte i nøkkelord og bilder

• holde muntlige presentasjoner med og uten digitale ressurser

• virke overbevisende når de forklarer noe

• beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter

• ha blikkontakt med tilhørerne

FORKLAR VED HJELP AV NØKKELORD I Taleriket i dette kapittelet skal elevene bruke nøkkelord som grunnlag for å forklare og fortelle sammenhengende for andre. Å bruke nøkkelord på denne måten er en muntlig hukommelsesstrategi. Elevene bør oppfordres til å finne de viktige ordene, altså de ordene som hjelper dem til å huske og strukturere forklaringen i rekkefølge. Et mål her er også at elevene skal kunne løsrive seg noe fra disse nøkkelordene når de forklarer, og etablere blikkontakt med tilhørerne. Oppgavene

Forslag til flere aktiviteter

Oppgave 1a: Velg ett av bildene. Hva ser du? I første del av oppgaven skal elevene velge ett av bildene på side 19 som de vil si noe om. Som planlegging skriver de ti nøkkelord som skal hjelpe dem å huske hva de skal si, og i hvilken rekkefølge de skal si det. La gjerne elevene få øve noen ganger på det de skal si, slik at de har lettere for å løsrive seg fra nøkkelordene og etablere blikkontakt med den de snakker til.

Dramaøvelser for å fokusere på blikkontakt.

Oppgave 1b: I gruppe. Forklar hvordan oppfinnelsen virker. Elevene bytter på å forklare hvordan oppfinnelsen virker. De bruker nøkkelordene de har planlagt som støtte, og prøver å ha god blikkontakt med tilhørerne. Etterpå kan elevene gi hverandre tilbakemelding på hva som var bra med framførelsen. Klarte eleven å forklare sammenhengende? Virket det overbevisende? Snakket eleven løsrevet fra nøkkelordene? Hadde han eller hun blikkontakt?

Ringfortelling Hele klassen sitter i en ring. Læreren kan foreslå for elevene hva fortellingen skal handle om, kanskje et sted og/eller en person. Fortellingen begynner hos én elev, og alle elevene sier ett ord hver etter tur i ringen. Da må de høre på hverandre og konsentrere seg om innholdet i fortellingen.

To snakker med én stemme To og to elever går sammen rundt i klasserommet og snakker med andre. Begge elevene i paret skal si de samme ordene, det skal altså høres ut som om de har én stemme. Da må de se på hverandre, tolke ansiktsuttrykk og forsøke å si de samme ordene.

Taleriket

SPRÅKRIKET MÅL Etter arbeidet med Språkriket skal elevene kunne Språkriket

Læreplanen Læreplanen

• •beskrive velge bøker ordklasser fra bibliotek og deres utfunksjon fra egne interesser og leseferdigheter • variere ordvalg og setningsbygning i egen skriving vite hva en somartikkel er vokaler, er og hva som er konsonanter • sammenligne ord og uttrykk i norsk og andre språk • bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige kunne sorterebøye ord isubstantiv alfabetisk irekkefølge entall og flertall, bestemte og •emner, utforske fortelle og samtale om egne om erfaringer språklig variasjon og uttrykke og egne ubestemte former kjenne igjen bokstaver som ikke er i det norske alfabetet mangfold i nærmiljøet meninger bruke alfabetet til å finne fram til informasjon

