Boka er en nyvinning i norsk historie skriving. Det er første gang innvandring til en norsk by blir drøftet i en slik bredde i ei hel bok. Boka tar blant annet for seg arbeidsliv, språkutvikling, skolevesen, integreringspolitikk, religionsutøvelse, foreningsliv, idrett og politisk deltaking. Sentralt står spørsmålet om hvordan innvandrerne og lokalbefolkningen har tilpasset seg den nye flerkulturelle hverdagen som har oppstått i kjølvannet av 50 år med innvandring.
Nesten norsk
James Godbolt Det flerkulturelle Drammen 1970–2020
James Godbolt
Det flerkulturelle Drammen 1970–2020
James Godbolt er førsteamanuensis i historie ved Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap ved Handelshøyskolen, Universitetet i Sørøst-Norge (Vestfold). Han er sjøl innvandrer fra USA og kom til Norge i 1971. Han har moderne historie og migrasjonshistorie som sine hovedinteresseområder, og har tidligere skrevet USA i vår tid (1994) og Den norske vietnambevegelsen (2010).
Nesten norsk
De første gruppene med arbeidsinnvandrere kom til Drammensområdet i slutten av 1960-årene. 50 år seinere har 30 prosent av befolkningen i byen innvandrerbakgrunn. Nesten norsk er historien om innvandring og integrering i Drammen.
ISBN 978-82-450-3297-0
12163 Nesten Norsk Cover 04.indd 2,6
30.09.2020 17:05
12163 Nesten norsk Content 10.indd 2
28.09.2020 16:08
James Godbolt
Nesten norsk Det flerkulturelle Drammen 1970–2020
12163 Nesten norsk Content 10.indd 3
28.09.2020 16:08
12163 Nesten norsk Content 10.indd 4
28.09.2020 16:08
Innhold
7 Forord 9 Prolog 15
Del I – Drammen og innvandring – en studie verdt
17
Kapittel 1 Drammen, Fjell og innvandring 1970–2020
47
Del II – Sosialt medlemskap
49
Kapittel 2 Innvandrere og arbeid
96
Kapittel 3 Integreringspolitikk i støpeskeia
120
Kapittel 4 Politikk og forvaltning: Fra konflikt til konsensus
158
Kapittel 5 Språk – norsk med morsmål attåt
197
Kapittel 6 Fjell skole – et flerkulturelt fyrtårn
233
Kapittel 7 Å bygge det flerkulturelle samfunnet
270
Sosialt medlemskap – velferd uten grenser?
12163 Nesten norsk Content 10.indd 5
28.09.2020 16:08
279
Del III – Kulturelt medlemskap
281
Kapittel 8 Omdømme og ordskifte
355
Kapittel 9 Det flerreligiøse Drammen
389
Kapittel 10 Deltaking og dugnad
417
Kapittel 11 Sport og kultur
450
Det kulturelle medlemskapet – ubehaget i det fargerike fellesskapet?
457
Del IV – Politisk medlemskap
459
Kapittel 12 Politisk deltaking – fra avmakt til innflytelse
498 Politisk medlemskap – ikke fullt så krevende? 501 Drammen: 50 år med innvandring – fortid og framtid 513 Appendiks 515 Noter 545 Litteraturliste 552 Kilder 554 Stikkord
12163 Nesten norsk Content 10.indd 6
28.09.2020 16:08
Forord
Nesten norsk er først og fremst en historie om integrering. En historie om forholdet mellom innvandrere og etterkommerne deres og en flertallsbefolkning uten flerkulturell bakgrunn. Utgangspunktet til denne historien er sjølsagt utvandring fra et annet land og innvandring til Norge. Framstillingen handler imidlertid lite om selve migrasjonsprosessen, men begynner først etter at innvandrerne er kommet til Norge og bosatt seg her. Denne historien utspiller seg i Drammen i en femtiårsperiode, 1970–2020. Drammen er den byen i Norge, etter Oslo, med størst andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Sjøl om begivenhetene og aktørene stammer fra Drammen, vil temaene