Torill Evy Thune
I tillegg er denne kompetansen som kunnskaper, ferdigheter og holdninger innen kvalitetsstyring og HMS, viktig for å kunne både prosjektere/planlegge og for å lede gjennomføringen av bygg- og anleggsarbeider/-prosjekter. Deler av læreboka kan også være aktuell for yrkesfaglige studieretninger innen bygg og anlegg i videregående opplæring og også for høyere utdanningsnivå. På nettstedet (som angitt ovenfor) vil forfatteren legge ut alle aktuelle lenker/ nettsteder som er omtalt i læreboka, og kvalitetssikre disse. I tillegg vil forfatteren legge ut oppdateringer og tilleggsstoff knyttet til hva som skjer innen kvalitetsstyring og HMS i bygg og anlegg. Der vil man også finne litt mer om digitaliseringen i bygg- og anleggsprosjekter, som kan bidra til økt kvalitet og mindre skader/ulykker i prosjektene.
ISBN 978-82-450-3427-1
,!7II2E5-adechb!
5. utgave
Torill Evy Thune er utdannet bygningsingeniør fra NTH (nå NTNU). Hun har undervist i teknisk fagskole, linje bygg og anlegg i en årrekke, innen bl.a. kvalitetsstyring, HMS, realfag, ledelsesfag og betong. Hun jobber nå som spesialrådgiver i Rogaland fylkeskommune innen temaene pedagogisk bruk av IKT og den digitale skolen.
Kvalitetsstyring og HMS i bygg og anlegg
Denne læreboka og tilhørende lenker, nyheter, oppdateringer o.a. på nettstedet www.fagbokforlaget.no/kvalitetsstyring-og-hms vil være et viktig hjelpemiddel for deg som tar teknisk fagskoleutdanning i bygg, anlegg og KEM (klima, energi og miljø), der kvalitetsstyring og helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) er meget sentrale temaer i flere av emnene.
Torill Evy Thune
Kvalitetsstyring og HMS 5. utgave i bygg og anlegg
Kvalitetsstyring_og_HMS_i_bygg_og_anlegg.indd 2
16.07.2020 10:43
Kvalitetsstyring_og_HMS_i_bygg_og_anlegg.indd 3
16.07.2020 10:43
Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2000 2. utgave 2004 3. utgave 2008 4. utgave 2019 5. utgave 2020 / 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-450-3427-1 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Illustrasjoner s. 15, 16, 41, 47, 49, 59, 63, 68, 78, 88, 104, 106, 123: David Keeping Omslagsfoto forside og bakside: © goodluz / Shutterstock
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Kvalitetsstyring_og_HMS_i_bygg_og_anlegg.indd 4
16.07.2020 10:43
Forord
My nd i
An
e? dr
r ete gh Mål: Kvalitet HMS Ytre miljø
dr
ift
en
at
te
Be
Store deler av denne læreboka og tilhørende lenker vil være nyttige hjelpemidler for deg som tar en teknisk fagskoleutdanning i fagretningene bygg eller anlegg, der kvalitetsstyring og HMS er meget sentrale temaer i flere av emnene. Noen utdrag fra overordnet læringsutbytte for fordypning bygg: Studenten/kandidaten «kan vurdere eget arbeid iht. gjeldende normer og krav innen byggebransjen, som krav til kvalitetssikring og dokumentasjon», «kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap ved å følge med på nye krav til materialer, faglig litteratur og lovverk» og «kan bidra til ledelse og drift av en byggeprosess på en sikker måte». I tillegg er denne kompetansen; kunnskaper, ferdigheter og holdninger innen kvalitetsstyring og HMS, viktig for å kunne lede bygg- og anleggsarbeider/prosjekter. Deler av læreboka kan også være aktuelle for yrkesfaglige studieretninger i videregående opplæring og kanskje også for høyere utdanningsnivå. Figuren viser noen av aktørene som er aktuelle i bygg- og anleggsprosjekter, og noen av målene til kvalitetsstyring og HMS i bygg- og anleggsbransjen. Direktiver, lover, forskrifter, standarder og praktiske manualer gir retningslinjer og krav til kvalitetsstyringen i bygg- og anleggsnæringen. Denne læreboka gjengir noen konkrete eksempler fra en tenkt virksomhet: «Thune KompetanseBygg». Det er viktig at du ikke ser på eksemplene som en form for «fasit», for det er de ikke, de må tilpasses den enkelte virksomhet og det enkelte bygg- og/eller anleggsprosjekt. Læreboka inneholder også en del spørsmål til deg. Som forfatter ønsker jeg å få deg til å reflektere, vurdere det du leser, finne egne eksempler og på den måten finne dine egne «fasitløsninger».
