Issuu

Mennesker søker mening i motgang. Når sykdom, kriser og nød rammer, er slik meningsskaping knyttet til vårt livssyn. I helse- og sosialfaglig arbeid møter vi mennesker med ulike livssyn. Vi blir eksponert for forskjellige fortolkninger, praksiser og tradisjoner. Noen livssynstradisjoner er kjente. Andre kan virke fremmede, og det er vanskelig å forstå hva de betyr for mennesker som lider. Denne boken er et bidrag til økt kunnskap om mening og livssyn i møte med lidelse. Med utgangspunkt i syv livssynstradisjoner presenteres ulike svar på disse spørsmålene: Hvordan fortolkes lidelse, og hva har trosforestillinger og praksiser å gi i møte med motgang? Forfatterne presenterer ny praksisnær og forskningsbasert livssynskunnskap, som vil kunne skape større forståelse, trygghet og profesjonell sensitivitet i møte med mennesker som lider.

Eksistensforsk ved VID vitenskapelige høgskole, og representerer en tverrfaglig og bred erfaring med forskning og undervisning innenfor helse, religion og livssynstemaer. Til sammen har de utgitt en rekke bøker og artikler. I tillegg bidrar 13 andre forfattere med kapitler fra den livssynstradisjonen de har fagkompetanse og særlig innsikt i.

ISBN 978-82-450-2409-8

,!7II2E5-aceaji!

Lidelse, mening og livssyn

Fagredaktørene for boken er alle knyttet til forskningsgruppen

Anne Austad, Lisbet Borge, Torborg Aalen Leenderts, Hans Stifoss-Hanssen og Magdalene Thomassen (red.)

forsøker vi å finne bærende fortolkninger og meningsfulle praksiser. Ofte

Anne Austad, Lisbet Borge, Torborg Aalen Leenderts, Hans Stifoss-Hanssen og Magdalene Thomassen (red.)

Lidelse, mening og livssyn

Anne Austad, Lisbet Borge, Torborg Aalen Leenderts, Hans Stifoss-Hanssen og Magdalene Thomassen (red.)

Lidelse, mening og livssyn Teori og praksis

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord

Denne boken handler om lidelse, mening og livssyn. Den tar utgangspunkt i at eksistensielle temaer ofte kommer til overflaten når sykdom, kriser og nød rammer, og at mennesker søker mening i motgang. For å finne mening i lidelsen vender mange seg til livssynstradisjoner, til tro og eksistensielle praksiser. Her kan man møte fortolkninger og fellesskap som gir hjelp i en vanskelig tid. Opplevelse av motgang kan imidlertid også synliggjøre en avstand mellom tillærte fortolkninger og det levde livet. Noen ganger fører det til en bevegelse mot andre forståelsesrammer – i eller utenfor egen livssynstradisjon. Med dette som bakteppe har vi stilt følgende spørsmål: Hvordan fortolkes lidelse, og hva har trosforestillinger og praksiser å gi i møte med det vonde, innenfor en gitt livssynstradisjon? Vi har bedt utvalgte forfattere om å svare på spørsmålene ved å presentere både det man kan kalle offisiell og uoffisiell lære og praksis. Sammen utgjør kapitlene ulike perspektiver på tro og livssyn, slik de er innvevd i menneskers meningsskaping i møte med lidelse. Boken er tenkt som et bidrag til praktikere som er engasjert i helse-, sosial- og velferdsarbeid, i både offentlig, privat og frivillig sektor. For å kunne møte mennesker i motgang tror vi det er nyttig å kjenne til hvilke tolkningsperspektiver som finnes i ulike livssynstradisjoner, og hvordan de blir praktisert. Dessuten er det viktig at de som møter lidende mennesker i sitt arbeid, får innblikk i drøftinger om hvordan religions- og livssynsressurser kan skape mening. Med andre ord ønsker vi å løfte fram hvordan ulike livssynstolkninger og praksiser leves, og hvordan de kan fungere som meningsmetaforer i motgang. Målet er ikke å presentere en metodikk for eksistensielle trosog livssynssamtaler. Men vi håper at leseren, gjennom økt kunnskap om tro og livssyn, vil få større forståelse, trygghet og profesjonell sensitivitet i møte med mennesker.

