Issuu

Ein del av bygginga har vore det vi kan kalle studiebygging, og ein del har vore kurs. Den endelege oppstillinga vart arrangert som kurs, men der samstundes heile prosessen var fotografert og filma (video). Det ligg såleis føre eit stort materiale som kan nyttast i ymse samanhengar. Videosnuttar til bruk i opplæring kan bli eit neste steg.

Kapittel 4 handlar om buret. Det er eitt av husa i tunet og eitt av husa i HUSET. Bur har i dag mist funksjonen sin. Difor er det ein forklarande gjennomgang. Dei gamle buplassane er knytte til visse slags landskapsformer, og dette går att i nemninga på gardar. Kapittel 5 dreiar seg om legging av hus og tun i lendet og ord knytte til landskapsformer. Vi har ein bygningsarv å taka vare på. Difor har vi bygningsvern. Kapittel 6 gjer freistnad på ein prinsipiell gjennomgang. Bygningsvernet treng material. Difor er det eit kapittel 7 om skog for vern. Vi har kalla det arveskog. Vi er oppe i ei klimakrise. Skogen vil kunne vera ein stor medhjelpar i å løyse denne. Difor er det eit kapittel 8 om tre for framtida. Trass i at det å lafte høyrer til dei eldste kjende byggjemåtane, er det framleis mogleg å lage heilt nye variantar. Kapittel 9 dreiar seg om eit nytt slags laft, Roten-laftet. Om dette er den siste boka i denne serien, er det ikkje slutt på å lafte. Det er ikkje slutt på å tenkje framtid for tre.

OM DET Å LAFTE

Denne boka har ni kapittel. Kapittel 1 dreiar seg om oppstillinga av HUSET på Hjerleid handverksskole på Dovre. Kapittel 2 handlar om det ikkje-synlege verktyet som tømraren nyttar seg av i arbeidet med å skapa eit hus. Kapittel 3 er framlegg til opplæringslaup for tradisjonshandverkarar i tre og med døme laft som spesialitet i den siste enden av opplæringa.

GODAL | OLSTAD | MOLDAL

Dette er band 4 – og det siste – i serien om det å lafte. Bøkene byggjer i høg grad på aktivitet. Vi har bygd lause hjørne, og vi har bygd HUSET som no står på Hjerleid handverksskole og er i tre delar: loft, stuggu og bakstuggu.

BAND 4 – FRÅ FORTID TIL FRAMTID

ISBN 978-82-450-4167-5

JON BOJER GODAL

HENNING OLSTAD

STEINAR MOLDAL

OM DET Å

LAFTE BAND 4 – FRÅ FORTID TIL FRAMTID

Om det å lafte Band 4 Frå fortid til framtid Jon Bojer Godal, Henning Olstad og Steinar Moldal

Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgåve 2022 / 1. opplag 2022 ISBN: 978-82-450-4167-5 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Framsidebilete: Jon Bojer Godal Baksidebilete: Tobias Aputsiaq Prytz Sats: Type-it AS, Trondheim Spørsmål om denne boka kan rettast til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er verna etter åndsverklova. Utan uttrykkjeleg samtykke er eksemplarframstilling berre tillate når det er heimla i lov eller avtale med Kopinor

Innhald

Forord.................................................................................................................................................................11 Innleiing............................................................................................................................................................13 Liggjande tømmer....................................................................................................................................14 Ordet laft tyder hjørne.............................................................................................................................14 Variasjon....................................................................................................................................................14