i denne integreringshistorien være gjenkjennbare for alle som er berørt av følgene av internasjonal migrasjon – og i dag gjelder det vel de fleste. Når en skal undersøke hverdagsintegrering i lokalsamfunnet, kommer en ikke langt uten bakkekontakt, i bokstavelig forstand, og lokal assistanse. Mange drammensere har vært villig til å dele sine historier med meg og har gitt en hjelpende hand når jeg skulle lete fram kilder til denne historien. Yngve Carlsson har vært min viktigste faglige medspiller og har lest gjennom og kommentert et tidligere utkast i sin helhet. Som en drammenser med en utømmelig brønn av lokalkunnskap har han berget meg fra fadeser som bare en ikke-drammenser kunne gjøre. Som samfunnsforsker har han også bidratt med viktige, sosiologiske perspektiv. Jan Moen og Unni Helland spilte en katalyserende og oppmuntrende rolle da jeg i startgropa famla som verst. Gülcan Özalp har losa meg gjennom «Tyrkerbyen», og Shahid Iqbal Bhatti har åpnet portene 7
12163 Nesten norsk Content 10.indd 7
28.09.2020 16:08
til det pakistanske Drammen. Dessverre kom jeg altfor seint i kontakt med det indiske miljøet i Drammen, men i siste liten sørget Ravi Sunder for at jeg fikk med meg noe om indiske innvandrere. Susan Hill Oppegaard, Robyn Enger, Elisabeth Futsæther Solberg, Monika Bock, Odd Myklebust, Parminder Kaur Bisal og Zahra Moini har, i tillegg til å snakke med meg, bidratt med å skaffe meg ulike kildeopplysninger. På grunn av koronakrisa var det umulig å få tilgang til lokalpressens bildearkiv. Takket være Muhsin Cenar og Bahattin Sunbul ved Samlar-foreningen, Mustafa og Rukiye Cinar, Erling Sørli ved Rundt om Drammen, Espen Hjemdahl ved Drammen kommune, og min kollega ved USN Karolina Nikielska-Sekula fikk boka likevel noen illustrasjoner. Takk også til Ravi Sunder og Shahid Iqbal Bhatti for hjelp med utarbeiding av kartene. Uten tidligere og nå værende medarbeidere ved Drammen byarkiv hadde det ikke vært mulig å gjennomføre dette arbeid: Nina Vikør, Tom Oddby, Kim Schønning Asplin, Catharina Schønning Heiberg-Lykke og Sindre Vik. En stor takk til alle sammen! Jeg vil også takke alle informantene, navnene står nevnt bakerst i boka. Ikke bare har dere tatt dere tid til å snakke med meg, noen opptil flere ganger, men mange har også brukt tid til å lese gjennom, kommentere og godkjenne tekstdelene som bygger på samtalene. Jeg takker Norsk fagforfatterforening for et tre måneds skrivestipend og Drammen kommune og Universitetet i Sørøst-Norge for trykkestøtte. Jeg vil også rette en stor takk til forlagsredaktør Dag Grønnestad for god drahjelp med å få boka i havn. Jeg er også svært takknemlig for de faglige og ikke minst de språklige kommentarene fra forlagets anonyme konsulenter. Nok en gang har jeg benyttet meg av den grenseløse generøsiteten til Knut Kjeldstadli. Han har lest framstillingen og kommet med nyttige innspill. «Kvalitetssikringen» av informasjonen og tolkningene står jeg likevel jeg aleine om.
8
12163 Nesten norsk Content 10.indd 8
28.09.2020 16:08
Prolog
Hvis det norske samfunnet ikke lykkes bedre med integreringen av innvandrere og flyktninger fra land utenfor Europa, er det risiko for at økende økonomisk ulikhet kan spille sammen med kulturelle forskjeller og svekke grunnlaget for samhørighet, tillit og samfunnsmodellens legitimitet. Brochmann-utvalget II, februar 2017.