An
s
Følg med på dette nettstedet: www.fagbokforlaget.no/kvalitetsstyring-og-hms Her vil jeg legge ut alle aktuelle lenker fra nettsteder som er aktuelle, og mange av dem er omtalt i boka. På den måten blir det lettere å kvalitetssikre lenkene. I tillegg vil jeg jevnlig prøve å legge ut nyheter/oppdateringer med hensyn til hva som skjer innen kvalitetsstyring og HMS i byggog anleggsnæringen. Innspill, tanker og erfaringer du/dere gjør dere, mottas med takk. Forfatterens e-post: torillthune@gmail.com Stavanger, mai 2020 Torill Evy Thune
Kvalitetsstyring_og_HMS_i_bygg_og_anlegg.indd 5
16.07.2020 10:43
Innhold 1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9
2 Kvalitet, kvalitetssikring, kvalitetsstyring, kvalitetsledelse, kvalitetsfeilkostnader, byggfeil og byggskader m.m. . . . . . . . . . . . . Bakteppe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Begrepsavklaring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bygg- og anleggsprosjekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
13 13 16 21
3 Byggeregler, direktiver, standarder og sertifiseringer . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . NS-EN ISO . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Byggeregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Krav til foretakenes kvalitetssikringsrutiner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kontroll- og kvalitetssikringsrutiner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Andre krav, anskaffelser og entrepriseformer . . . . . . . . . . . . . . . . .
29 29 30 30 32 33 36
4 Ledelsessystemer for kvalitet, miljø og arbeidsmiljø, sertifiseringer etter ISO 9001, ISO 14001 og ISO 45001 og virksomhetens kvalitetsstyringssystem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva innebærer sertifisering av ledelsessystemer for kvalitet, miljø og arbeidsmiljø etter ISO 9001, 14001, 45001? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ledelsessystemer for kvalitet, miljø og arbeidsmiljø . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan en virksomhet kan implementere et «styringssystem» uavhengig av ISO-standard . . . . . . . . . . . . . . . .
39
39 42 47
5 Internkontrollforskriften og internkontrollsystemet . . . . . . . . . . . Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Internkontrollforskriften for alle virksomheter . . . . . . . . . . . . . . . Byggherreforskriften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Uønskede hendelser, nestenulykker og ulykker . . . . . . . . . . . . . . . Innføring av internkontrollsystem i virksomheten . . . . . . . . . . . Hva skal, kan og bør være med i internkontrollsystemet?. . Risikovurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innhold i Internkontrollsystemet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er SJA? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kvalitetsstyring_og_HMS_i_bygg_og_anlegg.indd 6
55 55 56 58 58 63 64 69 78 89
16.07.2020 10:43
6 Kjemiske produkter, stoffer og stoffblandinger og brann . . . . . . 99 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Kjemiske stoffer, stoffblandinger og produkter . . . . . . . . . . . . . . . 101 Stoffkartotek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Brann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113
7 Rent tørt bygg (RTB) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Innledning rent tørt bygg (RTB) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Rent tørt bygg-filosofien. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Bedre avfallshåndtering i byggefasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Avfallsbehandling for bygg- og anleggsprosjekter . . . . . . . . . . . 136 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137
8 Digitalisering i bygg- og anleggsprosjekter, byggherreforskriften og andre krav til et bygge- og anleggsprosjekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Digitalisering i bygg- og anleggsbransjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Byggherreforskriften . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Byggherren skal utarbeide en SHA-plan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Farlige arbeidsoperasjoner og bruk av utstyr og maskiner som krever risikovurdering og SJA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Personlig verneutstyr (PVU) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152
9 SHA-plan og HMS-plan for «Tunet skole» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Byggherrens SHA-plan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Vedlegg til SHA-planen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 HMS-plan «Tunet skole» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Vedlegg til kapittel 5 og 7 i læreboka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vedlegg 5.1 Rutine for verne- og internkontrollrunde. . . . Vedlegg 5.2 Sjekkliste for verne- og internkontrollrutine Vedlegg 5.3 Rapport fra verne- og internkontrollrunde . . Vedlegg 7.1 Rutine for rent tørt bygg (RTB) . . . . . . . . . . . . .
175 176 177 178 179
Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
182
Innhold
7
Kvalitetsstyring_og_HMS_i_bygg_og_anlegg.indd 7
16.07.2020 10:43
Kvalitetsstyring_og_HMS_i_bygg_og_anlegg.indd 8
16.07.2020 10:43
1 Innledning
Gjennom ulike medier hører, leser og ser vi stadig nyhetsinnslag, artikler og innlegg om blant annet hvor risikofylt bygg- og anleggsnæringen er, se figur 1.1.
