Issuu

Christian Bjerke, Marit Midbøe Hagen, Linda Evenstad Emilsen og Gro Ulland 2. utgave

Lærerveiledning 3

Christian Bjerke, Linda Evenstad Emilsen, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland

Lærerveiledning 3

2. utgave

Ordriket_Laererveiledning_3.indd 1

21.07.2020 08:12

Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2013 2. utgave / 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-11-03477-9 Denne boka er en del av læreverket Ordriket 1–7. Verket dekker målene i læreplanen for norsk 1.–7. trinn etter LK20. Graﬁsk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign: C-form – Cecilie Forfang Graﬁsk design: C-form – Cecilie Forfang Sats: Vatori – Jolanta Stachowiak Illustrasjoner: tittelside, faksimiler av kapittelåpnere, s. 60, 239–240, 247–248, 257–260: © Kari Sortland; s. 38, 136: © Paulina Mingiacchi; s. 179–180: © Tiril Valeur / Cappelen Damm 2016: s. 183–184 (fra venstre): (6) © SSSCCC / Shutterstock, (7) © TATIANA.AREFIEVA, (16) © Fire_Irbis / Shutterstock; s. 187–188: © Jan-Kåre Øien / BONO 2020; s. 195–196: © Eva Eriksson / BONO 2020; s. 201–202: © Maggie Downer / Chr. Schibsteds Forlag 1995; s. 203–204 (mugge): © Moroshan Halyna / Shutterstock; s. 207–208: © Ole Lund Kirkegaard / Gyldendal 2004; s. 209–210: © Malvin Neset / Vigmostad & Bjørke 2005; s. 221–222: © Stone36 / Shutterstock; s. 223–224: © Tiril Valeur / Omnipax 2012; s. 231–232: © ohishiistk / Getty Images; s. 237–238: © Theodor Kittelsen 1982, foto © O. Væring; s. 241–242: © Gry Moursund / Cappelen Damm 2018; s. 251–252: © Hans Jørgen Sandnes / Gyldendal 2013; s. 253–254: © James Brey / Getty Images; s. 255–256: Elias & Agnes Våhlund / Kagge forlag 2018; s. 263–264: © Alicja Gapińska; øvrige illustrasjoner: ved forlaget. Christian Bjerke, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Ordriket_Laererveiledning_3.indd 2

21.07.2020 08:13

Innhold 4 5 11 13 15 15 16 18 20 21

Velkommen til Ordriket! Norskplanen i LK20 og Ordriket Lesebøkene Arbeidsbøkene Digitale bøker (d-bøker) Ordriket.no Lærerveiledningen Elevene med norsk som andrespråk Oversikt over innholdet i Ordriket 3 Litteratur for læreren

22 24 30 31 33 34

1 Rettferdig og urettferdig

36 38 46 47 49 50

2 Dyr og udyr

Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

52 54 60 61 62 63

3 Vennskap og uvennskap

64 66 73 74 76 77

4 Vær og uvær

78 80 85 86 88 90

5 Vill fantasi

Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

6 Vitser og gåter

92 94 101 102 104 106

Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

108 110 118 119 120 121

Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

7 Redd og uredd

122 124 129 130 132 133

8 Fotball og annen sport

134 136 143 145 146 147

9 Troll og eventyr

Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

10 Helter og skurker

148 150 158 159 160 162

Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

163

Kopioriginaler Bokmål/Nynorsk

Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

Ordriket_Laererveiledning_3.indd 3

21.07.2020 08:13

Rettferdig og urettferdig

TIL KAPITTELET Kapittelnavn

Leseriket

Taleriket

Språkriket

Skriveriket

Antall uker

Rettferdig og urettferdig

Tekster som løfter frem hva som er rettferdig og urettferdig Lesestrategi: Les og si noe

Å delta i diskusjon

Alfabetet (inkludert vokaler, konsonanter og diftonger)

Å skrive en argumenterende tekst

Mål

Tverrfaglige temaer

Målformuleringene står under hvert rike. De kan brukes som periodemål, ukemål eller mål for timen. De kan gjerne plasseres på elevens ukeplan.

De e kapi elet fremhever tydelig demokrati og medborgerskap ved at elevene skal ta stilling til saker og lese om hvordan en kan stå opp for ure og ure ferdighet. Eleven oppmuntres også til å bruke sin egen stemme og Talerikets tema diskusjon øver elevene i å håndtere meningsbrytinger.

