Issuu

Litteraturarbeid i barnehagen

Therese Garshol Syversen

Litteraturarbeid

i barnehagen

1. utgave / 1. opplag 2020

ISBN: 978-82-450-2250-6

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsillustrasjon: Paulina Mingiacchi

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51

5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord

Da jeg begynte å arbeide ved barnehagelærerutdanningen i 2015, eksisterte det få bøker og artikler som tok for seg litteraturdidaktiske spørsmål i en barnehage- og barnehagelærerkontekst. Pensum i kunnskapsområder og fordypningsområder med barnelitteratur og litteraturformidling som sentrale tema tok ofte utgangspunkt i en skolekontekst. Det ble da opp til faglærere og studenter å tenke seg fram til hvordan det tilsvarende ville fungert i en barnehagekontekst. Det var uheldig av flere grunner, ikke bare for profesjonens anseelse, men også fordi avstanden mellom teori og praksis ble unødvendig stor. I dag er situasjonen litt annerledes; det publiseres mer, og faglitteraturen har ofte en klar profesjonsrelevans. Likevel eksisterer det fortsatt få litteraturvitenskapelige utgivelser rettet mot barnehagen.

Denne boka er skrevet først og fremst for barnehagelærerstudenter. Det var gjennom arbeidet med kunnskapsområdet Språk, tekst og matematikk (STM) og fordypningsmodulene Språkstimulering og litteraturformidling og De yngste barna i barnehagen at behovet for faglitteratur med sterkere profesjonsrelevans meldte seg. «Kan du ikke skrive ei bok, da?» spurte et par av studentene, og så ble det slik. I januar 2017 begynte jeg på dette prosjektet, hele tiden med barnehagelærerstudenter som målgruppe.

Med ny barnehagelærerutdanning i 2013 var ett av målene å få en bedre integrert utdanning. Omleggingen fra fagområder til kunnskapsområder opplevdes av mange som reformens hovedinnhold (Følgegruppe for barnehagelærerutdanning, 2014, s. 83), og rommer en ambisjon om å styrke sammenheng og helhet i utdanningen. Selv om litteraturdidaktiske perspektiver tradisjonelt regnes som en del av norskfaget, hvor faglærere fra norskseksjonen underviser, trenger ikke arbeidet med litteratur forstås på isolert vis. Med denne boka ønsker jeg å bygge opp under den tverrfaglige tenkningen som ligger til grunn

for reformen, og samtidig ivareta det litteraturfaglige. Mange av kapitlene er egnet som pensum i kunnskapsområdet STM, samt fordypningsmoduler som tematiserer arbeidet med barnelitteratur. I tillegg vil boka kunne være relevant i kunnskapsområder og fordypningsmoduler som inneholder tema som danning, følelsesutvikling, kunst, estetikk og pedagogisk ledelse. Bokas siste del, «Litteraturformidling i barnehagen», retter seg særlig mot kunnskapsområdet

Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid.

Siden 2017 har jeg vært knyttet til det tverrfaglige forskningsprosjektet Improvisasjon, sensitivitet og kaos – tverrfaglige perspektiv på arbeid med de yngste barna i barnehagen (Alstad, Fredly, Storberget, Aanstad & Syversen, 2017–). Når jeg enkelte steder underveis i boka refererer til foreløpige funn fra videoobservasjoner i barnehagen, er det i forbindelse med datainnsamling til dette prosjektet.

Å skrive bok er ikke noe man gjør alene – selv når man står som eneforfatter.

En spesielt stor takk rettes til min redaktør Jannike Sunde og Fagbokforlaget som «hadde trua» på dette bokprosjektet. Tusen takk for tilliten, gode råd, kommentarer og tilbakemeldinger. Den anonyme fagfellen fortjener også stor takk for den grundige jobben som ble gjort med kritiske innvendinger, ros, innspill og spørsmål.

Tusen takk til mine venner, som titt og ofte har spurt om hvordan det går med boka, og holdt den i live. En stor takk også til min samboer, Dag Freddy Røed, som støtter og oppmuntrer meg i alt jeg gjør.

Avslutningsvis vil jeg takke min mamma for at hun leste med meg som barn, helt fram til jeg ville lese selv. Hun la et grunnlag for litteraturinteressen fra tidlig barndom, og jeg kan fortsatt huske hvor spennende det var med bøker som Hvor er Tassen? (Hill, 1985) og Thomas går ut (Wolde, 2002). Gleden over litteratur er der fortsatt og er noe jeg ikke ville vært foruten.

Takk for at du viste meg bøkene, mamma!

Therese Garshol Syversen Oslo, desember 2019

Innhold

Del 2 Litteraturutvalg i barnehagen

Kapittel 9

Bildeboka og småbarnsbildeboka

Hva er bildeboka?

Bildebokas utvikling

Ulike definisjoner av bildeboka ...................................................................

Ikonotekst og ikonotekstprinsipper

Paratekst

Småbarnsbildeboka

Kapittel 10

Modernistisk, eksperimentell og ubehagelig litteratur

Skilsmisse

Kapittel 11

Økt fokus på

Bildebok-applikasjoner

Noen

Del 3 Litteraturformidling i barnehagen

Kapittel 12

Barnehagelæreren som litteraturformidler

Utfordringer ved barnehagelærerutdanningen ...............................................

Hvilken plass bør arbeid med litteratur ha i barnehagen?

Litteraturarbeid i barnehagen tar for seg litteraturdidaktiske spørsmål. Boka gir svar på hvorfor litteratur er viktig, hva slags litteratur man kan arbeide med i barnehagen, og hvordan litteraturformidling kan foregå der. Litteraturteori og sjangerlære ses i sammenheng med et rikt utvalg barnelitterære eksempler, deriblant bildebøker, fagbildebøker, barnelyrikk og digital litteratur. I tillegg belyses ulike pedagogiske problemstillinger, også fra et ledelsesperspektiv.

Litteraturarbeid i barnehagen retter seg mot barnehagelærerstudenter, barnehagelærere og andre som interesserer seg for litteraturformidling i barnehagen.