Figur 1.1a Faksimile fra nettstedet sfsba.no (Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg), 4. februar 2020
Figur 1.1b Faksimile fra tidsskriftet Byggeindustrien, 31. januar 2020
Det er fallulykker, klemskader, skader og ulykker i forbindelse med grave- og sprengningsarbeid, skader og ulykker ved brann og andre arbeidsulykker og miljøskader i bygg- og anleggsnæringen. Vi leser også om hvordan næringen ønsker å jobbe for å bli skadefri og unngå alvorlige skader/ulykker på mennesker og miljø. Ulike byggfeil, byggskader, feil i prosjektledelse, planlegging, prosjektering, utførelse, feil med byggevarer og produkter er noen årsaker til økte kostnader i bygg- og anleggsprosjekter. Her har det kommet en rapport fra Byggkvalitetutvalget om «Forsvarlig byggkvalitet», se figur 1.2b.
Kvalitetsstyring_og_HMS_i_bygg_og_anlegg.indd 9
16.07.2020 10:43
Figur 1.2a Faksimile fra tidsskriftet Byggeindustrien, 26. juli 2016
Figur 1.2b Fra forsiden av rapporten Forsvarlig byggkvalitet fra Byggkvalitetutvalget
Denne læreboka skal gi deg/dere verktøy slik at du som bygge-, anleggs- og/eller prosjektleder skal kunne prosjektere, planlegge, organisere, lede, samarbeide, samhandle og gjennomføre ulike byggog anleggsprosjekter på en mer sikker og kvalitets- og miljøriktig måte. I tillegg skal verktøyene bidra til at bygg- og/eller anleggsprosjektet blir overlevert med kundetilfredsstillelse. Samarbeid, samhandling, kommunikasjon, holdninger og bedriftskultur er viktige nøkkelbegreper her. Jeg har valgt å ta med litt «bakteppe»/historikk for at du som leser skal kjenne litt til og kanskje forstå hvorfor dagens situasjon i bransjen er slik den er. Læreboka ble revidert under «koronatiden» i Norge. Oppslag i ulike medier i denne tiden har fortalt om permitteringer og krisepakker i bransjen, men ikke alle ble rammet like hardt. Jeg var i kontakt med noen virksomheter som hadde det veldig travelt i denne perioden, da de måtte bruke mye mer tid på prosjektering og planlegging på grunn av blant annet smittevernregler på bygg- og anleggsplassen. Disse virksomhetene var bekymret for at situasjonen kunne få konsekvenser for leveranser av byggevarer og produkter til prosjektene.
Kapittel
1
Kvalitetsstyring og HMS i bygg og anlegg
10
Kvalitetsstyring_og_HMS_i_bygg_og_anlegg.indd 10
16.07.2020 10:44
Flere av kapitlene i læreboka starter med en oversikt over alle aktuelle lover, forskrifter og lignende som gjelder for kapittelet. Bokas siste kapittel, kapittel 9, tar for seg et fiktivt byggeprosjekt, «Tunet skole», der det presenteres et eksempel på en SHA (sikkerhet, helse og arbeidsmiljø)-plan og en HMS (helse-, miljøog sikkerhets)-plan for prosjektet. Det er fiktive virksomheter i prosjektet. Gjennom spørsmål du får underveis, gjennom ulike refleksjonsoppgaver og praktiske oppgaver som anbefales gjennomført i grupper kan du/dere få praktisert en del av dette i løpet av studietiden. I den nevnte HMS-planen er det noen «tomrom» som du skal fylle inn. Det anbefales å ta utgangspunkt i et reelt bygg- eller anleggsprosjekt og utarbeide både kvalitetssikringsrutinene, risikovurderinger, SHA-plan, HMS-plan, sikker jobb analyse (SJA), rutiner for avviksbehandling og hendelser, rutine for rent tørt bygg (RTB), verne- og internkontrollrunde og andre rutiner.
Innledning
11
Kvalitetsstyring_og_HMS_i_bygg_og_anlegg.indd 11
16.07.2020 10:44
Kvalitetsstyring_og_HMS_i_bygg_og_anlegg.indd 12
16.07.2020 10:44
2 Kvalitet, kvalitetssikring, kvalitetsstyring, kvalitetsledelse, kvalitetsfeilkostnader, byggfeil og byggskader m.m. Bakteppe Før industrialiseringen, som startet på 1700-tallet, hadde håndverkeren godt overblikk over produktet, og håndverkerens fagkunnskap og yrkesstolthet var stort sett garanti nok for kvaliteten. I den industrielle tidsalder, da masseproduksjon var nøkkelen til suksess, var kvalitetsarbeidet nesten ensbetydende med produktkontroll. Vi har hatt perioder med formannskontroll, operatørkontroll, inspektørkontroll, statistiske metoder og kvalitetsstyring, og i dag snakker vi blant annet om kvalitetsstyring og total kvalitetsledelse (TKL) (total quality management, TQM). Noen sentrale pionerer har vært med på å utvikle kvalitetsstyring og kvalitetsledelse som fag. Tabell 2.1 viser en oversikt over noen av disse «kvalitetsguruene» som har hatt stor betydning for utbredelsen av tanker omkring kvalitetsstyring og total kvalitetsledelse i Japan, USA og Europa.
