Issuu

I boka ser forfatteren nærmere på det dialogiske klasserommet og presenterer flere teoretiske perspektiver på kommunikasjon. Perspektivene knyttes til historier og eksempler fra klasserommet og de ulike samtaletypene lærer og elever deltar i. I rammeverket for skolevirksomheten står elevmedvirkning sentralt. Forfatteren gir konkrete innspill til hvilke spørsmål læreren kan stille, og hvordan læreren lytter til eleven for å styrke både deltakelsen i det faglige arbeidet i klasserommet og relasjonen til den enkelte elev. Boka er et viktig bidrag til å utvikle lærerstudenters og ferdig utdannede læreres kunnskap om kommunikasjon med elever.

www.fagbokforlaget.no

KOMMUNIKASJON MELLOM LÆRER OG ELEV

Inger Ulleberg er førstelektor i pedagogikk ved OsloMet, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning. Hun har mange års erfaring som lærer i ulike skoleslag og lærerutdanner i pedagogikk. Ulleberg har tidligere skrevet bøker og artikler om temaer som klasseledelse, samtaler i klasserommet og om veiledning og kommunikasjon i ulike faglige sammenhenger.

Inger Ulleberg

Lærere må ha god kunnskap om hvordan de kan forstå, analysere og arbeide med kommunikasjonen med elevene. Temaet for denne boka er interaksjon og samtaler mellom lærer og elev på tomannshånd, i smågrupper og i klassefellesskapet. Boka handler både om de faglige samtalene og om samtaler om mer personlige og sosiale forhold.

Inger Ulleberg

KOMMUNIKASJON MELLOM LÆRER OG ELEV

_KOMMUNIKASJONS MELLOM LAERER OG ELEV.indb 2

2020-03-13 21:48:39

Inger Ulleberg

KOMMUNIKASJON MELLOM LÃ†RER OG ELEV

_KOMMUNIKASJONS MELLOM LAERER OG ELEV.indb 3

2020-03-13 21:48:39

Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-450-2435-7 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign: Bård Gundersen Maleri på forside: Jone Ketil Rimestad

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

_KOMMUNIKASJONS MELLOM LAERER OG ELEV.indb 4

2020-03-13 21:48:40

FORORD Når man skriver en bok, er det mange som bidrar på ulike måter og som må takkes. Først og fremst vil jeg takke alle mine elever i grunnskolen gjennom 25 år og alle mine studenter i lærerutdanningen de siste 15 årene. Dere har gitt meg rike erfaringer i kommunikasjon mellom lærer og elev, både gjennom de direkte møtene jeg har hatt med dere, og gjennom historier dere har delt med meg. Takk til Anne Greve og Ingvil Øien som ga fine innspill på kapittel 2 om det dialogiske klasserommet. Takk til Eva Johannessen for våkne og konstruktive innspill til manus. Takk til Per Jensen som jeg har hatt et faglig samarbeid med i en årrekke. Vi har skrevet tekster om kommunikasjon i flere sammenhenger, og setninger og avsnitt kan kjennes igjen fra våre felles tekster. Takk også for stipend fra Fagbokforlaget. Takk til Hallvard Aamlid i Fagbokforlaget som både kom med ideen om en bok om temaet og som har vært en kritisk og konstruktiv leser i hele prosessen. Uten deg hadde ikke denne boka sett dagens lys. Inger Ulleberg, Lilleaker, mars 2020

_KOMMUNIKASJONS MELLOM LAERER OG ELEV.indb 5

2020-03-13 21:48:40

_KOMMUNIKASJONS MELLOM LAERER OG ELEV.indb 6

2020-03-13 21:48:40

INNHOLD INNLEDNING .......................................................................................................................................... 9 Fokus for boka .....................................................................................................................................................................9 Læringsutbyttebeskrivelser i lærerutdanning .............................................................................................................9 Kommunikasjon og læring ............................................................................................................................................. 10 Deltakelse og medvirkning ............................................................................................................................................ 11 Oppbygging av boka ........................................................................................................................................................ 12 1 I KLASSEROMMET .......................................................................................................................15 Innledning .......................................................................................................................................................................... 15 Om klasserommet ............................................................................................................................................................ 17 Profesjonell praksis ........................................................................................................................................................ 21 2 DET DIALOGISKE KLASSEROMMET ......................................................................................25 Innledning .......................................................................................................................................................................... 25 Dialog og dialogisme ....................................................................................................................................................... 25 Dialog eller monolog ........................................................................................................................................................ 26 Dialogisk undervisning ................................................................................................................................................... 28 Anerkjennelse og dialog ................................................................................................................................................. 35 Intersubjektivitet ............................................................................................................................................................. 41 Dialog og kjærlighet ........................................................................................................................................................ 44 3 KOMMUNIKASJONSTEORI .......................................................................................................47 Innledning .......................................................................................................................................................................... 47 Idéer om kommunikasjon ............................................................................................................................................... 48 Gregory Batesons kommunikasjonsteori ................................................................................................................... 49 Grunnleggende ideer om kommunikasjon .................................................................................................................. 51 Et utvidet relasjonsperspektiv ..................................................................................................................................... 57

