Issuu

Denne boken handler om hva etikk og samfunnsansvar dypest sett betyr, og hvilken plass etikk og samfunnsansvar har i et moderne næringsliv. Boken har som mål å legge et godt grunnlag for næringslivsetikken og tanken om samfunnsansvar. Boken gjennomgår både historiske eksempler og eksempler fra dagens arbeidsliv som vi kan trekke erfaringer fra og la oss inspirere av. Samtidig presenterer og diskuterer forfatterne praktiske redskaper vi kan bruke i det daglige. Dermed er dette en bok som både utfordrer og gir veiledning.

Næringslivsetikk og samfunnsansvar egner seg som pensumbok til bachelorog masterstudier i næringslivsetikk, men den har også relevans for ledere og andre som arbeider med samfunnsansvar, i både privat og offentlig virksomhet.

Foto: Julie Lunde Lillesæter / PRIO

Henrik Syse er filosof og forfatter med mastergrad fra Boston College og doktorgrad fra Universitetet i Oslo. Han er seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO) og professor ved Bjørknes Høyskole. Han har arbeidet med eierskapsutøvelse i Norges Bank Investment Management (NBIM) og er tidligere medlem av Pressens Faglige Utvalg.

NÆRINGSLIVSETIKK OG SAMFUNNSANSVAR

Jørn Bue Olsen er rådgiver og forfatter innenfor ledelse og etikk. Han er sivilingeniør fra NTH (nå NTNU) og ekon.dr. fra Handelshögskolan ved Göteborgs universitet. Han har oppdrag fra private og offentlige virksomheter og har hatt administrative og faglige stillinger og vært sensor ved universiteter og høyskoler, som NHH, NTNU, BI, UiA og OsloMet.

Jørn Bue Olsen og Henrik Syse

Er næringslivets eneste oppgave å tjene penger? Eller handler god forretningsdrift også om etikk? Hvordan kombinerer vi effektiv og lønnsom drift med god etikk? Og hva med miljøet – er det næringslivets ansvar også å ivareta det? I så fall, hvordan gjør man det?

2. utgave ISBN 978-82-450-3339-7

,!7II2E5-adddjh!

Jørn Bue Olsen og Henrik Syse

NÆRINGSLIVSETIKK OG SAMFUNNSANSVAR En lærebok om fundamentet for god forretningsdrift 2. utgave

Naeringslivsetikk_og_samfunnsansvar.indd 2

19.06.2020 23:42

Jørn Bue Olsen og Henrik Syse

NÆRINGSLIVSETIKK OG SAMFUNNSANSVAR En lærebok om fundamentet for god forretningsdrift 2. utgave

Naeringslivsetikk_og_samfunnsansvar.indd 3

19.06.2020 23:42

Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 2. utgave 2020 ISBN: 978-82-450-3339-7 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Tegninger: Asbjørn Bjornes Omslagfoto: © Jaimie Phillips / Unsplash.com

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Naeringslivsetikk_og_samfunnsansvar.indd 4

19.06.2020 23:42

Forord

Denne boken er ment som en oppdatert, men samtidig historisk bevisst oversikt over næringslivsetikk, samfunnsansvar og bærekraft – inkludert miljøutfordringer. Boken er en arbeids- og lærebok tilrettelagt for ledere og medarbeidere i arbeidslivet. Innholdet er også spesielt ment å dekke etikk- og samfunnsansvarsemnet for alle studier på bachelorog masternivå. I denne reviderte utgaven fra 2020 har vi tatt inn flere ledelsesaspekter, noe som er relevant for alle nivåer i en organisasjon. Vi har også tatt med noe mer om korrupsjon og varsling. Nye rammeplaner for bachelorog masterstudiet i økonomi og administrasjon gjeldende fra 2019 er lagt til grunn, med vekt på det en kompetent medarbeider i arbeidslivet bør beherske på dette området. Boken legger vekt på å formidle stoffet på en klar, pedagogisk og grundig måte, forhåpentlig til glede for både forelesere og studenter – og for interesserte lesere i arbeidslivet. De to forfatterne står bak boken i fellesskap. Likevel kan vi nevne at Jørn Bue Olsen har hatt hovedansvaret for førsteutkastene til kapittel 3, 5, 6, 8, 9 og 10, mens Henrik Syse har hatt hovedansvaret for førsteutkastene til kapittel 1, 2, 4 og 7. Under ferdigstillelsen av boken har Henrik hatt hovedansvaret for språkredigering og for at kapitlene henger sammen stilmessig. Stor takk til Sven Barlinn hos Fagbokforlaget for god ledelse av prosjektet, til Wegard Kyoo Bergli for nyttige faktasjekk og skarpe spørsmål, og til Peggy Brønn, Alexander Cappelen, Erik Lundeby, Ove Jakobsen, Martin Auke og flere andre kolleger for gjennomlesning av deler av stoffet og gode innspill underveis. Per Svae fortjener særlig å nevnes for sine bidrag til miljøkapitlet. En spesiell takk til Leif Frode

Naeringslivsetikk_og_samfunnsansvar.indd 5

19.06.2020 23:42

Forord

Onarheim, Cato Hellesjø og tidligere Telenor-ledere for inspirasjon til case og etterord, og til Asbjørn Bjornes for morsomme illustrasjoner. Enhver bok – også en bok om etikk! – kan ha mangler og feil og inneholde overseelser og unøyaktigheter. Disse tar vi forfattere det hele og fulle ansvar for. Og noen ganger kan selvsagt lesere være uenige med oss – noe vi som forfattere kan lære mye av. Vi vil derfor sette stor pris på tilbakemeldinger fra leserne. Asker og Oslo, juni 2020 Jørn Bue Olsen (jorn.bue@online.no) Henrik Syse (syse@prio.org)