Kopioriginaler Leseriket: forenklet tekst av «Milla bestemmer» (8) Språkriket: alfabetet (9) og di onger (10) Vurdering: Hva har du lært? (11)

Sentrale begreper

Digitale ressurser

Forslag til arbeidsgang

På ordriket.no ﬁnnes digitale utgaver av elevbøkene og ne ressurs med interaktive oppgaver. I språkøvingen kan elevene trene på temaet for Språkriket, og i skriveverktøyet kan elevene skrive e er mønster fra eksempeltekster.

I de e kapi elet er det ﬁnt å se e av god nok tid til kapi elets temasider som kontekstualiserer ure ferdighet og re ferdighet. I og med at både Taleriket og Skriveriket øver det å ytre egen mening, er det ﬁnt om elevene har lest noen av tekstene i Leseriket før de går i gang med Taleriket og Skriveriket. Særlig øver Leseriket-oppgavene i arbeidsboka det å ytre og begrunne egen mening. Språkriket kan gjøres helt uavhengig av de andre rikene i de e kapi elet.

Flere ﬁne tekster Rosas buss av Fabrizio Silei og Maurizio A.C. Quarello. Samlaget 2012. Falske fakta av Ingelin Røssland og Jenny Jordahl. Gyldendal 2020. Mathilda av Roald Dahl. Gyldendal 1988.

re ferdig, ure ferdig, re ighet, konkurrenter

Ordriket_Laererveiledning_3.indd 22

21.07.2020 08:13

KAPITTELÅPNING Kapi elet tar for seg det som kan føles ure ferdig, o e kontrastert med tanker om hva som er re ferdig. Kapi elet tar sikte på at elevene skal tenke over hva som er deres egen mening, våge å ytre denne og å kunne begrunne denne, både muntlig og skri lig. Å kunne ha en stemme er nært kny et til det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap. Det er lagt opp til tilpasninger underveis, slik at de elevene som trenger det, får tydelige rammer å diskutere og skrive innenfor, mens de som ikke trenger det, kan angripe oppgavene mer fri .

Åpningsspørsmål til elevene

Fordyp deg

• Hva synes du er ure ferdig? • Ser du noe på bildet som er ure ferdig? • Er det alltid re ferdig at alle får likt?

Å lage klassens eller gruppens regler er en ﬁn måte å diskutere hvordan det re ferdige og ure ferdige griper inn i elevenes skolehverdag. I denne perioden kan det være ﬁnt å se på NRKs Superny sammen, for å diskutere om det er saker der som er re ferdige eller ure ferdige. Slik vil kapi elet og tekstene inngå i en større sammenheng for elevene.

Ord og begreper De anbefalte ordene kan godt være synlige i klasserommet i hele arbeidsperioden. Bruk gjerne tid på å skrive tankekart med utgangspunkt i ordene, eller sammenlign ordene. Hvis du har en plakat i klasserommet der «re ferdig» og «ure ferdig» er skrevet på, kan elevene i løpet av perioden skrive ned ting de synes hører inn under de ulike begrepene.

1 – Re ferdig og ure ferdig

Ordriket_Laererveiledning_3.indd 23

21.07.2020 08:13

LESERIKET MÅL Etter arbeidet med Leseriket skal elevene kunne Leseriket

Læreplanen

• lese og si noe om det som er rettferdig og urettferdig, og relatere tekstene til viktige begreper som rettferdig, urettferdig, rettighet og konkurranse

• lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk og samtale om hva tekstene betyr for eleven

• gjøre seg opp en mening om teksten og si denne

• lese tekster med ﬂyt og forståelse og bruke lesestrategier målrettet for å lære • utforske og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk • samtale om forskjellen mellom meninger og fakta i tekster • velge bøker fra bibliotek ut fra egne interesser og leseferdigheter

LESESTRATEGI: LES OG SI NOE Les og si noe handler om å ha en stemme og å bruke den. For mange kan det være en høy terskel for å ytre egen mening i klasserommet. Meningen med lesestrategien er ne opp at en skal si noe, mene noe, komme på noe, bli opprørt over noe, la teksten minne en om noe og så si de e. Det er helt ok om det en elev gjerne vil si, allerede er sagt. Da sier en det bare på ny, slik at alles stemme blir hørt. Eksempelet i leseboka Modellering av lesestrategien 1 Les teksten «Møt ellreven» på side 26–28 i leseboka høyt for elevene. 2 Si noe. Eksempler: • Tenk at rødreven ﬂy er inn i ellreven si hi. Det er virkelig dårlig gjort. • Hva betyr by edyr? Det må jeg ﬁnne ut av. • Jeg husker da jeg konkurrerte. Men rødreven konkurrerer på en slu måte. • Eksemplene viser at en kan si noe både om det tematiske, om vanskelige ord og om egne erfaringer. 3 Spør elevene om hva de vil si om teksten.