_KOMMUNIKASJONS MELLOM LAERER OG ELEV.indb 7

2020-03-13 21:48:40

Kommunikasjon mellom lærer og elev

4 BEGREPER FRA KOMMUNIKASJONSTEORI ......................................................................61 Innledning .......................................................................................................................................................................... 61 Kontekstforståelse ......................................................................................................................................................... 62 Sirkularitet......................................................................................................................................................................... 79 Metakommunikasjon ....................................................................................................................................................... 84 Læring på ulike nivåer .................................................................................................................................................... 97 Oppsummering ...............................................................................................................................................................105 5 SAMTALER MED ELEVER ........................................................................................................ 107 Innledning ........................................................................................................................................................................107 Kart over samtaler .........................................................................................................................................................109 Klassesamtale – ulike samtalekategorier .............................................................................................................111 Individuelle samtaler i undervisningen .....................................................................................................................123 Elevsamtaler utenfor klasserommet ........................................................................................................................133 6 Å STILLE SPØRSMÅL ............................................................................................................... 147 Innledning ........................................................................................................................................................................147 Spørsmål læreren stiller ..............................................................................................................................................150 En spørsmålsmodell ......................................................................................................................................................153 Individuelle samtaler ....................................................................................................................................................165 7 LYTTING, PAUSER OG STILLHET ........................................................................................ 167 Innledning ........................................................................................................................................................................167 Å høre eller å lytte .........................................................................................................................................................168 Lærerens ulike måter å lytte på .................................................................................................................................171 Pauser, stillhet og tempo .............................................................................................................................................180 8 OVERORDNEDE RAMMER ....................................................................................................... 187 Innledning ........................................................................................................................................................................187 Medvirkning og deltakelse...........................................................................................................................................187 Medvirkning i det didaktiske arbeidet ......................................................................................................................192 Profesjonsetikk ..............................................................................................................................................................196 Oppsummerende betraktninger..................................................................................................................................197

LITTERATURLISTE .......................................................................................................................... 199 STIKKORDREGISTER ..................................................................................................................... 209

_KOMMUNIKASJONS MELLOM LAERER OG ELEV.indb 8

2020-03-13 21:48:40

INNLEDNING FOKUS FOR BOKA I denne boka er temaet kommunikasjon mellom lærer og elev, og vi skal ha hovedfokus på den kommunikasjonen som skjer mellom en lærer og den enkelte elev – enten på tomannshånd, i smågrupper eller i klassefellesskapet. Kommunikasjonen mellom læreren og enkeltelever kan enkelte ganger sees som et element i klasseledelse, der lærerens samtale med elever bidrar til å skape kultur og til å etablere normer for kommunikasjonen i klasserommet. Klasseledelse er ikke et hovedtema i denne boka, men vi ser at noe av det vi skriver om – som å lede faglige samtaler i klassen – like godt kunne vært skrevet i en bok om klasseledelse. Vi vil anlegge et kommunikasjonsperspektiv på relasjonen mellom lærer og elev og se på denne kommunikasjonen i ulike settinger. Jeg har tidligere skrevet om kommunikasjon i ulike sammenhenger, både alene og sammen med andre, og noe av stoffet og enkelte av eksemplene og historiene forekommer også der.1 I denne boka sammenfatter jeg en del av dette arbeidet og knytter det til kommunikasjonen mellom lærer og elev.

LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER I LÆRERUTDANNING I læring står kommunikasjon og språk sentralt. Nyere læringsteorier understreker betydningen av de andre deltakerne og av fellesskapet for å tilegne seg og utvikle kunnskaper, forståelse og kritisk tenkning. Dette er også understreket i rammeverket som regulerer skolevirksomheten. Lærere må ha god kunnskap om hvordan de kan analysere,

Blant annet: Ulleberg (2014), Kommunikasjon og veiledning. Ulleberg & Jensen (2017), Systemisk veiledning. Jensen & Ulleberg (2019), Mellom ordene. Solem & Ulleberg (2020), Hva spør lærere om? Ulleberg & Solem (2015), Hvordan skape deltakelse og matematisering i klassesamtaler i matematikk. Ulleberg & Solem (2018), Which questions should be asked in a classroom talk in mathematics?