Naeringslivsetikk_og_samfunnsansvar.indd 6

19.06.2020 23:42

Innhold

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Første etappe i orienteringsstafetten – en innledende syndsbekjennelse fra den ene av forfatterne …. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Om denne boken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Del 1

Etikk og samfunnsansvar – i teori, praksis og historie . . . . . . . . . . . . . . 17 Kapittel 1

Hva er etikk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 1.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 1.2 Bare smak og behag? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 1.3 Etisk motivasjon – hvorfor gjør vi det vi gjør? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 1.4 Forbilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 1.5 Innøvde væremåter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 1.6 God kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 1.7 Bevisst opplæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 1.8 Flere grunner og motivasjoner – på én gang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Kapittel 2

Hva er ansvar? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 2.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 2.2 Ansvar – evnen til å svare . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 2.3 Ansvar på forhånd, og ansvar etterpå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 2.4 Direkte ansvar og medvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 2.5 Smalt og bredt ansvar – «shareholders» og «stakeholders» . . . . . . . . . 38 2.6 Ansvarets begrensninger – og fullstendige og ufullstendige plikter . . . 40 2.7 Å ta ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41

Naeringslivsetikk_og_samfunnsansvar.indd 7

19.06.2020 23:42

Innhold

Kapittel 3

Historie – fra Hans Nielsen Hauge via Enron til Telenor . . . . . . . . . . . . . 45 3.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 3.2 Industrialisering og kapitalisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 3.3 Gruvedriften fra 1600-tallet og det «patriarkalske lederskap» . . . . . . 47 3.4 Hans Nielsen Hauge (1771–1824): Norges første moderne «konsernleder»? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .49 3.5 Hovedverdiene hos Hans Nielsen Hauge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 3.6 Patriarkalske direktører og en voksende arbeiderklasse . . . . . . . . . . . . 55 3.7 Institusjonalisering av samarbeidet i næringslivet . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 3.8 Bedrifters samfunnsansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 3.9 Næringslivsetikkens negative milepel: Enron-saken i USA . . . . . . . . 59 3.10 Enrons «norske» revisor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 3.11 Fra Enron – til Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 3.12 Korrupsjon i det små og i det store: Nedre Romerike Vannverk . . . . . 63 3.13 Norske Unibuss – tyske MAN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 3.14 Fra Televerket til Telenor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Kapittel 4

Om etikk, økonomi og ﬁlosoﬁ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 4.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 4.2 Ikke enten–eller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 4.3 Mulig med flere begrunnelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 4.4 Autoritet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 4.5 Den gylne regel og tanken om en felles etikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 4.6 Etiske teorier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 4.7 Pliktetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 4.8 Konsekvensetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 4.9 Dydsetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 4.10 Diskursetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 4.11 Dilemmaer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 4.12 Spørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Del 2

Fra teori til praksis – samfunnsansvar i vår moderne verden . . . . . . . 95 Kapittel 5

Samfunnsansvar – ideer og tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 5.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 5.2 Samfunnsansvar: «God drift – og litt til …». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 5.3 Hvorfor samfunnsansvar?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 5.4 Stortingsmelding om samfunnsansvar (2008) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 5.5 ISO 26000 Standard for samfunnsansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104

Naeringslivsetikk_og_samfunnsansvar.indd 8

19.06.2020 23:42

Innhold

5.6 5.7 5.8 5.9 5.10 5.11 5.12

Samfunnsansvar i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Om planlegging og praktisering av «god drift» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Interessentmodellen – stakeholderteori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Den tredelte bunnlinjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Lønnsomhet og kostnader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Global Compacts ti prinsipper for samfunnsansvar i næringslivet . . . 125 Samfunnsansvar – oppsummerende refleksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . 128

Kapittel 6

Samfunnsansvar og miljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .133 6.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 6.2 Miljøproblemet – i tid og rom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 6.3 Det økonomiske og økologiske kretsløpet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 6.4 Den industrielle revolusjon, informatikkrevolusjonen – og miljøet . . 136 6.5 Kan vi forbruke og forurense i det uendelige? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 6.6 Miljøstatus – økologisk fotavtrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 6.7 Bærekraftig utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 6.8 Miljøstyringsverktøy. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 6.9 Standardisering av rapportering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 6.10 Samfunnsansvar – filosofisk ettertanke om økonomifaget . . . . . . . . 154 Kapittel 7

Eierskap og selskapsstyring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .159 7.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 7.2 Statens pensjonsfond og etikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 7.3 Eierskapsutøvelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 7.4 Hvorfor etikk i eierskapsutøvelsen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 7.5 God selskapsstyring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Del 3

Fra erkjennelse til handling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .173 Kapittel 8

Erkjennelsesteori: Ser vi de etiske dilemmaene? . . . . . . . . . . . . . . . . . .175 8.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 8.2 Hvorfor er erkjennelsesteori viktig for etikken? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 8.3 Vannverkssaken: Direktøren så ikke problemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 8.4 Eksperiment: Ser du gorillaen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 8.5 Toppidrett, mentale modeller og systematisk mental trening. . . . . . 181 8.6 «Han er kristen i helgen og kjøpmann i hverdagen» . . . . . . . . . . . . . . 183 8.7 «Etikk er viktig, men timingen er ikke god». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185 8.8 Hva er det vi ikke ser? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188 8.9 Forutsetninger for å handle etisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190