lidelse, mening og livssyn

Som det går fram av kapitteloverskriftene, er boken strukturert ut fra noen utvalgte religions- og livssynstradisjoner. Det er gjort for å lage en oversiktlig inndeling og en praktisk ordning av stoffet i møte med ulike forfattere med hver sine spesialfelt. Denne strukturen skal imidlertid ikke forstås som vår idé om hvordan mennesker skaper mening i sin livsvirkelighet. Vi tror ikke mennesket uten videre tar utgangspunkt i gitte trosforestillinger, for dernest å applisere dem i møte med sin lidelse. Meningsprosesser er langt mer komplekse, og er vevd sammen med det erfarte og levde livet. Inndelingen i boken er heller ingen påstand om at ulike livssynstradisjoner kun finnes som rene, avgrensede størrelser. Snarere ser vi at mennesker kan forholde seg til flere forståelser, og kan befinne seg i meningsfelt der deres tolkningsressurser kommer fra ulike tradisjoner og er sammenvevde, overlappende eller sidestilte. Også innen den enkelte tradisjon finnes det mangfold som kan gjøre det misvisende å tale om tradisjon i entall. Det har vi forsøkt å få fram ved å presentere underkapitler, slik at hvert livssyn får to ulike stemmer. Livssynstradisjonene er likevel langt rikere og mangefasetterte enn det vi har greid å få inn i denne boken. Som et supplement til inndelingen etter livssynstradisjoner vil de to første og det siste kapittelet i boken (del 1 og del 9) ta for seg temaer på tvers. Det første kapittelet drøfter begrepene lidelse, mening og livssyn, og beskriver ulike meningsdanningsprosesser, mens det andre kapittelet ser på betydningen av kunnskap om livssynstemaer i møter med mennesker i profesjonell praksis. Det siste kapittelet presenterer noen ressurser og konkrete praksiser som finnes i trosog livssynsfeltet. De ulike livssynstradisjonene presenteres i del 2 til 8, to kapitler fra hver tradisjon. Vi har valgt trosog livssynstradisjoner som vi tenker det er stor sannsynlighet for å møte i helse- og sosialfaglig praksis i Norge i dag. Imidlertid har vi også måttet ta pragmatiske hensyn i forhold til tilfang av forfattere og bokens omfang, noe som gjør at enkelte livssyn nok vil savnes. Den samiske tradisjonen og nyåndeligheten er ikke registrerte trossamfunn, men vi har likevel ønsket å ha dem med da de spiller en stor rolle i mange menneskers liv. Forfatterne er valgt fordi de har faglig kompetanse og særlig innsikt i den livssynstradisjonen de er bedt å skrive om. Noen er selv aktive i livssynssamfunnet eller livssynsnettverket de presenterer. Andre skriver mer fra utsiden. Den enkelte forfatter har fått frihet til å vinkle kapittelet ut fra sin spesifikke kompetanse og sitt ståsted, og står også selv ansvarlig for innholdet. Hvis ikke annet er opplyst,

Forord 7

er det forfatterne selv som har oversatt en del av sitatene fra kildene sine til norsk. Fortellingene i kapitlene er anonymisert. Boken er vurdert av uavhengige fagfeller og bidrar i sin helhet til ny forskningsbasert, tverrfaglig og praksisnær livssynskunnskap. Fellesnevneren som binder kapitlene sammen er problemstillingen vi presenterte innledningsvis, som forfatterne er bedt om å ta utgangspunkt i. Utover det kan alle delene i boken leses uavhengig av hverandre. Den er tenkt å fungere som en bruksbok i praksis, og vi håper den kan relateres til erfaringer og situasjoner leseren står i. Vi vil rette en varm takk til bokens 13 eksterne bidragsytere som med sin kompetanse og sitt engasjement har gjort denne boken mulig. Takk også til Fagbokforlagets redaktører Liv Tønjum og Berit Gjendem for gode råd underveis. Anne Austad, Lisbet Borge, Torborg Aalen Leenderts, Hans Stifoss-Hanssen og Magdalene Thomassen

Innhold

Del 1 Lidelse, mening og livssyn Kapittel 1

Livssyn og livsmening i møte med lidelse .................................................

Anne Austad

Lidelse ..................................................................................................

Mening .................................................................................................

Livssyn ..................................................................................................

Å skape mening i lidelsen gjennom å leve sitt livssyn ........................................

Referanser .............................................................................................

Kapittel 2

Trygg i det utrygge.................................................................................

Torborg Aalen Leenderts

Fra verdinøytralitet til verdibevissthet ...........................................................

Kunnskapens betydning ...........................................................................

Den viktige relasjonskompetansen ..............................................................

Referanser .............................................................................................

Del 2 Lidelse og mening i jødiske tradisjoner Kapittel 3

Subjektive opplevelser i en kollektiv ramme .............................................

Christine Mohn

Kort om jødedommen...............................................................................

I kamp med engelen – om behovet for å forklare lidelse ....................................

Også dette kommer til å gå over – om å leve med lidelse ...................................

Nå skal du forenes med ditt folk – om de praktiske ritualene ..............................

lidelse, mening og livssyn

Oppsummering ......................................................................................

Referanser .............................................................................................

Kapittel 4

Meningen med lidelse i jødisk perspektiv .................................................

Rabbiner Joav Melchior

Aksept av Guds dom .................................................................................

Finne forklaring for hendelsene...................................................................

Kan man stille spørsmål til Gud når man får et slag? .........................................

Oppsummering ......................................................................................

Referanser .............................................................................................

Del 3 Lidelse og mening i kristne tradisjoner Kapittel 5

Gud – fortrolig nærvær, ubegripelig mysterium ........................................

Torborg Aalen Leenderts

Gud – hvem er du? ...................................................................................

Menneskelivets grunnvilkår .......................................................................

Guds makt – det store spørsmålet................................................................

Gudsrelasjonen .......................................................................................

Jesu lidelse – menneskets lidelse .................................................................