E er modelleringen kan elevene lese om lesestrategien slik den er formulert i leseboka. Elevene oppfordres til å si noe om det de leser. Det er for å ha en aktiv tilnærming til tekst og samtidig øve på å samtale om tekst.

Ordriket_Laererveiledning_3.indd 24

1 – Re ferdig og ure ferdig

21.07.2020 08:13

TEKSTENE OG OPPGAVENE I LESERIKET Kapi elet tematiserer det som er re ferdig, og det som kan føles ure ferdig for leseren. Av og til er det dyr som oppfører seg ure ferdig mot hverandre, andre ganger er det venner. Noen ganger er vi uenige om hvem som skal bestemme. Felles for mange av oppgavene i arbeidsboka er at elevene øves i å begrunne meningene sine.

Taper

Lesebok 3A side 10–13, Arbeidsbok 3A side 6

Teksten er en le lestversjon av fabelen om haren og skilpadda. Denne gangen er det Dag som er sist av alle. Selv om han øver, kommer han sist. Teksten viser at det hele handler om hvordan en ser det. Det er stor forskjell på om Dag kommer sist eller nest først.

▶ før lesing

▶ øv

• Har du noen gang vunnet i noe? • Har du noen gang tapt i noe? • Hva vil det si å øve?

Øv-teksten er et svært forenklet utdrag av teksten.

oppgavene i arbeidsboka

• Hva er forskjellen på å komme sist og nest først? Lesestrategien ber eleven si noe om hva de selv ville ha gjort i en lignende situasjon. På den måten skal eleven overføre teksten til eget liv.

Oppgave 1 øver semantisk forståelse da ordene som skal kobles, er synonymer. Slike øvinger gir også elevene et bredere ordforråd. Elevene blir i oppgave 3 utfordret til å begrunne om kappløpet er re ferdig. Det er viktig å øve på begrunnelser, noe elevene vil møte hyppig i arbeidsbøkene på 3. trinn.

Pizza for ulver og bjørner

Lesebok 3A side 14–15, Arbeidsbok 3A side 7

▶ etter lesing

Teksten tematiserer hvordan tre personer best kan dele en pizza. Er det den som er mest sulten, som skal ha mest? Eller er det de to som opprinnelig skulle ha pizzaen?

▶ før lesing

▶ oppgavene i arbeidsboka

• Hva er di favori fyll på pizza?

I oppgave 1 er det selve formsiden av ordene vi gir oppmerksomhet når vi ber elevene samle ord med z, u eller dobbel konsonant.

▶ etter lesing Hvordan synes du gu ene burde dele pizzaen? De e spørsmålet tangerer oppgave 6 i arbeidsboka.

▶ øv Øv-teksten beskriver konﬂikten i teksten. Det er mulig å diskutere tekstinnholdet på bakgrunn av Øv-teksten.

Leseriket

Ordriket_Laererveiledning_3.indd 25

21.07.2020 08:13

Rosa Parks

Lesebok 3A side 16–19, Arbeidsbok 3A side 8

Denne teksten er et utdrag fra en biografi om Rosa Parks, kvinnen som nektet å reise seg på bussen da det var få lover mot USAs rasediskriminering. Utdraget viser at Rosa ikke fikk gå på skolebussen da hun var liten, fordi den var utelukkende mennesker som var hvite i huden. Teksten viser også hvordan fargede ble diskriminert og ikke fikk bruke de samme heisene, dørene, toale ene og vannfontenene som hvite mennesker. Les gjerne Rosas buss i tilknytning til de e utdraget.

▶ øv

Å være like mye verdt (oppgave 1) kan bety at en ikke skal gjøre forskjell, og at en ikke skal gi én

fordeler fremfor en annen. Samtidig kan de e være et utsagn som det er nødvendig å snakke om i klassen før elevene skal skrive noe ned. Å lage ordkart vil over tid gi elevene en dybde i eget ordforråd. Det er særlig viktig at elevene bruker ordet i en egen setning. Ure ferdighet vil gjerne få frem sinne eller et ønske om handling hos elevene. Oppgave 5 gir rom for å snakke om de e.

