Idrettsetikk (9788245045871)

Idrettsetikk

Sigmund Loland Idrettsetikk

3. utgave

Copyright © 2023 by Vigmostad & Bjørke AS

All Rights Reserved

1. utgave 2002

2. utgave 2015

3. utgave 2023 / 1. opplag 2023

ISBN: 978-82-450-4587-1

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign ved forlaget

Omslagsfoto: ©Rawpixel.com/shutterstock

Fotografiene i denne boka kommer fra bildebyråer, særforbundene og fotografer. De er illustrasjonsfotoer, og det eksisterer ingen kobling mellom person/situasjon og temaer med mindre det er spesifisert i brødtekst eller bildetekst. Se bildeoversikt på s. 121.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51

5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00

e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Forord

Idretten blir knyttet til viktige verdier for individ og samfunn. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) peker på verdiene glede, fellesskap, helse og ærlighet som retningsgivende for all idrettsaktivitet. Statens idrettspolitikk bygger på prinsippet om «idrett og fysisk aktivitet for alle».

Samtidig står vi midt i en mangfoldig idrettskultur med flere og til dels kontrasterende verdisystemer. Underholdningsidretten og de private idrettstilbudene følger markedets logikk og søker profitt. Toppidretten med vekt på grensesprengende prestasjoner er på mange måter en annen verden enn den inkluderende barne- og breddeidretten.

Denne boka gir en innføring i hvordan vi kan drøfte og finne gode løsninger i idrettens mange verdispenninger. Jeg konsentrerer meg om NIFs primæraktiviteter da det er her de fleste aktive tar del: trening og konkurransevirksomhet knyttet til idrettsgrenene. Boka er en innføring i idrettsetikk.

En bok i idrettsetikk kan ta opp flere perspektiv og en rekke spørsmål og løsningsforslag. Jeg har gjort mine valg og har ordnet diskusjonene under temaene idrettens egenart, idrett og menneske- og natursyn, og idealet fair play. Om utvalget vil det alltid være delte oppfatninger. Jeg veksler derfor mellom «jeg»-formen der jeg viser til mine prioriteringer, og bruker «vi»formen der jeg viser til allmenne innsikter og kunnskaper.

Boka er en revisjon og oppgradering av Idrett og etikk – en innføring (2002) og Idrettsetikk (2015), begge utgitt på Akilles forlag. De fleste eksempler er oppdatert, noen avsnitt er skrevet om, og jeg har lagt til mer stoff om natursyn og bærekraftig idrett.

Mange fortjener takk for gode innspill. Jeg vil takke spesielt studenter som har gitt meg tilbakemeldinger i undervisningen, og det gode støtteapparatet i Fagbokforlaget. Jeg har lyttet til alle innspill og fulgt mange. Men selvfølgelig: Bokas endelige innhold står for min regning alene.

Oslo, mai 2023

Sigmund Loland

Innledning

Idretten har et stort omfang i det norske samfunnet.1 Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) er uten sammenlikning Norges største organisasjon. Ni av ti barn er medlemmer av et idrettslag i løpet av oppveksten. Tre av fire tenåringer er NIF-medlemmer i løpet av ungdomstiden, og den organiserte breddeidretten omfatter tre av ti voksne.

Nær to millioner nordmenn følger store idrettsbegivenheter via ulike medier. Ni av ti barn er innom den organiserte idretten i løpet av oppveksten. Hvilke verdier har idrett for individ og samfunn? Og hvilke verdier vil vi at idretten skal stå for?

1 For en oversikt over data når deg gjelder fysisk aktivitet og idrett for barn og unge, se www. ungdata.no. Tilsvarende tall for voksne finnes ved å søke på hjemmesidene til Statistisk sentralbyrå: www.ssb.no. For aktivitetstall når det gjelder NIF-organisert idrett, se NIFs årsrapporter på www.idrettsforbundet.no.

Mosjon, trening og idrett handler også om aktiviteter utenfor NIF. Over halvparten av alle voksne nordmenn oppgir at de trener regelmessig, og åtte av ti oppgir at de går regelmessig på tur. Hver tredje voksne nordmann oppgir å trene regelmessig ved et treningssenter. I tillegg er nordmenn svært interessert i toppidrett. Store arrangement med norske utøvere, som store skimesterskap eller viktige konkurranser under de olympiske leker, samler nær to millioner foran skjermene.

Idretten kan stå for mange og viktige verdier for enkeltindivider og for samfunnet. Den kan bringe glede og fellesskap, den kan virke oppdragende og helsefremmende. Men som all menneskelig virksomhet er idretten tvetydig (Loland, 2023). Den kan også fremme angst og egoisme og være ekskluderende og skadelig. Tvetydigheten fører oss inn i viktige spørsmål. Hvordan skal vi kunne ta vare på og utvikle idrettens verdier? Hvilke normer og verdier bør god idrett bygge på?

Spørsmålene om idrettens normer og verdier handler om idrettens etikk, og det er slike spørsmål denne boka skal ta for seg.