Referanser .............................................................................................

Kapittel 6

Om noen kristne praksiser i møte med lidelse ...........................................

Hans Stifoss-Hanssen

Noen eksempler ......................................................................................

Hvem Gud er, og skapelsesteologi ...............................................................

Karismatisk teologi om helbredelse..............................................................

Helbredelse som «en forvandlende reise (Mattingly 2008)» ...............................

Helbredelseserfaringer og fellesskap............................................................ 100 Mirakler? Om virkningsmekanismer............................................................. 101 Placebo?................................................................................................ 102 Oppsummering ...................................................................................... 103 Referanser ............................................................................................. 104

innhold

Del 4 Lidelse og mening i islamske tradisjoner Kapittel 7

Islamske kulturtradisjoner og mestringsstrategier .................................... 109 Gerd Marie Ådna

Liv og forskning ....................................................................................... 109 Islamske skrifter og muslimers kulturtradisjoner som meningsskapende ressurser.. 111 Profeten Muhammad og profetene som gode forbilder for den nødlidende ........... 113 Gud er én Gud i liv og død, selv når Satan frister .............................................. 114 Testing av troen og mennesket .................................................................... 116 Mestringsstrategier .................................................................................. 118 Referanser ............................................................................................. 119 Kapittel 8

Lidelse og mening i islamske tradisjoner – fra et klinisk perspektiv .............. 123 Bushra Ishaq

Bakgrunn............................................................................................... 123 Hvem er den muslimske pasienten? ............................................................. 124 Skepsis, fordommer, diskriminering og hat .................................................... 125 Hvordan forstås lidelse og mening i lys av islam? ............................................. 126 Hva er meningen med livet i islam? .............................................................. 126 Mestring av sykdom, ifølge islamsk lære ....................................................... 127 Når mangel på livssynskompetanse forverrer lidelsen ...................................... 128 Livssynskompetanse som ressurs overfor muslimer som lider ............................ 130 Referanser ............................................................................................. 133

Del 5 Lidelse og mening i sekulær-humanistisk tradisjon Kapittel 9

Sekulær humanisme – perspektiver og praksiser ...................................... 139 Morten Fastvold

Lidelse er et livets faktum........................................................................... 140 Lidelse som følge av meningstap ................................................................. 142 En sekulær humanisme i det små ................................................................ 143 En naturalistisk forankring ......................................................................... 144 Å forsone seg med tingenes tilstand ............................................................. 146 «Hvorfor ikke meg?» ................................................................................. 147

lidelse, mening og livssyn

Arven fra stoisismen ................................................................................. 148 Lykkeresepten ........................................................................................ 150 Referanser ............................................................................................. 151 Kapittel 10

Lidelsens meningsløshet ........................................................................ 153 Lars Gunnar Lingås

Livssynshumanismen og de andre ............................................................... 154 Å forstå hva lidelse er ................................................................................ 158 Vesen og væren – noen eksistensfilosofiske sider ved lidelse .............................. 161 Livssynshumanismen og eutanasidilemmaet ................................................. 163 Referanser ............................................................................................. 165

Del 6 Lidelse og mening i buddhistiske tradisjoner Kapittel 11

Lidelse og mening i buddhisme – visdom og praksiser ............................... 169 Egil Lothe og Dharmacārī Śraddhāpa

Buddhisme i Norge .................................................................................. 169 Innledning – buddhismens mangfold ........................................................... 170 Hovedretninger ...................................................................................... 170 Eliten og folkelige former........................................................................... 171 Lidelse og de fire edle sannheter ................................................................. 172 Karma ................................................................................................... 174 Sykdom og død som anledning til å utvikle visdom .......................................... 178 Viktigheten av en god død i buddhismen ...................................................... 179 Meditasjons- og hengivelsespraksiser .......................................................... 180 Oppsummering ...................................................................................... 182 Referanser ............................................................................................. 182 Kapittel 12

Lidelse og mening i et mindfulnessperspektiv ........................................... 185 Michael de Vibe

Min søken etter mening ............................................................................ 185 Hva er mindfulness? ................................................................................. 188 Ontologiske forutsetninger for mening ......................................................... 191 Forståelse av mening i lys av salutogenesen ................................................... 192

innhold

Mindfulnesstrening og salutogenese............................................................ 193 Effekten av mindfulnesstrening ................................................................... 194 Referanser ............................................................................................. 196

Del 7 Lidelse og mening i nyåndelige tradisjoner Kapittel 13

Livskriser og livsvisdom: nyåndelig meningsskaping i motgang.................. 201 Anne Kalvig

Kapittelets tema og struktur ....................................................................... 202 Holisme, energi og selvutvikling.................................................................. 203 Kropp, sjel og ånd – ulike plasseringer .......................................................... 207 Sykdom, utfordringer og lidelse .................................................................. 208 Dødens plass i det nyåndelige meningsuniverset ............................................ 211 Møtet mellom den profesjonelle praktikeren og den nyåndelig orienterte pasienten og klienten ........................................................................... 213 Referanser ............................................................................................. 215 Kapittel 14

