Skip to main content

Naru hodo 2 (9788245034813)

Page 1

Harry Solvang

Tobindsverket Naru hodo gir en omfattende beskrivelse av moderne japansk grammatikk på norsk. Bøkene retter seg mot studenter på begynner- og mellomnivå, samtidig som de er dyptgående nok til at de også er nyttige for studenter på høyere nivå. Samlet dekker de to bindene alle nivåer i japanskstudiet. Andre utgave er en videreutvikling av bøkene som følge av innspill, spørsmål og kommentarer fra aktive brukere av bøkene. Innholdet er restrukturert, og på flere punkter favner bøkene bredere og dypere enn førsteutgaven.

NARU HODO 2

I dette bindet er hovedfokuset på verb, setningstyper og setningskoblinger, tempus, aspekt og modalitet. Avslutningsvis gis en skjematisk oversikt over ordklasseinndeling slik den fremkommer i tradisjonell japansk skolegrammatikk. Hvert kapittel starter med det enkle og elementære, før drøftingen blir mer kompleks og avansert.

HARRY SOLVANG er Norges første og hittil eneste professor i japansk lingvistikk. Han er ansatt ved Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen. Hans forskningsfelt er tilegning av fremmedspråk, med spesiell vekt på innlæring av japansk. Solvang har doktorgrad fra Hiroshima University. Han var forsker ved ATR Human Information Science Labs i Kyoto fra 2001 til 2007, og foreleste i samme periode ved flere universiteter i Osaka. Solvang har forfattet to elementærgrammatikker i japansk språk og publisert en rekke fagartikler i utenlandske tidsskrifter og bøker. Han har også lang erfaring med tolke- og oversettelsesarbeid relatert til japansk språk.

ISBN 978-82-450-3481-3

,!7II2E5-adeibd!

2. utgave

Harry Solvang

NARU HODO Moderne japansk grammatikk – fra det enkle til det avanserte

2

2. utgave


Harry Solvang

なるほど Naru hodo Moderne japansk grammatikk – fra det enkle til det avanserte 2 2. utgave


ẚ࿅Ꮚ䛱䜓䜣䚸䛛䛚䜚䛱䜓䜣䚸៞䛱䜓䜣 䛔䛴䜒ᛂ᥼䛧䛶䛟䜜䛶䛒䜚䛜䛸䛖


Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2015 2. utgave 2020 / 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-450-3481-3 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.


Forord Mer enn fem år har gått siden den første omfattende beskrivelse av moderne japansk grammatikk ble gitt ut på norsk. Siden den gang har tobindsverket «Naru Hodo» vært i bruk ved norske universiteter, og også andre japanskinteresserte – enten de har prøvd å tilegne seg språket gjennom selvstudier eller har deltatt på ulike typer kurs – har kunnet finne nyttig informasjon til hjelp i studiene sine. Dette kan jeg trekke ut av alle tilbakemeldingene jeg har mottatt i løpet av disse årene. Målgruppen for denne grammatikken er i første rekke japanskstudenter ved norske universiteter, og samlet dekker de to bindene alle nivåer i japanskstudiet. Mange semestre i dialog med studenter som regelmessig og aktivt konsulterer grammatikken – deres innspill, spørsmål og kommentarer – har inspirert meg til å revurdere den pedagogiske så vel som den faglige fremstillingen flere steder. Deler av stoffet er derfor restrukturert; noe er tatt bort, noe er endret og noe er kommet til. Vanskelig tilgjengelige eksempelsetninger er byttet ut med setninger som bedre illustrerer de aktuelle grammatiske poengene, nye avsnitt og kapitler er lagt til, upresise formuleringer er strammet opp og skjemmende trykkfeil er luket ut. Resultatet er blitt en delvis utvidet utgave, som på flere punkter favner bredere og dypere enn førsteutgaven. I likhet med førsteutgaven er grammatikken av praktiske årsaker delt i to bind. Selv om bind 1 i utgangspunktet tar for seg mer grunnleggende forhold enn bind 2, er inndelingen temamessig bestemt. Kapitlene er bygget opp slik at de starter med det enkle og elementære, mens drøftingen blir mer og mer kompleks og avansert dess lenger ut i kapitlene man kommer. Dette betyr at avanserte problemstillinger ikke er forbeholdt bind 2, men at de også er å finne i bind 1. Samlet dekker de rundt elleve hundre sidene vesentlige aspekter ved japansk grammatikk. Bind 1 tar for seg det japanske skriftspråket, translitterasjonssystemer, lydsystem og ordklasser. Videre er elementær japansk setningslære, med sentrale begreper som tema og kopula samt uttrykk for eksistens relatert til animate og inanimate subjekter, grundig belyst. I bind 2 er hovedfokuset på verb og setninger. Verbenes ulike bøynings- og avledningssuffikser gjennomgås systematisk, sammen med en gjennomgang av ulike setningstyper og setningskoblinger. De mange fformelle substantivenes rolle i japansk frase- og setningsdanning vies også plass, sammen med temaer som tempus, aspekt og modalitet. Endelig inneholder bind 2 en skjematisk oversikt over ordklasseinndeling slik den fremkommer i tradisjonell japansk skolegrammatikk.

7


Naru hodo 2 Siden de fleste potensielle brukere har norsk eller et annet skandinavisk språk som morsmål, har jeg sett det som viktig å beholde den kontrastive tilnærmingen fra førsteutgaven. Tittelenࠕ࡞ࡿ࡯࡝ࠖ, som er felles for begge bindene, er et japansk uttrykk som ofte brukes når man hører eller leser noe som virker logisk og overbevisende. På norsk vil vi bruke uttrykk som «jeg skjønner», «jeg er med», «akkurat» eller «aha» i tilsvarende situasjoner. Håpet er at grammatikken skal fungere som en portal til oppdagelser om det japanske språket, slik at du får mange anledninger til å nikke bifallende og ta i bruk uttrykket. I arbeidet med denne reviderte utgaven har jeg som tidligere hatt faglig støtte fra flere hold. En spesiell takk til dosent Benedicte Irgens ved Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen, som også denne gangen har velvillig bidratt med konstruktive innspill og nyttige kommentarer underveis. Fra fagmiljø i Japan har jeg hatt viktige diskusjonspartnere i professor Naoko Maeda ved Gakushuin University i Tokyo, professor Takehiko Maruyama ved Senshu University/National Institute for Japanese Language and Linguistics i Tokyo og professor Setsuko Arita ved Ritsumeikan University i Kyoto. Alle tre er fremtredende spesialister i japansk grammatikk og japansk som fremmedspråk, og har bistått med verdifulle råd og oppklarende kommentarer. Førstnevnte har, sammen med sine masterstudenter, gjennomgått og derved kvalitetssikret de japanske eksempelsetningene som er brukt i bøkene. Faglig støtte fra ulike hold er selvsagt ingen garanti for at det ikke kan forekomme feil eller mangler i fremstillingen. Eventuelle slike er forfatterens ansvar alene.

Bergen, oktober 2020 Harry Solvang

8


Innhold INNLEDNING………………………………………………………………………………………………………………..21 KAPITTEL 1 FORMELLE SUBSTANTIVER…………………………………………………………………………23 1.1ࠕࡇ࡜ࠖ (koto) og ࠕࡢࠖ (no) ................................................................................ 23 1.1.1 Sammenhenger som fordrer ࠕࡢࠖ(no) .......................................................... 25 1.1.1.1 Utbrytninger medࠕࡢࠖ(no) ...................................................................................26

1.1.2 Sammenhenger som fordrerࠕࡇ࡜ࠖ(koto) .................................................... 27 1.1.2.1 Predikatet er en form av kopula ...............................................................................27 1.1.2.2 Idiomatiske uttrykk ...................................................................................................28 1.1.2.2.1 ࠕࡇ࡜ࡀ࡛ࡁࡿࠖ (koto ga dekiru).................................................................28 1.1.2.2.2ࠕࡇ࡜ࡀ࠶ࡿࠖ (koto ga aru) ..........................................................................28 1.1.2.2.3ࠕࡇ࡜࡟ࡍࡿࠖ (koto ni suru) .........................................................................32 1.1.2.2.4 㺀ࡇ࡜࡟࡞ࡿ㺁 (koto ni naru) ............................................................................32 1.1.2.2.5 Andre tilfeller ....................................................................................................34

1.1.3 Verkenࠕࡢࠖ(no) ellerࠕࡇ࡜ࠖ(koto)............................................................ 35 1.1.4 Konklusjon.......................................................................................................... 36 1.2 ࠕࡼ࠺ࠖ (yoo).......................................................................................................... 36 1.2.1 Adverbiell bruk av ࠕࡼ࠺ࠖ (yoo) .................................................................... 39 1.2.2ࠕࡼ࠺࡟ࡍࡿࠖ (yoo ni suru) versus ࠕࡼ࠺࡟࡞ࡿࠖ (yoo ni naru).............. 40 1.3 ࠕ࡜ࡇࢁࠖ (tokoro)................................................................................................. 41 1.3.1 Noen observasjoner om verbtyper og ࠕ࡜ࡇࢁࡔࠖ (tokoro da).................... 43 1.3.2 Partikler som følgerࠕ࡜ࡇࢁࠖ(tokoro)........................................................... 45 1.3.3 Ydmyke uttrykk med ࠕ࡜ࡇࢁࠖ (tokoro) ....................................................... 46 1.3.4 ࠕ࡜ࡇࢁࠖ (tokoro) og engangshendelse i fortid ............................................ 47 1.4 ࠕ᫬ࠖ (toki) ............................................................................................................. 48 1.4.1 Partikler etterࠕ᫬ ࠖ(toki)................................................................................ 48 1.4.2 Kombinasjoner av tider (tempus) i S1 og S2 ...................................................... 49 1.5ࠕሙྜࠖ(baai)........................................................................................................... 54 1.5.1 Faste uttrykk ...................................................................................................... 56 1.5.1.1 ࠕ㹼࡚࠸ࡿሙྜ࡛ࡣ࡞࠸ࠖ(-te iru baai de wa nai)...............................................56 1.5.1.2 ࠕ㹼ሙྜࡶ࠶ࡿࠖ(-baai mo aru) ............................................................................57