1 Huset..............................................................................................................................................................17 Huset del for del........................................................................................................................................17 Innleiing...........................................................................................................................................17 Stuggua.............................................................................................................................................18 Buret..................................................................................................................................................18 Bakstuggu........................................................................................................................................19 Drumbegang....................................................................................................................................20 Svill og svillelaft........................................................................................................................................20 Svill...................................................................................................................................................20 Trapesforma svill (syll) og kvifor?.......................................................................................23 Al og storkvist i syll...................................................................................................................25 Svillelaft 1.....................................................................................................................................25 Svillelaft 2.....................................................................................................................................26 Svillelaft 3.....................................................................................................................................27 Svillelaft 4.....................................................................................................................................28 Klauvgrime og flak...................................................................................................................................29 Klauva stabbar...............................................................................................................................29 I stabbura ligg det flak over stabbane................................................................................29 Frå jarbur til bur på klauvgrime............................................................................................31 Breidda.............................................................................................................................................31 Veggesalar......................................................................................................................................31 Det første laftet i loftet..........................................................................................................31 Mose og mysjing..............................................................................................................................32 Golvet i stabburet........................................................................................................................34 Veggtømmer....................................................................................................................................36 Kvassmaga tømmer i første omfara........................................................................................37 Stokkformer...................................................................................................................................38 5

Veggtømmeret...........................................................................................................................................39 Vekst..................................................................................................................................................39 Svartstokk i stuggua...................................................................................................................43 Gran med tennarrender.............................................................................................................44 Gran, furu, osp og lerk...............................................................................................................45 Svensk kverknov...........................................................................................................................47 Hakeskøyt, skrådd hakeblad....................................................................................................47 Lause stykke....................................................................................................................................48 Sprekk................................................................................................................................................48 Tette og stødige laft..................................................................................................................50 Form på skallen.............................................................................................................................52 Sett i stav.........................................................................................................................................54 Avstiving av veggar.....................................................................................................................56 Ku........................................................................................................................................................64 Kinnungar og beitskier...............................................................................................................64 Sval.....................................................................................................................................................66 Sink og hake....................................................................................................................................67 Svenske og stein i nov..................................................................................................................68 Å vegge ut........................................................................................................................................68 Nokre døme......................................................................................................................................68 Røst/raust/takfall.......................................................................................................................74 Å felle åsar.....................................................................................................................................74 Gauken...............................................................................................................................................76 Nåmtro..............................................................................................................................................76 Luftig, men tjuvsikkert...............................................................................................................78 Himling og tro...............................................................................................................................78

2 Å skapa hus.................................................................................................................................................79 Tidsskifte....................................................................................................................................................79 Eit personleg forspel..................................................................................................................79 Kan handverk vera motvekt til konkurransepress?.......................................................81 Mange år..........................................................................................................................................81 Det var tidleg start.....................................................................................................................82 Mønster og prinsipp......................................................................................................................83 Om det ikkje synlege verktyet.................................................................................................................84 To slags verkty..............................................................................................................................84 Det var skikken som styrde.......................................................................................................84 Avgrensingar i vårt vitande.....................................................................................................85 Tame...................................................................................................................................................86 Ord......................................................................................................................................................86 Sjå for seg........................................................................................................................................87 Form...................................................................................................................................................88 Formskaping eller montering?.................................................................................................89 Posisjonsbyggeri............................................................................................................................89 Mål, modul og rekning................................................................................................................90 Skog, stokk og føremål...............................................................................................................91 Kategori hus avgjer mykje.........................................................................................................91 6

Stokkane kan formast.................................................................................................................92 Rett laft til rett hus..................................................................................................................92 Å leggje hus.....................................................................................................................................92 Veggen og perspektivet..............................................................................................................92 Å vegge ut........................................................................................................................................94 Utforming av skallen..................................................................................................................94 Røsting..............................................................................................................................................94 Ås, sperre/rafte og tro...............................................................................................................94 Sigemun.............................................................................................................................................95 Subreidda.........................................................................................................................................95 Avstiving av veggar.....................................................................................................................95 Styrke i tre......................................................................................................................................95 Leire og tre.....................................................................................................................................96 Fellesskap og variasjon..............................................................................................................96 Å smykke...........................................................................................................................................96 Å vera arbeidsvant.......................................................................................................................97 Kroppen.............................................................................................................................................98 Tømmer på tømmer i fleire tusen år.......................................................................................99 Tradisjon eller fag?.....................................................................................................................99 Noko omfattande..........................................................................................................................99 Treng vi institusjonar å knyte kunnskapen til?................................................................99 Nyskaping i opplæringssystemet med laft som døme?....................................................101 Tradisjonelt bygghandverk....................................................................................................102 Perspektiv på handverket........................................................................................................103 Kor mange lyt lærast opp........................................................................................................104 Spreidde forsøk er i gang.........................................................................................................104 Avslutning.....................................................................................................................................105