Lidelse som mulighet for læring .............................................................. 217 Silje Trym Mathiassen

Nøkkelbegreper i nyåndelighet ................................................................... 217 Litt om metode........................................................................................ 218 Nyåndelighet og alternativ terapi ................................................................ 219 Epistemologisk individualisme ................................................................... 220 Lidelse som en lekse ................................................................................. 220 Fra lidelse til opplysning ............................................................................ 220 «It stinks, and it’s perfect!» ......................................................................... 221 Reinkarnasjon, karma og meningsdannelse ................................................... 222 Nyåndelige tolkninger .............................................................................. 223 Velger vi vår egen lidelse? .......................................................................... 224 Åndelig utvikling ..................................................................................... 226 Mening med eller i lidelsen? ....................................................................... 227 Oppsummering ...................................................................................... 228 Referanser ............................................................................................. 229

lidelse, mening og livssyn

Del 8 Lidelse og mening i samiske tradisjoner Kapittel 15

Ikke bekymre deg for morgendagen, det ordner seg, skal du se! ................. 233 Randi Inger Johanne Nymo

Teoretiske innganger ................................................................................ 234 Metodologi og metode ............................................................................. 238 Funn ..................................................................................................... 239 Oppsummering ...................................................................................... 248 Referanser ............................................................................................. 248 Kapittel 16

Verdier, livssyn og tro i samisk kulturell tradisjon – erfaringer og refleksjoner fra klinisk praksis ............................................................. 253 Cecilie Jávo

Tradisjonelle verdier og livssyn i samisk kultur / urfolkskulturer ........................... 254 Tro og overtro ......................................................................................... 257 Holdninger og forklaringer på psykiske lidelser hos samiske pasienter ................. 260 Referanser ............................................................................................. 263

Del 9 Avslutning Kapittel 17

Lidelse, mening og livssyn – ressurser i praksis ......................................... 267 Hans Stifoss-Hanssen og Lisbet Borge

Føringer i samfunnet, og praksiser for å imøtekomme eksistensielle behov ........... 269 Diverse konkrete tiltak .............................................................................. 271 Noen verktøy: Kulturformuleringsintervjuet og Kilder til mening – kortmetoden .... 272 Referanser ............................................................................................. 273

Forfatterbiografier ................................................................................. 275 Stikkordregister .................................................................................... 279

del 1 Lidelse, mening og livssyn

Kapittel 1

Livssyn og livsmening i møte med lidelse Anne Austad

Sammendrag Kapittelet presenterer hvordan begrepene lidelse, mening og livssyn kan forstås med bakgrunn i religionsvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og helsefaglige perspektiver. Lidelse, mening og livssyn blir også satt i samspill med hverandre, og det vises til at å skape eller finne en mening i lidelsen – der også ens livssyn veves inn – kan ha betydning for den mentale helsen. Tittelen på denne boken inneholder tre hovedbegreper: lidelse, mening og livssyn. I dette kapittelet vil jeg gå nærmere på disse begrepene – ikke ut fra en spesifikk livssynstradisjon, slik det gjøres videre i boken, men på tvers og med bakgrunn i relevante samfunnsvitenskapelige, religionsvitenskapelige og helsefaglige perspektiver. Jeg vil først presentere noen fortolkninger av begrepene lidelse, mening og livssyn. Dernest vil jeg sette begrepene i sammenheng med hverandre og spørre: Hva vet man om betydningen av å skape mening i lidelse, og hvilken rolle spiller livssyn i denne prosessen?

Lidelse Lidelse som del av menneskelivet Lidelse er en del av menneskelivet. Selv om man iblant kan få inntrykk av at normalen i livet er fravær av alvorlig sykdom og nød, ser vi at det snarere er regelen enn uttaket dersom man blir rammet av lidelse – også i vårt hjørne av verden. Dikteren Kolbein Falkeid uttrykker nettopp det når han som en kritikk av normalitetsforståelse uten lidelse, skriver: «Men hvem sa at dagene våre skulle være

lidelse, mening og livssyn

gratis, at de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet vårt og hver kveld stoppe på gevinst? Hvem sa det? Hvor hadde vi det fra?» (Falkeid, 2016, s. 339). Riktignok er lidelse svært ujevnt fordelt, og sant nok har mennesker forskjellig forståelse av lidelsens betydning. Det rokker likevel ikke ved det faktum at lidelsen er del av vår menneskelige erfaring. Også de store religiøse skriftene og religiøse tradisjoner beskriver lidelsen som en del av livet. Jødenes skrifter er fulle av fortellinger om stammødre og -fedre som er utsatt for lidelser (se kapittel 3), og et av livets paradokser er, ifølge den buddhistiske tradisjonen, at også nytelsen og gleden inneholder elementer av lidelse. Selv i det perfekte øyeblikket finnes muligheten for at vi kan miste det vi opplever (se kapittel 11). I Bibelen i kristendommen er lidelse et tilbakevendende tema, fra syndefallet, via Jobs kamp, til beskrivelsen av Jesus liv, død og oppstandelse (se kapittel 5).