1.6 ࠕࢃࡅࠖ (wake) ....................................................................................................... 57 1.6.1 Idiomatiske uttrykk ............................................................................................ 57 1.6.1.1ࠕࢃࡅࡔࠖ (wake da)...............................................................................................58 1.6.1.2ࠕࢃࡅ࡛ࡣ࡞࠸ࠖ (wake de wa nai)........................................................................60 1.6.1.3 ࠕࢃࡅࡀ࡞࠸ࠖ (wake ga nai).................................................................................62 1.6.1.4ࠕࢃࡅ࡟ࡣ࠸࠿࡞࠸ࠖ (wake ni wa ikanai) ............................................................62

9


Naru hodo 2 1.6.1.5ࠕ࡞࠸ࢃࡅ࡟ࡣ࠸࠿࡞࠸ࠖ (nai wake ni wa ikanai) ..............................................63 1.6.1.6ࠕࢃࡅ ࡣ ࡞࠸ࠖ (wake (wa) nai) ..........................................................................63

1.6.2 Uttrykket ࠕࡑ࠺࠸࠺ࢃࡅࠖ(soo iu wake) ...................................................... 64 1.7ࠕࡣࡎࠖ (hazu)......................................................................................................... 64 1.8ࠕࡘࡶࡾࠖ (tsumori) ................................................................................................ 67 1.8.1ࠕࡘࡶࡾࠖ (tsumori) i spørsmål ....................................................................... 68 1.8.2 ࠕࡘࡶࡾࠖ (tsumori) og fortid i S2 .................................................................. 69 1.8.3ࠕࡘࡶࡾࠖ (tsumori) i nektelser ....................................................................... 69 1.8.4 Annen bruk av ࠕࡘࡶࡾࠖ (tsumori) ............................................................... 71 1.9 ࠕࡓࡵࠖ (tame) ....................................................................................................... 73 1.9.1 Fordel/favør ....................................................................................................... 73 1.9.2 Formål/hensikt................................................................................................... 74 1.9.3 Årsak/grunn ....................................................................................................... 75 1.9.4 Generelt for ࠕࡓࡵࠖ (tame) ........................................................................... 76 1.9.4.1 Spørsmål ...................................................................................................................76 1.9.4.2 Demonstrativer .........................................................................................................76 1.9.4.3 Partikkel ....................................................................................................................77

1.10ࠕࡶࡢࠖ (mono) ..................................................................................................... 77 1.10.1ࠕࡶࡢࠖ(mono) sammenlignet med ࠕࡇ࡜ࠖ(koto) .................................... 78 1.10.2 Annen bruk av ࠕࡶࡢࠖ (mono) .................................................................... 79 1.10.2.1 Konvensjoner/regler ...............................................................................................79 1.10.2.2 Naturlig sammenheng.............................................................................................80 1.10.2.3 Utsagn med stor grad av gyldighet..........................................................................81 1.10.2.4 Generaliseringer med ࠕ࡜࠸࠺ࡶࡢࠖ (to iu mono) ............................................81 1.10.2.5 Gjentatte hendelser eller situasjoner i fortid ..........................................................82 1.10.2.6 Emosjonelle uttrykk ................................................................................................82 1.10.2.7 Årsak/unnskyldning.................................................................................................83 1.10.2.8 Avvisning .................................................................................................................84 1.10.2.9 Annet.......................................................................................................................85

1.11ࠕࡲࡲࠖ (mama) .................................................................................................... 85 1.11.1 Modifisert av verb............................................................................................ 85 1.11.1.1 Når verbet er i nektende form ................................................................................87 1.11.1.2 Tilstedeværelse av partikkelen ࠕ࡛ࠖ (de)............................................................87

1.11.2 Modifisert av adjektiv ...................................................................................... 87 1.11.3 Modifisert av substantiv .................................................................................. 88 1.11.4 Modifisert av demonstrativ ............................................................................. 88 1.11.5ࠕࡲࡲ࡟ࡍࡿࠖ (mama ni suru) ogࠕࡲࡲ࡟࡞ࡿࠖ (mama ni naru)........... 89 1.11.6 Objektspartikkelenࠕࢆࠖ (o).......................................................................... 89 1.11.7 Vilkårlighet ....................................................................................................... 90 1.12ࠕ࠶࠸ࡔࠖ (aida).................................................................................................... 90

10


Innhold 1.12.1 Tidsperiode ...................................................................................................... 90 1.12.2 Fysisk mellomrom ............................................................................................ 91 1.13ࠕ࠺ࡕࠖ(uchi)......................................................................................................... 92 1.13.1 Partikkelbruk .................................................................................................... 93 1.13.2 Idiomatisk bruk ................................................................................................ 94 1.13.3ࠕ࠺ࡕࠖ(uchi) kontraࠕ࠶࠸ࡔࠖ(aida)......................................................... 94 1.14 Relasjonelle substantiver ........................................................................................ 95 KAPITTEL 2 MODIFISERING AV SUBSTANTIVFRASER – RELATIVKONSTRUKSJONER……….97 2.1 Japanske substantivfraser ......................................................................................... 97 2.2 Forskjeller på japanske og norske substantivfraser .................................................. 98 2.3 Relativsetninger......................................................................................................... 99 2.3.1 Norske relativsetninger...................................................................................... 99 2.3.2 Japanske relativsetninger................................................................................... 99 2.3.3 Forskjeller mellom norske og japanske relativsetninger ................................. 100 2.3.4 Japanske relativsetninger med indre relasjon ................................................. 101 2.3.5 Japanske relativsetninger med ytre relasjon ................................................... 104 2.3.6 Kontrastering av relativsetninger med indre og ytre relasjon ......................... 105 2.3.6.1 Tvetydighet i setninger med indre relasjon (ෆࡢ㛵ಀ) .........................................105

2.3.7ࠕࡢࠖ(no) som markør av subjekt i relativsetninger ...................................... 106 2.3.8 Restriktive og ikke-restriktive relativsetninger ................................................ 107 KAPITTEL 3 KATEGORISERING AV VERB………………………………………………………………………109 3.1 Statiske versus ikke-statiske verb............................................................................ 109 3.2 Transitive og intransitive verb ................................................................................. 112 3.2.1 Transitive verb ................................................................................................. 112 3.2.2 Intransitive verb ............................................................................................... 112 3.2.3 Transitive/intransitive verb.............................................................................. 112 3.2.4 Transitive verb med valgfritt objekt................................................................. 113 3.2.5 Japanske verb og transitivitet .......................................................................... 113 3.2.5.1 Transitive verb.........................................................................................................113 3.2.5.2 Intransitive verb ......................................................................................................114 3.2.5.3 Andre forskjeller mellom transitive og intransitive verb.........................................114

3.3 Viljestyrte aktiviteter ............................................................................................... 115 3.3.1 Transitive, viljestyrte verb................................................................................ 115 3.3.2 Transitive, ikke-viljestyrte verb ........................................................................ 115 3.3.3 Intransitive, viljestyrte verb ............................................................................. 116 3.3.4 Intransitive, ikke-viljestyrte verb...................................................................... 117 3.3.5 Problemer med inndeling etter kriteriet «vilje» .............................................. 118 3.4 Transitive og intransitive parverb............................................................................ 120

11


Naru hodo 2 3.4.1 Spesielle parverb.............................................................................................. 126 3.4.2 Å velge mellom transitivt og intransitivt verb.................................................. 130 3.4.3 Intransitive verb som tar direkte objektspartikkel........................................... 136 3.4.3.1 Potensielle problemområder ..................................................................................140 3.4.3.1.1 ࠕࢆࠖ (o) eller ࠕ࠿ࡽࠖ (kara)?...................................................................140 3.4.3.1.2ࠕࢆࠖ (o) ellerࠕ࡛ࠖ (de)? ...........................................................................142 3.4.3.1.3ࠕࢆࠖ (o) eller ࠕ࡟ࠖ (ni)? ...........................................................................143

3.4.4 Grader av transitivitet ...................................................................................... 144 3.4.5 Sammensatte verb ........................................................................................... 146 3.4.5.1 Definisjon ................................................................................................................146 3.4.5.2 Klassifisering............................................................................................................146 3.4.5.2.1 Klassifisering basert på transitivitet ................................................................146 3.4.5.2.2 Klassifisering i leksikalske og syntaktiske sammensetninger...........................149 3.4.5.2.3 Semantisk klassifisering...................................................................................151 3.4.5.3 Mulige og umulige sammensetninger .....................................................................155

KAPITTEL 4 TEMPUS OG ASPEKT…………………………………………………………………………………157 4.1 Tempus .................................................................................................................... 157 4.1.1 Det japanske tempussystemet......................................................................... 157 4.1.1.1 Ulike predikater.......................................................................................................160 4.1.1.1.1 Når predikatet er et statisk verb ....................................................................160 4.1.1.1.2 Når predikatet er et ikke-statisk verb..............................................................161