Ikke alle barn i verden får gå på skole

Lesebok 3A side 20–21, Arbeidsbok 3A side 9

Øv-teksten beskriver en av de ure ferdige situasjonene Rosa Parks ble utsa for. Illustrasjonen gir god stø e til å lese Øv-teksten.

▶ oppgavene i arbeidsboka

Hver dag store sko gå hele d hadde ett

Det kan være en ny erfaring at noen barn faktisk må passe småsøsken eller gjøre ærender i stedet for å gå på skole. En kan gjerne snakke om at skole i Norge er gratis for elever, og at det er en re ighet å få lære når en er barn.

▶ øv

▶ oppgavene i arbeidsboka

Øv-teksten er en liste over leker som lekes i alle land, og fokuserer på det som er likt for skolebarn i alle land. Den gjengir ikke begrunnelsene for at ikke alle barn får gå på skole.

For å kunne svare på oppgave 4 om hvilke re igheter elevene har, kan en samtale om FNs barnekonvensjon og re ighetene som står beskrevet der.

Ordriket_Laererveiledning_3.indd 26

1 – Re ferdig og ure ferdig

21.07.2020 08:13

Milla bestemmer

Lesebok 3A side 22–25, Arbeidsbok 3A side 10

Utdraget fra teksten beskriver hvordan det er for Milla når mamma vil bestemme middag og hvor lang tid hun får være på lekeplassen. Teksten ﬁnnes i forenklet versjon på kopioriginal 8.

▶ etter lesing • Hvordan ville det vært hvis barn ﬁkk bestemme over voksne? • Hva vil det si at mamma må tenke over konsekvensene?

▶ øv

grunnlag for å diskutere tematikken i teksten som helhet.

▶ oppgavene i arbeidsboka Det kan være morsomt å diskutere hva det er voksne bestemmer, som barna heller vil bestemme. Forslag kan være leggetid, godtelov, spilletid og annet.

Øv-teksten oppsummerer dialogen og de motstridende ønskene til Mamma og Milla. Øv-teksten gir

Møt fjellreven

Lesebok 3A side 26–28, Arbeidsbok 3A side 10–12 2

Teksten tematiserer hvordan også dyr kan kjempe om goder, og hvordan rødreven presser ellreven ut av hiet og lenger opp på ellet der det er vanskeligere å ﬁnne mat. Møt ellreven er en god bok å ha i klasserommet i denne perioden, og da kan elevene lære mer om ellreven, særlig ved å lese informasjonen bak i boka. Det er også laget ne ressurser med aktiviteter til boka, se nina.no/ ellrevisekken.

▶ før lesing

▶ oppgavene i arbeidsboka

Se på bilder av ellrev og rødrev.

Oppgave 4 spør hvorfor rødreven trekker lenger opp i ellet. Det skyldes mildere klima og større geograﬁsk radius for de e rovdyret. I oppgave 5 kan elevene gjerne skrive i egen bok. De kan eventuelt lage et Venndiagram som skildrer likheter og forskjeller mellom rødreven og ellreven.

▶ ord å snakke om by edyr

▶ etter lesing Finn ut mer om ellreven og rødreven.

▶ øv Øv-teksten er et svært forenklet utdrag av teksten.

Leseriket

Ordriket_Laererveiledning_3.indd 27

21.07.2020 08:13

Pippi lager konkurranse?

Lesebok 3A side 29–31, Arbeidsbok 3A side 12–13

Siden de e er en sammensa tekst, kan lærer gjerne spørre elevene hvilke deler teksten inneholder. Tekst, bilde og fargebruk spiller sammen. Teksten er også delt inn i informasjonsruter og taleruter.

▶ ord å snakke om

▶ oppgavene i arbeidsboka

skammekrok

• Er det riktig at Pippi kan svare på hvert eneste spørsmål?

Å finne eksempler fra teksten på at Pippi er tøff (oppgave 4), krever tolking av elevene. Det står ikke eksplisi noe sted at hun er tøff, men en kan lese at Pippi svarer frøken Rosenblom på en uredd måte. Også bildet nederst på side 29 viser en tøff Pippi som står i midten. Diskuter i fellesskap hva som kan være gode grunner til å gå på skolen, og la elevene skrive ned det de synes er de beste grunnene.