_KOMMUNIKASJONS MELLOM LAERER OG ELEV.indb 9

2020-03-13 21:48:40

Kommunikasjon mellom lærer og elev

forstå og arbeide med kommunikasjonen med elevene. Denne boka ønsker å utvikle denne kunnskapen hos lærerstudenter og hos ferdig utdannede lærere. I rammeplanen for grunnskolelærerutdanningen står det i læringsutbyttebeskrivelsene for begge løp (1–7 og 5–10) at lærerstudentene skal lære å «gi læringsfremmende tilbakemeldinger», og at undervisningen skal «bidra til at elevene kan reflektere over egen læring og utvikling» (Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning (trinn 1–7 og trinn 5–10), 2016, § 2, pkt. 2). I samme punkt står det videre at lærerstudentene i begge løp skal ha en generell kompetanse i norsk muntlig og skriftlig «og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng». For å nå disse målene må lærerstudentene lære seg hvordan de skal kommunisere med enkeltelever og med elevfellesskapet. Elevene skal lære og utvikle seg både innen de enkelte fagene, i samarbeid og samspill med de andre elevene og som medborgere og deltakere i samfunnet. Lærere skal altså legge til rette for at elevene kan utvikle seg på flere områder, og kunnskap om og forståelse av kommunikasjon mellom lærer og elev vil være sentralt. Innenfor «pedagogikk og elevkunnskap» (PEL-faget) i lærerutdanningen blir det uttrykt eksplisitt at lærere må kunne «kommunisere og samarbeide med elever og foresatte i en mangfoldig og pluralistisk skole» (OsloMet, 2018b), og dette blir også nevnt i læringsutbyttebeskrivelsene i flere av fagene i grunnskolelærerutdanningen. I matematikkfaget 1–7 for 1. klasse står det for eksempel: «… kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking» (OsloMet, 2018a). Som lærere trenger vi faglige perspektiver og begreper for å arbeide systematisk og profesjonsrettet med kommunikasjonen i skolen. Vi skal derfor her se nærmere på ulike begreper, teorier og situasjoner rammet inn av disse målene for opplæringen.

KOMMUNIKASJON OG LÆRING Siden jeg begynte som lærer for mange tiår siden, har jeg hatt en interesse for å forstå kommunikasjonen som utviklet seg mellom elevene og meg. Min første jobb som lærer var på et dagsenter for psykisk utviklingshemmede. Mangfoldet blant elevene var stort og spennende. Det var interessant å undersøke hvordan elevene erfarte og forsto verden, og

_KOMMUNIKASJONS MELLOM LAERER OG ELEV.indb 10

2020-03-13 21:48:40

hvordan vi kunne etablere støttende og gode relasjoner. Senere arbeidet jeg som lærer ved en barnepsykiatrisk institusjon, og jeg opplevde hvordan god kommunikasjon mellom lærer og elev var avgjørende for elevens læring. Etter hvert ble jeg kjent med Gregory Batesons kommunikasjonsteori (Bateson, 1972) og fikk dermed en analytisk tilgang til å forstå kommunikasjonen som foregikk, og som jeg var deltaker i. Bateson knytter også kommunikasjon og læring sammen og hevder at læring kan bli forstått som et kommunikasjonsfenomen. Han har et utvidet læringsbegrep der læring forstås som et livsvilkår, som et grunnelement i menneskers interaksjon med sin omverden (Keiding & Laursen, 2005, s. 41). Mennesker lærer i alle slags situasjoner om verden og om seg selv i verden, og vi kan ikke kontrollere hva den enkelte lærer. All erfaring er subjektiv, og hvordan vi oppfatter og erfarer situasjoner eller interaksjoner, vil være vår tolkning. En lærer kan ikke styre og bestemme hva elevene lærer, men læreren kan legge til rette for interesse, mestring og deltakelse. Dette skal vi komme tilbake til gjennom å anlegge flere ulike perspektiver på undervisningen. Medelever og klassefellesskapet står også sentralt i elevers læring, men denne boka omhandler ikke den kommunikasjonen som foregår mellom elever. Det lar vi ligge i denne omgang.

Innledning

DELTAKELSE OG MEDVIRKNING Skolevirksomheten rammes inn av lover, forskrifter, læreplaner og en profesjonsetisk plattform som gir en retning til arbeidet vårt, og som sier noe om hva slags kommunikasjon vi skal utvikle med våre elever. Dette vil gi oss et normativt blikk på kommunikasjonen, der ikke alle måter å kommunisere på er like gyldige og gode. Elevmedvirkning, danning og deltakelse står sentralt i disse formelle rammene og skal virkeliggjøres i de konkrete møtene i skolehverdagen. Kommunikasjonen i skolen skal dermed preges av verdier som er nedfelt både i lovverk og i planer for opplæringen (Kunnskapsdepartementet, 2017; Opplæringslova, 1998). Gjennom dialog kan vi skape deltakelse og medvirkning i opplæringen, og dette skal vi se nærmere på i denne boka. I dialoger undersøker vi fenomener sammen gjennom språket. Vi tenker sammen og lytter til så vel andres erfaringer,