Naeringslivsetikk_og_samfunnsansvar.indd 9

19.06.2020 23:42

Innhold

Kapittel 9

Organisasjonskultur og verdier – styrer de oss? . . . . . . . . . . . . . . . . . . .195 9.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 9.2 Hvorfor studere organisasjonskultur?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196 9.3 Eksempler på kulturer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 9.4 Hva er organisasjonskultur? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 9.5 Organisasjonskulturens to nivåer – verdiene viktigst . . . . . . . . . . . . . 202 9.6 Eksempel på suksesskriterier for en «prestasjonskultur» i idretten . . . 205 9.7 Groupthink – en felles kultur som tar feil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 9.8 En korrupt subkultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 9.9. Forskjeller mellom markeds- og forvaltningskulturen . . . . . . . . . . . . 214 9.10 Debatten om «economic man» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216 9.11 Ansvar, raushet og kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 Del 4

Etikk i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .223 Kapittel 10

Verktøy og metoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .225 10.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 10.2 Etiske retningslinjer og verdiplakater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226 10.3 Nyansatte – introduksjonsseminar og «etikk-kontrakt» . . . . . . . . . . . . 227 10.4 Etikkseminarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 10.5 Dialogkonferanser og eksterne ressurspersoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231 10.6 Ad hoc-etikkgrupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232 10.7 Refleksjonsmodeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233 10.8 Navigasjonshjulet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 10.9 Trafikklysmetoden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237 10.10 Smøretesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 239 10.11 Varsling – varslingsrutiner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 240 10.12 Kulturanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 242 10.13 Interessentanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 245 10.14 Compliance og due diligence. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247 10.15 Etikkrevisjon og tredjepartsverifikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 248 10.16 Etisk bankguide . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 249 10.17 Suksesskriterier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 249 10.18 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 253 Næringslivsetikk etter koronaviruset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .257 Et kort etterord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .261 «Det er helt i orden, gutt, alle gjør det …». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 261 Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .263 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .269

Naeringslivsetikk_og_samfunnsansvar.indd 10

19.06.2020 23:42

Innledning

Første etappe i orienteringsstafetten – en innledende syndsbekjennelse fra den ene av forfatterne … Det var «10Mila-kavlen», en av verdens største orienteringsstafetter. Ti etapper på til sammen ti mil i skogene utenfor Stockholm. Jeg sto på startstreken i første linje på første etappe. Jeg befant meg sammen med fire hundre andre førsteetappeløpere. Jeg hadde nr. 4 på brystet og skulle løpe for Norges tekniske høgskoles idrettsforenings (NTHIs) førstelag, som kom på fjerdeplass året før som beste norske lag. NTHI hadde totalt syv slike lag med. Førstelaget var en av favorittene i år også, ifølge store norske aviser. På laget var det med norske mestere og til og med verdensmestere. Jeg ble med som en av de sist uttatte, var en av de yngste og omtrent den eneste på laget uten noe norsk mesterskap. Vi hadde trent mye hele vinteren for dette, sesongens store mål. Jeg var nervøs, det var store forventninger til meg om å løpe bra, jeg følte presset – det var sterkt. Der vi sto på startstreken, er jeg sikker på at jeg og de fleste andre løperne stort sett ville ha sagt at vi følger og respekterer både formelle regler og mer uformelle moralske lover. For eksempel visste alle at det ikke er lov å løpe over jorder med dyrket mark. Hadde noen spurt oss der og da, ville vi selvsagt ha sagt at det var en regel vi skulle overholde. Startskuddet gikk. Fullt kaos, albuer, dytting og knuffing. Ikke med vond vilje; det var bare om å gjøre å holde plassen eller jobbe seg fremover i køen. Målet var å vinne stafetten. Det gjaldt å kapre sekunder der det var mulig, og ikke miste tid. Det var tidlig i løpet, og til tross

Naeringslivsetikk_og_samfunnsansvar.indd 11

19.06.2020 23:42

Innledning

for spredningsmetoden «gafling» dannet løperne ennå en lang rekke gjennom skogen. Vi kom til et jorde, dyrket mark. De første i køen svingte av og løp rundt jordet. Som man skal. Men så begynte noen foran meg å kutte svingen. De løp på jordet! Hva var dette? De bryter jo konkurransereglene – og moralske regler. Slikt gjør man da ikke! Men: Det var jo bare litt …? De vinner et par sekunder. Litt umoralsk, men ikke så ille? Jeg så det, og hva gjorde jeg i konkurransens hete og kaos? Lagkameratene mine, verdens- og norgesmestrene, ventet at jeg skulle komme inn nær teten etter førsteetappen. De og jeg selv visste at jeg kunne klare det, men jeg visste med meg selv at jeg også kunne tape og bomme mye, miste sekunder og minutter, tape og ødelegge for laget, skuffe mine kamerater. Det kokte i hodet. Jeg var allerede sliten etter hard løping. Og så skjedde det: Jeg kuttet svingen. Knuffing og albuer. Oi, så jeg en vakt der? Vi kunne bli notert og disket! Noen skjulte startnummeret på brystet med kartet. Jeg holdt plassen min i køen. Og kartet foran startnummeret … Da jeg kom rundt og ut på den andre siden med litt kutting av svingene over jordet, snudde jeg meg tilbake: Hele horden løp nå rett over jordet! Over dyrket mark! Du slette tid, hva har jeg gjort? Hva har vi gjort? Jeg rakk ikke å tenke, for nå sto det om nye kamper om plassen i køen – nye sekunder å vinne. Eller tape. Jeg måtte ha fullt fokus på arbeidsoppgavene mine: arbeidsoppgavene til og moralen i rollen som førsteetappeløper. Det kom hele tiden nye orienteringstekniske utfordringer som jeg skulle ta stilling til, under press og stress. Jeg vekslet to minutter etter teten. Veldig bra. Kameratene og jeg selv var kjempefornøyd. Vår ankermann, verdensmester Stig Berge, gliste og slo førsteetappeløperen anerkjennende på ryggen. Og etter andre etappe lå NTHI blant tetlagene. Ingen ble disket. Og vi var «der vi skulle være» – i teten. Det var vårt hovedmål – selv om vi sa at «det viktigste er å delta»! Men hva skjedde underveis? Det føltes som et dilemma. Men var det et moralsk dilemma? Selv opplevde jeg at jeg sto midt i et moralsk dilemma, der ved kanten av jordet: Skulle jeg kutte svingen eller løpe rundt? De formelle konkurransereglene sier at det er forbudt å løpe på dyrket mark. Min egen, personlige, uformelle moral sier det samme – jeg løper ikke på bondens