3 Lafting som fag.......................................................................................................................................107 Trearbeidsfag i kulturskole....................................................................................................................107 Eit samanhengjande opplegg..................................................................................................107 Grunntrening i grunnskole.....................................................................................................107 Å sjå..................................................................................................................................................107 Å trene............................................................................................................................................108 Kjennskap til norske treslag..................................................................................................108 Å spa jord og torv.......................................................................................................................109 Framgang.......................................................................................................................................110 Lærarkrefter...............................................................................................................................110 Norsk handverksinstitutt......................................................................................................110 Vidaregåande nivå..................................................................................................................................110 Å få det til.....................................................................................................................................110 Trening...........................................................................................................................................111 Synleg verkty og reiskap.........................................................................................................111 Material.........................................................................................................................................112 Festemiddel...................................................................................................................................113 Første året....................................................................................................................................113 Andre året.....................................................................................................................................113 7

Tredje året....................................................................................................................................113 Allmennfag fordelt over alle dei tre–fire åra..............................................................114 Mellomspel....................................................................................................................................114 Bachelor...................................................................................................................................................115 Å skapa byggverk i tre...............................................................................................................115 Liggjande tømmer.......................................................................................................................116 Ordet laft tyder hjørne..........................................................................................................117 Variasjon........................................................................................................................................117 Bolverk, vorr og kubbehus......................................................................................................117 Første år høgskole.....................................................................................................................118 Støttefag.......................................................................................................................................118 Andre år høgskole......................................................................................................................119 Tredje år høgskole.....................................................................................................................119 Laftaren som tradisjonsforvaltar.......................................................................................119 Kulturhistoriske samanhengar............................................................................................120 Ansvar for formidling..............................................................................................................120 Master og høgare....................................................................................................................................120 Handverksforsking....................................................................................................................120

4 Bur.................................................................................................................................................................123 Kategoriar av hus....................................................................................................................................123 Det er buret vi skal ta for oss...............................................................................................123 Bur, stabbur, ståggåbur, stolpehus, njalla.......................................................................123 Lagerhushald...............................................................................................................................124 Syltkleva........................................................................................................................................125 Mat for fleire år på buret.......................................................................................................125 Kokekunst eller lagringskunst?...........................................................................................125

5 Legging av hus og tun.........................................................................................................................127 Å setje bu.................................................................................................................................................127 Vi bur på visse stader.................................................................................................................127 Garddeling....................................................................................................................................129 Godt landskap..............................................................................................................................129 Grammatikalsk form..................................................................................................................130 Lendekarakteriserande ord...................................................................................................131 Diverse samanhengar................................................................................................................136 Tilgang på gode vi ikkje ser så tydeleg i dag....................................................................136 Tilkomst.........................................................................................................................................136 Hus i tun.........................................................................................................................................137 Vêret................................................................................................................................................138 Avslutning om plassering........................................................................................................139

6 Bygningsvern...........................................................................................................................................141 Vern er offentleg sak...............................................................................................................................141 Paragraf 2 i kulturminnelova gjev nærare definisjonar:............................................141 Paragraf 4 om automatisk freda kulturminne:...............................................................141