_KOMMUNIKASJONS MELLOM LAERER OG ELEV.indb 11

2020-03-13 21:48:40

Kommunikasjon mellom lærer og elev

kunnskaper og synspunkter som til våre egne. Sammen blir vi klokere enn vi var. I overordnet del i læreplanverket (Kunnskapsdepartementet, 2017) finner vi ordene dialog og deltakelse brukt flere ganger. Utgangspunktet for å kunne delta i dialoger er at vi etablerer samarbeid, som kan defineres som at to eller flere jobber sammen for å oppnå et felles mål. Sammen arbeider vi for å lære noe nytt og for å skape gode relasjoner. Gjennom godt samarbeid kan elevenes deltakelse økes. Forskning viser at barns deltakelse kan bidra til blant annet bedret psykisk helse og bedre selvfølelse (Krane, 2017). I overordnet del (Kunnskapsdepartementet, 2017) finner vi også ordet samarbeid. Det blir brukt både om samarbeid mellom skole og hjem, mellom elever og mellom lærer og elev. Selv når vi holder teksten om samarbeid mellom skole og hjem utenfor, så blir ordet samarbeid brukt en rekke ganger. Vi finner det i sammenstillinger som «skape rom for samarbeid, dialog og meningsbrytning» (s. 9), «I møte med elevene skal lærerne fremme kommunikasjon og samarbeid» (s. 10) og «Alle skal lære å samarbeide» (s. 10). Samarbeid blir også knyttet til begreper som danning (s. 10), kunnskap (s. 13–14) og læringsmiljø (s. 15–16), og sitatene omfatter både samarbeid mellom elever og ikke minst mellom lærer og elev. I denne sammenhengen vil vi først og fremst være interessert i hvordan samarbeidet mellom lærer og elev kan virkeliggjøres og utvikles. Parallelt har vi innen psykisk helsearbeid, rusfeltet og i tverrfaglig samarbeid begrepet samarbeidende praksiser (Karlsson & Borg, 2013). Dette er en betegnelse på en profesjonell praksis som inkluderer pasienten eller brukeren som en aktiv deltaker i behandling og oppfølging, og der deltakelse står sentralt. Men her skal vi se nærmere på kommunikasjon mellom lærer og elev og rette oppmerksomheten mot den kommunikasjonen som støtter dialog og samarbeid.

OPPBYGGING AV BOKA Vi starter boka i kapittel 1 med å se på klasserommet og den kommunikasjonen som foregår der. Vi skal også se på kjennetegn ved klasserommet og ved profesjonell praksis som lærer. Deretter ser vi nærmere på dialogisk undervisning i kapittel 2, og ser hvordan deltakelse kan fremmes gjennom dialog i klasserommet. Kommunikasjonsteori står sentralt

_KOMMUNIKASJONS MELLOM LAERER OG ELEV.indb 12

2020-03-13 21:48:40

i denne boka, og i kapittel 3 og 4 presenterer jeg Gregory Batesons kommunikasjonsteori og knytter hans begreper til kommunikasjon i skolen. I kapittel 5 ser vi på ulike samtaler både i og utenfor klasserommet, og om både faglige og sosiale temaer. Siden jeg har samarbeidet nært med matematikkdidaktikere, er det hentet flere modeller og eksempler fra matematikkundervisning, men de kan overføres til, tilpasses eller være til inspirasjon for andre fag også. I alle samtaler kan spørsmål spille en rolle, og i kapittel 6 presenterer vi en spørsmålsmodell til bruk i klassesamtaler. I kapittel 7 ser vi på betydningen av lytting og stillhet i undervisningen, mens vi i det siste kapitlet, kapittel 8, undersøker de overordnete rammene for skolevirksomheten med særlig blikk for medvirkning og deltakelse. Gjennom alle disse temaene ønsker jeg å presentere mange vinkler for å undersøke kommunikasjonen mellom lærer og elev. Det er også gjennomgående refleksjonsoppgaver som kan benyttes enten når dere leser boka alene, eller til diskusjoner i undervisning. Alle sitater fra andre språk er oversatt til norsk.

_KOMMUNIKASJONS MELLOM LAERER OG ELEV.indb 13

Innledning

2020-03-13 21:48:40

_KOMMUNIKASJONS MELLOM LAERER OG ELEV.indb 14

2020-03-13 21:48:40

1 I KLASSEROMMET Det er mandag morgen og lærer Hans og eleven Morten hilser på hverandre i døra. De håndhilser slik Hans innførte da han ble klassens lærer i fjor. «Hvordan har helgen vært?» spør Hans, og Morten trekker på skuldrene, ser forlegent bort og mumler: «Sånn passe.» Etter Morten kommer Ali, som strålende forteller at laget hans vant bortekamp på søndag, og han scoret det avgjørende målet. «Så flott! Gratulerer!» sier Hans. Så kommer Nina og Anja, og de har det så travelt med å komme seg inn for å fortsette samtalen de er midt i, at de har knapt tid til å hilse. En etter en kommer elevene, hilser på Hans og finner plassen sin i klasserommet. Noen kommer fra en turbulent morgen der alle har forsovet seg, andre kommer fra en fredelig og god frokost med dekket bord og god tid. Hjemme hos enkelte ligger mor og sover, og de må klare seg selv, mens andre blir kjørt til skolen i fin bil av en opplagt far. Lærerens oppgave er å kommunisere med alle disse forskjellige elevene og sammen med dem utvikle klassens liv.