Jenta som ville redde bøkene

Lesebok 3A side 32–34, Arbeidsbok 3A side 13–14

▶ etter lesing

De e er en høytlesingstekst, beregnet for lærer til å lese høyt for elevene. Erfarne lesere vil også klare å lese teksten. Boka i sin helhet kan gjerne leses for klassen denne perioden. Det gjelder også Roald Dahls Mathilda (1988), en annen jente som er svært glad i bøker.

▶ før lesing

▶ oppgavene i arbeidsboka

• Hva synes du en går glipp av hvis en ikke leser bøker?

Bare halvparten av norske elever leser bøker på fritiden. Tenkeoppgaven (oppgave 3) ber elevene svare på hva som kan få barn til å lese ﬂere bøker. Aktuelle spørsmål i klassen kan være: • Hvor mye har forsiden å si for bokvalg? • Hvor mye har det å si for bokvalg at en medelev anbefaler en bok? • Hva er forskjellen på å lese en bok og å se en ﬁlm?

▶ etter lesing • Har dere forslag til hva biblioteket heller kan gjøre enn å ødelegge bøker ingen låner?

Ordriket_Laererveiledning_3.indd 28

1 – Re ferdig og ure ferdig

21.07.2020 08:13

Ut på tur

Lesebok 3A side 35–43, Arbeidsbok 3A side 14–15

Teksten er første kapi el om Ina, Sam og Kanon-farfar på sjørøverjakt. Ina og Sam trenger 100 000 kr for å redde biblioteket, og Kanon-farfar mener han kan hjelpe dem ved å ta dem med på ska ejakt.

▶ før lesing

▶ etter lesing

Hvis elevene har ha Ordriket på 1. og 2. trinn, kan en samtale om hva som hendte med Ina og Sam de to foregående årene. På 1. trinn var de på bokstavtyvjakt i Snippen, og på 2. trinn var de på smykketyvjakt på skolen.

• Hva er det som er ure ferdig i denne teksten?

▶ ord å snakke om bibliotek • Hva vil det si å dra på eventyr?

▶ øv Øv-teksten er en forenklet utgave av teksten. Den gir informasjon om hvorfor Ina, Sam og Kanon-farfar drar på ska ejakt.

▶ oppgavene i arbeidsboka Å lage et ordkart med ordet farfar (oppgave 1) bidrar til at elevene får dybde i ordforrådet si . Det er særlig viktig at elevene bruker ordet i en egen setning.

Leseriket

Ordriket_Laererveiledning_3.indd 29

21.07.2020 08:13

TALERIKET MÅL Etter arbeidet med Taleriket skal elevene kunne Taleriket

Læreplanen

• si meningen sin

• følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål

• begrunne meningen sin • lytte til andres meninger

DISKUSJON I de e Taleriket skal elevene øve på å delta i en diskusjon. Både lesestrategien og mange av oppgavene i arbeidsboka øver elevene i å si meningen sin, og de e får de bruke i Taleriket. Den enkleste formen for begrunnelse er å legge til fordi e er en meningsytring.

Oppgavene Oppgave 1 og 2 gir elevene klare mønster for hvordan de kan gå frem for å ytre og begrunne meningene sine. Begge disse oppgavene er nær elevenes erfaringshorisont.

Ordriket_Laererveiledning_3.indd 30

Oppgave 3 tegner et li mer ﬁktivt bilde, der elevene må se for seg en situasjon med svært ure ferdige fotballag. Det er viktig at elevene er i små grupper her, slik at de våger å si meningen sin, samtidig som de kan få til noen rammer for diskusjonen der alle får si noe, og alle ly er til hverandre. La elevene dele løsningene sine på oppgave 3b høyt i klassen.

1 – Re ferdig og ure ferdig

21.07.2020 08:13

SPRÅKRIKET MÅL Etter arbeidet med Språkriket skal elevene kunne Språkriket

Læreplanen

• sette ord i alfabetisk rekkefølge

• utforske og samtale om språklig variasjon og mangfold i nærmiljøet

• forskjellen på vokaler og konsonanter

• reﬂektere over hvordan språkbruken vår påvirker andre, og hvordan vi tilpasser og endrer språket i ulike situasjoner