Naeringslivsetikk_og_samfunnsansvar.indd 12

19.06.2020 23:42

Innledning

dyrkede jorde. Men konkurransemoralen sa til meg at jeg skulle gjøre det jeg kunne for å tjene noen sekunder. Beslutningen måtte tas på mikrosekunder der og da. Noen konkurrenter hadde allerede kuttet svingen – litt. Skulle jeg være sterk og motstå fristelsen, og løpe alene rundt mens de fleste andre kuttet? Skulle jeg kanskje tape 30–40 sekunder som ville gjøre at jeg mistet kontakt med teten, som ville gjøre at jeg kom lenger bak der det går saktere, som igjen ville gjøre at jeg og laget tapte kanskje fem eller ti minutter til teten – ja, som kunne bety at lagets vinnersjanser dette året ble ødelagt av meg på førsteetappen? Det mentale hadde jeg trent på. Jeg hadde vært gjennom mange førsteetappeløp i hodet. Alt som kan skje, hadde jeg tenkt gjennom, trodde jeg. Ingenting skulle bringe meg ut av fokus. Jeg var kjent for å beherske førsteetapper relativt bra – og fikk ofte den rollen: litt rå og hard til å løpe. Og kanskje til og med litt kynisk, om enn innenfor det akseptable. Men det manglet noe: Jeg hadde ikke tenkt på dette moralske dilemmaet. Trolig hadde jeg vært bedre rustet om jeg hadde gjort det og faktisk tenkt igjennom: Hva gjør en o-løper når han kommer sammen med 400 mann til et jorde? Flere av oss visste akkurat hva det var riktig å gjøre: å løpe rundt jordet. Moralen til hver enkelt o-løper om ikke å løpe over dyrket mark endret seg imidlertid på noen sekunder i konkurransesituasjonen i storgruppen av mennesker. Noen begynte – bare litt. Andre fulgte opp – mer og mer. Ingen brøt ut. Ingen stoppet opp et øyeblikk. Det var ingen «varslere» som sa ifra. Som etisk/moralsk individ burde jeg ha tatt individuelt ansvar og prøvd å stoppe dette – ja, ropt ut og fått med meg flere til å løpe rundt! Vi som individuelle moralske samfunnsborgere med hver vår moral om ikke å løpe over dyrket mark, endret vår moral i rollen som konkurranseløpere i en presset situasjon, i konkurransens hete. Jeg gjorde det fordi alle andre gjorde det. Derved ble følelsen av individuelt ansvar svekket. Moralen i konkurransekulturen overstyrte min og de fleste andres individuelle moral. Vi gjorde alle noe vi egentlig ikke ville og burde gjøre. Så hva var dette? Det var et brudd på konkurransereglene. Nærmest et lovbrudd. Nesten alle burde ha vært disket. Var vi umoralske? Ja, det synes jeg. Ikke bare brøt vi reglene, vi tråkket ned bondens avling. Vi representerte en kollektiv ufornuft. Og ikke minst viktig: Mange år senere har vår gode prestasjon en bismak for meg. Når jeg nå deler historien med min medforfatter, og

Naeringslivsetikk_og_samfunnsansvar.indd 13

19.06.2020 23:42

Innledning

i sin tur med tusener av lesere, forteller jeg ikke om en god sportsprestasjon som jeg er stolt av, men om et valg som andre og jeg burde ha gjort annerledes – og som ville ha gjort oss til bedre sportsutøvere, om enn muligens med en litt dårligere plassering akkurat denne dagen.