1.1 Rammer og mål

En bok om idrettsetikk kan ta opp mange tema og perspektiver. Jeg har gjort noen valg. Med «idrett» viser jeg først og fremst til primæraktivitetene i NIF: trening og konkurranser knyttet til idrettsgrenene. Det finnes en rekke andre felt for idrettsetiske analyser. Jeg kunne ha diskutert treningssenterbransjen som er kommersielt bygd opp, eller mosjon og friluftsliv utenfor organiserte rammer. Jeg kunne ha sett på organisasjonenes virksomhet og idrettspolitiske problemstillinger i norsk og internasjonal idrett. Imidlertid er de NIF-organiserte aktivitetene på alle nivåer et slags idrettens kjerneområde som svært mange har tatt del i. Jeg har valgt å konsentrere meg om et etisk perspektiv på de aktivitetene som berører de fleste.

Etikk skal ikke bare vise til ideelle normer og verdier, men også innebære et kritisk perspektiv. Et viktig budskap er at idretten ikke er en naturgitt størrelse med en fast kjerne av positive verdier. Idrett er skapt av mennesker og for mennesker, og vi kan praktisere den både på konstruktivt og destruktivt vis. Etikken skal bidra til å identifisere og drøfte verdiproblemer og til å forme og utvikle idretten på en konstruktiv måte. Mer presist er målet med boka at leserne skal

• lære om perspektiver og begreper som gjør det mulig med kritisk, systematisk refleksjon over idrettens normer og verdier

• utvikle evne til å drøfte og å finne gode løsninger på konkrete, etiske utfordringer i idretten

• utvikle motivasjon til å realisere idrettens normer og verdier i praksis

Målformuleringene sier også noe om hva boka ikke er. Den er ikke ment som en etisk kokebok som gir klare og enkle svar på idrettens utfordringer. Boka er heller ikke ment som et praktisk-pedagogisk idéhefte til direkte bruk i trening og konkurranse. I etikk som fag diskuterer vi målene for oppdragelse og praksis i idrett. Vi gir et bakteppe og begrunner de normene og verdiene idretten skal formidle. Selve formidlingen og læringen er felt for idrettens pedagogikk og psykologi. Praktisk-pedagogiske opplegg om læring av moral kan være viktige, utfyllende arbeider til denne boka.

1.2 Trenger vi idrettsetikk?

Noen mener at idretten er blitt mer problematisk med årene, og at vi trenger en moralsk opprustning for at den skal overleve. Argumentene er velkjente.

«Idretten er blitt for alvorlig», «Leken er avløst av juks og bedrag», «Alt var bedre før», «Toppidrett handler bare om penger». Tanken er at en bok om idrettsetikk skal bidra til å motvirke forfallet.

Det er fornuft i slike standpunkt. Enkelte former for idrett sliter åpenbart med verdiproblemer. Deler av barneidretten kan ha ensidig vinnerorientering og skape tapere. Deler av toppidretten trues av vold, korrupsjon og dopingmisbruk. Samtidig har forestillinger om forfall fulgt idretten opp gjennom historien. I de antikke olympiske leker, arrangert hvert fjerde år fra år 776 fvt., pekte kritikere på idrettens kroppsfiksering og vinnermani. I siste del av 1800-tallet kritiserte norske idrettsledere den nye konkurranseidretten – sporten som kom fra England – for å være unaturlig og umoralsk.

Påstanden om at idretten er i forfall, er neppe riktig. Vi har aldri hatt flere idrettsaktive i Norge enn nå, og vi finner flere og bedre idrettstilbud til ulike utøvergrupper enn noen gang før: barn, ungdom, eldre, kvinner, menn, mosjonister, topputøvere, mennesker med funksjonsnedsettelser og mennesker med forskjellig kulturell og etnisk bakgrunn. Vi kan like gjerne si at idretten blomstrer.

Den norske forskeren, skipioneren og oppdageren Fridtjof Nansen (1861–1930) var skeptisk til konkurranseidretten, eller «sporten» som han kalte den. Nansen anbefalte idrett med moderasjon og verdighet uten press og jag. Han skrev: «Øv idræt, men sky sport og alskens rekorder!» Er Nansens poeng relevant i dag?

Utgangspunktet for denne boka er at idretten er i utvikling, og at den kan stå for både positive og negative verdier. Etisk refleksjon er nødvendig i både gode og dårlige tider. Med god etisk refleksjon og handlekraft kan vi forme og utvikle de normene og verdiene vi vil at praksisen vår skal bygge på.

1.3 Oppbygning

Som fag har etikken en minst 2500 år lang historie. I kapittel 2 gir jeg en kort innføring i allmenn etikk. Innføringen vil være nyttig i arbeidet med mer spesifikke idrettsetiske problemstillinger. Kapitlene 3, 4 og 5 presenterer tre utvalgte idrettsetiske grunntemaer.