INNLEDNING Når du er lærer, er du i kommunikasjon med andre mennesker store deler av arbeidsdagen din. Du kommuniserer med kolleger, med ledelsen ved skolen, med helsesøster og sosiallærer, med foreldre og andre foresatte – og selvfølgelig med elevene. Og den kommunikasjonen vi har med elevene våre om både faglige og sosiale temaer, er kjernen i arbeidet vårt. Kommunikasjon og relasjon kan sees på som to sider av samme sak, vi kan ikke kommunisere uten å være i relasjon, og vi kan ikke være i relasjoner uten å kommunisere. Dette skal vi se nærmere på etter hvert. Å være lærer er altså å delta i relasjoner med elever, vi kan ikke tenke oss lærerarbeid uten elever. Å være lærer er også å ha en relasjon til det faglige innholdet i undervisningen og til de sosiale temaene som er relevante, og å kommunisere om dette. Tre er dermed det minste antall faktorer vi trenger for å etablere en idé om kommunikasjon:

_KOMMUNIKASJONS MELLOM LAERER OG ELEV.indb 15

2020-03-13 21:48:40

Kommunikasjon mellom lærer og elev

jeg/læreren – du/eleven – saken/innholdet. Det vil også være tre relasjoner i spill mellom de tre faktorene: mellom lærer og elev, mellom elev og saken/innholdet og mellom lærer og saken/innholdet. Vi snakker derfor om en triadisk modell (Ongstad, 2004) eller en treleddet relasjon (Skjervheim, 1976), og den kan illustreres som i figur 1.1 Elev + elevfellesskap

Lærer

Innhold Figur 1.1 Triadisk modell 1

Saken eller innholdet vi snakker om, kan være faglige temaer, det kan dreie seg om arbeidsvaner og læringsstrategier, eller det kan være spørsmål av sosial, følelsesmessig eller personlig karakter. Elevene er til stede i undervisningen som hele mennesker og skal møtes med tillit, respekt og krav. De skal også få utfordringer som fremmer danning og lærelyst (Opplæringslova, 1998). Den triadiske modellen kan minne oss på å undersøke kompleksiteten i en kommunikasjonsprosess mellom to mennesker. Vi kan ha oppmerksomheten rettet mot flere sider av den situasjonen vi deltar i eller observerer. Vi kan undersøke hvordan den enkelte forstår den saken de kommuniserer om, enten det dreier seg om faglige spørsmål eller spørsmål av mer sosial eller personlig karakter. Vi kan også undersøke hvordan de forstår den relasjonen de har til hverandre, og se hvordan disse elementene er knyttet sammen. Å være lærer er å stå i kontinuerlig kommunikasjon med elever, både i undervisning i fag, i samtaler om det personlige eller sosiale og i alle de små mellomrommene. I skolegården, opp trappa, inn i gangen, på vei inn i klasserommet, på grupperom eller konferanserom og på tur, idrettsdager og ekskursjoner – vi møter elever enkeltvis, i par og smågrupper eller i klasser. Vi kommuniserer med dem om stort og

_KOMMUNIKASJONS MELLOM LAERER OG ELEV.indb 16

2020-03-13 21:48:40

smått, om faglige spørsmål og personlige erfaringer, om eksistensielle temaer og om hverdagslige hendelser. Dagene er fylt av små og store samspillssekvenser der vi utvikler vår kjennskap til hverandre og etablerer et samarbeid. Dette samarbeidet og denne kommunikasjonen kan være preget av trivsel og glede, av konflikter og problemer og av misforståelser og utfordringer. Vi kommuniserer ved det vi gjør og sier, og ved det vi ikke gjør og ikke kommenterer. Når vi himler med øynene, smiler eller ler, rynker brynene, rister på hodet, gjesper eller stønner, så vil det oppfattes og tolkes av elevene. Vi kommuniserer også ved hvordan vi underviser, hvilket lærestoff vi velger ut, hvilke vurderingsformer vi benytter, hvordan vi møblerer klasserommet, hva som henger på veggene, og hvordan vi strukturerer dagen. Alt kan forstås som kommunikasjon. Vi starter altså med to sentrale ideer når det gjelder kommunikasjon. For det første kommuniserer vi alltid om et innhold som begge (alle) parter har hver sin forståelse av. Kommunikasjon vil derfor omfatte flere relasjoner: min relasjon til deg, din relasjon til meg, min relasjon til innholdet, din relasjon til innholdet. For det andre har vi en utvidet forståelse av fenomenet kommunikasjon der alt kan forstås i et kommunikativt perspektiv, og der vi er i kommunikasjon hele tiden. Vi skal komme tilbake til både den triadiske modellen og forståelsen av kommunikasjon senere, men ha dette i bakhodet som en forståelsesramme når vi nå skal se nærmere på lærerens profesjonelle praksis. Et sentralt element i all profesjonell praksis er å skape deltakelse og medvirkning, og dette gjelder også for lærere. Det skal vi også komme tilbake til senere der vi undersøker hvordan elevdeltakelse er nedfelt i rammeverket for skolevirksomheten (se kapittel 8).