Paragraf 14a gjeld freding av båtar:..................................................................................142 Kva er båt?.....................................................................................................................................142 Paragraf 15 omfattar freding av bygningar, anlegg mv. frå nyare tid..................142 Kjelder til rett............................................................................................................................147 Aktiv kunnskap............................................................................................................................147 Kva er kulturminne....................................................................................................................147 Kven eig verneverdien?.............................................................................................................148 Strategi for vern av byggverk...............................................................................................149 Vurdering av verneverdi.........................................................................................................149 Representativt utval.................................................................................................................152 Behov for tiltak..........................................................................................................................153 Opplæring......................................................................................................................................154 Oppdrag..........................................................................................................................................155 Formidling.....................................................................................................................................155 Handverkarar har ansvar.......................................................................................................156 Kva er då bygningvern?.............................................................................................................156

7 Tre for framtid........................................................................................................................................159 Forbrukskultur........................................................................................................................................159 Karbonet lyt attende til lageret..............................................................................................................160 Lagring av tømmer.................................................................................................................................161 Å byggje i tre...........................................................................................................................................161 Hus over hus............................................................................................................................................162 Kubbehus.................................................................................................................................................165 Vi går i gang med å byggje kubbehus...................................................................................................169 Andre lagringsmåtar..............................................................................................................................174 Konklusjon..............................................................................................................................................174

8 Arveskog....................................................................................................................................................175 Sikringsskog for bygningsvern og tradisjonshandverk......................................................................175 Innleiing.........................................................................................................................................175 Skogskjøtsel styrt av behov for visse kvalitetar..........................................................176 Sikring av bestand......................................................................................................................176 Viktige karakterdrag...............................................................................................................176 Lette drifter................................................................................................................................177 Sikre spiring..................................................................................................................................178 Sikring av gen...............................................................................................................................178 Økonomi..........................................................................................................................................178 Å finne fram til skogar............................................................................................................179 Database.........................................................................................................................................179 Kompetanse....................................................................................................................................180 Prognosar for behov.................................................................................................................180 Bygging av kompetanse og vurdering av aktuelle skogar..........................................181 Gjennomføring.............................................................................................................................181

9 Rotenlaftet.................................................................................................................................................183 Nyvinning................................................................................................................................................183 Nytt – og gammalt.....................................................................................................................185 Ordtilfanget................................................................................................................................185 Rotenlaftet steg for steg.......................................................................................................186

Litteratur.........................................................................................................................................................193 Om forfattarane...........................................................................................................................................195 Stikkord............................................................................................................................................................197

Forord Laftehusene har i titalls generasjoner vært og er fortsatt en del av vår identitet i dette landet. Vi har over 250 tømrede middelalderhus bevart, bygninger som har stått i mer enn 500 år – en enestående kulturarv som vi er stolte av. Fortsatt bygges det laftede hytter i store mengder hvert eneste år. Hvorfor det? kan man spørre. Svaret er tradisjon, trivsel, røtter og fordi laftete hus er veldig flotte! Først og fremst er det jo Nordens, og vi sier ubeskjedent – verdens beste bygninger. Den laftede tømmerveggen ivaretar alle krav til en husvegg: Bæreevne, styrke og isolasjon, innvendig er det gode overflater å lene seg mot, utsiden står mot sol og regn. De er demonterbare og flyttbare, har utrolig lang levetid og er 100 prosent nedbrytbare og inngår i det sirkulære kretsløpet. Henning Olstad, Steinar Moldal og Jon Bojer Godal har undersøkt tømmerhus av alle slag og fra ulike tider. De har sett, tegnet opp, tolket, diskutert, prøvd ut, gjort på samme måte og skrevet det ned. Og nå har vi bind fire i bokserien om lafting i Norge fra Jon Bojer Godals hånd. Det er et ambisiøst prosjekt og en konkret dokumentasjon med øksa i den ene hånda og notatboka i den andre. Det er det utførende håndverket det legges vekt på. Tittelen «Om det å lafte» kan synes beskjeden og ydmyk, men kanskje er det den rette holdningen å ha når man skal beskrive og gå inn i et håndverk og en byggemetode som til de grader har vært dominerende i hele landet fra tidlig middelalder og fram til i dag. Men håndverkeren er den viktigste personen i kulturminnevernet. Hvem var det som tok vare på de 250 middelalderbygningene vi har i dag, i alle hundreårene fra 1400-tallet og fram til vår tid? Før konservatorene, fylkeskommunen og rådgiverne kom på banen? Jo, det var håndverkerne. Håndverkere har bygget alt vi har, og all eldre innredning og utstyr er håndverksarbeider. Har