• vite hva en diftong er • kjenne igjen ord med diftonger

ALFABETET OG DIFTONGER Elevene kjenner alfabetet og bokstavene fra før. Deler av de e vil derfor være repetisjon. Det nye er at elevene i større grad skal kunne bruke alfabetet og bokstavrekkefølgen, og at de skal lære om di onger. De skal også forstå og kunne snakke om forskjellen mellom bokstavlyd og bokstavnavn og forskjellen mellom konsonantlyder og vokallyder. Den viktigste forskjellen mellom konsonantlyder og vokallyder er at konsonantlyder lages ved at lu a fra lungene møter en eller annen innsnevring i taleorganene på vei ut, mens vokallyder lages uten noen slik innsnevring. Ved konsonantlyder som k skaper vi derimot en innsnevring bak i munnen som stopper lu a helt. Og ved konsonantlyder som r skaper vi en innsnevring mellom tunga og ganen, men ved denne lyden kan lu a passere gjennom innsnevringa. Derfor kan vi holde r-lyder lenge, mens vi ikke kan det med k-lyden. Vokallyder har ingen slik innsnevring. Lu a kan passere helt fri fra lungene og ut munnen. Det gjør at vi kan holde disse lydene så lenge vi har pust, og vokaler egner seg godt til å rope høyt. De e er aspekter ved språklydene som elevene kan utforske hos seg selv. Elevene skal også vite hva en di ong er. Di onger er en gruppe vokallyder som lages ved at en vokallyd beveger seg over i en annen vokallyd i en glidende bevegelse, som når en sier hei. ei er en di ong i de e ordet. Di onger har ikke egne bokstaver, men blir skrevet med to bokstaver e er hverandre. Men måten di ongene blir skrevet på, gjenspeiler ikke nødvendigvis u alen av ordet. Di ongen oi, for eksempel, starter i mange talemål med en slags åpen å-lyd, ikke med en trangere o-lyd. I norsk er det stor dialektvariasjon i u alen av di ongene. Enkelte talemål har di onger selv om skrivemåten ikke tilsier en slik u ale. For eksempel kan ordet må bli u alt mao, sjå som sjao osv. Andre talemål har ikke di onger selv om skrivemåten tilsier det. For eksempel kan ordet stein u ales sten. Barn og voksne med norsk som andrespråk kan også av og til ha en li annerledes u ale av noen norske vokallyder, inkludert di ongene. Derfor kan det være en ekstra utfordring for barn med norsk som andrespråk å lære seg vokallydene og vokalnavnene. Men samtidig gjør både dialektvariasjon og annen språkvariasjon i vokalene og di ongene at det ligger godt til re e for å utforske språklydene og variasjoner av språklydene i elevenes egne måter å si lydene på. Elevene skal også arbeide med alfabetet for å lære seg å alfabetisere, altså å organisere ord i alfabetisk rekkefølge. Denne ferdigheten er en viktig forutsetning for å kunne ﬁnne frem til informasjon. Elevene har bruk for gode kunnskaper om lydsystemet for å kunne forstå mange av re skrivingsreglene. De må lære seg å skille mellom vokaler, konsonanter og di onger, og de må kunne snakke om hvilke lyder og lydtyper et ord er bygget opp av. De vil også lære at språklig variasjon er normalt, og at det er forskjeller på skri og tale.

Språkriket

Ordriket_Laererveiledning_3.indd 31

21.07.2020 08:13

Oppgavene Kunnskap om alfabetet er nødvendig for å ﬁnne frem i et bibliotek. Oppgavene i kapi elet er ikke direkte kny et til det å ﬁnne frem i et bibliotek, men arbeid med alfabetet er en forutsetning for å kunne nå de e målet. For å kunne utforske og samtale om språklig variasjon må elevene kunne gjenkjenne og beskrive språklyder. I arbeidet med de ulike lydtypene er det viktig å bruke tid på å ly e til lydene. •