4.2 Aspekt...................................................................................................................... 164 4.2.1 Aspekt med utgangspunkt i norsk.................................................................... 164 4.2.1.1 Terminologi .............................................................................................................165

4.2.2 Aspekt i japansk ............................................................................................... 167 4.2.2.1 ࠕ㹼࡚࠸ࡿࠖ (-te iru)............................................................................................167 4.2.2.2 Kindaichis klassifisering av japanske verb ...............................................................172 4.2.2.3 ࠕ㹼࡚࠸ࡿࠖ versus ࠕ㹼ࡓࠖ og ࠕ㹼࡚࠸ࡓࠖ ...............................................175

4.2.3 Inkoativt aspekt................................................................................................ 177 4.2.3.1 ࠕ㹼ጞࡵࡿࠖ (-hajimeru)......................................................................................177 4.2.3.2 ࠕ㹼ฟࡍࠖ (-dasu).................................................................................................178 4.2.3.3 ࠕ㹼࠿ࡅࡿࠖ (-kakeru) .........................................................................................178 4.2.3.4 ࠕ㹼ࡼ࠺࡜ࡍࡿࠖ (-yoo to suru) ..........................................................................179 4.2.3.5 ࠕ㹼࡜ࡇࢁࠖ (-tokoro) .........................................................................................180

4.2.4 Durativt aspekt................................................................................................. 180 4.2.4.1 ࠕ㹼⥆ࡅࡿࠖ(-tsuzukeru) .....................................................................................180 4.2.4.2 ࠕ㹼ࡘࡘ࠶ࡿࠖ (-tsutsu aru) ................................................................................181 4.2.4.3 ࠕ㹼ࡗࡥ࡞ࡋࠖ (-ppanashi)..................................................................................182 4.2.4.4 ࠕ㹼࡚࠸ࡿ࡜ࡇࢁࠖ (-te iru tokoro) ....................................................................183 4.2.4.5 ࠕ㹼࡚࠸ࡿ᭱୰ࠖ (-te iru saichuu).......................................................................183

4.2.5 Perfektivt/egressivt aspekt .............................................................................. 184

12


Innhold 4.2.5.1 ࠕ㹼ࡓࡇ࡜ࡀ࠶ࡿࠖ (-ta koto ga aru) ..................................................................184 4.2.5.2 ࠕ㹼ࡓࡤ࠿ࡾࠖ (-ta bakari) ..................................................................................184 4.2.5.3 ࠕ㹼ࡓ࡜ࡇࢁࠖ (-ta tokoro) .................................................................................185 4.2.5.4 ࠕ㹼⤊ࢃࡿ ⤊࠼ࡿࠖ (-owaru/-oeru)..............................................................185 4.2.5.5 ࠕ㹼ࡘࡃࡍࠖ (-tsukusu)........................................................................................186 4.2.5.6 ࠕ㹼ษࡿࠖ (-kiru) ..................................................................................................187 4.2.5.7 ࠕ㹼ࡸࡴࠖ (-yamu) ...............................................................................................188 4.2.5.8 ࠕ㹼࡜࠾ࡍࠖ (-toosu) ...........................................................................................188 4.2.5.9 ࠕ㹼ࡓ࡚ࠖ (-tate)..................................................................................................189 4.2.5.10 ࠕ㹼࠶ࡆࡿࠖ (-ageru) .........................................................................................190 4.2.5.11 ࠕ㹼࡚࠶ࡿࠖ (-te aru).........................................................................................190 4.2.5.12 ࠕ㹼࡚ࡋࡲ࠺ࠖ (-te shimau) ..............................................................................192

4.2.6 Annet................................................................................................................ 194 4.2.6.1 ࠕ㹼࡚ࡃࡿࠖ (-te kuru).........................................................................................194 4.2.6.2 ࠕ㹼࡚࠸ࡃࠖ (-te iku) ...........................................................................................195 4.2.6.3 ࠕ㹼࡚ࡃࡿࠖ (-te kuru) versus ࠕ㹼࡚࠸ࡃࠖ (-te iku) .......................................196 4.2.6.4 ࠕ㹼࡚࠾ࡃࠖ (-te oku) ..........................................................................................199 4.2.6.5 ࠕ㹼࡚ࡳࡿࠖ (-te miru) ........................................................................................201

4.2.7 Tempus eller aspekt – eller begge deler? ........................................................ 202 KAPITTEL 5 ࠕຓືモࠖ(JODOOSHI)…………………………………………………………………………..205 5.1 ࠕ࡞࠸ࠖ (nai)......................................................................................................... 207 5.2ࠕࡓࠖ(ta) ................................................................................................................ 207 5.3ࠕࡲࡍࠖ(masu)....................................................................................................... 209 5.4 ࠕࡔࠖ (da).............................................................................................................. 209 5.5ࠕ࡛ࡍࠖ (desu)....................................................................................................... 210 5.6 Videre behandling avࠕຓືモࠖ(jodooshi)........................................................... 210 KAPITTEL 6 POTENSIALFORMER OG POTENSIALUTTRYKK…………………………………………..213 6.1 Med utgangspunkt i norsk....................................................................................... 213 6.2 Potensialformer av japanske verb ........................................................................... 213 6.2.1 Potensialformens betydning ............................................................................ 215 6.2.1.1 Evne, kapasitet eller ferdighet ................................................................................215 6.2.1.2 Omstendigheter som muliggjør en handling...........................................................215 6.2.1.3 Attributt eller karakteristika....................................................................................216

6.2.2 Potensialform og partikkelbruk........................................................................ 217 6.2.3 Verb uten potensialform.................................................................................. 218 6.2.4 Verbene ࠕ⪺ࡇ࠼ࡿࠖ(kikoeru) ogࠕぢ࠼ࡿࠖ(mieru)................................ 219 6.2.5ࠕࡽᢤࡁࡇ࡜ࡤࠖ(ra- nuki kotoba)................................................................ 221 6.2.6 Forveksle potensialform med oppslagsform?.................................................. 221 6.3 Å uttrykke potensial med strukturenࠕV ࡇ࡜ࡀ࡛ࡁࡿࠖ ................................... 222

13


Naru hodo 2 6.4 Potensialform eller ࠕV ࡇ࡜ࡀ࡛ࡁࡿࠖ .............................................................. 223 6.5 Potensialuttrykk i kombinasjon medࠕࡼ࠺࡟࡞ࡾࡲࡋࡓࠖ……………………………..224 KAPITTEL 7 PASSIV……………………………………………………………………………………………………..227 7.1 Passiv i norsk ........................................................................................................... 227 7.2 Passiv i japansk ........................................................................................................ 227 7.2.1 Typer av passiv – bruksområder ...................................................................... 229 7.2.1.1 Vanlig passiv............................................................................................................229 7.2.1.1.1 Andre agensmarkører enn 㺀࡟㺁(ni) ................................................................231 7.2.1.2 Ubekvemmelighetspassiv........................................................................................233 7.2.1.3 Respektfull form......................................................................................................236 7.2.1.4 Spontanitet .............................................................................................................237

KAPITTEL 8 KAUSATIV………………………………………………………………………………………………..239 8.1 Kausativ med utgangspunkt i norsk ........................................................................ 239 8.2 Kausativ på japansk ................................................................................................. 239 8.2.1 Kausativformens morfologi.............................................................................. 239 8.2.2 Transitivt verb i kausativ form ......................................................................... 240 8.2.2.1 Betydning ................................................................................................................241

8.2.3 Intransitivt verb i kausativ form ....................................................................... 243 8.2.3.1 Markering av agens .................................................................................................243 8.2.3.1.1 Partikkelenࠕࢆࠖ(o) som agensmarkør.........................................................244

8.2.4 Forutsetninger for bruk av kausativ ................................................................. 247 8.2.5 Verb i kausativ form kombinert med donatoriske verb ................................... 249 8.2.6 Verbene ࠕぢࡿࠖ (miru) og ࠕ╔ࡿࠖ (kiru) ................................................. 251 8.2.7 Alternative kausativformer .............................................................................. 253 8.3 Kausativ-passiv ........................................................................................................ 254 KAPITTEL 9 VOLISJONALFORMER……………………………………………………………………………….257 9.1 Suffikseneࠕࡼ࠺ࠖ(yoo) ogࠕ࠺ࠖ(u)................................................................... 257 9.2 Bruksområde 1: Taleren i sentrum.......................................................................... 259 9.2.1 Usikkerhet ........................................................................................................ 261 9.2.2 Ikke fullført handling ........................................................................................ 261 9.2.3 Alternative uttrykksmåter................................................................................ 262 9.3 Bruksområde 2: Taleren involverer samtalepartner ............................................... 262 9.3.1 Ikke hensyn til samtalepartners vilje................................................................ 263 9.3.2 Hensyn til samtalepartners vilje....................................................................... 263 9.4 Bruksområde 3: Usikkerhet ..................................................................................... 264 9.4.1 Andre bruksområder........................................................................................ 266 9.4.1.1 Søke bekreftelse fra samtalepartner.......................................................................266 9.4.1.2 Indirekthet ..............................................................................................................267