Kvalitetsstyring_og_HMS_i_bygg_og_anlegg.indd 13
16.07.2020 10:44
Tabell 2.1 Noen betydningsfulle «kvalitetsguruer» Joseph M. Juran (1904–2008)
Amerikansk matematiker som startet med kvalitetssikring ca. 1924. Professor Juran etablerte et institutt for kvalitetssikring og har utviklet kurs og skrevet bøker om emnet. I 1950-årene fikk Juran gjennomslag for ideene sine i Japan.
Noen av Jurans budskap: Kvalitetssikring krever en omfattende intern opplæring. Vi må starte i det små. Kvalitetssikring er et lederansvar.
William Edvards Deming (1900–1993)
En annen amerikaner, som hadde doktorgrad i matematisk fysikk og jobbet som statistiker, innførte stikkprøvekontroll under 2. verdenskrig. I 1950-årene lærte han opp japanske ledere i kvalitetssikring og introduserte Deming-sirkelen (plan-docheck-act cycle), se figur 2.1. Sirkelen kan tolkes som en styrings- og kontrollsløyfe for kontinuerlig kvalitetsforbedring. Deming var en av opphavsmennene til «kvalitetslæren», men det var japanerne som gjorde den sentral i sine anstrengelser for å vinne nye markeder. Deming fikk ikke gjennomslag som kvalitetsguru i USA før ca. 1980. Han anbefalte da amerikansk industri å innføre prinsipper for kvalitetsledelse som fokuserer på bedriftskulturen, faglig oppdatering, samarbeid, forbedring og deltakelse fra alle.
Som nevnt fikk ikke Deming gjennomslag i USA før ca. 1980. Det kan kanskje skyldes at Japan hadde fått en sterk industriell oppgang etter 2. verdenskrig, mens USA og Europa opplevde nedgang og lurte på hvilken «trylleformel» japanerne hadde tatt i bruk. USA og Europa opplevde en stadig sterkere konkurranse fra japanske firmaer, som blant annet hadde et større forsprang i datastyrte verkstedmaskiner og industriroboter. Nysgjerrigheten ble vakt i amerikanske firmaer, og de tok til seg den japanske ledelsespolitikken, som var basert på TQM.
Philip B. Crosby (1926– 2001)
Crosby, som ble kalt «the quality leader», begynte å jobbe som professor i kvalitet i 1952, senere kvalitetsleder i industrien. I årene 1965–1979 var han visepresident i ITT Corporation, og i 1979 etablerte han det som i dag er kjent som Philip Crosbys Associates II Inc. Dette er et ledende internasjonalt konsulentselskap innenfor kvalitetsledelse, med blant annet filosofien «how to establish a preventive culture to get things done right the first time and with zero defect». Crosby har skrevet flere bøker om emnet kvalitet.
«The emphasis is on prevention, not inspection. And the goal is customer sucsess through meeting requirements – on time, the first time and every time.»
Armand V. Feigenbaum (1920–2014)
Amerikaneren Feigenbaum er kjent for begrepet total quality, senere kjent som begrepet TQM (total quality management, total kvalitetsledelse)
Kaoru Ishikawa (1915– 1989)
Japaneren Ishikawa var professor i kvalitetssikring og en av pionerene i 1950-årene. Han introduserte statistiske metoder for kvalitetskontroll i industrien. IBM og Ford er to av mange selskaper som praktiserte hans metoder for å prøve å oppnå riktigere kvalitet med lavere kostnader.
Kapittel
2
«… quality does not only mean the quality of product, but also after sales services, quality of management, the company itself and human life.»
Kvalitetsstyring og HMS i bygg og anlegg
14
Kvalitetsstyring_og_HMS_i_bygg_og_anlegg.indd 14
16.07.2020 10:44
Planlegge Utføre
Korrigere Kontrollere
Figur 2.1 Deming-sirkelen
Total kvalitetsledelse Denne ledelsesfilosofien er relativt gammel (se tabell 2.1), men praktiseringen av den er kanskje ikke så utbredt blant norske byggog anleggsvirksomheter. Kundetilfredsstillelse, det å sette kunden i sentrum, målrettet forbedring av produkter og tjenester, riktig og høy kvalitet på produkter og tjenester, en forpliktelse om stadig kvalitetsforbedring og innovasjon i virksomheten er noe av filosofien i total kvalitetsledelse. Total kvalitetsledelse (TKL) er også lagånd, kunnskap og samarbeid mellom ansatte og ledere og medvirkning av alle; fra toppledelsen og ned til den enkelte ansatte. Total kvalitetsledelse dreier seg om målrettet forbedring, om stadig å lære mer om hva mer som kan gjøres, og hvordan det kan gjøres bedre i den hensikt å begeistre kunden. T: Total; hele organisasjonen fra «øverst til nederst», dvs. fra øverste ledelse til alle medarbeiderne K: Kvalitet; møte kundens krav og forventninger, dvs. tilfredsstille kunden L: Ledelse; en kontinuerlig prosess med engasjement og deltakelse fra alle! Utgangspunktet for systemet er at kvalitetsvedlikehold, kvalitetsforbedring og kvalitetsfornying skal inn i alle aktivitetene i bedriften. Vi behandler ikke temaet TKL mer i denne læreboka. Verdens kvalitetsdag blir arrangert i Norge på høsten. Temaet for konferansen i 2019 var «Bærekraft, kvalitet og risiko». Årets kvalitetsleder blir kåret på denne konferansen.
