Leken i barnehagen
Leken i barnehagen
Cecilie Fodstad, Ine Bratsvedal og Marit Heldal (red.)
Leken i barnehagen
Copyright © 2026 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1. utgave 2026 / 1. opplag 2026
ISBN: 978-82-450-5848-2
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign: Endre Barstad
Forsidefoto: Cathrine Dillner Hagen
Foto: Cathrine Dillner Hagen (s. 6, 14, 26, 36, 46, 72, 82, 94, 114), Ine Bratsvedal (s. 58), Bo Randulff (s. 104), Katerina Varella (s. 124), Knut Bry (s. 134)
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51 5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Forord
Cecilie Fodstad, Ine Bratsvedal og Marit Heldal (red.)
Å skrive en bok om lek kan sammenlignes med det å leke. Vi har latt oss inspirere av kolleger som kan veldig mye om lek, og vi har invitert kolleger inn i leken fordi det er spennende med ulike perspektiv og med folk som kan om andre sider ved lek enn oss. Prosessen har vært «skummelt-artig», et begrep Ellen Beate Hansen Sandseter (2014) bruker for å beskrive hvordan barn opplever den risikofylte leken. Det har vært en del «tull og tøys på ramme alvor», for å si det med tittelen til Sonja Kibsgaards bok (2019). Videre har vi tilegnet oss kunnskap underveis, i tråd med Ole Fredrik Lillemyr (2020) sine perspektiver på lek. Ikke minst er vi ydmyke i møte med leken som fenomen i en institusjonalisert barndom, slik Maria Øksnes (2010) er opptatt av.
Med denne boka ønsker vi å inspirere til lek i barnehagen. Barnehagebarn har mange muligheter til å leke i løpet av en dag, og boka legger vekt på hvordan disse mulighetene kan ivaretas og utvikles. Et hovedanliggende er å inspirere til å tilrettelegge for variert lek og å bidra til at barn får ulike lekeerfaringer i fellesskap i barnehagen. Lekfellesskap oppstår ikke nødvendigvis av seg selv, og noen ganger er det vanskelig å entre leken eller invitere andre inn i leken. Barn har, i likhet med voksne, en tendens til å søke seg til andre som de oppfatter likner dem selv (Zachrissen, 2020). Det trenger ikke nødvendigvis være ugreit, men kan bli det hvis noen barn til stadighet faller utenfor fellesskapene. Zachrissen (2020, s. 93) peker på betydningen av å ha felles referanser som utgangspunkt for barns lek, og gjennom disse gi barna mulighet til å leke med hverandre og danne flere fellesskap. Tittelen Leken i barnehagen har dobbel betydning; den handler både om leken i seg selv og om det å være leken i sin tilnærming. Den peker på de ansattes rolle for å fremme leken i barnehagen. Barna fortjener ansatte som er bevisste og har kunnskap om ulike typer lek, betydningen av det fysiske miljøet ute og inne, og er kjent med mulighetene lekmateriell kan gi. De må kunne skape fantasiverdener,
være med i lek på barnas premisser og bidra som brobyggere mellom erfaringer og lek. Boka tar utgangspunkt i praksisnære eksempler og er ment å inspirere til lek som skaper fellesskap, engasjement og trygghet for alle barna.
Lekemuskler
Det kan være vanskelig å leke som voksen. Selv har vi kjent at det å være «i flyt» når vi leker, utfordrer oss. Det er akkurat som om tilstanden av å være i en annen dimensjon, en lekdimensjon, er vanskelig å finne som voksen. Vi har snakket med studenter som har uttrykt at det å ikke få til å leke oppleves litt som å ikke lykkes i jobben som barnehagelærer. En student fortalte å ha tenkt på at barnehagelæreryrket ikke var for henne, siden hun ikke fikk til å leke slik som barna. Når barnehagelærerutdanninga vektlegger lek som det viktigste i barns liv, kan fallhøyden oppleves stor hvis studentene ikke får til leken. Men vi tror at lekemusklene er trenbare, både hos studenter og barnehageansatte som har glemt hvordan det var å leke, og for de barna som strever med å komme inn i leken. Selv om vi ikke kan si helt hvor lekemuskelen finnes, er det tydelig at leken kommer til uttrykk på ulike måter hos ulike barn, avhengig av alder, kultur, utvikling, erfaringer og også ytre rammer. For eksempel leker de yngre barna i barnehagen gjerne på en annen måte enn de eldre barnehagebarna. Der de eldre i større grad planlegger, regisserer og samhandler, plasker, banker, faller og ruller gjerne de yngste (Alfheim & Fodstad, 2023, s. 15). Småbarna liker ofte å putte noe, for eksempel steiner, Lego eller kongler opp i en boks, en veske eller en skuff, for så å ta det ut igjen. På samme måte tester de hvordan sine egne kropper kan passe i en pappeske, et skap eller bak klærne sine i garderoben. Å gjemme seg bak i klærne kan også skape sitrende, skrekkblandet fryd.