Hva skjer når et samfunn med nærmest total kulturell enhet blir omskapt til et flerkulturelt samfunn? Hvilke tilpasninger kreves av innvandrerne og medlemmene i storsamfunnet for å få et nytt og langt mer komplekst samfunn til å fungere? Denne boka er et bidrag til å svare på disse spørsmålene og gir en framstilling av hvordan integreringen har gått for seg siden de første ikke-vestlige arbeidsinnvandrerne kom til Norge rundt 1970. Ved å kartlegge og analysere integreringsprosessen på et lokalt nivå kan en få innsikt i mekanismene som kulminerer i nasjonale trender og til slutt er med og forme globale integreringsmønster. Historien om forholdet mellom innvandrerbefolkningen og flertallsbefolkningen i Drammen i tida fra 1970 fram til 2020 kan bidra til å øke forståelsen av hvordan og hvorfor integrering – i et samtidshistorisk perspektiv – skjer og i hvilken grad, og på hvilke områder integrering skjer eller eventuelt ikke skjer. Nesten norsk handler om framveksten av et flerkulturelt samfunn, en type samfunn som de fleste nordmennene omgås daglig. Det handler om hvordan nordmenn og innvandrere i fellesskap 9
12163 Nesten norsk Content 10.indd 9
28.09.2020 16:08
har skapt et nytt samfunn der flerkulturell samhandling utgjør en grunnmur. Det handler om hvordan ulike folkegrupper får mekket til en sameksistens trass i store forskjeller på mange plan – i språk og religion, i hudfarge og hårfeste, i utdanningsnivå og sysselsetting og i normer og verdisett. Det er snakk om stor kulturell og sosial ulikhet, eller stort mangfold som det også gjerne kalles. Og som det regjeringsoppnevnte Brochmann-utvalget (II) slo fast i 2017, er det mye som står på spill. Dramatikken i denne femti år lange historien er til å ta og føle på. Noen ganger har vi med en komedie å gjøre, andre ganger en tragedie. Noen ganger er det happy ending, i andre tilfeller er utfallet både trist og i noen tilfeller tragisk. Det er en historie om hvordan folkegrupper tilpasser seg hverandre, hvordan de gjennom konflikter og kompromisser er med på å skape og omforme en felles kollektiv orden som setter rammer for hvordan vi lever ut vårt liv uavhengig av kulturelt opphav. Scenen som dette dramaet utspiller seg på, er den norske storbyen Drammen, og mye av handlingen foregår på Fjell, byens flerkulturelle bydel par excellence. I hovedrollene finner vi de første arbeidsinnvandrerne og familiene deres, mange med tyrkisk opphav, og flere «ur-drammensere», altså etnisk norske: lærere og lokale aktører fra kommunal forvaltning og lokalpolitikken. Innehaverne av viktige biroller er flyktninger og frivillige på Fjell, massemedia og minoritetspolitikere, koranskoler og kulturentreprenører. Bak kulissene står den norske staten og trekker i trådene, eller sagt mer direkte: staten trekker opp retningslinjene for det lokale spillet om integrering. Staten har definitivt regi, men manuset er ufullstendig og gir rolleinnehaverne rom for improvisert samspill. Sjøl om lokalsamfunnet ved utløpet av Drammenselva utgjør rammen for denne framstillingen, er utgangspunktet først og fremst globalt. Internasjonal migrasjon er en svært sentral komponent i globaliseringen, og i motsetning til andre globaliseringsprosesser, slik som i varehandel og finanstransaksjoner, er den 10
12163 Nesten norsk Content 10.indd 10
28.09.2020 16:08
menneskelige dimensjonen sterkt til stede. Ja, migrasjon dreier seg om mennesker på vandring. De historiske erfaringene fra Drammen inngår nettopp i «det store spelet» om mennesker som krysser grenser uten returbillett, en globaliseringshistorie som siden 1970 har utspilt seg i så å si alle norske lokalsamfunn. Koronaviruset i 2020 har utvilsomt dempet tempoet i globaliseringen. Likevel er det lite som tyder på at norske lokalsamfunn i framtida kommer til å utvikle seg upåvirket av internasjonal migrasjon. Integreringsfortellingene fra Drammen kunne like godt ha stammet fra andre steder i