Kvalitet, kvalitetssikring, kvalitetsstyring, kvalitetsledelse, kvalitetsfeilkostnader, byggfeil og byggskader m.m.
15
Kvalitetsstyring_og_HMS_i_bygg_og_anlegg.indd 15
16.07.2020 10:44
Begrepsavklaring Vi slår om oss med mange uttrykk der «kvalitet» inngår, blant annet kvalitetssalg, kvalitetsstyring, kvalitetssikring, kvalitetskostnader og kvalitetsledelse, og har kanskje ulike oppfatninger av hva dette betyr. Kanskje er oppfatningen at det som er dyrt, er «kvalitet», mens det som er billig, «ikke er så bra». Kvalitetsbegrepene kan med andre ord forstås forskjellig. Det er derfor viktig at alle ansatte i bedriften snakker samme språk. Kvalitet, kvalitetsstyring kvalitetssikring, kvalitetsforbedring, kvalitetsledelse og kvalitetsfeilkostnader er derfor noen av de begrepene som det er viktig å avklare for å få en grunnleggende og lik forståelse av kvalitetsterminologien. Vi ser nå på noen definisjoner og viser i tillegg til NS-EN ISO 9000: 2015: Ledelsessystemer for kvalitet – Grunntrekk og terminologi. Denne standarden beskriver blant annet de grunnleggende konseptene og prinsippene for kvalitetsstyring. Noen av kvalitetsbegrepene er definert i tabell 2.2. Et større forskningsprosjekt som ASQ (American Society for Quality) har vært involvert i, viser blant annet at det er noen forskjeller med hensyn til hvordan ordet kvalitet blir oppfattet (se figur nedenfor). Hva med nordmannen? Hva med deg?
Amerikaneren «Det virker»
Japaneren «Eksellent»
Franskmannen «Luksus og unyttig»
Tyskeren «Presisjon»
Nordmannen ?
«Kvalitet» kan kanskje oppfattes på flere måter?
Tabell 2.2 Definisjoner etter ISO 9000: 2015 Begrep
Definisjon ISO 9000: 2015
Kvalitet
«i hvilken grad en samling av iboende egenskaper ved et objekt oppfyller krav»
Kvalitetsledelse
«ledelse når det gjelder kvalitet»
Kvalitetssikring
«del av kvalitetsledelse med fokus på å skaffe tiltro til at krav til kvalitet vil bli oppfylt»
Kvalitetskontroll
«del av kvalitetsledelse med fokus på å oppfylle krav til kvalitet»
Kvalitetsforbedring
«del av kvalitetsledelse med fokus på å øke evnen til å oppfylle krav til kvalitet»
Kapittel
2
Kvalitetsstyring og HMS i bygg og anlegg
16
Kvalitetsstyring_og_HMS_i_bygg_og_anlegg.indd 16
16.07.2020 10:44
Kvalitet For en gjenstand eller tjeneste kan man enkelt si at kvalitet er evnen til å tilfredsstille brukerens krav og forventninger (ref. Store norske leksikon). Vi kan også si at kvalitet er i overenstemmelse med fastsatte krav, behov som antydet, spesifikasjoner og kundens forventninger. Vi kan derfor kanskje ikke snakke om god eller dårlig kvalitet, men mer om rett eller feil kvalitet. Sommeren 1999 skulle forfatteren bygge terrasse med overbygd sitteplass. Kjøp av trykkimpregnert materiale og spiker gikk greit, men valgets kvaler kom da det var snakk om håndsag. Mon tro om ikke en håndsag til 200 kroner ville gjøre arbeidet enklere enn en håndsag til 70 kroner? Dette er ikke nødvendigvis riktig, da ekstra funksjoner, som slitestyrke (minst et par år til neste gang jeg snekrer!) og ergonomi, gjør håndsagen unødig dyr for amatøren. I dette tilfellet var den billige sagen en riktigere kvalitet ut fra hobbysnekkerens produkt-/kostnadskrav og forventninger. For amatøren er det kanskje bedre å kjøpe to sager for til sammen 140 kroner enn én til 200 kroner. For en profesjonell tømrer vil det være omvendt. Da vil sagen være jevnlig i bruk, og slitestyrke og ergonomi betyr så mye at man gjerne betaler i hvert fall tre ganger så mye. Et annet eksempel fra vår bransje kan være en betongresept og dens tekniske data. B30 M60 kan være riktig kvalitet til støping av fundamenter som gulv og vegger, men i ytterveggen i en silo vil den være feil. Der trenger vi kanskje B45 M45? Har du andre eksempler? Noen knytter kvalitetsbegrepet til graden av overholdt kontrakt. Da vil riktig kvalitet bety at for eksempel leveransen er i henhold til inngått avtale. Kunden får det han eller hun betaler for, og forventer å motta varen eller tjenesten i henhold til den kontraktsmessige avtalen. Vi kan da snakke om rett kvalitet.