1 I klasserommet

OM KLASSEROMMET I klasserommet lever mennesker sammen, både voksne og barn. De handler, lærer og arbeider, alene eller sammen. De krangler, tuller og ler, de lærer noe om verden og om seg selv, og de viser seg fram og blir sett eller oversett. Kommunikasjonen som skjer i klasserom, kan forstås i lys av mange sentrale og relevante aspekter, og vi skal se nærmere på noen av dem (Doyle, 2013).

_KOMMUNIKASJONS MELLOM LAERER OG ELEV.indb 17

2020-03-13 21:48:40

Kommunikasjon mellom lærer og elev

Flerdimensjonalitet Det som skjer i klasserommet, vil alltid omfatte flere dimensjoner der det vil være ulike mål som skal virkeliggjøres. Noen av disse målene er uklare og tvetydige, og det kan også se ut som det av og til er motsetning mellom de ulike målene. Læreren skal både virkeliggjøre inkludering og tilpasset opplæring og vurdere elevenes prestasjoner. Gjennom undervisningen skal det arbeides for god faglig framgang, og det framheves som avgjørende at skolen «møter alle elever med ambisiøse, men realistiske forventninger» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 16). Det stiller store krav til profesjonsfellesskapet og til den enkelte lærer, og i overordnet del i læreplanverket framheves lærerens betydning for å utvikle et godt skolemiljø: «Det krever at læreren viser omsorg for den enkelte elev. Det innebærer også å hjelpe elever som tar uheldige valg, ikke føler seg inkludert, eller som strever med å lære det som er ønsket og forventet» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 18). Læreren skal altså ta hensyn til den enkelte, til elevfellesskapet og til klassen som helhet og arbeide for solide læringsfellesskap gjennom arbeid med fagene (Christensen & Ulleberg, 2013). Læreren må gi både enkeltelever, elevgrupper, klassen, faget, læringen og framdrift av timen oppmerksomhet samtidig og balansere faglige mål mot sosiale mål.

Samtidighet Klasserommet er altså preget av samtidighet, og det skjer mange ting på en gang, og det skjer ulike ting for ulike personer. Læreren må takle situasjoner der han samtidig må håndtere og ha oppmerksomheten rettet mot flere elementer: både læringsarbeidet, det sosiale miljøet, fellesskapet, forholdet til den enkelte, kommunikasjonen, læremidlene m.m. Læreren i vår historie må både møte Morten og Ali der de er, resten av klassen, velge hvilken oppgave klassen skal arbeide med i faget, og han må velge hva han skal gi oppmerksomhet og bruke tid på (Kleven, 2008).

Uforutsigbarhet Klasserommet er preget av både mønstre som gjentar seg, og av det uforutsigbare. Læreren vet ikke hvordan de ulike elevene har det denne dagen, og han vet ikke hvilke opplevelser de har med seg inn i klasserommet. Dette at klasserommet bærer så mange dimensjoner i seg,

_KOMMUNIKASJONS MELLOM LAERER OG ELEV.indb 18

2020-03-13 21:48:40

og at det er befolket av så mange ulike personer, gjør at uforutsette situasjoner vil oppstå, og at overraskende innspill kan snu en situasjon (Kleven, 2008; Moen, 2004, 2016). Som lærere står vi hele tiden overfor nye situasjoner vi ikke vet utfallet av, og der motstridende interesser og uklare mål gjør utfordringene store (Østrem, 2008). Et sentralt trekk ved arbeidet i klasserommet er altså at det er uforutsigbart, og at dette krever en beredskap av repertoar som læreren kan trekke på (Karlsen, 2006). I møte med de enkelte elever og elevfellesskapet må læreren improvisere, og han kan stadig bli utfordret og overrasket. Og det er ikke bare elevenes identitet og forståelse av seg selv som påvirkes og utvikles; også læreren formes, utvikler og endrer seg i dette møtet.

1 I klasserommet

Klasser er heterogene Alle klasser består av mange ulike individer, og klassen og skolen vil forstås og tolkes ulikt av de enkelte elevene. Klassen for elevene og klassen for læreren vil også være ulike størrelser (Fuglestad, 1993). Hver klasse er ulik, og klassene kan også oppfattes og erfares ulike for ulike lærere, i ulike fag og i ulike situasjoner. Klasserommet er altså et sted der mange mennesker er samlet på svært begrenset plass, og der barna er underordnet de voksne som har ansvaret for å lede gruppen og arbeidet (Arnesen, 2004). Samtidig kan enkelte elever vise motspill mot læreren, og samspillet kan bli preget av maktkamp og konflikter (Fuglestad, 1993).