landet. Det kunne ha handlet om den første flyktningkonsulent på Vinstra, pakistaneren som i 1970 sto i oppvasken på Grand Hotel på Karl Johan, den kurdiske diasporaen bosatt på Heimdal utenfor Trondheim, eller en tidligere varaordfører på Røst – ei indiskfødt kvinne, den første innvandreren til å nå så langt opp i norsk lokalpolitikk. Det er et håp om at deltakerne i den norske integreringshistorien vil kjenne seg igjen og kunne se sine egne erfaringer i lys av liknende erfaringer brakt fram i denne lokalhistorien. Integreringshistorie er samtidshistorie og framstår som en moderne tv-serie der mange episoder alt er spilt inn, men der en venter i spenning på de neste episodene. Jeg har derfor håp om å nå ut til dem som i dag arbeider med eller interesserer seg for det flerkulturelle samfunnet. Historieskriving kan bare i beskjeden grad antyde hvordan samfunnet kommer til å utvikle seg videre, men den kan vise hvor vi har vært og hvorfor vi har vært der. Tittelen på boka, Nesten norsk, reflekterer hvor langt en i dag er kommet med integreringspolitikken. Sjølsagt gjelder det ikke for de nyeste innvandrerne, og heller ikke i like stor grad for alle innvandrergrupperingene. For innvandrerbefolkningen som en helhet, innvandrerne og etterkommerne deres, er det derimot mye som taler for at uttrykket er dekkende. Jeg vil også påstå at formuleringen gir uttrykk for målsettingen i norsk integreringspolitikk slik den har utviklet seg siden 1970. Trass dyp uenighet i 11
12163 Nesten norsk Content 10.indd 11
28.09.2020 16:08
noen innvandringspolitiske saker, også lokalt i Drammen, fins det gjennomgående en enighet om målsettingene med integrering; å bli nesten norsk vil si å være godt integrert. Det betyr på den ene sida språklig og juridisk assimilering; norsk språklig dominans og norsk lov utfordres ikke. På den andre sida tolererer flertallssamfunnet religiøs og kulturell utfoldelse hos innvandrergruppene – til og med oppmuntres det, blant annet gjennom statsstøtte, til mangfold på disse områdene. En kan også spekulere på om ikke de fleste i Norge, med og uten innvandrerbakgrunn, tenker at det er positivt eller i alle fall helt ålreit å være nesten norsk. Hvilke erfaringer har så stått sentralt i løpet av femti års integrering? Innholdet i boka består av fire tematiske hoveddeler. Del I tar for seg Drammens-samfunnet i fugleperspektiv. I kapitlet diskuterer jeg tidligere forskning og gjør nærmere rede for problemstillingene og teoretiske og metodiske spørsmål samt kildegrunnlaget som ligger til grunn for denne undersøkelsen. I de tre neste delene (II–IV) behandles de tre hovedtemaene: sosial, kulturell og politisk inkludering eller medborgerskap. Kapitlene kommer i noenlunde kronologisk rekkefølge på den måten at de ulike temaene eller tilpasningsutfordringene setter sitt preg på ulike tidspunkt i Drammens femti år lange integreringshistorie. I den første delen (1970–) kommer et kapittel (2) om arbeidsinnvandring, deretter to kapitler (3 og 4) med en gjennomgang av hvordan integrering ble et politikkfelt og fikk sitt eget kommunale forvaltningsapparat. Kapittel 5 og 6 tar opp utdanning: språkopplæring og Fjell skole. Siste kapittel (7) i denne delen handler om boforhold og det fysiske miljøet i den flerkulturelle Fjell. Del II (1990–) tar opp kulturell tilpasning og begynner med et kapittel (8) om innvandringsdebatten i Drammen med utgangspunkt i omdømmet til Fjell. I de tre neste kapitlene (9, 10 og 11) kommer sivilsamfunnet under lupen. Religion, frivillighet og deltaking i idrett og kulturelle aktiviteter utgjør et utvalg av samhandlingsarenaer egnet til å få fram de kulturelle integreringsutfordringene. Siste del, del IV, handler 12
12163 Nesten norsk Content 10.indd 12
28.09.2020 16:08
om politisk deltaking med et kapittel (12) om lokalpolitikken og innvandrerbefolkningen. Framstillingen rundes av med et sluttord om det flerkulturelle Drammen i fortid og framtid.
