1951–2021
NORSK HELSEPOLITIKK FOR NEVROKIRURGISKE PASIENTER
Rolf Hanoa
Nevrokirurgisk avdeling Rikshospitalet og Ullevål
sykehus 1951–2021
Norsk helsepolitikk for nevrokirurgiske pasienter
Copyright © 2023 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1.utgave 2023 / 1. opplag 2023
ISBN: 978-82-450-4320-4
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign ved forlaget
Omslagsfotoer. Forsiden – øverst fra venstre: Arne Torkildsen – fotograf: ukjent; Kristian Kristiansen – maleri av Erling Enger; Klara Furuhovde og Sissel Raknestangen – fotograf: arbeidskollega; Eva Ruud –fotograf: Sissel Reinlie; Tryggve Lundar – foto: «Aftenposten»/«Dagens medisin»; Lene Ring Dugstad – fotograf: Øystein Horgmo.
Samtlige malerier er gjengitt med tillatelse fra Oslo Universitetssykehus.
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51 5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Forord
Nevrokirurgi omfatter kraniet, hjernen, blodkarsystemet i hals og hode, hinnene og væsken rundt hjernen og ryggmargen, hjernenervene, ryggmargen og ryggsøylen. Nevrokirurgi er et fag som i sin fulle bredde bare kan utøves innenfor rammene av et stort sykehus. Nevrokirurgi er det kirurgiske faget som i størst grad er regulert av medisinsk-etiske normer og av samfunnets lovbestemmelser.
Faget er organisert i kirurgiske spesialavdelinger, én i hver helseregion (to i Helse Vest). Virksomheten hviler på støtte fra andre spesialavdelinger – for bl.a. fagene radiologi, anestesiologi, intensivmedisin, rehabiliteringsmedisin, nevrologi, nevrofysiologi, patologi, nevroonkologi, kjeve- og ansiktskirurgi, øyekirurgi, ortopedisk kirurgi. Alle nevrokirurgiske avdelinger fungerer innen stramme økonomiske rammer og med økende krav til effektivitet. Selv små, innskrenkende endringer i økonomiske rammer eller organisasjonsforhold kan forstyrre tilbudet til pasientene. En aktivt støttende sykehusledelse kan bevirke vesentlig fornyelse og bedring av behandlingstilbudet.
De to nevrokirurgiske avdelingene i Oslo –på Rikshospitalet og Ullevål sykehus – har nå virket som sykehusavdelinger i 70 år, sammenslått til én avdeling fra 2010. På Rikshospitalet var Nevrokirurgisk underavdeling en forløper. På Ullevål hadde nevrokirurgisk virksomhet startet på Kir. Avd. III; de første av 1950-årene måtte til for å etablere en selvstendig avdeling. Faget har nasjonalt og internasjonalt gjennomgått en
radikal utvikling. De to sykehusene har utviklet seg og fungert parallelt, med noe ulike oppgaverepertoar. Rikshospitalet – i hele sin eksistens eid av staten; Ullevål sykehus – eid av Oslo kommune, fra 2002 av staten. Fra 2009 har Oslo universitetssykehus omfattet bl.a. de to sykehusene. De ulike eierstrukturer har gjennom årene hatt betydning for behandlingstilbud, fagutvikling og forskning. Langsiktighet har hatt en særlig verdi og delvis vært mangelvare.
Universitetssykehus. Rikshospitalet og Ullevål sykehus har i hele perioden 1951–2021 ivaretatt universitetsfunksjoner som forskning, og utdanning av leger, sykepleiere og andre helsepersonellgrupper. Sykehusene har samarbeidet nært med Universitetet i Oslo, andre universitetsinstitusjoner og høyskoler. Denne boken omhandler også forskere, prosjekter, avhandlinger og metoder. Universitetssykehus betyr sykehus med universitetsfunksjoner integrert i driften. Nevrokirurgisk avdeling 1951–2021 omhandler ikke integrasjonens struktur, mulige ulikheter i faglige synspunkter, personalpolitikk og budsjettpolitikk.