Lærerens handlingstvang Lærere er i en kontinuerlig handlingstvang i utøvelsen av sitt yrke, de står midt i situasjoner med elever dagen lang, i en kontinuerlig tolkning av det som skjer, der de må forholde seg til det som skjer – eller snarere sin tolkning av det (Winograd & Flores, 1986). Lærere og elever møtes med hvert sitt perspektiv, de bringer sine forforståelser og implisitte antakelser om verden inn i samspillet. Vi utvikler vårt forhold til andre mennesker og vår forståelse av verden ved å handle. Det er viktig å understreke at å være passiv, å overse en oppførsel, ikke si noe eller forlate en situasjon, faktisk også er å handle. Handlingstvangen har en rekke kjennetegn (Winograd & Flores, 1986). Ett kjennetegn er at vi ikke kan unngå å handle. La oss ta et eksempel: I en klasse ber en lærer en elev om å ta av seg lua, eleven

_KOMMUNIKASJONS MELLOM LAERER OG ELEV.indb 19

2020-03-13 21:48:40

Kommunikasjon mellom lærer og elev

svarer: «Jeg nekter.» Læreren må i løpet av et sekund eller to handle, og valgmulighetene er utallige: Han kan for eksempel overhøre det, men gå bort og ta av eleven lua, han kan overhøre det og gå videre i sin undervisning, han kan stoppe opp og myndig be eleven gjøre som han sier, han kan ta det som en fleip og le og si «du er en tullekopp du», han kan si «jeg venter til du har tatt den av», stoppe undervisningen og stille seg opp og vente, han kan si «bli med ut, dette må vi finne ut av», han kan spørre «hvorfor det?». Hvordan læreren reagerer, hva han gjør eller sier, vil henge sammen med mange ulike elementer: forholdet til eleven, forholdet til klassen, lærerens ideer om frekke elever, hans tidligere historie med eleven og klassen, hans ideer om lærerrolle, voksen–barn-relasjonen, regler og kultur på skolen som helhet, lærerens egne skoleerfaringer og livshistorie. Et annet kjennetegn ved handlingstvangen er at vi ikke har oversikt over den situasjonen vi er midt i. Å handle er å begynne å skaffe seg en oversikt. Læreren kan ikke forutsi sikkert hvordan eleven vil reagere. Selv om han kjenner eleven og har tidligere erfaringer om hvordan slike situasjoner pleier å utvikle seg, så er i prinsippet hver situasjon ny. Hva eleven har opplevd dagen før eller like før timen, kan gjøre at han reagerer på en helt uventet måte. Å være lærer er å gå inn i kommunikasjon med mange ulike elever som har med seg følelser, erfaringer, stemninger, konflikter som kan gjøre at kommunikasjonen kan bli plutselig og overraskende konfliktfylt.

Har du opplevd noen overraskende situasjoner i klasserommet? Der det skjedde noe uventet i kommunikasjonen med elever? Hvordan reagerte læreren? Hvordan ville du reagert hvis du var lærer?

Et siste kjennetegn ved handlingstvangen er at vi ikke kan gå ut av situasjonen, fryse bildet, ta oss en pause og tenke oss om. Det er først etter at situasjonen er avsluttet, at vi kan analysere, studere hendelsen og tolke og forstå den i nye situasjoner. Enhver beskrivelse av situasjonen også i etterkant vil være en tolkning, og ulike personer kan ha ulike tolkninger av den samme situasjonen. Det er først etterpå vi kan skaffe oss en slags oversikt og se helheten og reflektere over den.

_KOMMUNIKASJONS MELLOM LAERER OG ELEV.indb 20

2020-03-13 21:48:40

Å sette ord på vår opplevelse, å dele vår forståelse med andre kan bidra til å utvide tolkningsmulighetene og dermed i neste omgang handlingsalternativene. Lærere kan drøfte episoder med kolleger i etterkant, og slik kan sentrale erfaringer bidra i utviklingen av læreres relasjoner til enkeltelever og klasse. Dette fører oss til det neste aspektet ved livet i klasserommet.

1 I klasserommet

Et offentlig rom Det som skjer i klasserommet, skjer i nærvær av mange. Klasserommet er et offentlig rom der historie skapes; vi kan alle fortelle episoder og opplevelser fra den gang vi gikk på skolen. Elever og lærere har med erfaringer fra klassen som del av sin historie. Vi har også erfaring med at det læreren sier høyt til en elev i fellesskapet, i klasseoffentligheten vil høres annerledes enn om det sies på tomannshånd (Michelet, 2020a). Når anerkjennelse eller irettesettelse rettet mot en elev skjer i helklasse, vil det føre til meningsdanning og sosiale prosesser også for de andre elevene. Noen episoder i klasserommet kan dermed påvirke også de elevene som ikke er aktive deltakere, og gjøre noe med deres forhold til læreren og til skolen. Hva som gjør inntrykk på oss og blir en del av vår historie, vil være individuelt.

Hvilke av perspektivene over var av særlig interesse for deg? Hvorfor det? Hvilke andre kunnskaper/begreper/teorier fra pedagogikken kan du knytte det til?