13
12163 Nesten norsk Content 10.indd 13
28.09.2020 16:08
12163 Nesten norsk Content 10.indd 14
28.09.2020 16:08
Del I
Drammen og innvandring – en studie verdt
12163 Nesten norsk Content 10.indd 15
28.09.2020 16:08
12163 Nesten norsk Content 10.indd 16
28.09.2020 16:08
Kapittel 1
Drammen, Fjell og innvandring 1970–2020
Foreldrene våre levde i steinalderen, nå er vi snart i år 2000. Dette krever endringsvillighet hos våre foreldre, ellers bli vi tapere i samfunnet. Uttalelsen fra innvandrerepresentant under høring om «Handlingsplan for flyktninger og innvandrere 2001–2004».1
I lang tid har Drammen etter Oslo vært den norske byen med størst befolkning med innvandrerbakgrunn. I dag har Drammen over 20 000 innvandrere fra 113 land (Se tabell 1 og figur 2). Så godt som tre av ti drammensere har innvandrerbakgrunn, og drøyt halvparten har ikke-vestlig bakgrunn.2 Denne framstillingen handler om framveksten av det flerkulturelle samfunnet i Drammen i et femtiårsperspektiv. Det er en historie om det historikeren Knut Kjeldstadli kaller et sammensatt samfunn.3 Samfunnet er da sammensatt av ulike kulturelle grupper som må forholde seg til hverandre. Denne historien handler om hvordan de ulike gruppene tilpasser seg hverandre under avviklingen av industrisamfunnet og overgangen til det postindustrielle samfunnet. Samfunnsviterne i Nord-Amerika har i lengre tid operert med merkelappen ethnic relations, og den skildrer godt innholdet i denne lokalhistoriske 17
12163 Nesten norsk Content 10.indd 17
28.09.2020 16:08
Nesten norsk
undersøkelsen. Det dreier seg nemlig om relasjonen mellom majoritetsbefolkningen, her omtalt som etnisk norske, og innvandrerbefolkningen som en samlet kategori. Felles for innvandrerne, slik det kommer til uttrykk i sitatet ovenfor, er utfordringen om å tilpasse seg flertallets språk, kulturelle og sosiale normer, så vel som samfunnsinstitusjoner. Samtidig ønsker de fleste innvandrere å ta vare på sin egen kultur og beholde sin egen etniske identitet, sjølsagt i sterkt varierende grad. Denne framstillingen behandler ikke alle innvandrergrupperinger like grundig. Innvandrergrupperinger som har sitt opphav i arbeidsinnvandringen rundt 1970, og som dominerte i flere år, spesielt tyrkerne, får størst plass. Flyktningene, hovedsakelig fra Asia og Afrika, kommer også i søkelyset. Siden denne historien gjelder tilpasning, er det mest interessant og lærerikt, vil jeg påstå, å se nærmere på de største lokale utfordringene i tilpasningsprosessen. Derfor finner en lite her om innvandrere med en europeisk kulturell bakgrunn, men mye om innvandrere med landbakgrunn fra Asia (inkludert Tyrkia), og litt om Afrika. Historien om østeuropeisk innvandring, spesielt fra Polen, er et viktig emne, men er forskningsmessig fremdeles ferskvare og derfor først og fremst samfunnsviternes granskingsmark. Den siste EU-innvandringen forsterker imidlertid utviklingen av en kulturelt sammensatt befolkning. Trenden har pågått i Drammen siden 1970, og viser kontinuiteten i byens nære historie. Det er snakk om en historisk overgang fra et kulturelt homogent samfunn til et flerkulturelt samfunn. Den østeuropeiske arbeidsinnvandringen er også med og understreker den framtidige betydningen av innvandringen for Drammen. Integrering handler ikke bare om tilpasning fra innvandrernes side, men også fra storsamfunnets side. Derfor får etnisk norske drammensere like stor plass i denne historien som innvandreren – om ikke større. I velferdsstaten spiller det offentlige en svært viktig rolle i integreringen, og derfor blir kommunens integre18
12163 Nesten norsk Content 10.indd 18
28.09.2020 16:08
Drammen, Fjell og innvandring 1970–2020
ringspolitikk et sentralt tema. Drammen kommune danner følgelig det geografiske kjerneområdet, der byområdet Fjell er sentralt. I noen tilfeller blir Drammensområdet eller Drammensregionen dratt inn. Empirisk begrenser framstillingen seg til det lokale og regionale, men denne historien inngår i en bredere kontekst. Ved å se Drammens lokale integreringshistorie i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv får en fram en større sammenheng. Det er vanskelig å forstå hva som skjer i Drammens-samfunnet uten å ha et blikk på statens innvandrings- og integreringspolitikk. Noen gløtt bakover i norsk utvandringshistorie kan forhåpentligvis også bidra til refleksjon over den lokale innvandringshistorien. Denne framstillingen av Drammens innvandringshistorie er bare i beskjeden grad preget av det transnasjonale perspektivet. Det transnasjonale perspektivet framhever samspillet mellom samfunnsforholdene i både avsenderlandet og mottakerlandet. Sentralt står forbindelsene og sammenhengen mellom opprinnelseslandet og det nye heimlandet. Transnasjonale undersøkelser ligger ikke til grunn for denne framstillingen, og det er også en grunn til at diasporaproblematikken ikke er vektlagt. Likevel kommer en ikke langt med å tolke og forstå utviklingen på noen viktige samfunnsområder, for eksempel arbeidsvandring, religion og politikk, uten en viss transnasjonal tilnærming.4