man ikke dyktige og kunnskapsrike håndverkere til å utføre jobben, da kommer man ikke langt. For å ivareta vår bygde kulturarv er det avgjørende å ta vare på håndverket, håndverkskunnskapen og håndverksferdighetene. Dette er også viktig i en tid der sirkulær økonomi er blitt et viktig begrep. Dette handler om å bygge solid med kortreiste materialer, gjenbruke det vi har, og reparere bygninger og bruke dem videre. Dette er viktig i det grønne skiftet, og her kan den immaterielle kunnskapen, blant annet om lafting, komme til nytte. Men det er ikke bare den fysiske restaureringen eller reparasjonen som er oppgaven. De gamle bygningene og gjenstandene i dem har mye å fortelle. De har hemmeligheter eller særtrekk som er skjult for de fleste, men som åpner seg for dem som har kunnskapen, evnen og interessen av å se og studere: Hvordan er denne laget? Hvilke verktøy var i bruk? Den som antakelig vet mest om dette, er Jon Bojer Godal. Han har en spørrende, utforskende og nysgjerrig holdning til håndverket og til det håndlagde: materialkvalitet, verktøyspor og arbeidsprosess. Båter og tømmerhus har vært hans kjerneområder i årtier. Han er glad i språket og fagspråket og en glimrende skribent og formidler. Fire bind om lafting har kommet fra Jon Bojer Godals hånd med en langvarig, jevn besluttsomhet. Bøkene er et funn for alle som har drevet med lafting og dokumentasjon av eldre bygninger, og for dem som skal sette seg inn i og arbeide med denne materielle og immaterielle kulturarven. For den såkalte alminnelige leser åpenbarer det seg en ny verden, rik og kompleks. De som åpner disse bøkene, vil aldri mer gå upåvirket forbi et tømmerhus. Hanna Geiran Riksantikvar 11

Innleiing Dette er band 4 i ein serie bøker om det å lafte. Det er spreidde tilnærmingar til eit omfattande tema. Band 1 har undertittelen Handverk, logikk og prosess. Det er ein freistnad på ei grunnleggjande innføring. Band 2 har undertittelen Hus, hogge tømmer og skog. Det bandet dreiar seg om analysar av former, prosessar og trevyrke. Band 3 har undertittelen Om nyansar etter tid og stad, stav og laft, eigenskapar i tre og ordforklaringar. Ord og ordtydingar omfattar meir enn halve boka. Dette bandet blir då ei oppsamling av tema som til dels kviler i utkanten av det aktive tømrarfaget. Hovudtema her er ein gjennomgang av studiebygget HUSET på Dovre. Det har tent som objekt under drøftingar, utprøvingar og kurs. Dertil har vi teke opp tema som Å skapa hus, framlegg til opplegg for omfattande opplæring, funksjonen bur, om det å leggje hus i lendet, prinsipp for bygningsvern, litt om framtid for tre og om arveskog. Til slutt bit vi oss sjølve i halen ved å syne litt om kanskje det siste laftet som er utvikla: Rotenlaftet frå Leksvik. Rotenlaftet syner at det etter meir enn 7000 år framleis er mogleg å utvikle nye konsistente variantar. Kor mange variantar av laft som då alt i alt finst, ja, for det talet har vi for lenge sidan kome av rekninga. Det er ganske uklart om vi skal rekne med 35, 600 eller 6000. Helst er det best å halde seg til eit ikkje fikserande tal av di overgangar kan vera gradvise. Såleis er det å halde fast på eit verkty for klassifisering som er det viktige. Sjå om dette i band 2. Å byggje med tømmer er ei kompleks sak. Det omfattar kunnskap om tømmer som veks i ein skog så vel som det å gjera uttak av material og å byggje. Verkty, prosedyrar og byggverket sin indre logikk er delar av dette.