14


Innhold 9.5 Suffiksetࠕࡲ࠸ࠖ(mai)........................................................................................... 268 KAPITTEL 10 DESIDERATIV………………………………………………………………………………………….269 10.1 Suffikset ࠕࡓ࠸ࠖ (tai)......................................................................................... 269 10.2 Verb i desiderativ form er formelt et i-adjektiv .................................................... 269 10.3 Desiderativ form og 2. persons ønsker.................................................................. 270 10.4 Desiderativ uttrykt på en mindre direkte måte..................................................... 270 10.5 Desiderativ form ved forespørsler ........................................................................ 271 10.6 ࠕࡀࠖ(ga) ellerࠕࢆࠖ (o)? ................................................................................. 272 10.7 Tredje persons ønske ............................................................................................ 274 10.7.1 Suffikset ࠕࡓࡀࡿࠖ (tagaru) ....................................................................... 274 10.7.1.1 Direkte objekt markeres medࠕࢆࠖ(o). ..............................................................275 10.7.1.2 Andre markører.....................................................................................................276

10.8 Ønsker uttrykt med ࠕ࡯ࡋ࠸ࠖ (hoshii).............................................................. 277 10.8.1 Ønske om et objekt........................................................................................ 277 10.8.1.1 Talerens ønske ......................................................................................................277 10.8.1.2 Tredje persons ønske ............................................................................................278

10.8.2 Ønske om handlinger eller tilstander............................................................. 279 10.8.2.1 Handling ................................................................................................................279 10.8.2.1.1 Begrensninger og alternativer.......................................................................280 10.8.2.2 Tilstand..................................................................................................................280

KAPITTEL 11 EVIDENSIALER………………………………………………………………………………………..283 11.1 Forklaring av begrepet .......................................................................................... 283 11.2 Evidensialer i japansk ............................................................................................ 283 11.2.1 Evidensialer – annenhånds informasjon ........................................................ 283 11.2.1.1 Setning + ࠕࡑ࠺࡛ࡍࠖ (soo desu) .....................................................................284 11.2.1.2 Setning +ࠕ࡜࠸࠺ࠖ(to iu) ellerࠕࡗ࡚ࠖ(tte) ..................................................285

11.2.2 Evidensialer – førstehånds informasjon......................................................... 286 11.2.2.1 Stamme av verb eller adjektiv +ࠕࡑ࠺࡛ࡍࠖ(soo desu)....................................286 11.2.2.1.1 Negative slutninger – adjektiv.......................................................................288 11.2.2.1.2 Negative slutninger – verb ............................................................................289 11.2.2.1.3 Na-adjektiver.................................................................................................290 11.2.2.2 ࠕࡼ࠺࡛ࡍࠖ (yoo desu).....................................................................................291 11.2.2.2.1 ࠕࡼ࠺ࡔࠖ(yoo da) i nektelser ....................................................................292 11.2.2.2.2 Metaforisk bruk.............................................................................................293 11.2.2.2.3 Eufemistisk bruk ............................................................................................294 11.2.2.3 Sammenligning avࠕࡑ࠺ࡔࠖ(soo da) ogࠕࡼ࠺ࡔࠖ(yoo da)...........................295 11.2.2.4ࠕࡳࡓ࠸ࠖ (mitai) ................................................................................................297 11.2.2.4.1ࠕࡳࡓ࠸ࠖ(mitai) er et adjektivisk suffiks....................................................298 11.2.2.5ࠕࡽࡋ࠸ࠖ (rashii) ...............................................................................................299 11.2.2.5.1 Førstehånds informasjon ..............................................................................300

15


Naru hodo 2 11.2.2.5.2 Annenhånds informasjon ..............................................................................302 11.2.2.5.3 ࠕࡽࡋ࠸ࠖ(rashii) og ansvarlighet ..............................................................304 11.2.2.5.4 Ikke bare evidensial.......................................................................................305 OPPSUMMERING AV ORDKLASSENࠕ ࠕຓືモࠖ(JODOOSHI)………………………………………………. 309

KAPITTEL 12 ANDRE FORMER…………………………………………………………………………………… 311 12.1 Tari-form ............................................................................................................... 311 12.1.2 Alternativ ....................................................................................................... 313 12.1.3 Attributiv bruk................................................................................................ 314 12.1.4 Erstatninger for ࠕࡍࡿࠖ(suru).................................................................... 315 12.1.5 Apposisjonsuttrykk......................................................................................... 316 12.1.6 Kommentar om subjekt ................................................................................. 316 12.1.7 Sammenligning med te-form ......................................................................... 316 12.1.8 Negativ form .................................................................................................. 317 12.2 Befalende former .................................................................................................. 317 12.2.1 Imperativ........................................................................................................ 318 12.2.2 Nektende imperativ ....................................................................................... 319 12.2.3 Myk imperativ ................................................................................................ 319 KAPITTEL 13 MODALITET………………………………………………………………………………………….. 321 13.1 Epistemisk modalitet………………………………………………………………………………………….324 13.1.1 (U)sikkerhet………………………………………………………………………………………………….324 13.1.1.1 ࠕࡔࢁ࠺ࠖ(daroo)………………………………………………………………………………………………325 13.1.1.2 ࠕࡑ࠺ࡔࠖ(soo da),ࠕࡼ࠺ࡔࠖ(yoo da),ࠕࡽࡋ࠸ࠖ(rashii) etc……………………….325 13.1.1.3 ࠕࡣࡎࠖ(hazu)……………………………………………………………………………………………………325 13.1.1.4 ࠕ࠿ࡶࡋࢀ࡞࠸ࠖ(ka mo shirenai)……………………………………………………………………. 326 13.1.1.5 ࠕ࡟ࡕࡀ࠸࡞࠸ࠖ(ni chigainai)…………………………………………………………………………. 329

13.1.2 Forklaringer………………………………………………………………………………………………….331 13.1.2.1 ࠕࢃࡅࠖ(wake)…………………………………………………………………………………………………. 331 13.1.2.2ࠕࡢࡔࠖ(no da)…………………………………………………………………………………………………. 332

13.2 Deontisk modalitet…………………………………………………………………………………………… 336 13.2.1 Ønsker og intensjon…………………………………………………………………………………… 336 13.2.1.1 Indikativ av handlingsverb…………………………………………………………………………………… 336 13.2.1.2ࠕ㹼ࡓ࠸ࠖ(-tai)…………………………………………………………………………………………………. 337 13.2.1.3ࠕࡘࡶࡾࠖ(tsumori)…………………………………………………………………………………………… 337 13.2.1.4ࠕࡋࡼ࠺ࠖ(shiyoo)……………………………………………………………………………………………. .337 13.2.1.5ࠕ㹼࡟ࡍࡿࠖ(-ni suru)……………………………………………………………………………………….. 338

13.2.2 Plikt og nødvendighet…………………………………………………………………………………. 339 13.2.2.1ࠕ࡯࠺ࡀ࠸࠸ࠖ(hoo ga ii)………………………………………………………………………………….. 339 13.2.2.2ࠕ㹼࡞ࡅࢀࡤ࠸ࡅࡲࡏࢇࠖ(-nakereba ikemasen)…………………………………………… 343 13.2.2.3ࠕ࡭ࡁࡔࠖ(beki da)…………………………………………………………………………………………… 345

16


Innhold 13.2.2.3.1 Formeneࠕ࡭ࡋࠖ(beshi) ogࠕ࡭࠿ࡽࡎࠖ(bekarazu)……………………………..347 13.2.2.3.2 Adjektiver, substantiver og ࠕ࡭ࡁࠖ(beki)………………………………………………….348 13.2.2.3.3 Noen ord om "opprinnelige" ࠕ࡭ࡁࠖ(beki)…………………………………………………350 13.2.2.4 Sammenligning av de tre strukturene som formidler nødvendighet…………………….350

13.2.3 Tillatelse……………………………………………………………………………………………………….352 13.2.3.1ࠕ㹼࡚ࡶ࠸࠸ࠖ(-te mo ii)…………………………………………………………………………………….352 13.2.3.2ࠕ㹼࡚ࡶ࠿ࡲࢃ࡞࠸ࠖ(-te mo kamawanai)………………………………………………………..354

13.2.4 Anmodninger, forespørsler……………………………………………………………………………354 13.2.4.1 Forespørsler med utgangspunkt iࠕࡃࢀࡿࠖ (kureru)………………………………………….355 13.2.4.1.1ࠕ㹼࡚ࡃࡔࡉ࠸ࠖ(-te kudasai)……………………………………………………...................355 13.2.4.1.2ࠕPrefikset ࠾㸩Verbstamme㸩ࡃࡔࡉ࠸ࠖ…………………………………………………..357 13.2.4.1.3ࠕ㹼࡚ࡃࢀࠖ(-te kure)…………………………………………………………………………………..359 13.2.4.1.4ࠕ㹼࡚ࡃࢀࡿ࠿ࠖ(-te kureru ka)ࠕ㹼࡚ࡃࡔࡉ࠸ࡲࡍ࠿ࠖ (-te kudasaimasu ka)……………………………………………………………………………………360 13.2.4.2 Forespørsler med utgangspunkt i ࠕࡶࡽ࠺ࠖ(morau)……………………………………….. 363 13.2.4.2.1ࠕ㹼࡚ࡶࡽ࠼ࡿ࠿ࠖ(-te moraeru ka)ࠕ㹼࡚࠸ࡓࡔࡅࡿ࠿ࠖ (-te itadakeru ka)…………………………………………………………………………………………...363 13.2.4.3 Kausativ + donatorisk verb………………………………………………………………………………...366