Hvem og hva Men aller først: Hvem utgjør hovedaktørene i denne historien, og hva menes med den historiske prosessen som undersøkes – integrering? Innledningsvis blir to grupper omtal: innbyggere i Drammen med etnisk norsk bakgrunn og de med innvandrerbakgrunn. Sjøl om kategoriseringen av mennesker kan ha en negativ, stigmatiserende virking uansett kategoriseringskriteriene, inngår den som en nødvendig brikke i en hvilken som helst samfunnsanalyse. 19
12163 Nesten norsk Content 10.indd 19
28.09.2020 16:08
Nesten norsk
Det enkleste er jo å ta utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås standarddefinisjon av fenomenet. Begrepet innvandrer blir brukt om en person som ikke er født i Norge og har to utenlandske foreldre (og besteforeldre), men har flyttet til og bosatt seg i Norge. Innvandrerbakgrunn inkluderer innvandrerne og deres barn som er født i Norge, altså etterkommerne til personer som har innvandret, altså førstegenerasjons innvandrere. Tidligere var denne gruppa omtalt som andregenerasjons innvandrere, men det er noe misvisende siden disse personene ikke har innvandret. Innvandrerbefolkningen blir brukt for å skildre innvandrerne og barna deres, det vil si en praktisk, men noe misvisende forkortelse for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.5 Hvem er så personer med norsk etnisk bakgrunn – alle andre, inkludert innvandrernes barnebarn? Her kan dessverre ikke statistikerne ved tellebyrået hjelpe til. Personer som ikke telles med i innvandrerbefolkningen, havner nemlig i kategorien befolkningen uten innvandrerbakgrunn eller den øvrige befolkningen. Begrepet minoritet eller etnisk minoritet brukes for å skildre grupperinger som har en annen identitet, her etniske kjennetegn, som skiller seg ut fra flertallet, den etniske majoriteten, i samfunnet. Det kan være språk, religion, klesdrakt, kjønnsrollemønster eller fysiologiske trekk som hudfarge eller noe annet som har betydning i en samhandlingskontekst. Det siste poenget er vesentlig. Så lenge forskjellene ikke spiller noen rolle i sosiale relasjoner, blir de ikke lagt merke til og er av minimal interesse for samfunnsforskning. Denne historien dreier seg imidlertid nettopp om samhandling der forskjellene ligger til grunn. En funksjonell definisjon av innvandrere vil her være personer som enten er innvandrere eller har en flerkulturell tilhørighet eller minoritetsbakgrunn, og er så å si målskiva for integrering, om det så skjer i formelle sammenhenger, for eksempel gjennom språkopplæring eller uformelt i kameratgjengen. Det inkluderer arbeidsinnvandrere, flyktninger og asylsøkere, og de som har kom20
12163 Nesten norsk Content 10.indd 20
28.09.2020 16:08
Drammen, Fjell og innvandring 1970–2020
met til landet gjennom ulike former for familieinnvandring som familiegjenforening eller familieetablering via ekteskapshenting. Kategorien inkluderer innvandrernes etterkommere og kan også omfatte flere generasjoner. Sjøl om integreringspolitikken kunne omfatte alle innvandrere, ligger fokuset her på innvandrergruppene med ikke-vestlig bakgrunn der integreringsutfordringene er størst. Problemet med kategoriene «minoritet» og «flerkulturell bakgrunn» er at de er for lite presise og tildekker kjernen i denne historien, nemlig innvandring. Minoritet og flerkulturell kan også lett blandes sammen med den samiske urbefolkningen og de nasjonale minoritetene som for eksempel kvener og jøder. Minoritetsbegrepet favner også seksuelle og etnisk norske religiøse minoriteter, osv. En kan argumentere for at begrepet diaspora, forstått i bred betydning, fanger opp fenomenet slik begrepet ofte blir brukt i samfunnsvitenskapen i dag.6 Utenfor og til dels innfor akademia forstås diaspora fremdeles som oppsamlinger av innvandrere på flukt fra undertrykking med en drøm om tilbakevending til fraflyttingssamfunnet. Det klassiske, historiske eksempel er jøder, mens i Drammen kan en snakke blant annet om en chilensk, vietnamesisk eller iransk diaspora. For å unngå misforståelser blir kjernegruppa i denne historien derfor oftest omtalt som innvandrerbefolkningen. Integrering handler simpelthen om å få sammensatte samfunn til å henge i hop. Integrering er da en måte å oppnå målet om et fungerende samfunn som består av mangfoldige komponenter – en samfunnsoppskrift om en vil. Integrering kan da defineres som en sosial prosess som gjør innvandrerne i stand til å delta i mottakersamfunnet, men uten at de må gi totalt avkall på kulturen sin fra heimlandet.7 Slik jeg tolker begrepsbruken i norsk politikk, dekker begrepet så vel mangfold som inkludering. De kan sies å være sluttresultatet av integrering med krav til tilpasning fra innvandrere og flertallsbefolkningen. Integreringspolitikk 21