• alfabetet vite hva et substantiv er • • • •

ALFABETET Elevene kjenner alfabetet og bokstavene fra før. Likevel er det lurt at elevene har en felles gjennomgang av alfabetet før de skal arbeide selvstendig med oppgaver. Kunnskap om språklydene er grunnleggende for å forstå mange av rettskrivingsreglene og for å utvikle en bevissthet om likheter og forskjeller mellom skrift og tale, i ulike talemål og språk. Bruk gjerne tid på å snakke om forskjellen mellom konsonanter og vokaler og på forskjellen mellom lange og korte vokaler. Dette vil være repetisjon, men det er et viktig grunnlag som man godt kan bruke tid på. De fleste oppgavene i kapittelet trener elevene i å ordne ord i alfabetisk rekkefølge. Mange av oppgavene trener elevene spesielt i å sette navn i alfabetisk rekkefølge og lærer dem å ta utgangspunkt i etternavn. Dette er viktig kunnskap når man skal finne fram til informasjon på bibliotek eller internett, eller når man skal organisere informasjon selv. I disse oppgavene er det lagt vekt på å bruke navn som gjenspeiler det flerkulturelle og flerspråklige samfunnet i Norge. I dette kapittelet ser vi også særlig på samiske navn og bokstaver. Noen oppgaver og ett underkapittel tar også opp bokstaver fra andre alfabeter enn det norske og det latinske alfabetet. Kunnskap og bevissthet om at det finnes andre alfabeter og andre skriftsystemer enn det vi kjenner fra norsk språk, kan bidra til å utvide elevenes forståelse for språk. For elever som vokser opp med flere språk og ulike skriftsystemer i hjemmet, kan dette også bidra til å anerkjenne og sette søkelys på en større del av deres språklige og kulturelle repertoar.

1 – Oppfinnelser

Oppgavene Oppgavene 1 og 2 vil i stor grad være repetisjon. Oppgave 1 trener elevene på å sette bokstavene i alfabetisk rekkefølge. I oppgave 2 brukes begrepene vokal og konsonant, og disse fagbegrepene blir brukt i det videre arbeidet med kapittelet. I oppgave 3 introduseres også begrepet alfabetisk rekkefølge. Sørg for at alle elevene får med seg innholdet i dette begrepet, da det blir brukt i mange av de påfølgende oppgavene. I oppgavene 3–5 skal elevene plassere ord i alfabetisk rekkefølge. Her er det mulig å vise elevene et eksempel på tavla før de går i gang selv. Oppgave 4 er knyttet til bokstaver fra andre språk enn norsk. I arbeidet med denne oppgaven og dette temaet er det viktig å anerkjenne elevenes bidrag og den kunnskapen de sitter med fra andre språk. Her kan du som lærer forvente at elevene kanskje har kunnskap og erfaring med alfabeter og bokstaver du selv ikke har. Denne oppgaven kan med fordel også gjøres eller diskuteres i fellesskap. Oppgavene 5–8 trener elevene på å skrive ord i alfabetisk rekkefølge. I oppgave 6 og 8 kan det være lurt at de skriver i to omganger, slik at de først skriver ned ordene de kommer på, og deretter skriver dem på nytt i riktig rekkefølge.

Oppgavene 11–12 viser elevene hvordan man alfabetiserer etter etternavn. For å konkretisere dette kan man demonstrere med elevenes egne navn. Skriv navnene på tavla, og la elevene stille seg i alfabetisk rekkefølge. Oppgave 11 demonstrerer også hvordan man kan koble de alfabetiske listene til annen informasjon, for eksempel adresser. Dette kan være en fin oppgave å gjøre sammen i klassen. Kapittelet inneholder også en undreboble som oppfordrer elevene til å gå på jakt etter bokstaver fra andre alfabeter både i klasserommet og rundt om på skolen. Dette kan åpne opp for bevissthet om ulike språk på skolen. Oppgaven kan også utvides ved at elevene skal gå på jakt etter bokstaver fra andre alfabeter eller ord som inneholder bokstaver fra andre alfabeter hjemme, på biblioteket, på bussholdeplassen og andre steder i nærmiljøet.

Forslag til flere aktiviteter Gruppearbeid / felles i klassen: Hver elev skal ha sin bok. Elevene skal stille seg opp i alfabetisk rekkefølge etter: 1 eget fornavn, 2 eget etternavn, 3 tittelen på boka, 4 forfatterens fornavn, 5 forfatterens etternavn. I Språkøvingen på nettsiden ligger det mange oppgaver knyttet til alfabetet som kan gi mengdetrening til elever som har behov for mer trening.