13.2.5 Ordre, kommando, påbud, forbud………………………………………………………………. 368 13.2.5.1 Imperativ……………………………………………………………………………………………………………….369 13.2.5.2 Nektende imperativ……………………………………………………………………………………………….371 13.2.5.3 Myk imperativ…………………………………………………………………………………………………………372 13.2.5.4 Andre måter å beordre på………………………………………………………………………………………373 13.2.5.4.1 Påbud om handling…………………………………………………………………………………………..374 13.2.5.4.2 Forbud mot handling………………………………………………………………………………………..375

KAPITTEL 14 BETINGELSESSETNINGER………………………………………………………………………..379 14.1 Definisjon med utgangspunkt i norsk.................................................................... 379 14.2 Japanske betingelsessetninger .............................................................................. 380 14.3 Kondisjonale markører .......................................................................................... 381 14.3.1 ࠕ࡜ࠖ(to)...................................................................................................... 381 14.3.1.1 Når predikatet i S2 står i ikke-fortid ......................................................................382 14.3.1.2 Når predikatet i S2 står i fortid..............................................................................384 14.3.1.2.1 Underkategorier ............................................................................................385 14.3.1.2.2 Begrensninger ...............................................................................................387 14.3.1.2.3 Råd og forslag…………………………………………………………………………………………….390 14.3.1.2.4 Kontrafaktiske utsagn…………………………………………………………………………………390 14.3.1.3 Idiomatisk bruk .....................................................................................................391

14.3.2 ࠕࡓࡽࠖ(tara)............................................................................................... 392 14.3.2.1 Temporal eller kondisjonal tolkning......................................................................394 14.3.2.2 Vurdering av foranliggende situasjon ...................................................................395 14.3.2.3 Når predikatet i S2 står i fortid..............................................................................396 14.3.2.3.1 Underkategorier ............................................................................................396

17


Naru hodo 2 14.3.2.4 Kontrafaktiske setninger .......................................................................................398 14.3.2.5 Begrensninger og muligheter................................................................................399 14.3.2.6 Faste fraser og idiomatiske uttrykk .......................................................................403 14.3.2.6.1 Råd og forslag................................................................................................403 14.3.2.6.2 Substantiv + ࠕࡔࡗࡓࡽࠖ(dattara) ............................................................404 14.3.2.6.3ࠕࡔࡗࡓࡽࠖ(dattara) som replikk ..............................................................405 14.3.2.6.4 Uttrykketࠕࡶࡋ࠿ࡋࡓࡽࠖ( moshi ka shitara) ..........................................405 14.3.2.6.5 Substantiv +㺀㹼ࡗࡓࡽ㺁(–ttara)...................................................................406 14.3.2.6.6 Uttrykket㺀࡜ࡁࡓࡽ㺁(to kitara)....................................................................406 14.3.2.6.7 Strukturen 㺀㹼ࡓࡽ㹼ࡓ࡛㺁(–tara–ta de)....................................................407

14.3.3 ࠕࡤࠖ(ba) ..................................................................................................... 408 14.3.3.1 Grunnleggende karakteristika ...............................................................................409 14.3.3.2 Reelle betingelser..................................................................................................410 14.3.3.3 Ordspråk................................................................................................................411 14.3.3.4 Åpne betingelser ...................................................................................................412 14.3.3.4.1 ࠕ᭱ప᮲௳ࠖ (saiteijooken) ........................................................................413 14.3.3.4.2 Vurdering av foranliggende situasjon............................................................414 14.3.3.5 Fortid.....................................................................................................................414 14.3.3.6 Kontrafaktiske setninger .......................................................................................414 14.3.3.7 Begrensninger .......................................................................................................416 14.3.3.8 Idiomatiske uttrykk ...............................................................................................419 14.3.3.8.1ࠕ㹼࡞ࡅࢀࡤ࡞ࡾࡲࡏࢇࠖ(– nakereba narimasen) ..................................419 14.3.3.8.2 ࠕ㹼ࡤ㹼࡯࡝ࠖ(–ba – hodo) ......................................................................421 14.3.3.8.3 Sideordning ...................................................................................................422 14.3.3.8.4 Innledende funksjon......................................................................................423 14.3.3.8.5 ࠕ㹼࠿ࡽࡳࢀࡤࠖ(– kara mireba) ..............................................................424 14.3.3.8.6 ࠕ㹼ࡤ࠸࠸ࠖ(– ba ii)...................................................................................425

14.3.4 ࠕ࡞ࡽࠖ(nara).............................................................................................. 425 14.3.4.1 S2 før S1 ................................................................................................................426 14.3.4.2 ࠕ࡞ࡽࠖ(nara) i replikk .......................................................................................426 14.3.4.3 ࠕ࡞ࡽࠖ(nara) med utspring i taler.....................................................................430 14.3.4.3.1 Vurdering av situasjon i ikke-fortid ...............................................................430 14.3.4.3.2 Hypotetiske utsagn........................................................................................431 14.3.4.4 Kontrafaktiske setninger .......................................................................................432 14.3.4.4.1 Halvkontrafaktiske setninger ........................................................................432 14.3.4.5 Spørreord ..............................................................................................................433 14.3.4.6 Sideordning ...........................................................................................................434 14.3.4.7 Begrensninger .......................................................................................................435

14.3.5 Pseudobetingelser ......................................................................................... 437 14.3.6 Foreløpig oppsummering............................................................................... 437 14.3.7 Kondisjonal markør og modale restriksjoner ................................................. 440 14.3.7.1ࠕ࡜ࠖ(to) og setningsfinal modalitet ...................................................................440 14.3.7.2ࠕࡓࡽࠖ(tara) og setningsfinal modalitet ............................................................441

18


Innhold 14.3.7.3ࠕࡤࠖ(ba) og setningsfinal modalitet...................................................................442 14.3.7.4ࠕ࡞ࡽࠖ(nara) og setningsfinal modalitet ...........................................................444

KAPITTEL 15 INNRØMMELSESSETNINGER…………………………………………………………………..447 15.1 Innrømmelsessetninger på japansk....................................................................... 447 15.1.1 ࠕࡢ࡟ࠖ(no ni) ogࠕࡅࢀ࡝ࡶࠖ(keredomo) ............................................. 447 15.1.2 ࠕ㹼࡚ࡶࠖ(-te mo) ...................................................................................... 448 15.1.3 ࠕ࡞ࡀࡽࠖ(nagara) ...................................................................................... 450 15.1.4 ࠕ࡟ࡶ࠿࠿ࢃࡽࡎࠖ(ni mo kakawarazu) .................................................... 451 KAPITTEL 16 DONATORISKE VERB…………………………………………………………………………….. 453 16.1 Innledning.............................................................................................................. 453 16.2 Å gi ut .................................................................................................................... 455 16.3 Å gi inn................................................................................................................... 457 16.4 Å motta.................................................................................................................. 458 16.5 Oversikt over sju donatoriske verb ....................................................................... 460 16.6 Å gjøre eller motta en tjeneste ............................................................................. 460 16.6.1 Å gi ut (å gjøre noen en tjeneste)................................................................... 461 16.6.2 Å gi inn (noen gjør en tjeneste for taleren eller dennes inngruppe) ............. 462 16.6.3 Å motta tjenester ........................................................................................... 463 16.7 Inanimat tjenesteyter............................................................................................ 463 16.7.1 Med frasen ࠕ㹼࡚ࡃࢀࡿࠖ (-te kureru)..................................................... 463 16.7.2 Med frasenࠕ㹼࡚ࡶࡽ࠺ࠖ(-te morau)....................................................... 464 16.8 Unntaksmessig bruk av donatoriske hjelpeverb ................................................... 465 16.9 Noen enkle strategier ............................................................................................ 466 16.10 Nøytrale verb for gi og motta.............................................................................. 467 KAPITTEL 17 RESPEKTFULLT OG HØFLIG SPRÅK…………………………………………………………. 469 17.1 Grunnleggende spilleregler ................................................................................... 469 17.2 Verktøyet............................................................................................................... 470 17.2.1 Respektfullt språk ᑛᩗㄒ .......................................................................... 471 17.2.1.1 Verbkonstruksjoner...............................................................................................471 17.2.1.1.1 Prefikset ࠕ࠾ࠖ (o) + verbstamme + ࠕ࡟࡞ࡿࠖ (ni naru) ........................471 17.2.1.1.2 Respektfulle «spesialutgaver» av verb ..........................................................472 17.2.1.1.3 Sammenfall med verbenes passivform .........................................................475 17.2.1.1.4 Prefikset ࠕ࠾ࠖ (o) + verbstamme + ࠕ࡛ࡍࠖ (desu)................................476 17.2.1.2 Adjektiver ..............................................................................................................478 17.2.1.2.1 Semantiske begrensninger ............................................................................480 17.2.1.3 Substantiver ..........................................................................................................481

17.2.2 Ydmykt språk㸦ㅬㆡㄒ㸧…………………………………………………………………………..483 17.2.2.1 Verbkonstruksjoner...............................................................................................484

19


Naru hodo 2 17.2.2.1.1 Ydmyke «spesialutgaver» av verb .................................................................484 17.2.2.1.2 Prefikset ࠕ࠾ࠖ(o) + verbstamme + ࠕࡍࡿࠖ (suru) .................................486 17.2.2.1.3ࠕ䡚䛥䛫䛶䛔䛯䛰䛟 ࠖ(-sasete itadaku)........................................................487 17.2.2.1.4 Noen semantiske begrensninger...................................................................489 17.2.2.2 Substantiver ..........................................................................................................490 17.2.2.3 Noen pragmatiske begrensninger .........................................................................491