Kvalitetsledelse Kvalitetsledelse kan omfatte etablering av kvalitetspolitikk og kvalitetsmål, kvalitetsplanlegging, kvalitetssikring, kvalitetskontroll og kvalitetsforbedring.
Kvalitetssikring Vi kan si at kvalitetssikring er å sikre at leveransen er i henhold til kontrakt.
Kvalitet, kvalitetssikring, kvalitetsstyring, kvalitetsledelse, kvalitetsfeilkostnader, byggfeil og byggskader m.m.
17
Kvalitetsstyring_og_HMS_i_bygg_og_anlegg.indd 17
16.07.2020 10:44
Kvalitetsstyring Kvalitetsstyring er en betegnelse på koordinerte aktiviteter for å rettlede og styre en organisasjon når det gjelder kvalitet (kilde: Store norske leksikon). I denne læreboka brukes begrepet kvalitetsstyring i stedet for kvalitetsledelse. Vi ser at i definisjonen her er blant annet kvalitetssikringen en del av bedriftens kvalitetsstyring, som i tillegg til å sikre rett kvalitet på produkt og/eller leveranse sikter mot å bedre kundens tilfredshet. Vi vet at det i bygg- og anleggssektoren er for mange byggfeil og byggskader (se definisjonen i tabell 2.3), og vi vet også at dette kan øke kostnadene for et bygg- og/eller anleggsprosjekt.
Byggfeil og byggskader Tabell 2.3 Definisjon av byggfeil og byggskader Byggfeil
Utførelse i strid med lover, forskrifter, standarder, god byggeskikk eller byggherrens bestilling, dvs. ikke i henhold til kontrakt eller avtale
Byggskader
Skader som oppdages etter at byggeprosjekt er avsluttet og overtatt av eieren. Disse forårsaker funksjonssvikt og ekstraordinære vedlikeholdskostnader fordi det er gjort feil under utredning, prosjektering, produksjon eller materialtilvirkning.
Byggfeil som ikke rettes opp før overlevering, kan føre til byggskader. Et bygg kan skjule feil som ikke vil føre til skader før bygget utsettes for spesielle, men forventede påkjenninger, som for eksempel belastninger fra brann, regn, snø eller vind.
Foto: © av S6Wigj/Shutterstock
Kapittel
2
Kvalitetsstyring og HMS i bygg og anlegg
18
Kvalitetsstyring_og_HMS_i_bygg_og_anlegg.indd 18
16.07.2020 10:44
Kvalitetsfeilkostnader I læreboka kalles alle kostnadene forbundet med byggfeil, byggskader og lignende i et bygg- eller anleggsprosjekt for kvalitetsfeilkostnader. Det ligger i begrepet kvalitetsfeilkostnader at dette er kostnader forbundet med å gjøre feil, kostnadene er en følge av at man ikke gjør det riktig, på rett måte, til rett tid og det er alle unødvendige kostnader i hele verdiskapingskjeden. Vi kan kanskje si at kvalitetsfeilkostnader blant annet er «differansen mellom hva det virkelig koster å produsere/utføre et produkt / en tjeneste, og hva det ville ha kostet hvis produksjonen/ utførelsen ble gjennomført med null feil». Det er viktig at bygg- og anleggsbransjen har en «nullfeilholdning», det vil si at vi må gjøre jobben riktig første gangen og hver gang. Vi kan tenke over følgende: «Kvalitet er gratis, mens det er fraværet av kvalitet som koster penger.» Feilretting kan bli dyrt for bedriften fordi det kan bety nye materialer, ekstra tid og overtid, dagmulkt og minst én omgang med ekstra arbeid. Andre konsekvenser kan kanskje bli tap av framtidige kontrakter, erstatningsansvar og forsikringsutbetalinger. Har bedriften og alle andre involverte en «nullfeilholdning», kan det på sikt gi • • • •
mindre svinn økt konkurranseevne økt tillit hos kundene eliminasjon av feil, reklamasjonskostnader og tilleggsarbeider
Dette kan videre føre til at feilprosenten og avvikskostnadene bringes ned mot null. Kvalitet koster dermed kanskje «ingenting». De totale kvalitetsfeilkostnadene kan bestå av flere typer (se figur 2.2). De totale kvalitetsfeilkostnadene er kostnader som er knyttet til blant annet • •
å påse og sikre rett kvalitet tap som påløper fordi rett kvalitet ikke er oppnådd
Vi kan kanskje også si at kvalitetsfeilkostnader er kostnader forbundet med blant annet feilbeslutninger og feilhandlinger. I figur 2.2 ser vi at de totale kvalitetsfeilkostnadene er delt opp i styringskostnader og feilkostnader. Dette kan vi også kalle for de direkte kostnadene (se også figur 2.3). Figuren er utarbeidet på bakgrunn av en internasjonal modell, FIF-modellen (Juran, 1988). De interne og eksterne feilkostnadene i figuren samsvarer nesten med definisjonene på byggfeil og byggskader.