12163 Nesten norsk Content 10.indd 21
28.09.2020 16:08
Nesten norsk
vil ifølge denne definisjonen omfatte tiltak som på den ene sida fremmer assimilasjon eller fornorsking. Det gis på den andre sida rom for ulike etniske, kollektive identiteter. Det er legitimt for etniske grupper å leve, til viss grad, avsondret fra storsamfunnet, en slags frivillig, kontekstavhengig og tidsbegrenset segregering. Integreringspolitikken dreier seg da om hvordan en skal oppnå denne balansen mellom å bli norsk og å forbli i egen kultur. I denne sammenhengen er den etniske majoriteten, de etnisk norske, også ei målgruppe for integreringsarbeid. Ambisjonen må være å endre norske holdninger og institusjoner for å fremme aksept for mangfold, utvikle en inkluderende norsk kultur og skape inkluderende samfunnsstrukturer. Assimileringspolitikken er på grunn av fornorskingspolitikken kommet i miskreditt, men som fagbegrep fanger assimilering opp mye av det som faktisk foregår i flerkulturelle møter.8 Assimilering i en rehabilitert versjon innebærer å bryte ned etniske grenser uten at det nødvendigvis betyr at flertallssamfunnet forblir uendret. Begrepet blir ikke brukt her for å skildre et brutalt overgrep mot en etnisk minoritet, men for å få fram realitetene i en de facto tilpasningsprosess; mindretallet føyer seg etter flertallet for å kunne beherske livet under nye omstendigheter i tilflyttingssamfunnet. Her er det snakk om den langsomme og skånsomme assimileringen. Norsk integreringspolitikk i dag sies å ha sterke innslag av assimilering, noe som kanskje avspeiler i større grad en form for integreringsrealisme enn et markant ideologisk brudd og vendepunkt.
Innvandring og Drammen – utforsket, men forstått? Hva veit vi fra før om innvandring og Drammen? Den nyere innvandringshistorien i Drammen har faktisk vært gjenstand for mye samfunnsvitenskapelig og noe historisk forskning. Det første 22
12163 Nesten norsk Content 10.indd 22
28.09.2020 16:08
Drammen, Fjell og innvandring 1970–2020
samfunnsvitenskapelige arbeidet om Drammens innvandrere kom alt i 1979, ca. 10 år etter at de første arbeidsinnvandrerne kom til byen. Seinere kom det flere studier som dreide seg nettopp om «fremmedarbeiderproblemet», som det hette den gang. På 1990-tallet kom det samfunnsvitenskapelige studier som hadde et annet fokus, nemlig på levekår og integrering i det store og hele. Her kom det offentlige inn med oppdragsfinansiert forskning, og bydelen Fjell fikk stor oppmerksomhet. Siden slutten av 1990-tallet har akademisk forskning fra ulike samfunnsvitenskapelige disipliner som sosialantropologi, geografi og statsvitenskap preget drammensforskningen. Identitet og politikk var stikkord, og samtidig fattet lokalhistorikerne i Drammen interesse for å sette den nyere innvandring inn i et samtidshistorisk perspektiv. Når det gjelder volumet på forskningen om drammensinnvandringen, har det siden århundreskiftet nærmest eksplodert. Det er utført så mye oppdragsforskning om Drammen og innvandring at det er vanskelig å få oversikt over det. Det fins titalls rapporter fra oppdragsforskningsinstitusjoner som Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), Statistisk sentralbyrå (SSB), Arbeidsforskningsinstitutt (AFI), Institutt for samfunnsforskning (ISF), Fagbevegelsens forskningsstiftelse (FAFO) og Telemarksforsking. I tillegg kommer det rapporter og utredninger fra offentlige institusjoner som Drammen kommune og departementene sjøl har produsert. Sjøl om oppdragsforskningen dominerer, har mengden av bidrag fra andre instanser økt betraktelig. Det gjelder framfor alt akademisk forskning. Parallelt med den gryende lokalhistoriske interessen har nasjonale kulturinstitusjoner følt et ansvar for å ta vare på denne delen av Norges nyere historie. Denne ansvarsfølelsen har resultert blant annet i flere innsamlinger av minner og fotografier fra de første tyrkiske arbeidsinnvandrerne i Drammen. Siden lokalbefolkningen av tyrkisk avstamning har vært så dominerende i Drammen, jamfør betegnelsen «tyrkerbyen», 23
12163 Nesten norsk Content 10.indd 23
28.09.2020 16:08
Nesten norsk
skal norsk forskning om den tyrkiske innvandrergruppa tas med i denne oversikten. Mye av denne forskningen er anonymisert. Vi får ikke vite verken hvem aktørene er eller hvor en befinner seg geografisk. Med en liten porsjon lokalkunnskap skjønner en fort at det er drammensere og Drammen som er granskingsobjekter. Hva har så all denne forskningen dreid seg om?