Lidelse som mer enn smerte Innenfor medisin og psykologi brukes ordet lidelse på norsk i form av betegnelsene fysiske og psykiske, eller mentale, lidelser. Lidelsene forstås likevel som mer enn fysiske og psykiske symptomer og smerter. Ifølge legen Cassell (2004, s. 32) kan lidelse defineres som «the state of severe distress associated with events that threaten the intactness of person». Definisjonen peker på lidelse som en sterk og alvorlig form for smerte eller nød. Lidelsen strekker seg dessuten utover sykdommene og symptomene, da den, ifølge Cassell, truer hele personen. Slik forstått blir lidelse et livsspørsmål mer enn et symptom. Lidelsen blir eksistensiell (Boston, Bruce & Schreiber, 2011). I møte med lidelse som truer vår personlige integritet, kommer eksistensielle temaer fram, og mange spør hvorfor lidelsen rammer, og hva som er meningen med livet. Medisinen kan lindre smerte ved hjelp av medikamenter og teknologi. Men det finnes også retninger, for eksempel humanistisk medisin, som peker på en form for behandling som går ut over smertelindring og behandling av symptomer, og retter seg mot eksistensielle temaer som mening, håp og verdighet (Stolt, 2003; Charon et al., 2017). Det samme kan sies om sykepleiens lange tradisjon for åndelig omsorg og personorientert praksis (Cone & Giske, 2018). Som vi skal komme tilbake til gjennom boken, har også livssynstradisjonene bidratt til å rette fokus mot de eksistensielle dimensjonene i lidelse, både gjennom betjening på sykehus og institusjoner, og gjennom forsamlinger, nettverk og personlige møter.

Kapittel 1: livssyn og livsmening i møte med lidelse 19

Et tredelt blikk på lidelse Lidelse møter oss ikke bare i form av sykdom, men også som fattigdom, krig, traumatiske erfaringer, stigmatisering og nød. I kapitlene som følger, vil vi finne ulike uttrykk for og forståelser av lidelse. Noen skriver om lidelsen som allmenn. Andre peker på lidelse som har rammet spesifikke livssynsgrupper, slik som jødenes lidelser under holocaust, dagens hets mot muslimer, og undertrykkelse av urfolk som følge av fornorskingspolitikken. Kapitlene presenterer også fortellinger om enkeltpersoner, som viser hvordan lidelsens individuelle uttrykk trer fram. Emmauel Lartey skriver at vi mennesker både er lik alle andre, lik noen andre og lik ingen andre (Lartey, 2003, s. 34–35). Gjennom dette tredelte blikket kan vi også forstå lidelsen. Lidelsen er allmenn og kan ramme alle, men noen grupper er spesielt utsatt, og har gjennom historien vært gjenstand for kollektiv undertrykkelse og nød. Uansett om man har opplevd mye eller lite, vil lidelsen imidlertid alltid tre fram som unik for den enkelte. Lidelsen har en subjektiv side, og det er umulig å sette en felles målestokk for når smerte og problemer går over i lidelse. Som flere av forfatterne i denne boken skriver, inneholder lidelsen en form for fortolkning. Man kan altså oppleve smerte uten lidelse, og ulike mennesker vil fortolke samme type smerte på ulikt vis. Men det vi samlet kan si, er at når smerte og nød får alvorlig karakter, varer lenge og rammer selve personen, vil vi ofte tale om lidelse (Cooper-White, 2012).

Eksistensiell lidelse At lidelsen har eksistensielle dimensjoner, kan bety at man i og gjennom lidelsen stiller spørsmål om mening og hensikt i livet. Som vi skal komme tilbake til, kan det også bety at man knytter lidelsen sammen med ulike livssynsressurser for å skape mening. En slik form for meningsskaping kan bidra til at det eksistensielle området blir en hjelp, en trøst eller et hvileskjær i det vonde (Park, 2010). Men de eksistensielle spørsmålene kan også få et negativt svar. Man finner ingen mening i livet, og opplever håpløshet, forlatthet og fremmedgjøring. I slike situasjoner kan vi snakke om eksistensiell lidelse, eller meningskrise (Schnell, 2009).

lidelse, mening og livssyn

Mening Som beskrevet i forordet til denne boken har vi tatt utgangspunkt i at mennesket er meningssøkende og meningsskapende (Frankl, 1994). Vi har også nevnt at mennesker i møte med lidelse ofte går inn i en prosess for å rekonstruere mening som er tapt, og finne ny mening. Mening er et stort begrep. Selv om man kanskje har en følelse av hva det dreier seg om, vil både forskere, profesjonelle praktikere og «folk flest» tillegge ordet mening forskjellige betydninger. Det kan derfor være nyttig å dele meningsbegrepet opp i mindre kategorier for å få større klarhet i hvordan mening kan forstås og oppleves.