•

La elevene si lydene høyt og beskrive hvordan det kjennes å u ale lydene. (Kan en synge på lyden, eller stopper den opp? Er tunga «løs», eller er den borti ganen eller munnhulen? Bruker en stemmebåndene?) Bruk særlig tid på forskjellen mellom bokstavlyd og bokstavnavn, og vær oppmerksom på forskjeller mellom elevenes talemål og de lydene vi bruker når vi leser. La elevene utforske hvordan de sier de ulike lydene i sine egne talemål, og sammenlign det gjerne med hvordan vi leser. Di ongene er en egen lydtype, og det er viktig å bruke tid på u ale og å ly e til lydene i tillegg til å gjenkjenne dem visuelt. La elevene si lydene høyt og forklare hvilke bevegelser de gjør med munnen (åpnere, mer lukket, leppene blir rundere, begynner som en å, slu er som en i og så videre). Også i arbeidet med di onger bør elevene få utforske u alen i sine egne talemål. La elevene klappe stavelser i ordene. Tell stavelser i ord med mono onger («vanlige» vokaler) og i ord med di onger. Gi di ongene plass i klasserommet, på samme måte som en gjør med vokaler og konsonanter. La elevene selv finne på eksempelord og lage plakater med ordene. I kapi elet finnes det to bobler med oppgaver som oppfordrer til utforsking av den kroppslige siden ved enkelte språklyder, som om stemmebåndene vibrerer. Det betyr at lydene er stemte. Det kan en finne ut ved å legge hånda på strupehodet og u ale lyden. Vibrerer det i strupehodet, er lyden stemt, hvis ikke er den ustemt. Alle vokaler og di onger er stemt, mens bare enkelte konsonanter er stemte. Konsonanter dannes også ved ulik grad av

Ordriket_Laererveiledning_3.indd 32

•

innsnevring i taleorganene. Ved å prøve å holde ulike konsonanter lenge kan elevene oppdage at det ikke går ved alle konsonantene. Det vil gjøre elevene oppmerksomme på at ulike språklyder har ulike egenskaper. Å gi oppmerksomhet til den kroppslige siden ved språklydene kan bidra til å gi elevene eierskap over språket og språklydene. Flere oppgaver ﬁnnes i språkøvingsoppgavene på ordriket.no.

Forslag til flere oppgaver • Vis elevene en klasseliste, eller la dem lage klasselister selv (hele klassen eller mindre grupper). Lag lister både e er fornavn og e ernavn. • Ta elevene med på biblioteket, og vis dem hvordan bøkene er organisert. Dersom dere har et klassebibliotek, kan elevene ordne bøkene alfabetisk der. • Ta utgangspunkt i myldrebildet på side 6–7 i leseboka. La elevene finne fem ord som begynner med vokal, fem ord som begynner med konsonant, og fem ord som inneholder di onger. Sterke elever kan dere er ordne alle ordene i alfabetisk rekkefølge. Listene kan henges opp i klasserommet. • Når elevene skal lære seg å alfabetisere, trenger de mengdetrening. Da kan det være fint å trekke inn flere praktiske eksempler på alfabetisk rekkefølge.

Differensiering Det visuelle kan være en god stø e når elevene skal huske hvilke språklyder som er vokaler, og hvilke som er konsonanter. Det å bruke ulike farger på bokstavene er derfor en god hjelp. De som trenger større utfordringer, kan øve på å ordne ord med samme forbokstav alfabetisk, for eksempel: • Olav, Oda, Oskar • hund, hest, hare • sjokolade, syltetøy, sitrondrops I arbeidet med di onger kan det være en god stø e å fokusere på en di ong av gangen og utheve di ongene visuelt.

1 – Re ferdig og ure ferdig

21.07.2020 08:13

SKRIVERIKET MÅL Etter arbeidet med Skriveriket skal elevene kunne Skriveriket

Læreplanen

• skrive en argumenterende tekst

• beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter • skrive tekster med funksjonell håndskrift og med tastatur

Å SKRIVE ARGUMENTERENDE TEKST Å skrive argumenterende er en abstrakt øvelse for elever på 3. trinn. Elevene har få reelle modelltekster fra hverdagslivet, og trenger derfor gode modelltekster. I Ordrikets skriveverktøy finnes flere eksempler på hvordan elever har skrevet gode argumenterende tekster. De enkleste av disse er gode å bruke i de e Skriveriket. Husk at en alltid må snakke sammen om de felles modelltekstene. Skrivestrategi og oppgaver Modelltekst Modellteksten er enkelt bygget opp og starter med en påstand om at det ikke burde være rosiner i boller. Dere er kommer tre argumenter som begrunner påstanden. Teksten avslu es i en oppsummerende setning med et «derfor». Denne setningen er ganske lik åpningssetningen. Overskri en er hentet ut fra tekstens siste setning. Spørsmål til modellteksten kan være: • Hva er det den som skriver, vil med teksten sin? • Hvilke argumenter har den som skriver, for at boller med rosiner bør forbys? • Hva synes du er det beste argumentet? • Kan dere finne på flere argumenter for de e? • Ser dere noen linjer som har nesten lik informasjon?