Difor er det i denne boka laga kapittel om kva det er å skapa hus, kva faget å tømre omfattar, og framlegg til ein opplæringsveg som kan fungere når den livande tradisjonen bukkar under i det institusjonaliserte samfunnet som vi lever i. Den eldre måten for å leggje hus i lendet byggjer i prinsippet på analysar av landskapet, eksponering, jordkvalitet og landskapskarakter. Difor har vi med eit kapittel med stikkord og ordforklaringar også i den samanhengen. Ulike hus har hatt ulike oppgåver. Eit av dei viktige husa i tunet var buret. Det var før vi fekk alt på bua. I buret var mesteparten av maten som hushaldet levde av: mjøl, kjøt, tørr og salta fisk, ost, flatbrød og dertil såkorn. I dag er maten å få på bua. Kunnskapen å taka vare på og lagre mat var den viktigaste delen av det vi kan kalla kokekunst i våre nordiske land. Det var ikkje på kjøkenet at denne kunnskapen uttrykte seg, men der råvarene vart sette i stand til å kunne bli lagra. Sentralt i prosessen med å lagre stod det byggverket som heiter bur. Det er ikkje rart at dette ofte er det mest stasa huset i tunet. Byggverk er også historie, og det er ei kompleks forteljing. Difor har vi med eit kapittel om bygningsvern. Å taka vare på byggverk er å konservere ein del av den kunnskapen som dei eldre husbyggjarane forvalta. Difor er det viktig at bygningsvernet omfattar meir enn å taka vare på det som er vakkert å sjå på. Det er om å gjera å sikre så stor del som mogleg av den kunnskapen som dei eldre husbyggjarane uttrykte med dei bygga dei laga. Då kan etterkomarane læra av det som forgjengarane gjorde.

Liggjande tømmer I den vidare framstillinga i dette kapittelet er blikket berre retta mot liggjande tømmer. Såleis er ikkje dette kapittelet å forstå som ein opplæringsplan. Det dreiar seg om innspel til innføring av eit prinsipp og delar til ein plan. Etter det opplegget som blir skissert her, er lafting ein del av tømrarfaget, men kan bli full tids spesialitet på nivå master og høgre. Då dreiar det seg om forsking i og om liggjande tømmer i byggverk. Trass i den dominerande stillinga laft har hatt som byggjemåte for hus i Noreg, er korkje det å lafte eller det å byggje med andre slags prinsipp for liggjande tømmer vore del av det formelle tømrarfaget. Jamvel om lærlingar har vilja gå opp til sveineprøve med lafting som del av kompetansekrinsen, har dette vorte stoppa av prøvenemnder.

No, etter 2020, ser det likevel ut til at dette er i ferd med å bli endra. Lafting er somme stader godteken som kompetanse for ein tømrar. Dei første stega er tekne i retning av anerkjenning av lafting som fag. Hjerleid handverksskole på Dovre ligg fremst løypa. I tillegg til dei vanlege lafta husa med knepte hjørne har vi tilgrensande fagområde som kubbehus og sleppvegg. Også desse byggjemåtane bør leggjast inn under tømrarfaget og gjerne i lag med laftinga. Prinsippa er av ulik alder, men båe er interessante i høve nybygg. Det gjeld ikkje minst av di vi av omsyn til klimaet bør nytte tre til varige byggverk. Då lagrar vi CO2. Dertil er det å lage sement til betong ein svært energikrevjande prosess. Vi sparer mykje ved å nytte leire. Sjå om dette i kapittel 7.