Oppgave 7 inneholder samiske stedsnavn på kjente byer i Norge. Denne oppgaven legger til rette for å samtale om forskjeller og likheter mellom samiske og norske språk og alfabet. Oppgavene 9–10 øver elevene i å alfabetisere ord med samme forbokstav. Da må de finne fram til den andre bokstaven i ordet. Dersom noen trenger større utfordringer, kan de få ordrekker som kasse/ kano/kajakk, lue/lugge/lus, der de må se på den tredje bokstaven, eller ratt/rute/rask, penn/skrive/pennal, der de noen ganger skal gå ut fra første bokstav, andre ganger fra en annen bokstav i ordet.

Språkriket

SKRIVERIKET MÅL Etter arbeidet med Skriveriket skal elevene kunne Skriveriket

Læreplanen

• bruke en eksempeltekst som mønster for egen skriving

• beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter

• skrive bruksanvisning til en oppfinnelse • lage et tankekart for å samle ideene sine før de skriver

• skrive tekster med funksjonell håndskrift og med tastatur

BRUKSANVISNING Teksttypen som introduseres i dette kapittelet, er bruksanvisning. En bruksanvisning skal gi instruksjoner og informasjon som er viktig for at leseren skal få glede av gjenstanden det dreier seg om. I en bruksanvisning er det viktig med gode forklaringer for at leseren skal forstå framgangsmåten. Introduksjonsteksten i arbeidsboka går nøye gjennom form (utseende), innhold og funksjon (bruksområde). Å skrive en bruksanvisning oppøver elevenes evne til å bruke et presist språk og til å forklare hvordan noe fungerer, på en konkret måte. Å skrive en bruksanvisning kan ses på som en beskrivende skrivehandling, der det å strukturere det man vil formidle, er sentralt. Be gjerne elevene tenke at bruksanvisningen skal være til en som ikke kjenner bruken av den aktuelle tingen fra før. Det er naturlig å se Skriveriket i sammenheng med Taleriket, der elevene skal forklare muntlig ut fra nøkkelord de har skrevet ned. Tekstene og oppgavene i Leseriket kan også fungere som inspirasjon.

Skrivestrategi Ved å studere eksempelteksten får elevene et godt mønster for hvordan de kan lage sin egen bruksanvisning. Da kan de bruke tilsvarende struktur i egen skriving.

SKRIVERIKET Etter arbeidet med Skriveriket skal du kunne

MÅL

• bruke en eksempeltekst som mønster for egen skriving • skrive en bruksanvisning til en oppfinnelse • lage et tankekart for å samle ideene dine før du skriver

Bruksanvisning

Modellering av skrivingen 1 Hva er overskriften? Radiostyrt bil. 2 Hva forteller innledningen? Den passer for barn fra fem år og oppover. Bilen blir drevet av to batterier. 3 Legg merke til at instruksjonene starter med Slik gjør du. Hvor mange instruksjoner er det? Det er fem instruksjoner. 4 Hva står det i advarselen? Aldersgrense for å håndtere batterier på egen hånd. Ikke kast batterier i naturen.

Å skrive en bruksanvisning betyr å beskrive nøyaktig hvordan noe skal brukes. En bruksanvisning inneholder: • Overskrift • Innledning som presenterer hva oppfinnelsen kan gjøre, og hvem oppfinnelsen passer for. • Trinnvis instruksjon som forklarer hva du må gjøre for å få oppfinnelsen til å virke. Alt må settes opp i riktig rekkefølge. Sett nummer foran hvert trinn. • Advarsel hvis det er noe man absolutt ikke bør gjøre. Her ser du et eksempel på en bruksanvisning:

1 – Oppfinnelser

KAPITTEL 1 – OPPFINNELSER

Oppgavene

Forslag til flere aktiviteter

Oppgave 1a: Velg en av tingene som du vil lage en bruksanvisning til. Lag et tankekart for å samle ideer til hva du vil ha med. Her oppfordres elevene til å lage et tankekart for å komme i gang med egen skriving. Læreren må gjerne modellere tankekart som skrivestrategi. For eksempel kan dere ha en idémyldring til hvert av bildene på tavla. Hvilke ord er lure å bruke når man skal fortelle hvordan en saks eller et nettbrett fungerer?