Mening med livet og mening i livet En måte å skarpstille hva vi mener når vi snakker om mening, er å skjelne mellom mening med livet og mening i livet. Mening med livet er mening(en) med stor M, som svarer på hvorfor mennesket er i verden, og hva som er hensikten med vårt liv. De religiøse tradisjonene har ofte svar på disse spørsmålene, og beskriver dermed mening i en slik overordnet forstand. Det samme kan man si når det gjelder meningen med lidelsen. Ulike forståelser av hva som er meningen med lidelsen, finnes i tekster, ritualer og trosforestillinger. I kapitlene som følger, vil vi se at lidelsens mening for eksempel kan være å lære noe, å oppnå et høyere gode eller å komme nærmere guddommen. Som det vil fremgå av kapittel 10 i boken, har sekulærhumanistisk tradisjon en oppfatning av at lidelsen overordnet sett er meningsløs. Lidelsen er tilfeldig og ikke styrt av noe guddommelig. Det er altså ingen høyere mening bak lidelsen, ingen større plan eller hensikt. Imidlertid vil en sekulærhumanistisk tradisjon forholde seg til det man kan kalle mening i lidelsen. Mening i livet og mening i lidelsen er menneskers personlige, subjektive mening. Det er den meningen man tilskriver livet og de hendelsene som blir til lidelse. Denne formen for mening kan man beskrive ved å spørre mennesker hva som gir mening når de opplever lidelse. Ikke bare sekulærhumanister, men også religiøse forholder seg til meningsskaping på denne måten, som noe som subjektivt tilskrives en situasjon. Når mennesker skaper mening i lidelsen, henter de imidlertid ofte ressurser fra sitt livssyn, der ulike meninger med livet (eller livets meningsløshet) kan være uttrykt (Park, 2013). En slik meningsskaping sier ikke noe objektivt og generelt

Kapittel 1: livssyn og livsmening i møte med lidelse 21

om hva som er meningen med lidelsen for alle mennesker. Snarere er det tale om at enkeltpersoner eller grupper knytter til seg elementer fra sitt livssyn, som gir mening for dem i den konkrete situasjonen. Å snakke om mening i lidelsen kan gi inntrykk av at man finner mening mens man er i det vonde, altså at lidelsen og opplevelsen av mening faller sammen i tid. Slik er det enkelte ganger. Andre ganger ser man det meningsfulle først senere, og sier heller at mening kom ut av lidelsen, eller at en mening vokste fram (Sørensen, Lien, Holmen & Danbolt, 2012). For eksempel kan man gjennom omsorg fra venner, familie og trossamfunn oppleve at lidelsen ble et utgangspunkt for større menneskelig nærhet. Man så det ikke mens man var i det vonde, men det vokste fram som en erkjennelse over tid. Både mening i lidelsen og mening ut av lidelsen er subjektive meningskonstruksjoner som ikke behøver å innebære tro på at lidelsen i seg selv har en mening, eller at det står en guddom bak.

Mening som forståelse, hensikt, betydning og tilhørighet En videre kategorisering av meningsbegrepet kan være slik religionspsykologen Crystal Park foreslår, nemlig å si at mening i livet består av tre aspekter: forståelse («comprehension»), hensikt («purpose») og betydning («mattering») (George & Park, 2016). Forståelse handler om i hvilken grad man oppfatter en sammenheng i livet. Hensikt refererer til at man har verdifulle mål, og at fremtiden er verd å gå inn i. Betydning, eller viktighet, peker på at man opplever at ens liv har verdi, og at man er med på å gjøre en forskjell. Forståelse, hensikt og betydning kan ikke skilles helt fra hverandre, og i menneskers liv finnes de ofte parallelt og sammenvevd. I tillegg til de nevnte kategoriene har det i religionspsykologisk litteratur vært fremsatt en fjerde kategori, som handler om tilhørighet («belonging») (Schnell, 2009). Det er disse meningsaspektene som kan rokkes når man opplever lidelse, og som kan skape en meningskrise. Sammenhengen i livet slår sprekker når det man tror på, viser seg å ikke kunne fortolke erfaringene av smerte og nød. Livet oppleves ikke lenger like hensiktsfullt når mål man har levd etter, ikke finnes mer. Man oppfatter seg som mindre betydningsfull når identiteten forandres, for eksempel ved sykdom, og man kommer i tvil om sin tilhørighet ved erfaringer av utenforskap. Lidelsen kan imidlertid også være utgangspunkt for en prosess der man forsøker å reetablere en mening. Finner man biter av forståelse i lidelsen, eller opplever seg selv som betydningsfull, kan det være til stor hjelp (Neimeyer,

lidelse, mening og livssyn

Klass & Dennis, 2014). Også tilhørighet har vist seg å være viktig i en lidelsessituasjon der man har behov for å rekonstruere mening (Schnell, 2009). Tilhørighet til familie og venner, men også til medlemmer av ens livssyn, kan på ulike måter være med på å bære det vonde. Lidelse er vanskelig å fullt ut forstå, men ulike fortolkningsbiter kan likevel skape en sammenheng i livet. Fortolkningsbitene kan binde sammen både ideer og relasjoner (Baumeister, 1991). For eksempel kan vissheten om at ens kjære slapp langvarig smerte, binde sammen en vond erfaring av død med ønsket om at ens kjære har det bra. Ideen om at man vil møtes igjen i en himmel eller i et neste liv, kan skape sammenheng i en relasjon der døden har kommet inn som et brudd (Austad, 2015).