Elevene skal skrive sine egne argumenterende tekster. Den første (oppgave 1) er bygget opp på samme måte som modellteksten, men her må elevene selv ﬁnne ut hva de er helt imot. En kan godt ha en felles idémyldring om hva en ønsker å skrive om. Oppgave 2 har motsa fortegn, og elevene skal skrive argumenterende om noe de ønsker seg. Også her må de ha tre argumenter som underbygger den første setningen. Oppgave 3 har tilsvarende skriverammer, men med en li annen ordlyd. I oppgave 4 og 5 er elevene friere når det gjelder hvordan de vil bygge opp teksten sin, men også her kan det være godt å se til de tidligere oppgi e skriverammene. Oppgave 4 og 5 kan også gjerne innledes med felles idémyldring i klasserommet.

Skriveriket

Ordriket_Laererveiledning_3.indd 33

21.07.2020 08:13

VURDERING Bruk kapi elprøven (kopioriginal 11) for å vurdere elevenes kunnskaper e er arbeidet med de e kapi elet. I tillegg kan arbeidet i de ulike rikene vurderes på følgende måter:

Leseriket

Språkriket

Bruk Vurdering av elevens leseferdigheter (kopioriginal 3) for å vurdere elevenes tekstlesing. De e kan gjøres med jevne mellomrom i løpet av året. God leseﬂyt kan indikere god leseforståelse ved at eleven vet når han skal ta pauser. Innlevelse ved for eksempel dialog indikerer y erligere forståelse. En gjennomgang av elevenes oppgavesvar i arbeidsboka vil også gi en indikasjon på elevenes leseforståelse. Lesestrategien Les og si noe kan best vurderes ved å registrere at eleven tar ordet og sier noe om det de har lest. Da kan du vurdere om det eleven sier er relatert til teksten, om det er selvstendig, om det er innenfor tekstens tematikk eller om eleven klarer å relatere egne erfaringer til det han leser.

Elever med god måloppnåelse i Språkriket kan:

Taleriket Bruk Vurdering av elevenes muntlige ferdigheter (kopioriginal 4) for å vurdere elevenes muntlige ferdigheter.

• • • •

se e ord i alfabetisk rekkefølge forskjellen på vokaler og konsonanter vite hva en di ong er kjenne igjen ord med di onger

Skriveriket Å skrive en argumenterende tekst er krevende, og elevene trenger gode modeller for å strukturere tekstene sine. Elever med god måloppnåelse klarer å fylle inn skriverammene. Det krever at en har en sak en mener noe om. Elever med høy måloppnåelse skriver klart hva de mener. De klarer i løpet av perioden å strukturere en argumenterende tekst og å ytre og begrunne meningene sine i teksten. Bruk Elevenes egen tekstvurdering (kopioriginal 6) og eventuelt Kameratvurdering (kopioriginal 7) når elevene skal vurdere sine egne tekster.

I Taleriket i de e kapi elet skal elevene delta i diskusjon. Det er et mål at elevene skal: • si sin egen mening • begrunne egen mening og • ly e til andres mening Høy grad av måloppnåelse vil si at elevene både klarer å ytre egen mening og å begrunne denne. Oppgavene i Taleriket vil også kunne gi en indikasjon på elevens sosiale ferdigheter ved å ta hensyn til de ulike stemmene og meningene i en meningsutveksling.

Ordriket_Laererveiledning_3.indd 34

1 – Re ferdig og ure ferdig

21.07.2020 08:13

EGNE NOTATER

Ordriket_Laererveiledning_3.indd 35

21.07.2020 08:13

1–7 Ordriket er et prisvinnende norskverk for hele barnetrinnet. Verket legger opp til et systematisk arbeid med de grunnleggende ferdighetene, samtidig som det fremmer leselyst og leseglede.

Lærerveiledning 3 Lærerveiledningen består av tre deler: • Generell del med innføring i pedagogikken og metodikken i verket. • Gjennomgang av kapitlene i elevbøkene, med læringsmål, metodiske tips og veiledning. • Kopioriginaler med forenklede tekster, flere oppgaver og hjelp til kartlegging og vurdering. Ordriket 3. trinn: • Ordriket Lesebok 3A og 3B • Ordriket Arbeidsbok 3A og 3B • Digitale utgaver av lesebøkene og arbeidsbøkene • Lærerveiledning 3 • Nettressurs Les mer på fagbokforlaget.no

ISBN 978-82-11-03477-9

,!7II2B1-adehhj!