Om denne boken Historien vi nettopp har gjenfortalt, sier mye om hensikten med og innholdet i denne boken. Tenk deg nå at du ikke er stafettløper, men er en ung nyansatt som får i oppdrag å lede forhandlingene om et større prosjekt for firmaet du arbeider i, i konkurranse med flere andre ivrige leverandører. Firmaet har hatt et par dårlige år, med røde tall og trussel om nedskjæringer. Forventningene til deg som ny delegasjonsleder er store – dette prosjektet kan rette opp mye! Og du har hørt noen eldre kolleger si at litt smøring og kutting av svinger kan være nødvendig … Eller la oss si det samme litt mer direkte og faglig. Vi har to hovedhensikter med boken: Vi har ønsket å skrive en bok som gir god bakgrunn for å forstå hva etikk i nærings- og forretningsvirksomhet – og i fortsettelsen av det: hva forvaltning av økonomiske ressurser i alle former for samfunnsliv – handler om. I så måte er den ment som en oppdatert pensumbok i kurs som har med forretningsetikk eller næringslivsetikk – på engelsk: «business ethics» – å gjøre. Dette inkluderer feltet «samfunnsansvar», «Corporate Social Responsibility». Men boken er også ment å være en arbeidsbok og en oppdatering for ledere og medarbeidere i arbeidslivet. Og så har vi ønsket å skrive en bok som får oss til å tenke over hva etikk som sådan er. Hva betyr det egentlig å leve og handle sammen med andre mennesker – og hvordan kan vi gjøre det på en måte som vi kan være stolte av og stå inne for? Å leve i samfunn med andre, slik vi alle gjør hver eneste dag, innebærer ansvar: overfor seg selv, ens nærmeste, lokalsamfunnet, storsamfunnet og miljøet. Å ta dette store ansvaret på alvor, og endog oppleve det som en glede og et privilegium å få lov til å være med på å ta ansvaret – jo, det er noe av det vi ønsker å oppmuntre til med denne boken. Særlig viktig har det vært å synliggjøre viktigheten av miljøbevissthet og miljøansvar som del av forretningsetikken og samfunnsansvaret.

Naeringslivsetikk_og_samfunnsansvar.indd 14

19.06.2020 23:42

Innledning

Vi har valgt en del eksempler underveis som vi synes illustrerer materialet godt. Andre eksempler kunne ha vært valgt, og enda mer litteratur kunne ha vært vist til. Vi har imidlertid forsøkt å gjøre boken overkommelig i lengde. Derfor har vi en del ganger gjort utvalg og foretatt begrensninger der vi vet at mer kunne ha vært tatt med. Vi håper boken er av interesse også for forskere på feltet, og at noen av resonnementene våre bidrar til fornyelsen og videreutviklingen av faget næringslivsetikk og forståelsen av hva samfunnsansvar er. Men først og fremst er dette tross alt en innføringsbok, og den skal derfor være begrenset i omfang. Merk at vi i boken ikke skiller skarpt mellom ordene «bedrift» og «virksomhet». Merk også at de fleste av resonnementene og eksemplene våre er knyttet til privat og offentlig næringsliv og forretninger – siden det tross alt er bokens hovedfokus – men at mange av dem er ment å være relevante også ut over det, f.eks. i offentlig forvaltning, organisasjonsliv og frivillig arbeid. I flere tilfeller organiserer vi tankerekkene ved å si «dette kan oppsummeres i fire punkter», eller «for det første er det slik, og for det andre er det slik». Det er ikke meningen da at leseren må pugge og huske akkurat den måten vi har organisert stoffet på, men vi håper oversiktene likevel kan være nyttige. For å gjøre det lettere å repetere stoffet, har vi plassert noen stikkord i margen. Disse oppsummerer veldig kort det viktigste som står i teksten innenfor. I tillegg har vi plassert et kort sammendrag på slutten av hvert kapittel. Vi har også laget noen diskusjons- og refleksjonsoppgaver til hvert kapittel. Disse egner seg forhåpentlig til både egenstudium og repetisjon, og til diskusjon i grupper, klasser og seminarer. Noen steder er det lagt inn litteraturreferanser. Disse referansene viser til litteraturlisten bak i boken. Vi har også enkelte henvisninger til nettsteder. Disse var aktive og brukelige da boken gikk i trykken, men vi kan selvsagt ikke garantere at de forblir aktive. Og så tar vi – som også nevnt i forordet – gjerne imot innspill som kan gjøre boken bedre! Dette er et stort felt med mange innfallsvinklinger og mange utfordringer. Jo flere som er med på å gjennomtenke dem og ta dem på alvor, desto bedre.

Naeringslivsetikk_og_samfunnsansvar.indd 15

19.06.2020 23:42

Naeringslivsetikk_og_samfunnsansvar.indd 16

19.06.2020 23:42

Del 1 Etikk og samfunnsansvar – i teori, praksis og historie

Naeringslivsetikk_og_samfunnsansvar.indd 17

19.06.2020 23:42

Naeringslivsetikk_og_samfunnsansvar.indd 18

19.06.2020 23:42

Kapittel 1 Hva er etikk?

1.1 Innledning

Etikk: karakter, dannelse, vaner, kultur

Etikk og moral: reﬂeksjon og praksis

Denne boken er en bok om etikk, først og fremst i arbeidslivet, men også i dagliglivet. Etikk handler om rett og galt. Noen ganger er vi uenige om hva som er rett og galt. Men likevel vil de aller fleste av oss si at det tross alt er forskjell på rett og galt i mange tilfeller. Etikk er det faget som prøver å systematisere tanker om nettopp dette. Etikk dreier seg dermed om hvordan vi behandler hverandre – og om hvordan vi samhandler. Etikk er avledet fra ordet ethikos i klassisk gresk, som betyr noe slikt som «det som har med sedelighet, god karakter, gode vaner og dannelse å gjøre». Det er i sin tur avledet fra ordet ethos, som betyr nettopp karakter, gode vaner og dannelse. Vi skal merke oss at skrevet på en litt annen måte (med kort i stedet for lang e) betydde ethos på klassisk gresk kultur eller sedvane – og også den betydningen er innbakt i det vi i dag kaller etikk. Etikk handler altså om rett karakter, dannelse, gode vaner og sunn kultur, eller sagt med andre ord: om hva som er rett og riktig for mennesker. Vi har også et annet ord som dekker mye av det samme, nemlig moral. Det ordet er avledet fra latin, og i sin opprinnelse har ordet mye av den samme betydningen som ethos i klassisk gresk: gode vaner, god kultur. Noen ganger skiller vi mellom etikk og moral, og vi sier da gjerne at etikk mest handler om refleksjon og begrunnelser, mens moral i større grad handler om praksis, holdninger og meninger. Slik sett kan vi si at etikk er «systematisk refleksjon over moralen». I dagligtalen bruker vi imidlertid ordene mye om hverandre. Der vi i denne boken skiller