Meningsskapingsprosesser mellom global og situasjonell mening Livssyn kan, som vi har sett, bidra med ressurser i en meningskonstruksjon. Å skape mening i en vanskelig tid er imidlertid sjelden en rettlinjet prosess der man tar et system av ideer, trosforestillinger og praksiser fra sitt trossystem, for så å applisere det i sitt liv. Ofte er det mer komplekse prosesser der ulike stemmer kommer til orde. Noen meningsskapingsteorier legger vekt på at man i en meningsskapingsprosess kan oppleve dissonans, fordi ens trosforestillinger ikke samsvarer med ens erfaringer av lidelse. Et eksempel på det er trosforestillingen om en guddom som er kjærlig og allmektig, som kan støte mot erfaringer av hat, urettferdighet og stor lidelse (se kapittel 5). Når en slik dissonans oppstår, vil man, ifølge disse teoriene, forsøke å endre enten fortolkningen av sine erfaringer eller sine trosforestillinger. Fordi dissonanser er vanskelige å leve med, vil man arbeide for å minske den negative spenningen de skaper. Crystal Park beskriver meningsskaping i lidelse på denne måten. Hun ser meningsskaping som pendling mellom to ulike nivåer som hun kaller henholdsvis global mening og situasjonell mening (Benore & Park, 2004, s. 3). Global mening refererer til individers generelle eksistensielle orienteringssystemer (Pargament, 1997), det vi i denne boken kaller livssyn. Situasjonell mening, derimot, refererer til mening i en bestemt lidelsessituasjon, og beskriver meningsskapingsprosesser og eventuell ervervet mening i en konkret situasjon. Hovedpoenget til Park er at når man møter lidelse, vil man forhandle mening mellom sin situasjonelle mening og sin globale mening. Denne meningsskapingsprosessen mellom global og situasjonell mening kan foregå på ulike måter. De to nivåene kan integreres

Kapittel 1: livssyn og livsmening i møte med lidelse 23

uten stor grad av motstand, idet den globale mening (ens livssyn) har ressurser som kan fortolke og skape mening i den lidelsen man opplever. Men de to meningsnivåene kan også skape dissonans. Noen ganger ender det med at den lidende gjør forandringer i sitt globale meningssystem (sitt livssyn) for å få det til å passe med den situasjonelle mening. Andre ganger blir den situasjonelle mening tilpasset ens globale mening ved at man skaper en ny fortolkning av situasjonen. Flere opplever også å stå i spenning over tid. Om slik spenning skaper dårlig helse, eller om det er noe man kan leve greit med, er vanskelig å svare på da det er mange faktorer som spiller inn.

Å skape mening med kroppen Meningsskaping, slik vi har beskrevet det nå, peker i hovedsak mot verbale fortellinger og kognitive og affektive prosesser. Men meningsskaping har også en handlingsside. Når mennesker deltar i ulike ritualer, for eksempel gravferd og lystenning, gjør de mening med kroppen. Danbolt og Stifoss-Hanssen (2014, s. 204) skriver at ritualisering er «symbolsk atferd individer og grupper gjør ut fra en hensikt: å skape mening, bekrefte tilhørighet, få livet til å henge sammen». Nettopp i lidelse, der man ofte opplever at livet har gått i stykker og tilhørigheten trekkes i tvil, kan ritualer bidra til å etablere sammenheng og (ny) tilhørighet. I ritualiseringen skjer imidlertid denne etableringen av sammenheng og tilhørighet ikke først og fremst som en verbal fortelling, men i handlingen. Ritualer kan slik sett fastholde en mening som ikke uten videre er tilgjengelig, verken rasjonelt eller emosjonelt (Danbolt & Stifoss-Hanssen, 2014, s. 204). Mening behøver altså ikke være verbalt utalt, eller verbalt tenkt, heller ikke alltid følt. Meningsskaping kan skje i og med kroppens bevegelser. I ritualisering skapes mening gjennom symboler, som kan forstås som bærere av mening, og som evner å uttrykke mer enn ord. Mer enn en forståelse av mening gir symboler altså en fornemmelse av mening, en opplevelse av nærhet og en erfaring av å høre til i en sammenheng – til tradisjoner, steder, verdier og mennesker. I østliginspirerte retninger, der yoga, meditasjon og mindfulness står sentralt, blir også kroppen stedet der man gjennom pust, bevissthetsfokus og oppmerksomt nærvær kan oppleve mening, ofte på en ordløs måte (se kapittel 12).