Kvalitet, kvalitetssikring, kvalitetsstyring, kvalitetsledelse, kvalitetsfeilkostnader, byggfeil og byggskader m.m.
19
Kvalitetsstyring_og_HMS_i_bygg_og_anlegg.indd 19
16.07.2020 10:44
Figur 2.2 De totale kvalitetsfeilkostnader
Totale kvalitetsfeilkostnader
Direkte kvalitetsfeilkostnader
Indirekte kvalitetsfeilkostnader
Konsekvenskostnader for kunde/bruker
Figur 2.3 Totale kvalitetsfeilkostnader
Tiltakers overordnede rammevilkĂĽr
Feil under bygging 20
30 10
Feil pĂĽ materialer og produkter
20 20 Prosjekteringsunnlatelser / forenklet prosjektering Feil i prosjekteringsmaterialet
Figur 2.4 Fordelingen av byggskader ut fra nĂĽr i byggeprosessen grunnlaget for skadene blir lagt (kilde: Byggforskserien 700.110)
Kapittel
2
Kvalitetsstyring og HMS i bygg og anlegg
20
Kvalitetsstyring_og_HMS_i_bygg_og_anlegg.indd 20
16.07.2020 10:44
Byggskader er ikke bare kvaliteten på utførelsen, men kan også være skader som skyldes manglende og/eller feil utført vedlikehold på bygget. I tillegg kan byggskader være skader på grunn av feil bruk av bygget og/eller overbelastning på bygget. Vi kan dele opp de totale kvalitetsfeilkostnadene i direkte og indirekte kostnader (se figur 2.3).
Bygg- og anleggsprosjekter Tabell 2.4 Byggeregler Plan- og bygningsloven
Lov om planlegging og byggesaksbehandling
TEK17
Byggteknisk forskrift
SAK10
Byggesaksforskriften
DOK
Forskrift om dokumentasjon av byggevarer
Antall byggfeil og byggskader har i mange år vært relativt høyt i Norge. Det ble innført nye regelverk, blant annet forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK17), for å prøve å redusere omfanget av byggfeil og byggskader. Det kan nok ha hatt en positiv effekt på noen av byggfeilene, men antall byggskader er trolig fortsatt relativt høyt. Byggskader kostet det norske samfunnet ca. 17 milliarder kroner i 2017 (kilde: SSB). Hvor mange milliarder tror du det var i fjor? Omfanget av byggskader er ofte anslått til ca. 5 % byggekostnadene. Byggforskserien: 700.110 Byggskader gir en oversikt over blant annet de vanligste prosessforårsakede byggskadene og hvor de oppstår i bygningen. Her kommer det fram at 60 % av byggskadene kan føres tilbake til feil i prosjekteringen/planleggingen (se figur 2.4).
Foto: © av roundex/Shutterstock
Kvalitet, kvalitetssikring, kvalitetsstyring, kvalitetsledelse, kvalitetsfeilkostnader, byggfeil og byggskader m.m.
21
Kvalitetsstyring_og_HMS_i_bygg_og_anlegg.indd 21
16.07.2020 10:44
Har du noen eksempler fra din erfaring med ulike byggeprosjekter?
Mange av byggfeilene i Norge kan relateres til feil i detaljutførelse av vinduer, tak, yttervegger, fasader og våtrom. Et stort antall (ca. 65–70 %) av byggskadene er relatert til fukt (kilde: SINTEF Byggforsk). Skadene kan være en følge av fukt enten innenfra eller utenfra. Årsakene kan være mange, men mye kan skyldes for dårlig arbeid både i prosjekteringen og i utførelsen. Er det på grunn av for dårlig håndverk? Har ikke utøverne tilstrekkelig kompetanse? Har det noe med tradisjon og kultur å gjøre? Trenger vi bedre kontrollordning før overtakelse? Har de kontrollerende tilstrekkelig kompetanse? Har de som skal drifte bygget, tilstrekkelig kompetanse? Har vi tilstrekkelig krav til kompetanse? Bør vi gjøre noe med garantitiden, det vil si ansvaret til utbygger?