17.2.3 Høflig språk (୎ᑀㄒ) ..................................................................................... 492 17.2.3.1 Alternativer til nøytrale ord ..................................................................................496

17.2.4 Arenaer for respektfullt og høflig språk ......................................................... 497 17.2.5 Fra detaljer til helhet...................................................................................... 498 17.2.6 Det motsatte av keigo .................................................................................... 503 17.2.7 Feilbruk av keigo ............................................................................................ 505 17.2.8 Dobbel keigo .................................................................................................. 508 17.2.9 Baito keigo ..................................................................................................... 510 17.2.10 Annen klassifisering av keigo ....................................................................... 512 17.2.11 Noen kommentarer til kategorisering av substantiver ................................ 515 17.2.12 Tilfellet ࠕࡉࡋ࠶ࡆࡲࡍࠖ (sashiagemasu) ............................................... 516 17.2.13 Tilfelletࠕ࠾ࡽࢀࡲࡍࠖ (oraremasu)......................................................... 517 KAPITTEL 18 JAPANSK SKOLEGRAMMATIKK – BESKRIVELSE AV EGET MORSMÅL……… 521 18.1 Begrepet ࠕ༢ㄒࠖ ............................................................................................... 521 18.1.1ࠕ⮬❧ㄒࠖ .................................................................................................... 522 18.1.1.1ࠕ⮬❧ㄒࠖmed bøyning.......................................................................................522 18.1.1.1.1ࠕືモ ࠖ.......................................................................................................522 18.1.1.1.2ࠕᙧᐜモࠖ....................................................................................................528 18.1.1.1.3 ࠕᙧᐜືモࠖ...............................................................................................529 18.1.1.2 ࠕ⮬❧ㄒࠖuten bøyning .....................................................................................529 18.1.1.2.1ࠕ㐃యモࠖ....................................................................................................530

18.1.2 ࠕ௜ᒓㄒࠖ.................................................................................................... 532 STIKKORD…………………………………………………………………………………………………………………..535

20


Innledning Selv om japansk og norsk er nærmest kontrære språk, har du nå sannsynligvis studert nok japansk til å kunne slå fast at det også for en norsk morsmålsbruker er mulig å tilegne seg dette språket. Forhåpentligvis er du nysgjerrig på å oppdage flere kontraster mellom de to språkene, noe dette bindet gir deg rikelig anledning til. Også i dette bindet vil jeg ta utgangspunkt i metoder for å beskrive det japanske språket på som er mye brukt i undervisning til vestlige studenter. Jeg vil imidlertid også i langt større grad enn i bind 1 referere til den tradisjonelle japanske metoden for å beskrive språket; det vil si slik japansk blir beskrevet i japansk skolegrammatikk. Når man først har blitt fortrolig med begreper fra tradisjonelle vestlige forklaringsmodeller, kan det riktignok være vanskelig å forholde seg til terminologien som brukes i japansk skolegrammatikk, men på et mer avansert nivå er det absolutt nyttig å ha kjennskap også til forklaringsmodellen japanere undervises etter. Søker du for eksempel etter informasjon om japansk språk på nettet, vil du i tillegg til rene fagartikler også kunne finne en rekke blogger og hjemmesider som er skrevet av språkinteresserte japanere. Sannsynligheten for at slik informasjon tar utgangspunkt i tradisjonell japansk skolegrammatikk, er så absolutt til stede. Som i bind 1 er også kapitlene i dette bindet bygget opp slik at de starter med det forholdsvis enkle og elementære, mens drøftingen blir mer og mer kompleks og avansert dess lenger ut i kapitlene du kommer. Dersom du synes at slike drøftinger går over hodet på deg, bør du heller konsentrere deg om de store linjene og eventuelt gå tilbake til de mer avanserte delene på et senere tidspunkt. Heller ikke dette bindet er ment å skulle leses sammenhengende fra perm til perm. Jeg anbefaler å lese teksten i mindre doser, og at du studerer eksempelsetningene som er ment å illustrere det aktuelle grammatiske poenget nøye. Da vil det faglige utbyttet utvilsomt bli størst.

21


Kapittel 1 Formelle substantiver Vi har i flere av kapitlene i bind 1 sett hvordan en substantivfrase kan modifiseres.1 Her skal vi ta for oss substantivfraser som har et formelt substantiv som kjerne. Slike fins det flere av i det japanske språket. Noen er representert i eksempelsetningene som er benyttet så langt, uten at vi har kommentert fenomenet nærmere. Et formelt substantiv er en størrelse som ikke kan opptre alene, men som er avhengig av å ha et beskrivende eller modifiserende ledd foran seg. Forutsatt at det er modifisert, kan det fylle de samme grammatiske funksjonene som et «vanlig» substantiv kan, det vil si at det tar kasuspartikler på samme måten som et «vanlig» substantiv. I motsetning til et «vanlig» substantiv vil et formelt substantiv endre verbet eller adjektivet (eller setningen) som står foran til et substantivisk uttrykk.

1.1ࠕ ࠕࡇ࡜ࠖ (koto) og ࠕࡢࠖ (no)2 Vi starter med de formelle substantivene ࠕࡇ࡜ࠖ (koto) og ࠕࡢࠖ (no). Selv om det er visse likheter mellom disse to, skal vi se at de på ingen måte er identiske. Rent teknisk sett modifiseres begge på samme måte, av enten et verb, et i-adjektiv eller et na-adjektiv. Disse står i finitt form – nektende eller bekreftende, fortid eller ikke࠿

࠾࠾

fortid. For å illustrere bruker vi verbet ࠕ᭩ ࡃࠖ (kaku = skrive), i-adjektivet ࠕ኱ ࠿ࢇࡓࢇ

ࡁ࠸ࠖ (ookii = stor) og na-adjektivet ࠕ⡆༢ ࡞ࠖ (kantan na = viktig). ࠿

ࠕ᭩ࡃࡇ࡜㸭ࡢࠖ (kaku koto/no = skriving, det å skrive) ࠿

ࠕ᭩࠿࡞࠸ࡇ࡜㸭ࡢࠖ (kakanai koto/no = det å ikke skrive) ࠿

ࠕ᭩࠸ࡓࡇ࡜㸭ࡢࠖ (kaita koto/no = det at skriving skjedde) ࠿

ࠕ᭩࠿࡞࠿ࡗࡓࡇ࡜㸭ࡢࠖ (kakanakatta koto/no = det at skriving ikke skjedde)

1

En substantivfrase kan bestå av ett enkelt substantiv eller en frase som har et substantiv som kjerne.

2

Denne ࠕࡇ࡜ࠖ (koto) må ikke forveksles med ࠕ஦ ࠖ(koto), som betyr en ting i abstrakt forstand.

ࡇ࡜ ࡇ࡜

࠾

Eksempel: ࠕࡑࡢࡼ࠺࡞஦ ࡣࡼࡃ㉳ࡁࡿࠖ (sono yoo na koto wa yoku okiru = slike ting skjer ofte). Merk deg at det formelle substantivet ࠕࡇ࡜ࠖ (koto) skrives med hiragana. Videre bør du merke deg at det er forskjell på det formelle substantivet ࠕࡢࠖ (no) og ࠕࡢࠖ (no) som står i stedet for et annet ࠶࠿

ࡰࢇ

substantiv, som i følgende eksempel: ࠕࡁࢀ࠸࡞ࣂ࡛ࣛࡍࡡࠋ㉥ ࠸ࡢࢆ୕ᮏ ࡃࡔࡉ࠸ࠖ (Kirei na bara desu ne. Akai no o sanbon kudasai = For noen flotte roser! La meg ffå tre røde er du snill).

23


Naru hodo 2 ࠾࠾

ࠕ኱ ࡁ࠸ࡇ࡜㸭ࡢࠖ (ookii koto/no = at noe er stort) ࠾࠾

ࠕ኱ ࡁࡃ࡞࠸ࡇ࡜㸭ࡢࠖ (ookikunai koto/no = at noe ikke er stort) ࠾࠾

ࠕ኱ ࡁ࠿ࡗࡓࡇ࡜㸭ࡢ ࠖ(ookikatta koto/no = at noe var stort) ࠾࠾

ࠕ኱ ࡁࡃ࡞࠿ࡗࡓࡇ࡜㸭ࡢࠖ (ookikunakatta koto/no = at noe ikke var stort) ࠿ࢇࡓࢇ

ࠕ⡆༢ ࡞ࡇ࡜㸭ࡢࠖ (kantan na koto/no = at noe er enkelt) ࠿ࢇࡓࢇ

ࠕ⡆༢ ࡛ࡣ࡞࠸ࡇ࡜㸭ࡢࠖ (kantan de wa nai koto/no3 = at noe ikke er enkelt) ࠿ࢇࡓࢇ

ࠕ⡆༢ ࡔࡗࡓࡇ࡜㸭ࡢ ࠖ(kantan datta koto/no = at noe var enkelt) ࠿ࢇࡓࢇ

ࠕ⡆༢ ࡛ࡣ࡞࠿ࡗࡓࡇ࡜㸭ࡢࠖ (kantan de wa nakatta koto/no = at noe ikke var enkelt) I setningene under kan ࠕࡇ࡜ࠖ (koto) og ࠕࡢࠖ (no) i utgangspunktet brukes fritt om hverandre, likevel med mulige ørsmå nyanseforskjeller i betydning. Observasjoner viser at ࠕࡢࠖ (no) har en tendens til å inngå i sammenhenger som uttrykker noe subjektivt, og ofte dreier det seg om konkrete hendelser som kan erfares direkte. Til sammenligning ser det ut til at ࠕࡇ࡜ࠖ (koto) fortrinnsvis blir brukt i mer abstrakte sammenhenger, med andre ord når taleren uttrykker seg generelt og objektivt. Av den grunn kan ࠕࡇ࡜ࠖ (koto) oppfattes som å være boklig og noe formell. Ha disse opplysningene i bakhodet mens du studerer setningene som følger. ࢃࡓࡋ

ࡓ

ࡋࡹࡳ

1) ⚾ ࡣ⨾࿡ࡋ࠸ࡶࡢࢆ㣗࡭ࡿࡇ࡜㸭ࡢࡀ㊃࿡࡛ࡍࠋ Watashi wa oishii mono o taberu koto/no ga shumi desu.