Denne boken er basert på forfatterens egne erfaringer fra de to sykehusene gjennom mange år. Fremstillingen er basert på relevante stortingsdokumenter og offentlige utredninger, sykehusenes og de to nevrokirurgiske avdelingers årsmeldinger, personlige meddelelser fra tidligere og nåværende medarbeidere, og en rekke andre kilder. Kildene er referert med lojalitet. Undertegnede har ikke endret kildetekster eller sortert kildevalg
etter kildens oppfatninger. Sentrale temaer er de ansatte på avdelingene, behandlingstilbudet, de krevende kirurgiske, pleie- og rehabiliteringsoppgavene, driftsvansker, økonomiske og fysiske rammer gitt av overordnede instanser, og den generelle og spesielle medisinske utvikling.
Avdelingsoverlege Sissel Reinlie oppfordret meg i 2017 til å starte arbeidet med avdelingens historie. Til stor hjelp i arbeidet med fakta, referanser og fotomateriale har vært nevrokirurgene Haldor Slettebø, Hans-Kristian Nordby og Karl-Fredrik Lindegaard, avdelingssykepleier Petter Haagensen, og kjeve- og ansiktskirurg Per Skjelbred. Takk til pasientkoordinator Eva Ruud og avdelingssykepleier Ellen Sund Tuhus for omfattende kartlegging av sykepleietjenesten, formidling av en rekke temanotater og arbeidet med faktakontroll. Avdelingen sett i sykepleierperspektiv er brakt inn i flere epoker og saksområder.
Denne boken er utarbeidet på forfatterens selvstendige grunnlag. Analysemåter og resonnementer står for forfatterens regning. Sykehusets eiere og ledelse har ikke i noen sammenheng hatt anledning til å influere på valg av tema, kilder, innfallsvinkler eller resonnementer. Ledere og medarbeidere fra mange spesialområder og på alle plan har bidratt med opplysninger, til å finne frem kilder, og med faktakontroll. Tidligere og nåværende avdelings- og seksjonsoverleger er forelagt til faktakontroll omtale av egen seksjon og
avdeling. Alle biografier og omtaler av avhandlinger og notater er så langt mulig forelagt dokumentenes forfattere og omtalte. Arbeidet med manuskriptet har foregått i årene 2017–22.
Kilder: Rikshospitalets sykehusårsmeldinger for årene 1935–1950 (1943–44 mangler) inneholder omtale av Nevrologisk avdeling. Nevrokirurgisk avdeling er omtalt i sykehusets årsmeldinger for perioden 1951–61. For årene 1962–86 foreligger ikke ferdigredigerte årsmeldinger fra Rikshospitalet. Fra 1987 til 2008 utga Rikshospitalet årsmeldinger (1995 mangler) med kort beretning fra de ulike avdelinger (unntatt de seneste årene). Nevrokirurgisk avdelings egne årsberetninger for årene 1951–2008 er ikke å finne. Ullevål sykehus’ årsmeldinger for hele sykehuset har jeg benyttet for årene 1922, 1930, 1935, 1939, 1943, 1947, 1950–56 (1954 og 1957 mangler), 1958–92 (1993 mangler), 1994–95 (1996–97 mangler), 1998–2000. Nevrokirurgisk avdelings egne årsmeldinger for årene 1955–2002 er ikke å finne. For årene 2003–11 og 2013 foreligger årsmeldinger fra Nevrokirurgisk avdeling på Ullevål og OUS (fra 2009). Senere har avdelingen ikke utarbeidet årsmeldinger. Den norske legeforenings oppslagsverk Norges leger (utgavene i 1938, 1951, 1956, 1967, 1976, 1986, 1996) er benyttet til faktakontroll for biografier. Mange av faguttrykkene i boken er forklart i Medisinsk spesialordbok (Rolf Hanoa, Fagbokforlaget, 2015).