Ifølge Kibsgaard er humor og latter betegnende for barns væremåter (2019, s. 20). Vesentlig i leken er tøys og tull, noe Kibsgaard definerer som verbale og kroppslige utsagn og utbrudd, overraskelse og/eller latter (s. 37). Birgitte Fjørtoft skriver at lekenhet ikke bare er et uttrykk for glede, men også gir plass til barns mørkere sider av livet (2020, s. 12). I leken kan barn bearbeide vonde opplevelser, og gi språk til det som er vanskelig.
Verden i leken kan representeres stikk i strid med hvordan den faktisk er (Øksnes & Sundsdal, 2018). Einar Sundsdal og Maria Øksnes illustrerer dette blant annet med hvordan barn leker med dukker. De steller dem, gir dem mat, skifter på dem og skaper en illusjon av at dukken er et barn. Helt til de slenger
dukken i veggen eller river av hodet. Dette handler om at leken har noen rammer, men disse er ikke fastlåste. Det at barna kan prege leken, utfordre og utvikle den uten de stengslene som resten av livet gjerne består av, kan gi kompetanse til å tilpasse seg i en verden som er i stadig endring (Heldal, 2021).
Lek og barnehagelærerrollen i endring I spennet mellom barnehagelærernes profesjonelle selvstendighet og intensjonen om å utjevne forskjellene blant barna, åpnes det et rom for mange aktører. Alle med det samme uttalte målet – nemlig å styrke barnehagen til barns beste. Det er positivt at samfunnsøkonomer og politikere engasjerer seg i barn og barndom (f.eks. KD, 2024; Lunde & Brodal, 2022), men en fare ligger i at barn og barndom blir noe å forhandle om. For eksempel finnes det aktører som ønsker å tjene penger på salg av «viktige og riktige» leker, pedagogiske programmer og kartleggingsverktøy, og politikere som ønsker at barnehagen skal drive med skoleforberedende aktiviteter uten nødvendigvis å ha kompetanse om hva som forbereder et barn best til skolelivet. Barnehagelærerrollen utfordres gjennom press utenfra, og flere barnehageansatte opplever at tiden ikke fylles med det som er hovedoppgaven – at barna opplever å være i trygge relasjoner og i lek med hverandre. Barnehagelærere kan oppleve stress og en følelse av å ikke strekke til, noe som kan bidra til å miste oversikten over hva som tross alt er det viktige i barnets hverdag. Vi heier derfor på den lekende barnehagelæreren som kan forsvare leken.