Min interesse/hobby er å spise deilig mat. ࡺ࠺ࡵ࠸

2) ࠶ࡢ࣍ࢸࣝࡢࢧ࣮ࣅࢫࡀ࠸࠸ࡇ࡜㸭ࡢࡣ᭷ྡ ࡛ࡍࠋ Ano hoteru no saabisu ga ii koto/no wa yuumei desu.

Det er velkjent at det hotellet har god service. ࠶ࡉࡣࡸ

࠾

࡟ࡀ࡚

3) ᮅ᪩ ࡃ㉳ࡁࡿࡇ࡜㸭ࡢࡀⱞᡭࡔࠋ Asa hayaku okiru koto/no ga nigate da.

Jeg liker ikke å stå tidlig opp om morgenen.

3

Formene ࠕ࡛ࡣ࡞࠸ࠖ (de wa nai) og ࠕ࡛ࡣ࡞࠿ࡗࡓࠖ (de wa nakatta) trekkes ofte sammen til henholdsvis ࠕࡌࡷ࡞࠸ࠖ (ja nai) og ࠕࡌࡷ࡞࠿ࡗࡓࠖ (ja nakatta).

24


Kapittel 1 ࠿ࢇࡌ

࠿

ࡴࡎ࠿

4) ₎Ꮠࢆ᭩ࡃࡇ࡜㸭ࡢࡣ 㞴 ࡋ࠸࡛ࡍࠋ Kanji o kaku koto/no wa muzukashii desu.

Det er vanskelig å skrive kanji. ࡁࡢ࠺

ࡇ࠺ࡉ࡚ ࢇ

ࡌ ࡇ

ࡁ

5) ᫖᪥࠶ࡢ஺ᕪⅬ࡛஦ᨾࡀ࠶ࡗࡓࡇ࡜㸭ࡢࢆ⪺ࡁࡲࡋࡓ࠿ࠋ Kinoo ano koosaten de jiko ga atta koto/no o kikimashita ka.

Har du hørt at det skjedde en ulykke i det krysset i går? Mens ࠕࡇ࡜ࠖ(koto) og ࠕࡢࠖ (no) i mange tilfeller kan brukes fritt om hverandre, med de implikasjonene som er nevnt, er det utvilsomt situasjoner hvor den ene klart foretrekkes fremfor den andre. I noen tilfeller er preferansen så sterk at én av variantene aldri opptrer. Vi skal derfor se på noen typiske sammenhenger som utelukker ࠕࡇ࡜ࠖ (koto) eller ࠕࡢࠖ (no).4 1.1.1 Sammenhenger som fordrer ࠕࡢࠖ(no) Vi tar utgangspunkt i eksemplet som følger. ࡕࡕ

ࡍ

ࡳ

6) ∗ ࡀࢱࣂࢥࢆ྾ࡗ࡚࠸ࡿࡢࢆぢࡓࠋ Chichi ga tabako o sutte iru no o mita.

Jeg så at pappa røykte. I tillegg til at innholdet i setning 6 er slik at det angår taleren direkte, fordi det dreier seg om vedkommendes erfaring, dreier det seg også om en konkret hendelse som kan iakttas eller oppfattes direkte. Hovedverbet er derfor typisk et sanseverb, det vil ࡳ

ࡳ

si verb som ࠕぢࡿࠖ (miru = se), ࠕぢ࠼ࡿࠖ (mieru = «se» i betydningen «være ࡁ

ࡁ

synbar»), ࠕ⪺ࡃࠖ (kiku = høre), ࠕ⪺ࡇ࠼ࡿࠖ (kikoeru = «høre» i betydningen ࠿ࢇ

«være hørbar») eller ࠕឤ ࡌࡿࠖ (kanjiru = kjenne, føle). I slike sammenhenger finner man utelukkende ࠕࡢࠖ (no). Noen flere eksempler illustrerer ytterligere. ࡜࡞ࡾ

࠸࠼

ࡔࢀ

ࡉࡅ

ࡁ

7) 㞄 ࡢᐙ ࡛ㄡ ࠿ࡀྉ ࡪࡢࡀ⪺ࡇ࠼ࡓࠋ Tonari no ie de dare ka ga sakebu no ga kikoeta.

Jeg hørte det var noen som skrek i nabohuset.

4

Det er farlig å si «aldri» når det gjelder språkbruk, for det går nesten alltid an å finne moteksempler.

25


Naru hodo 2 ࡚

ࡩࡿ

࠿ࢇ

8) ᡭࡀ㟈 ࠼ࡿࡢࢆឤ ࡌࡓࠋ Te ga furueru no o kanjita.

Jeg kjente at jeg skalv på hendene. ࡰࡃ

࠿ࡢࡌࡻ

ࡦ

ࡁ

9) ൅ ࡣᙼዪ ࡀࣆ࢔ࣀࢆᙎ࠸࡚࠸ࡿࡢࢆ⪺࠸ࡓࠋ Boku wa kanojo ga piano o hiite iru no o kiita.

Jeg lyttet til at hun spilte på piano. Annen tilstedeværelse av ࠕࡢࠖ (no) på bekostning av ࠕࡇ࡜ࠖ (koto) forklares generelt med henvisning til at predikatet i hovedsetningen utgjøres av spesielle verb. Dette er noe det kan være vanskelig å få taket på, fordi slike verb er vanskelige å kategorisere. Imidlertid dreier det seg ikke om mange verb. Vi illustrerer med noen eksempler: ࡣࡇ

࡚ࡘࡔ

10) ࡇࡢࣃࢯࢥࣥࢆ㐠 ࡪࡢࢆᡭఏࡗ࡚ࡃࡔࡉ࠸ࠋ Kono pasokon o hakobu no o tetsudatte kudasai.

Vær så snill å hjelpe meg med å bære denne PCC en. ࠿ࢀ

࡛

࠸

࡜

11) ᙼ ࡀฟ࡚⾜ࡇ࠺࡜ࡍࡿࡢࢆṆࡵࡓࠋ Kare ga dete iku no o tometa.

Jeg stanset han fra å gå sin vei. ࠿ࡢࡌࡻ

ࡀ࠸ࡇࡃࡌࢇ

ࡇࡲ

ࡓࡍ

12) ᙼዪ ࡣእᅜே ࡀᅔ ࡗ࡚࠸ࡿࡢࢆຓ ࡅࡓࠋ Kanojo wa gaikokujin ga komatte iru no o tasuketa.

Hun hjalp utlendinger som hadde problemer. ࠿ࡢࡌࡻ

࡛ࢇࢃ

ࡃ

ࡲ

13) ᙼዪ ࠿ࡽ㟁ヰࡀ᮶ࡿࡢࢆᚅࡗ࡚࠸ࡲࡍࠋ Kanojo kara denwa ga kuru no o matte imasu.

Jeg venter på telefon fra henne. Hva er det så som er felles i setningene over? Observasjonen som går ut på at hovedverbet (predikatet i hovedsetningen) uttrykker en viljestyrt handling med hensyn til situasjonen eller hendelsen som er beskrevet i den implanterte setningen, er kanskje det nærmeste vi kommer. 1.1.1.1 Utbrytninger medࠕ ࠕࡢࠖ(no)

Utbrytning vil si at man plasserer et element langt fremme i en setning for å fokusere på dette elementet. På norsk innledes en slik utbryting ofte med «det er / det var».

26


Kapittel 1 Hvis vi for eksempel vil formidle innholdet «far har sagt det», men ønsker å gi spesiell vekt til elementet far, kan vi si «det er far som har sagt det». På japansk brukes formelen ࠕX ࡢࡣ Y ࡔ ࠖ (X no wa Y da). X representerer kjent informasjon for tilhører, mens Y er ny informasjon. ࠾ࡋ

ࡓ࡞࠿

14) ࡇࡢࡇ࡜ࢆᩍ ࠼࡚ࡃࢀࡓࡢࡣ⏣୰ࡉࢇ࡛ࡍࠋ Kono koto o oshiete kureta no wa Tanakasan desu.

Det var Tanaka som lærte meg dette. ࡣ࡞ࡇ

ࡏࢇࡇ࠺

ࡇ࠺ࡇࡀࡃ

15) ⰼᏊࡀᑓᨷ ࡋ࡚࠸ࡿࡢࡣ⪃ྂᏛࡔࠋ Hanako ga senkoo shite iru no wa kookogaku da.

Det er arkeologi Hanako spesialiserer seg i. ࠿ࢀ

ࡋࢇ

16) ᙼ ࡢ࠸࠺ࡇ࡜ࢆಙ ࡌ࡚࠸ࡿࡢࡣ࠶࡞ࡓࡔࡅࡔࠋ Kare no iu koto o shinjite iru no wa anata dake da.