lidelse, mening og livssyn

Meningsskaping og mental helse Å oppleve mening i livet og å finne mening i lidelsen har også en funksjonell side. Mening kan bidra til å mestre lidelse, få trøst, oppleve seg berørt eller gi moralsk retning for livet (Baumeister, 1991). Flere studier viser at opplevelse av mening i livet er en viktig faktor for mental helse (DeMarinis, 2013; Schnell, 2009). Mening, både i form av sosial tilhørighet, opplevd hensikt med livet og betydning i det man gjør, kan bidra til økt mental helse. I en studie av meningsfullhet og meningskrise blant et utvalg som var representativt for den norske befolkningen (Sørensen et al., 2019), viste forskerne at de som skårer høyt på meningsfullhet, skårer lavt på depresjon og opplevd lidelse. De som har høy grad av meningsfullhet, har også høy grad av tilfredshet med livet, evne til å mestre livet og større motstand mot utfordringer. I sorgforskningen, der man har undersøkt sammenheng mellom mening og en bedre tilpasning til tapet (Currier, Holland & Neimeyer, 2006), kan man se det samme mønsteret. Gjennom longitudinelle studier av sørgende over tid har man funnet at de som gradvis klarer å integrere en mening i sorgen med sitt overordnede meningssystem, slik at det skaper sammenheng, rapporterer færre symptomer på komplisert sorg (Holland, Currier, Coleman & Neimeyer, 2010).

Livssyn Vi har vært inne på at når mennesker skaper mening i livet, tar de ofte i bruk ressurser fra sitt globale meningssystem. Vi har også sett at mange mennesker har behov for å rekonstruere sin mening når de kommer i en lidelsessituasjon. I denne sammenhengen forstår vi det Crystal Park kaller den globale mening, som tilsvarende det vi kaller livssyn. Et livssyn, «worldview» på engelsk, er enkelt forstått ens syn på livet. Det inneholder svar på grunnleggende livsspørsmål, eller eksistensielle spørsmål, for eksempel: Finnes det en mening og et mål med livet mitt? Finnes det en virkelighet utover den sansbare? Er verden skapt og villet av en gud, eller er den blitt til av seg selv? Er det som rammer meg, tilfeldig – eller finnes det en gud eller noe skjebnebestemt bak det? Hva skjer etter døden? Hva gir meg verdi som menneske? Hva er viktigst i livet mitt? Hvilken rettesnor har jeg for moralske valg og beslutninger? Det dreier seg om hva man holder for sant, hva man tror.

Kapittel 1: livssyn og livsmening i møte med lidelse 25

Psykologen Dennis Klass definerer livssyn som «beliefs, myths, rituals, and symbols by which individuals and communities answer two questions: ‘How does the universe function?’ and: ‘What place do humans occupy within the universe?’» (Klass, 1999, s. 126). Livssyn er altså trosforestillinger, symboler, myter og ritualer som svarer på grunnleggende eksistensielle spørsmål.

Livssyn som overordnet begrep I denne boken anvender vi begrepet livssyn som en fellesbetegnelse for både religiøse, spirituelle og sekulære former for global mening. Selv om livssyn i enkelte sammenhenger er brukt spesifikt om sekulære tradisjoner, for eksempel i begrepet livssynshumanisme, er livssyn også i norsk kontekst anvendt overordnet for å peke på ulike syn på livet, både med og uten religiøse/spirituelle konnotasjoner, slik som i rapporten Det livssynsåpne samfunn. En helhetlig trosog livssynspolitikk (NOU, 2013, s. 1). Noen vil imidlertid hevde at religion og spiritualitet er mer enn et livssyn, og at livssyn dermed ikke kan fungere som et overordnet begrep. Det er fordi de betrakter livssyn som en kognitiv størrelse, et bevissthetsinnhold av tanker og ideer (Aadnenes, 2012), mens religion også har en praksisdimensjon av handlinger og ritualer som man lever og erfarer. Riktignok kan man med denne litt smalere forståelsen av livssyn snakke om religiøse livssyn eller om livssynselementer i religion (Aadnanes, 2012). Vi vil likevel argumentere for en noe videre forståelse, slik Klass gjør i sin definisjon (Klass, 1999). Hans definisjon får fram at livssyn ikke bare er noe som finnes som et kognitivt innhold. Det er ikke bare tankene eller trosforestillingene, men også ritualer, symboler og fortellinger. På denne måten kommer livssynet i bevegelse (Afdal, 2013). Livssyn er ikke bare noe man tenker, men også noe man føler og gjør. Det finnes ikke noe verb på norsk som beskriver livssyn i bevegelse, men man kan si at mennesker lever sitt livssyn. Livssynet kommer ikke minst i spill når mennesket skaper mening i lidelsen. Når man tenker, føler og gjør mening, blir også livssynet noe man lever. Klass er inne på det når han hevder at livssyn er erfaringsmessige («experiental») og i bruk, og er «made of symbols woven deeply into the people’s self and world (Klass, 1999, s. 141). Livssyn er altså vevd inn i vårt liv og i vårt selv.

ISBN 978-82-450-2409-8

,!7II2E5-aceaji!

Lidelse, mening og livssyn

Fagredaktørene for boken er alle knyttet til forskningsgruppen

Anne Austad, Lisbet Borge, Torborg Aalen Leenderts, Hans Stifoss-Hanssen og Magdalene Thomassen (red.)

forsøker vi å finne bærende fortolkninger og meningsfulle praksiser. Ofte

Anne Austad, Lisbet Borge, Torborg Aalen Leenderts, Hans Stifoss-Hanssen og Magdalene Thomassen (red.)

Lidelse, mening og livssyn