Naeringslivsetikk_og_samfunnsansvar.indd 19

19.06.2020 23:42

Del 1 – Etikk og samfunnsansvar – i teori, praksis og historie

mellom dem, skal vi si ifra. Mest bruker vi ordet etikk, og da mener vi enten: • tenkning om hva som er rett og galt, • menneskets kvaliteter og egenskaper – dvs. vår evne til å skjønne hva som er rett og galt, og til å handle rett; • hva mennesker mener er rett og galt, eller • hva som faktisk er rett og galt, gitt den type situasjon eller problem vi står overfor.

Etikk og juss

Eller sagt veldig kort og oppsummerende: Etikk handler om rett og galt, og om hvordan vi finner ut av hva som er rett. La oss raskt legge til at juss (lov og lovgivning) også handler om rett og galt, og at jussen ofte overlapper med etikken. I denne boken skal vi konsentrere oss om etikken. I kapittelavsnitt 4.6 sier vi likevel litt om forholdet mellom etikk og juss, og i kapittel 5 og 6 gjennomgår vi mange etiske standarder som også er nedfelt i lovverket. Mange av eksemplene vi bruker i boken, handler dessuten om normer og regler som ikke bare er etiske, men også juridiske.

1.2 Bare smak og behag?

Rett og galt i seg selv

Noen mener at etikk er noe helt personlig. Det som er etisk riktig for meg, er ikke nødvendigvis etisk riktig for deg. «Etikk er en foranderlig størrelse», påstår noen – og det er særlig noe man sier når man møter vanskelige etiske problemstillinger det er stor uenighet om. Selvsagt er det sant at hva som fremstår som riktig, ofte er avhengig av situasjon og sammenheng. Vi påvirkes også mye av det som tradisjonen og samfunnet rundt oss sier. Likevel: Er etikk bare smak og behag? Det finnes i hvert fall to argumenter mot det: For det første er det noen ting og handlinger som er så ødeleggende for menneskers evne til å leve på noenlunde godt vis, at vi vil si at de er uetiske (eller umoralske) uansett. Ja, vi ville fortsette å mene det også dersom det finnes mennesker som forsvarer eller utøver slike praksiser. Eksempler kan være tortur av barn, voldelig seksuelt misbruk, tyveri fra noen som er i ferd med å sulte i hjel, eller tilfeldig vold med døden til følge. Her har vi handlinger som åpenbart får oss til å reagere sterkt og negativt, og den reaksjonen synes i utgangspunktet ikke å være avhengig

Naeringslivsetikk_og_samfunnsansvar.indd 20

19.06.2020 23:42

Kapittel 1 – Hva er etikk?

Iboende verdighet

Regler og samhandling

av noen spesiell sammenheng eller kulturell bakgrunn. At det har eksistert kulturer gjennom tidene som har godtatt slik oppførsel, og som til og med har ment at noen har fortjent å bli utsatt for den, får oss likevel ikke til å si at dette ikke er viktig eller at det bare handler om «smak og behag». Det stikker dypere. Med språket til FNs verdenserklæring om menneskerettigheter av 1948 vil vi si at dette er handlinger som ødelegger for menneskets «iboende verdighet», og som derfor er gale i seg selv. Det andre argumentet mot at rett og galt bare handler om rene «smaksdommer» (dvs. noe som bare er et spørsmål om hva man mer eller mindre tilfeldigvis liker), tar utgangspunkt i at en del praksiser krever at visse regler blir fulgt, ellers er det umulig å utøve dem. Tenk på bilkjøring: Fantes det ingen regler for høyre- eller venstrekjøring, ville det være umulig å kjøre bil. Det er kanskje ikke noe bedre i seg selv å kjøre på høyre enn på venstre side av veien. Men at alle er enige om en regel, er helt nødvendig. På samme måte kan vi si at forretningsvirksomhet trenger noen regler. Praksisen er umulig å utføre uten slike samhandlingsregler. Og da må vi spørre hvilke regler som best tjener virksomhetens mål. Dette er en litt annen måte å argumentere på enn den vi så på først, for da snakket vi om at noen ting er rette eller gale i seg selv. Med den sistnevnte tenkemåten sier vi at ting i mange tilfeller kan gjøres annerledes. Men noen regler er faktisk mer tjenlige og rettferdige enn andre. Og dessuten trenger man uansett regler, om ikke annet for å samordne atferden til mange forskjellige mennesker. Så når man er blitt enige om disse samhandlingsreglene, er det viktig at alle følger dem, inntil det eventuelt er inntrådt en klar og forutsigbar enighet om andre regler. For å ta et enkelt eksempel: Dersom 10 % av en bransje mener det er greit å snyte på skatten og bestikke leverandører, mens de øvrige 90 % lever etter en annen regel, har vi åpenbart et problem. Det problemet har med rett og galt å gjøre. Men det har også med koordinering og