Det er bare du som tror på det han sier. ࠸ࡕࡤࢇ

࡟࡯ࢇࡌࢇ

࡜ࡶࡔࡕ

17) ୍␒ ࠺ࢀࡋ࠿ࡗࡓࡢࡣࡓࡃࡉࢇࡢ᪥ᮏே࡜཭㐩 ࡟࡞ࢀࡓࡇ࡜࡛ࡍࠋ Ichiban ureshikatta no wa takusan no nihonjin n to tomodachi ni nareta koto desu.

Det som gledet meg mest, var at jeg fikk mange japanske venner. Som vi ser, er Y i formelen ࠕX ࡢࡣ Y ࡔ ࠖ representert ved et enkelt substantiv eller en substantivfrase foran ࠕ࡛ࡍࠖ (desu) eller ࠕࡔࠖ (da). I setning 16 ser vi videre at substantivet kan etterfølges av en partikkel.5 1.1.2 Sammenhenger som fordrerࠕ ࠕࡇ࡜ࠖ(koto) Vi skal så gå over til situasjoner som fordrerࠕࡇ࡜ࠖ(koto) og samtidig utelukker ࠕࡢ ࠖ(no). Disse kan oppsummeres slik: 1.1.2.1 Predikatet er en form av kopula ࢃࡓࡋ

ࡋࡹࡳ

࠼࠸ࡀ

ࡳ

18) ⚾ ࡢ㊃࿡ࡣᫎ⏬ࢆぢࡿࡇ࡜࡛ࡍࠋ Watashi no shumi wa eiga o miru koto desu.

Hobbyen min er å se film.

5

I dette tilfellet er det partikkelen ࠕࡔࡅࠖ (dake). Partiklene ࠕࡀ ࠖ(ga) og ࠕࢆࠖ (o) kan imidlertid ikke stå foran kopula.

27


Naru hodo 2 ࡳ

ࡋࢇ

19) ぢࡿࡇ࡜ࡣಙ ࡌࡿࡇ࡜ࡔࠋ Miru koto wa shinjiru koto da.

Man tror det man ser. 1.1.2.2 Idiomatiske uttrykk 1.1.2.2.1 ࠕࡇ࡜ࡀ࡛ࡁࡿࠖ (koto ga dekiru)

Denne størrelsen er også nevnt som et alternativ til verbets potensialform, når man vil uttrykke at noen har evne, mulighet eller kapasitet til noe (for detaljer, se side 217). Foran uttrykket står det et verb i oppslagsform. Vi har dermed formelen ࠕX ࡇ࡜ࡀ࡛ࡁࡿࠖ (X koto ga dekiru), hvor altså X står for oppslagsformen av et verb. På norsk kan dette gjengis med «det å X kan jeg». ࡓ࡞࠿

࠿ ࡇࡃࡈ

ࡣ࡞

20) ⏣୰ࡉࢇࡣ ࣨᅜㄒࢆヰ ࡍࡇ࡜ࡀ࡛ࡁࡿࠋ Tanakasan wa sankakokugo o hanasu koto ga dekiru.

Tanaka kan snakke tre språk. ࡣ࡞ࡇ

ࡦ

21) ⰼᏊࡣࣂ࢖࢜ࣜࣥࢆᙎࡃࡇ࡜ࡀ࡛ࡁࡲࡍࠋ Hanako wa baiorin o hiku koto ga dekimasu.

Hanako kan spille fiolin. 1.1.2.2.2ࠕ ࠕࡇ࡜ࡀ࠶ࡿࠖ (koto ga aru)

Foran uttrykket står det et verb i kortform. Avhengig av om denne er fortid eller ikke-fortid, tolkes uttrykket forskjellig. Vi skal først gi noen eksempler på bruken av den første. ࠸

22) ࢻ࢖ࢶ࡬⾜ࡗࡓࡇ࡜ࡀ࠶ࡾࡲࡍࠋ Doitsu e itta koto ga arimasu.

Jeg har vært i Tyskland. Uttrykket brukes altså til å formidle noe man har (eller ikke har) opplevd. Opplevelsen uttrykkes i verbet som står foran ࠕࡇ࡜ࡀ࠶ࡿࠖ (koto ga aru), som altså står i kort fortidsform. Eventuell nekting gjøres i sluttverbet. Det kan være nyttig å gjengi uttrykket ࠕX ࡇ࡜ࡀ࠶ࡿࠖ (X koto ga aru) på norsk som «den ting som er beskrevet i verbet eksisterer», eller «det å … har jeg opplevd/erfart/gjort». I spørsmål passer det å oversette med «har du (noen gang) …?».

28


Kapittel 1 ࡋࡻ࠺ࡏࡘ

ࡼ

23)ࠕ1㹏84ࠖ࡜࠸࠺ ᑠ ㄝ ࢆㄞࢇࡔࡇ࡜ࡀ࠶ࡾࡲࡍ࠿ࠋ Ichi kyuu hachi yon to iu shoosetsu o yonda koto ga arimasu ka.

Har du lest romanen «1Q84»? ࡏࢇࡏ࠸

࠸ࡕ࡝

ࡣ࡞

24) ࠶ࡢඛ⏕ ࡜ࡣ୍ᗘࡶヰ ࡋࡓࡇ࡜ࡀ࡞࠸ࠋ Ano sensei to wa ichido o hanashita koto ga nai.

Jeg har ikke snakket med den læreren en eneste gang. Setninger som avsluttes med ࠕࡇ࡜ࡀ࠶ࡿࠖ (koto ga aru) eller tilsvarende nektende variant, kan som andre setninger implanteres i en større setning, noe eksemplet under viser. ࠿ ࡪ ࡁ

ࡳ

ࡦ࡜

25) ḷ⯙ఄࢆぢࡓࡇ࡜ࡀ࡞࠸ே ࡀࡓࡃࡉࢇ࠸ࡲࡍࠋ Kabuki o mita koto ga nai hito ga takusan imasu.

Det er mange mennesker som ikke har sett kabuki.6 Vi skal påpeke to forhold det kan være nyttig å merke seg når det gjelder bruken av ࠕX ࡇ࡜ࡀ࠶ࡿࠖ (X koto ga aru). Det ene er at erfaringer som ligger nær i tid, ikke kan formidles på denne måten. En setning som ࡏࢇࡋࡹ࠺

࠼࠸ࡀ

ࡳ

26) ඛ 㐌 ࠶ࡢᫎ⏬ࢆぢࡓࡇ࡜ࡀ࠶ࡿࠋ* Senshuu ano eiga o mita koto ga aru.*

vil derfor være uakseptabel.7

Det andre forholdet vi skal peke på, er bruk av partikkel i nektende sammenhenger. Får man for eksempel et spørsmål av typen ࠕX ࡇ࡜ࡀ࠶ࡾࡲࡍ࠿ࠖ (X koto ga arimasu ka), vil det i noen sammenhenger være naturlig å svare med ࠕX ࡇ ࡜ࡀ࠶ࡾࡲࡏࢇࠖ (X koto ga arimasen), mens det i andre sammenhenger vil være naturlig å svare med ࠕX ࡇ࡜ࡣ࠶ࡾࡲࡏࢇࠖ (X koto wa arimasen).

6 7

Kabuki er en tradisjonell japansk teaterform. ࡏࢇࡋࡹ࠺

࠼࠸ࡀ

ࡳ

ࠕ ඛ 㐌 ࠶ࡢᫎ⏬ࢆぢࡓࠖ (senshuu ano eiga o mita = jeg så den filmen forrige uke) er imidlertid ok.

29


Harry Solvang

Tobindsverket Naru hodo gir en omfattende beskrivelse av moderne japansk grammatikk på norsk. Bøkene retter seg mot studenter på begynner- og mellomnivå, samtidig som de er dyptgående nok til at de også er nyttige for studenter på høyere nivå. Samlet dekker de to bindene alle nivåer i japanskstudiet. Andre utgave er en videreutvikling av bøkene som følge av innspill, spørsmål og kommentarer fra aktive brukere av bøkene. Innholdet er restrukturert, og på flere punkter favner bøkene bredere og dypere enn førsteutgaven.

NARU HODO 2

I dette bindet er hovedfokuset på verb, setningstyper og setningskoblinger, tempus, aspekt og modalitet. Avslutningsvis gis en skjematisk oversikt over ordklasseinndeling slik den fremkommer i tradisjonell japansk skolegrammatikk. Hvert kapittel starter med det enkle og elementære, før drøftingen blir mer kompleks og avansert.

HARRY SOLVANG er Norges første og hittil eneste professor i japansk lingvistikk. Han er ansatt ved Institutt for fremmedspråk, Universitetet i Bergen. Hans forskningsfelt er tilegning av fremmedspråk, med spesiell vekt på innlæring av japansk. Solvang har doktorgrad fra Hiroshima University. Han var forsker ved ATR Human Information Science Labs i Kyoto fra 2001 til 2007, og foreleste i samme periode ved flere universiteter i Osaka. Solvang har forfattet to elementærgrammatikker i japansk språk og publisert en rekke fagartikler i utenlandske tidsskrifter og bøker. Han har også lang erfaring med tolke- og oversettelsesarbeid relatert til japansk språk.

ISBN 978-82-450-3481-3

,!7II2E5-adeibd!

2. utgave

Harry Solvang

NARU HODO Moderne japansk grammatikk – fra det enkle til det avanserte

2

2. utgave


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Naru hodo 2 (9788245034813) by Fagbokforlaget - Issuu