Bokas kapitler
«For å verne om barns rett til lek trenger barna barnehageansatte som kan og skjønner leken», skriver Tormod Murud-Riser i kapittel 1, et kapittel som diskuterer pedagogrollen i tilknytning til barns lek. I kapittel 2 argumenterer Ellen Beate Hansen Sandseter for at barn, gjennom akkurat passe store utfordringer og risiko i leken, opplever mestring som kan være betydningsfull både her og nå og for videre danning. Kapittel 3, skrevet av Rune Storli, tar for seg hvordan man kan skape gode lekemiljøer ute, og hvordan de ansatte kan bidra i uteleken. I kapittel 4 er temaet hvordan de yngste kan bli med i et lekent samspill gjennom poesi. Her framhever Cecilie Dyrkorn Fodstad og Therese Paulsen betydningen av personalets baklommerepertoar. Et sentralt og gjennomgående tema i boka er hvordan barnas egne livserfaringer får uttrykk i barnehagehverdagens lek i fellesskapet, inkludert deres religiøse og kulturelle bakgrunn. Erfaringer
skapes i barnehagen, men barna bringer også med seg ulike erfaringer inn i barnehagen, for eksempel religiøse erfaringer. Dette utdyper Ine Bratsvedal og Mosa Al-Hussiny i kapittel 5. I kapittel 6 gir Anne Nakken eksempler på barnas matematiske opplevelser og erfaringer i utelek. Kapittel 7 tar for seg inkludering i lek for barn med spesialpedagogiske behov. Språket er sentralt i lek, både det verbale og det kroppslige, og derfor viser Elisabeth Brekke Stangeland sammenhengen mellom lek og språk. Ine Bratsvedal og Therese Paulsen inviterer til bruk av samiske stallo-fortellinger som inspirasjon til barns lek i kapittel 8. Cecilie Dyrkorn Fodstad og Trude Hoels kapittel 9 og Maren Westlies kapittel 10 konkretiserer hvordan leken kan berikes ved at lese- og lekemiljøene settes i sammenheng. Å vise vei mellom lesing og lek handler også om barnehageansatte som rollemodeller, og i kapittel 9 legges det vekt på lesing som en måte å styrke lekemiljøet på, mens vi følger en barnehagelærer som bygger bro fra lesing til lek i kapittel 10. Hvordan prosjektarbeid og lek kan være et meningsfullt begrepspar, argumenterer Børge Iversen for i kapittel 11. Kapittel 12, av Marit Heldal, handler om barn som bærer på traumatiske erfaringer fra krig og flukt. Med støtte fra bevisste og kompetente ansatte som verdsetter hvor viktig leken er for barna, kan leken både være et sted å bearbeide, glemme og være trygg.
Den gamle skjorta til farfar
Gjennom hele boka presenterer vi ulike innganger til lek. Boka gir innsikt i hvorfor barn må få leke og hvordan du kan tilrettelegge for leken. Med dette i baklomma kan du møte mange av de kravene som rettes mot barnehagene og deres samfunnsmandat i dag. Vi tror imidlertid ikke at leken i barnehagen bare skjer av seg selv, eller at alle automatisk får innpass i den. Nettopp derfor har vi skrevet denne boka, som viser ulike måter å tilrettelegge for fellesskap i lek i praksis, med støtte i nyere forskning.
Du som er forkjemper for leken: Ta på deg et sjal etter ekskjæresten, så blir du reveenka, eller den gamle skjorta til farfar så du blir en av frierne, eller et par ører fra siste fadderukefest så blir du en liten harepus. Eller hva med et gammelt laken som gjør deg til det skumleste spøkelset i hele byen? Eller noe helt annet! Hvorfor? For å leke.
God lesing og god lek!
Hilsen Cecilie Fodstad, Ine Bratsvedal og Marit Heldal
Innhold
Kapittel
Lek
Kapittel
Kapittel
Kapittel 9
Kapittel 10
Hvordan tilrettelegge for lek i barnehagen? I denne boka får du innsikt i hvordan leken kan ivaretas, styrkes og inspireres.
Tittelen Leken i barnehagen spiller både på leken som fenomen og det å ha en leken tilnærming. Den peker på de ansattes rolle i å forme miljøet ute og inne, bruke materialer, bygge fantasiverdener og selv være lekinspiratorer og brobyggere. Med praksisnære eksempler viser forfatterne hvordan lek kan initieres slik at alle barn opplever fellesskap, engasjement og trygghet. Barn bruker mye tid i barnehagen, og barnehagen er deres viktigste lekemiljø. Noen barn erfarer at det er vanskelig å leke. Derfor er bevissthet og kunnskap om å tilrettelegge for lek uvurderlig i barnehagesammenheng. Med denne boka heier vi på barnehageansatte som verner om lek!
Boka retter seg mot studenter ved landets barnehagelærerutdanninger, barnehageansatte og enhver som vil gi alle barn utallige muligheter til å leke mye, variert, alene og med mange.
Redaktørene, Cecilie Fodstad, Ine Bratsvedal og Marit Heldal, underviser alle ved DMMH. De øvrige bidragsyterne i boka tilhører både forsknings og praksisfeltet; Mosa AlHussiny, Trude Hoel, Børge Iversen, Tormod MurudRiser, Anne Nakken, Therese Paulsen, Ellen
Beate Hansen Sandseter, Elisabeth Brekke Stangeland, Rune Storli og Maren Westlie.