Naeringslivsetikk_og_samfunnsansvar.indd 21

19.06.2020 23:42

Norm

Verdi

Del 1 – Etikk og samfunnsansvar – i teori, praksis og historie

samspill å gjøre! Dette problemet skal vi komme tilbake til når vi snakker om «den gylne regel». Et annet eksempel: Idet disse linjene skrives til den reviderte 2020-utgaven av boken, er foratterne låst inne på sine hjemmekontor på grunn av fare for koronasmitte. Viktigheten av i en slik situasjon å ha samordnede regler og atferd, er åpenbar. Det har både med hva som er riktig i seg selv å gjøre, men også med behovet for forutsigbarhet og koordinering. Da trengs det ledere som tydelig kan formulere reglene, og så trengs det enkeltpersoner – borgere – som faktisk opplever et etisk ansvar for å følge reglene, så fremt reglene ikke åpenbart er umoralske eller gale. Alt dekke krever koordinering og samspill. I denne omgang er det viktig å feste seg ved at etikk synes å handle om mer enn bare personlige oppfatninger, tradisjon eller smak og behag. Det kan vi altså vise på to måter: både ved å vise til moralske følelser og meninger vi er veldig sikre på, og ved å vise til viktigheten av felles regler i mange typer virksomheter. Det betyr ikke at vi alltid vil være enige om hva som er etisk rett, men det betyr at etikk faktisk handler om noe som er viktig ut over våre subjektive meninger og oppfatninger. La oss bare legge til ett begrep til her: Når regler og væremåter bygger på prinsipper som på et vis ligger enda dypere enn reglene og væremåtene i seg selv, kaller vi gjerne disse dypere prinsippene for normer. At vi skal kjøre på høyre side av veien, er en regel. Under denne ligger det en norm om rett oppførsel i trafikken. Noen ganger er det litt uklart hva vi vil kalle en «norm», hva vi vil bruke ordet «regel» om, og hva vi f.eks. vil kalle en «plikt» eller et «forbud» eller «påbud», eller bare en «væremåte». Generelt bruker vi ordet norm om de prinsippene som ligger til grunn for de praktiske reglene og pliktene. Et annet ord vi da ofte bruker, og som dekker mye av det samme som norm, er verdi. Vi skal snakke mer om verdier senere i boken.

1.3 Etisk motivasjon – hvorfor gjør vi det vi gjør? Tenk deg at du er regnskapsfører i en bedrift. Hver dag passer du på å føre regnskapene riktig, du sørger for at alle pengene havner på riktig sted, og du stikker aldri noe i egen lomme. Hvorfor?

Naeringslivsetikk_og_samfunnsansvar.indd 22

19.06.2020 23:42

Kapittel 1 – Hva er etikk?

Det vi er ute etter med dette spørsmålet, kaller vi gjerne motivasjonen din for å handle – i dette tilfellet: motivasjonen din for å handle på den måten som du mener (eller er blitt fortalt) er etisk og juridisk riktig. For de fleste vil det ikke være bare ett svar på dette spørsmålet. Det vil ofte være flere grunner for – eller flere motivasjoner bak – at vi handler som vi gjør. La oss oppsummere noen typiske motivasjoner som kunne gjelde i dette tilfellet. Prøv på deg selv hva du tror ville være viktigst for deg: Forskjellige motivasjoner

• Du vil gjerne gjøre en god jobb. Det er jo ofte en motivasjon i seg selv – det kan være en viktig norm i livet ditt. • Du kan være redd for å bli tatt for å gjøre noe galt. Din karriere, lønn og anseelse står på spill. Dersom du senere vil tjene mer penger, for eksempel, vet du at du ikke må tas for å gjøre noe galt. • Du vil ikke skade firmaet ditt. • Du kan også være redd for den straffen som følger dersom du gjør noe galt. • Du kan være drevet av en sterk yrkesidentitet og yrkesstolthet: Som regnskapsfører har du noen personlige og yrkesmessige idealer som forteller deg at det er enkelte ting du bare gjør, og enkelte ting du rett og slett ikke gjør. • Du kan være drevet av din personlige samvittighet: Du føler det er belastende å handle på en måte du vet er uriktig, og du ønsker ikke å gå rundt med en slik dårlig samvittighet, om så ingen noen gang oppdager at du har gjort noe galt. • Du kan være drevet av et ønske om å få ros og anerkjennelse fra andre, f.eks. fra dine overordnede eller fra kolleger som du vet setter rett etisk oppførsel høyt. • Og du kan være drevet av en etisk forpliktelse overfor andre mennesker. Du ønsker rett og slett ikke at andre skal være skadelidende, eller at noen urettmessig skal fratas det som er deres – det være seg bedriftens eiere, bedriftens kunder, dine overordnede, dine kolleger eller offentligheten. Det er sjelden slik at vi drives av bare én motivasjon av gangen, og mange motivasjoner kan overlappe med hverandre – det er åpenbart tilfellet med listen ovenfor. Vi mennesker har flere ting som driver oss, og vi kan derfor også bli drevet i flere forskjellige retninger.