Ordet laft tyder hjørne Grunnprinsippet i laftinga er den same for alle laft. Det er å leggje tømmer på tømmer og binde i hjørnet. Det er dette hjørnet som er laftet. Ordet laft tyder hjørne, og det er laftet som syner dei store variasjonane. I somme målføre skil ein såleis mellom ordet å lafte (som tyder å hogge saman eit hjørne), og det å byggje av tømmer. Det siste heiter å tømre eller å timre. Såleis heiter det til dømes å vera skipstømmermann og å tømre skip. Dette er truleg ein viktig distinksjon å halde greie på.

Å forme stokkane og passe dei til einannan er å tømre. Det omfattar det å gjeva form til stokkane og felle dei til einannan mellom lafta. Variasjonen kan vera både over tid, geografisk og i nokon grad individuell. Tømmer til rådvelde er ein viktig føresetnad, kategori hus likeins. Laft og stokkformer varierer såleis både over tid og i rom, likeins korleis og kor godt det er felt i hop. Sjå om stokkformer i band 2 på side 40.

Variasjon Det har vore lafta i mange treslag. Furu og gran er dei dominerande, medan osp, or og bjørk er slikt som det finst meir spreidde døme på. Det finst også døme på lafting i eik. I Kåfjord i Troms har or vore 14

eit dominerande treslag i lafta hus. Som del av opplæring bør det bli bygd med alle aktuelle treslag. Til dømes overhalslaft eller høg hals finst først og fremst i Østerdalen og i Hallingdal. Barkelaft

(med midthals) er det vanlege i indre Austlandet. Raulandslaftet finst i diverse variantar i Numedal, Telemark og på Vestlandet til og med Møre og litt inn i Trøndelag. I Trøndelag er det elles knutnov/ knubbnov og kverknov som dominerer, men det finst diverse variantar og overgangsformer. Uvstulaftet frå Rennebu er døme på laft som det finst nokre få av. Sinknov og hakanov finst spreidde over heile landet. Trass i at vi kan finne variasjonar som går på vanlege og ikkje vanlege laft i visse område, finst det også laft som er å sjå over store område, men som ikkje er dominerande nokon stad. Det gjeld slike som rævskorolaft, sinknov med tapp og reine tapplaft. Framfor alt er det stor breidde både når det gjeld kategori (bruksføremål) og storleik for hus. Det finst lafta hus som er lange og med mange rom etter kvarandre. Det finst lafta hus i fire etasjar. Det finst bolverk under brygger. Det finst lafta kyrkjer både som krosskyrkjer og som åttekanta. Det finst lafta hus som er kombinert med stavreiste svalgangar. Det finst lafta hus kombinert med sleppveggar og ulike former for opplengjarar. Det finst hus med kubbevegg (sjå kapittel 7). Når vi går inn på detaljar, blir variasjonen overveldande. Den som skal lære, får mykje å halde styr på.

Det er når vi går inn i detaljane og kombinasjonane at talet på variantar går dramatisk opp. For den som skal vøle, er det såleis viktig å ha oversyn, slik at den einskilde varianten kan karakteriserast, tolkast og hermast. Denne boka er som laftebøker før i denne serien kome til ved eit samarbeid. Viktigaste faglege føresetnad er Henning Olstad. Kapittel 1 dreiar seg i høg grad om slikt som Henning har synt og fortalt. Det er den tunge faglege delen. Organisator for mykje av prosessen med å få fram det faglege stoffet og samlingane knytt til bygginga av HUSET er det Steinar Moldal og Hjerleid Handverksskole som står for. Som før er det også Steinar Moldal som har teikna skisser, og til dels har han fotografert. Under oppstillinga av HUSET på Hjerleid var Tobias Aputsiaq Prytz med som fotograf, og Jonathan Kalvik Gorton tok opp på video. Denne dokumentasjonen har vore vilkår for utskriving i tekst. Vi har fått god støtte til denne boka frå Riksantikvaren, Norsk handverksinstitutt og jamvel frå Heim kommune. Utan denne støtta hadde boka ikkje vorte mogleg. Tusen takk!

Figur 0.1 Denne boka byggjer i høg grad på prosessen med å bygge HUSET på Dovre. Det har vore mange samlingar og kurs i den samanhengen.