Arbeid og innvandring Hvis vi ser på det første temaet forskerne kastet seg over, arbeidsinnvandring, må vi starte med den aller første lokalstudien om drammensinnvandringen, gjennomført av den norsk-sørafrikanske antropologen Julian Kramer.9 Kramer gjorde feltarbeid i Drammen midt på 1970-tallet og skrev om byens indiske innvandrere. Utover en gransking av denne innvandrergruppa og deres møte med Drammen gir han en generell stemningsrapport fra «Elvebyen» (dvs. Drammen). Han framhever at fremmedarbeidere var svært synlige i gatebildet på 1970-tallet. Seinere kom et større arbeid gjennomført av Arbeidspsykologisk institutt i Oslo på oppdrag fra Innvandrerseksjonen ved Kommunal- og arbeidsdepartementet (KAD). Prosjektet dreide seg om innvandrere på norske arbeidsplasser og tar for seg et utvalg bedrifter i Oslo og Drammen med et relativt betydelig innslag av tyrkiske eller pakistanske innvandrere. Sosiolog Ragnar Næss ledet forskningsarbeidet og skrev en grundig rapport på størrelse med en doktoravhandling. Undervegs arbeidet Næss tett med den tyrkiske arbeiderforeningen og oppholdt seg hele tre ganger i Tyrkia og lærte seg tyrkisk for å kunne utføre feltarbeidet i landsbyene der tyrkerne kom fra.10 Det spesielt interessante for Drammen er at den ene bedriften i utvalget lå i Lier, Espedals gartneri, der det var en del konflikter mellom de tyrkiske arbeiderne og ledelsen og til dels med fagforeningen. 24
12163 Nesten norsk Content 10.indd 24
28.09.2020 16:08
Boka er en nyvinning i norsk historie skriving. Det er første gang innvandring til en norsk by blir drøftet i en slik bredde i ei hel bok. Boka tar blant annet for seg arbeidsliv, språkutvikling, skolevesen, integreringspolitikk, religionsutøvelse, foreningsliv, idrett og politisk deltaking. Sentralt står spørsmålet om hvordan innvandrerne og lokalbefolkningen har tilpasset seg den nye flerkulturelle hverdagen som har oppstått i kjølvannet av 50 år med innvandring.
Nesten norsk
James Godbolt Det flerkulturelle Drammen 1970–2020
James Godbolt
Det flerkulturelle Drammen 1970–2020
James Godbolt er førsteamanuensis i historie ved Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap ved Handelshøyskolen, Universitetet i Sørøst-Norge (Vestfold). Han er sjøl innvandrer fra USA og kom til Norge i 1971. Han har moderne historie og migrasjonshistorie som sine hovedinteresseområder, og har tidligere skrevet USA i vår tid (1994) og Den norske vietnambevegelsen (2010).
Nesten norsk
De første gruppene med arbeidsinnvandrere kom til Drammensområdet i slutten av 1960-årene. 50 år seinere har 30 prosent av befolkningen i byen innvandrerbakgrunn. Nesten norsk er historien om innvandring og integrering i Drammen.
ISBN 978-82-450-3297-0
12163 Nesten Norsk Cover 04.indd 2,6
30.09.2020 17:05