Naeringslivsetikk_og_samfunnsansvar.indd 23

19.06.2020 23:42

Aristoteles: gode vaner

Del 1 – Etikk og samfunnsansvar – i teori, praksis og historie

Etter hvert vil likevel visse væremåter bli innarbeidet. Da handler vi til en viss grad «automatisk»: Vi trenger ikke tenke oss om hver gang. Det blir kort sagt en vane å handle på et visst vis. Den greske filosofen Aristoteles var opptatt av dette. For ham er moralsk dyd (dvs. moralske kvaliteter) ofte et resultat av gode vaner. Og når noe er blitt en vane, tenker vi ikke engang på hvorfor vi gjør det. Vi bare gjør det. «Sånn er det jo.» Disse vanene kan komme fra flere steder: • • • •

Gode forbilder Godt innøvde væremåter God kultur rundt en Bevisst opplæring

La oss se på hver og en av disse – de er viktige alle sammen! – for å forstå hvordan vi mennesker kan bli hjulpet til å handle etisk riktig eller med mer etisk bevissthet. Kanskje kan disse punktene også hjelpe oss med å forstå hva som skjer når mennesker ikke handler på en måte vi vil kalle etisk riktig.

1.4 Forbilder

«Hva ville hun ha gjort?»

Det er mange grunner til at noen blir et forbilde for oss. Fra stjernen i rockebandet til en forelder eller et annet familiemedlem, fra skikkelsen i en roman til sportsutøveren med spesielle prestasjoner – et forbilde kan romme mye og være et forbilde på forskjellige måter. I etisk forstand er forbilder viktige. For det første er et forbilde med på å gi meg eksempler på hvordan jeg bør handle. «Hva ville hun ha gjort?» er et gjenkjennelig spørsmål, der vi ser for oss hvordan et menneske vi stoler på og har tillit til, ville reagere eller handle i en gitt situasjon. (Spør deg selv: Hvem er slike forbilder for deg?) Siden det er vi som står i den aktuelle situasjonen, og ikke forbildet, vil ikke et slikt spørsmål alltid gi oss et entydig svar. Men det kan gi oss en retning for det vi gjør, og det kan kanskje utelukke visse handlingsalternativer. For det andre kan et forbilde være noen vi ønsker å gjøre til lags. Dersom sjefen i firmaet du arbeider i, er et menneske som er oppmuntrende og gir mye ros til rett atferd, vil du forsøke å leve opp til hennes forventninger og ønsker. En slik forbildefunksjon kan selvsagt fungere

Naeringslivsetikk_og_samfunnsansvar.indd 24

19.06.2020 23:42

Kapittel 1 – Hva er etikk?

stikk i strid med etikken også: Du kan jo ende opp med å leve opp til forventningene til et dårlig forbilde – en som får deg til å handle galt. Vi vet at mange som har utført brutale og kriminelle handlinger f.eks. i krig, sier de har gjort det fordi de så opp til sine overordnede og stolte på dem. For det tredje kan et forbilde være en du ønsker å ligne på. Vi utvikler oss alle i løpet av et liv – også i løpet av et yrkesliv. Vi ønsker kanskje å utvikle oss og forandre oss, og bli mer som en viss type menneske vi ser opp til, og dermed nå et visst «dannelsesnivå». Da kan forbildet representere noe vi strekker oss etter, og som vi korrigerer våre handlinger og vår utvikling mot. Et eksempel på et forbilde for mange barn og unge som spiller fotball, kan være Martin Ødegaard eller Ada Hegerberg, for å nevne to viktige spillere idet disse linjene skrives. For unge popinteresserte fremstår kanskje Taylor Swift eller Harry Styles som både idol og forbilde. Den eldre generasjon vil kunne peke på skikkelser som Fridtjof Nansen, Florence Nightingale, krigshelten Max Manus og andre som forbilder – eller kanskje Hans Nielsen Hauge, en spennende skikkelse som vi flere ganger kommer inn på i denne boken.

1.5 Innøvde væremåter Å vaske hendene tar litt tid og er ikke i seg selv veldig morsomt. Det samme kan sies å gjelde festing av setebeltet i bil – om enn tiden det tar, er begrenset. I begge disse tilfellene vet jeg imidlertid at det lønner seg, for meg selv og andre, at jeg utfører disse handlingene. De er både kloke og etisk riktige. (Koronakrisen har ytterligere fått frem håndvaskens enorme viktighet!) Da er det lurt å gjøre dem til en vane. Til «Second nature» slutt vil jeg ikke engang tenke over at jeg gjør dem: De er blitt «second nature», som man sier på engelsk, de er en del av den jeg er, rett og slett. De kommer fra noe som er godt innøvd. Dette gir en god beskrivelse av rett handling også i yrkeslivet: Dersom vi vet at en type handling er ønskelig, av etiske eller andre grunner, men at den er lett å glemme eller fristende å komme seg unna, er det lurt å øve seg på å gjøre den. I arbeid med sikkerhet kjenner vi det godt: Man behandler datamateriell, PIN-koder og konfidensielle papirer på en viss måte, og man gjør det til en godt innøvd vane: Det skjer nærmest av seg selv. I oljebransjen, ikke minst ute på plattformene, er sikkerhetsprosedyrene på sitt beste så innarbeidede at man ikke kan tenke seg å omgå dem.

Naeringslivsetikk_og_samfunnsansvar.indd 25

19.06.2020 23:42

Foto: Julie Lunde Lillesæter / PRIO

NÆRINGSLIVSETIKK OG SAMFUNNSANSVAR

Jørn Bue Olsen og Henrik Syse

2. utgave ISBN 978-82-450-3339-7

,!7II2E5-adddjh!

Jørn Bue Olsen og Henrik Syse

NÆRINGSLIVSETIKK OG SAMFUNNSANSVAR En lærebok om fundamentet for god forretningsdrift 2. utgave