La elevene velge en annen oppfinnelse som de vil lage bruksanvisning til. Det kan være en oppfinnelse de har lest om i dette kapittelet, eller noe de har hjemme. Si at bruksanvisningen skal ha en tegning som viser det de forklarer. Da blir det en sammensatt tekst. Foreslå at de lager piler fra tekst til tegning der det passer.

Oppgave 1b: Skriv en bruksanvisning som forklarer hvordan tingen virker. Minn elevene på at de kan bruke mønsteret og strukturen i eksempelteksten. Oppgaven kan utvides ved at de tegner tingen eller limer inn bildet av gjenstanden. Da kan de også sette piler mellom instruksjon og aktuelle punkter.

Skriveriket

VURDERING Bruk Hva har du lært? (kopioriginal 13) for å vurdere elevenes kunnskaper etter arbeidet med dette kapittelet. I tillegg kan arbeidet i de ulike rikene vurderes på følgende måte:

Leseriket

Språkriket

Bruk Vurdering av elevens leseferdigheter (kopi original 3) for å vurdere elevenes tekstlesing med jevne mellomrom. En gjennomgang av elevenes oppgavesvar vil også gi god indikasjon på elevenes leseforståelse. Noen sjekkpunkter på elevenes måloppnåelse og leseforståelse: • Ser eleven over teksten før lesing? • Overvåker eleven egen leseforståelse ved å – si noe hun visste fra før – si noe nytt hun har lært – si ifra om noe er vanskelig å forstå • Leser eleven nøyaktig med flyt og naturlige pauser (ved høytlesing)? • Kan eleven gjenfortelle fra innholdet?

Elever med god måloppnåelse: • kan alfabetet utenat • er trygge på forskjellen mellom konsonanter og vokaler • bruker bokstavrekkefølgen i alfabetet til å sortere ord • kjenner prinsippet om at man går videre til neste bokstav dersom den første bokstaven er den samme • bruker etternavnet for å alfabetisere personnavn • vet hvordan bøker er ordnet i et bibliotek • kobler alfabetiske lister til annen informasjon

Taleriket Bruk Vurdering av elevens muntlige ferdigheter (kopi original 4). Elever med god måloppnåelse: • har god sammenheng i forklaringen • virker overbevisende når de forklarer • er løsrevet fra nøkkelordene • har blikkontakt med tilhørerne Følgende spørsmål kan brukes i elevenes egenvurdering: • Klarte du å fortelle sammenhengende? • Valgte du ut gode nøkkelord? • Var det lett eller vanskelig å vite hvilke ord du skulle skrive? • Husket du på å holde blikkontakt med tilhørerne?

1 – Oppfinnelser

Skriveriket Bruk Vurdering av elevens skriveferdigheter (kopi original 5) for å vurdere elevenes skriveferdigheter. La elevene vurdere sin egen tekst ved hjelp av kopioriginal 6 Elevens egen tekstvurdering. Elever med god måloppnåelse: • har overskrift, innledning, trinnvise instruksjoner og en eventuell advarsel • har et presist språk (korte setninger bidrar til dette) • har god sammenheng mellom teksten og bildet av oppfinnelsen • er ryddige

NOTATER

Notater

1–7 Ordriket er et prisvinnende norskverk for hele barnetrinnet. Verket legger opp til et systematisk arbeid med de grunnleggende ferdighetene, samtidig som det fremmer leselyst og leseglede.

Lærerveiledning 4 Lærerveiledningen består av tre deler: • En generell del med innføring i pedagogikken og metodikken i verket. • En gjennomgang av kapitlene i elevbøkene, med læringsmål, metodiske tips og veiledning. • Kopioriginaler med forenklede tekster, flere oppgaver og hjelp til kartlegging og vurdering. Ordriket 4. trinn: • Ordriket Lesebok 4A og 4B • Ordriket Arbeidsbok 4A og 4B • Digitale utgaver av lesebøkene og arbeidsbøkene • Lærerveiledning 4 • Digital utgave av lærerveiledningen med nedlastbare kopioriginaler • Nettressurs Les mer på fagbokforlaget.no

ISBN 978-82-11-03817-3

Ordriket 4 Lærerveiledning BM/NYN (2. utg) (9788211038173)