Foto: © av James R Poston/ Shutterstock
Hvordan er tilstanden i Danmark med hensyn til byggfeil og byggskader?
Vi vet at for eksempel Danmark har strengere krav til blant annet utbygger og drift. Det er mange spørsmål her som du kan reflektere rundt, men du finner nok ingen «fasit» her. En skade kan kanskje skyldes at bygningen er blitt utsatt for påkjenninger det ikke var forutsett at den skulle tåle, at bygningen ikke har vært godt nok vedlikeholdt, eller at bygget har blitt utført i strid med de tilgjengelige kunnskaper som her var nødvendige for å sikre mot skade. Ved overlevering av bygg har det forekommet mange alvorlige feil og mangler, som manglende armering, vinduer som er festet rett i isolasjonen, manglende fundamentering av bærevegger, murpuss som ramler av, og lignende. Fokuset på kvalitetsstyringen gjennom hele byggeprosessen vil kunne redusere byggfeil og byggskader. I tillegg til bedre
Kapittel
2
Kvalitetsstyring og HMS i bygg og anlegg
22
Kvalitetsstyring_og_HMS_i_bygg_og_anlegg.indd 22
16.07.2020 10:44
Foto:
planlegging, prosjektering og kontroll/vurdering kreves det bedre koordinering, kommunikasjon og samarbeid mellom alle aktørene i byggeprosessen. Virksomheter som har vilje og et prioritert og bevisst forhold til arbeidet med kvalitetsstyringen, kan redusere de totale kvalitetsfeilkostnadene betraktelig. De samfunnsmessige innsparingene kan bli på flere milliarder kroner per år. Et slikt bevisst kvalitetsarbeid krever at alle medarbeiderne i bedriften jobber sammen for å få til kontinuerlige kvalitetsforbedringer i planleggings-/prosjekterings-, utførelses- og kontroll-/vurderingsarbeidet. Dette forutsetter at også ledelsen er involvert og engasjert og medvirker i hele kvalitetsstyringsprosessen. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) gir veiledning til reglene om kontroll, og spesielt om omfanget og gjennomføringen av uavhengig kontroll i byggesaker. De nye reglene om uavhengig kontroll trådte i kraft 1. januar 2013.
© av D_Townsend/Shutterstock
Ble dette forebyggingstiltak slik det skulle bli?
Kvalitet, kvalitetssikring, kvalitetsstyring, kvalitetsledelse, kvalitetsfeilkostnader, byggfeil og byggskader m.m.
23
Kvalitetsstyring_og_HMS_i_bygg_og_anlegg.indd 23
16.07.2020 10:44
Torill Evy Thune
I tillegg er denne kompetansen som kunnskaper, ferdigheter og holdninger innen kvalitetsstyring og HMS, viktig for å kunne både prosjektere/planlegge og for å lede gjennomføringen av bygg- og anleggsarbeider/-prosjekter. Deler av læreboka kan også være aktuell for yrkesfaglige studieretninger innen bygg og anlegg i videregående opplæring og også for høyere utdanningsnivå. På nettstedet (som angitt ovenfor) vil forfatteren legge ut alle aktuelle lenker/ nettsteder som er omtalt i læreboka, og kvalitetssikre disse. I tillegg vil forfatteren legge ut oppdateringer og tilleggsstoff knyttet til hva som skjer innen kvalitetsstyring og HMS i bygg og anlegg. Der vil man også finne litt mer om digitaliseringen i bygg- og anleggsprosjekter, som kan bidra til økt kvalitet og mindre skader/ulykker i prosjektene.
ISBN 978-82-450-3427-1
,!7II2E5-adechb!
5. utgave
Torill Evy Thune er utdannet bygningsingeniør fra NTH (nå NTNU). Hun har undervist i teknisk fagskole, linje bygg og anlegg i en årrekke, innen bl.a. kvalitetsstyring, HMS, realfag, ledelsesfag og betong. Hun jobber nå som spesialrådgiver i Rogaland fylkeskommune innen temaene pedagogisk bruk av IKT og den digitale skolen.
Kvalitetsstyring og HMS i bygg og anlegg
Denne læreboka og tilhørende lenker, nyheter, oppdateringer o.a. på nettstedet www.fagbokforlaget.no/kvalitetsstyring-og-hms vil være et viktig hjelpemiddel for deg som tar teknisk fagskoleutdanning i bygg, anlegg og KEM (klima, energi og miljø), der kvalitetsstyring og helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) er meget sentrale temaer i flere av emnene.
Torill Evy Thune
Kvalitetsstyring og HMS 5. utgave i bygg og anlegg