Rolf Hanoa
Nevrokirurgisk avdeling, Oslo universitetssykehus, oktober 2022
Innhold
Kapittel 1
Kapittel 2
Kapittel 3
Kapittel 4
Kapittel 5
Kapittel 6
Kapittel 7
Kapittel 8
Kapittel 9
Kapittel 10
Kapittel 11
Kapittel 12
Nevrokirurgien på Rikshospitalet frem til 1951 9
Omstridte behandlingsmetoder 25
Nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet 1951–1969 41
Nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet 1970–1981 59
Nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet 1982–1989 77
Nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet 1990–2001 97
Nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet, 2002–2008 123
Nevrokirurgisk avdeling (Avd. XIV), Ullevål sykehus 1950–1969 139
Nevrokirurgisk avdeling (Avd. XIV), Ullevål sykehus, 1970–1977 159
Nevrokirurgisk avdeling (Avd. XIV), Ullevål sykehus 1978–1988 169
Nevrokirurgisk avdeling (Avd. XIV), Ullevål sykehus 1989–2001 183
Nevrokirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus, Helse Øst / Sør-Øst, 2002–2008 201
Kapittel 13 OUS, fusjon mot en felles nevrokirurgisk avdeling 2009–2013 217
Kapittel 14 Nevrokirurgisk avdeling, OUS, 2014–2021 239
Kapittel 15
Barnenevrokirurgi, CSF-sykdommer, funksjonell nevrokirurgi, klinisk nevrofysiologi og nevrotraumatologi 251
Kapittel 16 Spinal nevrokirurgi, tumorkirurgi, vaskulær nevrokirurgi og Vilhelm Magnus Laboratorium 267
Kapittel 17 Sykehus, klinikk, avdeling, seksjon 2021 285
Kapittel 18 Historiske tabeller 297
Kapittel 19 Nevroradiologi, nevroanestesi, nevrointensivmedisin, nevrorehabilitering, nevrologi, nevrofysiologi, nevropatologi, nevroonkologi, kjeve- og ansiktskirurgi, øyekirurgi, ortopedisk kirurgi 317
Kapittel 20 Rikshospitalet og Ullevål som sentra for kirurgisk/teknisk innovasjon 355
Kapittel 21 Doktoravhandlinger, leger i overordnet stilling, minibiografier, nevrokirurgiske avdelinger 369
Kapittel 22 Domstoler og helsetilsyn om nevrokirurgisk forsvarlighet og pasienters rettigheter 387 Stikkordregister 403 Stillings- og kompetansebetegnelser 416
Nevrokirurgen Vilhelm Magnus opererte på det private sykehuset Wergelandsveiens klinikk. Fotoet er fra 1921.
Nevrokirurgi omfatter operativ behandling i kraniet, hjernen, blodkarsystemet i hals og hode, hinnene og væsken rundt hjernen og ryggmargen, hjernenervene, ryggmargen og ryggsøylen.
Vilhelm Magnus var Norges første nevrokirurg. Han drev privatpraksis 1903–29 og opererte på Wergelandsveiens klinikk. Den første norske nevrokirurgiske sykehusenhet var Nerveavdelingens nevrokirurgiske underavdeling på Rikshospitalet fra 1941. Denne ble organisert som en selvstendig nevrokirurgisk spesialavdeling fra 1951. På Ullevål sykehus startet oppbyggingen av et nevrokirurgisk sykehustilbud i 1950. Dette utviklet seg til en selvstendig sykehusavdeling i 1955. Oslos to nevrokirurgiske avdelinger har gjennom årene utviklet seg parallelt, men med en viss funksjonsfordeling. Leger, sykepleiere, hjelpepleiere og fysioterapeuter har hatt markerte roller. Rikshospitalet og Ullevål sykehus ble i 2009 innlemmet i Oslo universitetssykehus. De to nevrokirurgiske avdelingene ble formelt slått sammen.
De to Oslo-avdelingene har på hver sine spesialområder vært sentrale i fagets utvikling. Nye behandlingsmetoder, nytt diagnostisk utstyr, ny kunnskap gjennom forskning/utprøving, kompetent og utholdende personale har stadig forbedret behandlingsresultatene. Mange pasienter har opplevd fremgang eller helbredelse.
Faget nevrokirurgi har i disse 70 årene rykket frem mot stadig nye faglige utfordringer. Nevrokirurgi er det kirurgiske faget som i størst grad er regulert av medisinsk etiske normer og av samfunnets lovbestemmelser.
Rolf Hanoa er spesialist i generell kirurgi og karkirurgi, og har fra 2005 vært overlege ved Nevrokirurgisk avdeling, Ullevål / Oslo universitetssykehus. Tidligere akademiske stillinger: professor i sosialmedisin, Universitetet i Tromsø, professor i helseadministrasjon/ helsepolitikk og senere i arbeidsmedisin, Universitetet i Bergen.
ISBN 978-82-450-4320-4