PROFESJONELL PRAKSIS I profesjonell praksis som lærer henter vi kunnskap fra tre sentrale områder som bidrar til å utvikle praksisen vår, og som omkranses, innrammes eller gjennomsyres av det som regulerer skolevirksomheten (Jensen & Ulleberg, 2019). Vi skal se nærmere på disse tre områdene. Det første området lærere henter kunnskap fra, er knyttet til erfaring. Gjennom erfaringer vi gjør oss i yrket, og gjennom å dele erfaringer med kolleger og få del i deres opplevelser samler vi en rekke historier fra praksis. Disse historiene vil prege praksisen vår på både direkte og indirekte måter. Jeg husker flere episoder i direkte møte med elever

_KOMMUNIKASJONS MELLOM LAERER OG ELEV.indb 21

2020-03-13 21:48:40

Kommunikasjon mellom lærer og elev

fra mine første år som lærer som jeg har hatt med meg som viktige erfaringer senere i lærerpraksisen min. Jeg husker godt hvor usikker og hjelpeløs jeg følte meg da en elev trakk ned lua, satte seg med ryggen til og nektet å snakke med meg. Jeg husker også hvordan jeg i praksis som lærerstudent virkelig fikk engasjert en hel klasse, så alle var ivrig med på det vi holdt på med. Jeg lærte også mye av å se hvordan mine mer erfarne kolleger håndterte situasjoner med elever. Min kollega, lærer Anne, møtte alltid sine elever med innlevelse og empati, og jeg husker godt da lille Kjell kom inn til matematikktimen, sint og frustrert, og sa: «Jeg nekter å gjøre de teite oppgavene!» Anne svarte ham: «Neimen, det er klart du ikke kan gjøre dem når du er så sint! Det skjønner jeg godt!» Hun sa det ikke for å manipulere eller som et triks, men hun sa det fordi hun skjønte ham godt. Hun forsto at han ikke kunne konsentrere seg om vanskelige oppgaver når han hadde det sånn, og det ga hun uttrykk for. «Si fra når du har det annerledes og kjenner at du kan konsentrere deg, da,» sa hun. Hun fikk gjennom å møte Kjell slik utviklet et godt samarbeid med ham, og han stolte på Anne. Disse episodene lærte meg noe om å ta elever på alvor og å lytte til frustrasjonene deres. Vi kan knytte dette eksemplet til det andre området vi henter kunnskap fra for å utvikle en profesjonell praksis, nemlig å lytte til elever og foresatte. En lærer med 40 års erfaring fortalte om en episode fra et av sine første år som lærer, da en 1. klassing gråtkvalt sa til henne: «Du snakker hele tiden, du, jeg får ikke si noe jeg.» Vi kan tenke oss hvordan dette kunne gi retning til hennes videre praksis (Rønnestad, 2008). Brukerkunnskap og brukermedvirkning er altså det andre elementet i en kunnskapsbasert praksis og står sentralt også i de lover og forskrifter som rammer inn skolevirksomheten. Det skal vi se nærmere på i det siste kapitlet. Det tredje området lærere henter kunnskap fra, er en sammensatt kunnskapsbase av aktuell forskning og relevante teorier og begreper. Her kan vi finne forskning om didaktikk og om læring, om klasseromsledelse og kommunikasjon, og også forskning innen skolefagene. Dette kunnskapsområdet omfatter også teorier om didaktikk, læring og kommunikasjon, og den abstrakte kunnskapen anvendes så på en skjønnsmessig måte på de utfordringer praksis byr på. Utvikling av profesjonell praksis kan henge sammen med en åpen holdning til teori slik

_KOMMUNIKASJONS MELLOM LAERER OG ELEV.indb 22

2020-03-13 21:48:40

at den profesjonelle læreren kan opprettholde en kontinuerlig refleksjon i møte med nye utfordringer (Rønnestad, 2008). Forskning og teori kan slik bidra i de profesjonelle fellesskapene på utforskende og utvidende måter. Gjennom boka vil vi hente inn kunnskap fra dette området og knytte den til konkrete situasjoner og eksempler fra klasserommet. Vi vil også kombinere kunnskap fra disse tre områdene for å utforske og forstå kommunikasjon mellom lærer og elev, og dermed kan vi få bidrag til et analytisk blikk på kommunikasjonen som foregår.

1 I klasserommet

Hvilke teorier eller begreper er det som inspirerer deg til å tenke om skolevirksomhet og utøvelse av læreryrket? Har du noen betydningsfulle erfaringer fra lærere du har møtt – som elev eller student? Har du noen gode opplevelser der du har blitt lyttet til?

Kompleksiteten i kommunikasjonen i klasserom er stor, og skoleforskeren Lee Shulman hevdet, etter 30 års forskning i skoler, at å undervise i klasserom – særlig i grunnskolen – «er kanskje den mest komplekse, mest utfordrende og mest krevende, ubestemmelige, nyanserte og skremmende aktivitet som vår art noen gang har oppfunnet» (Shulman, 2004, s. 504). Vi kan som lærere ha nytte av kunnskap om kommunikasjon både for å analysere det som faktisk skjer, og for å utvikle praksisen vår i den retningen som er nedfelt i de offentlige dokumentene som rammer inn skolevirksomheten.

_KOMMUNIKASJONS MELLOM LAERER OG ELEV.indb 23

2020-03-13 21:48:40

www.fagbokforlaget.no

KOMMUNIKASJON MELLOM LÆRER OG ELEV

Inger Ulleberg

KOMMUNIKASJON MELLOM LÆRER OG ELEV