I kapittel 3 foreslår jeg en måte å forstå idrett på. Jeg ser spesielt på forbindelser mellom begrepene lek, spill og idrett. Idretten kan ha et lekende preg og egenverdi, men idrett kan også være ren instrumentell virksomhet

med utenforliggende mål som prestisje, makt og profitt. Spenningen mellom den lekende og den instrumentelle holdningen er grunnleggende i all idrettsetikk.

Kapittel 4 tar opp idrettens mulige rolle i et godt liv og et godt samfunn. Jeg ser på hvilke menneskesyn idretten kan bygge på, og hvilke konsekvenser ulike typer menneskesyn kan ha for idrettsutøvelsen. Jeg ser også på om og hvordan idretten kan møte krav om bærekraft, spesielt med tanke på miljø og natur. Jeg bruker eksempler både fra toppidrett og breddeidrett. Trenere og ledere har en nøkkelrolle i utformingen av idrettens etiske klima. Kapitlet avsluttes med en drøfting av treneretikk.

Kapittel 5 handler om et bestemt idrettsetisk ideal: fair play. Jeg diskuterer fairness og rettferdighet med spesiell vekt på likhetskrav og forskjellsbehandling, og jeg ser nærmere på hva som kjennetegner gode konkurranser. Kapittel 5 tar også opp den etiske diskusjonen om prestasjonsfremmende teknologier og doping.

I kapittel 6 oppsummerer jeg og skisserer hvordan bestemte syn på idretten, mennesket og fair play kan være byggeklossene i en helhetlig idrettsetikk.

Underveis i alle kapitler vil det være illustrasjoner som tematiserer verdispørsmål og dilemmaer i idretten. Illustrasjonene er ment å stimulere til etiske diskusjoner og refleksjon. Etter hvert kapittel har jeg formulert noen oppgaver som en hjelp til å repetere de viktigste punktene i kapitlene.

Etikk og moral

Etikk og moral handler om hva som er riktig og galt, godt og dårlig.2 Idretten reiser mange etiske og moralske spørsmål. Gikk fotballspilleren for hardt inn i taklingen? Var resultatet av håndballkampen rettferdig? Er bestemmelser for barneidrett til barnas beste? Bør doping være forbudt?

Diskusjonen av slike spørsmål fører gjerne til at vi tar opp grunnleggende normer og verdier. Etiske normer (fra latin norma: målestokk) er etiske handlingsregler. De vanligste typene normer er påbud eller forbud: «Ikke skade andre spillere!», «Respekter reglene!», «Styrk idrettens samfunnsverdi!» Normene får status som moralske eller etiske normer når de knyttes til grunnleggende verdier som anses som viktige for alle individer og i alle samfunn: liv og helse, selvrespekt og respekt for andre, et meningsfylt liv, omsorg og rettferdighet.

I dagligspråket bruker vi ordene «moral» og «etikk» om hverandre, men i faglig sammenheng kan det være nyttig med et skille.

• «Moral» viser gjerne til et sett faktiske normer og verdier hos en person eller i en gruppe eller et samfunn.

Sier vi at norske topputøvere har god moral, mener vi gjerne at de handler i henhold til normer og verdier som er i overensstemmelse med resten av idretten og med samfunnet. Slike normer og verdier blir vi oppdratt til å respektere gjennom sosialiseringsprosessen. Og oppdragelsen virker som regel. I situasjoner der moralske normer og verdier står i konflikt med andre hensyn, vil de fleste gi moralen forrang.

2 For en generell innføring i etikk, se Blackburn (2021). For innføring i etikk på norsk, se Henriksen og Vetlesen (2006), og for en innføring med vekt på praktiske eksempler, se Carson og Kosberg (2022).

I tennis dømmer ofte spillerne selv sine kamper. Hver spiller har ansvar for sin egen banehalvdel. Er det tvil om konkurrentens ball er inne eller ute, skal den dømmes inn. De fleste spillere har respekt for konkurrenter og regler og for en allmenn norm om ærlighet. Selvdømming fungerer stort sett bra. Et viktig prinsipp i utvikling av moral er å ta ansvar for egne handlinger. Bør vi innføre selvdømming i flere idretter? Gi eksempler på hvordan det kan gå til i idretter du kjenner godt.

I filosofien viser «etikk» til noe annet enn «moral». Anta at du som ung og lovende kulestøter blir tatt opp som idrettsstudent ved et utenlandsk universitet. Her er de moralske normene og verdiene annerledes enn hjemme. Doping blir ikke fordømt, men snarere ansett som et nødvendig middel for å nå toppen. Skal du holde fast på din egen moral? Eller skal du oppføre deg slik som de nye treningspartnerne? Du opplever en konflikt mellom ulike moralsystemer. Tar vi slike konflikter på alvor, ender vi med grunnleggende spørsmål om hva idretten egentlig handler om. Hva er egentlig rett og galt, godt og dårlig? Vi må se ut over vår personlige moral eller moralen i den gruppen eller det samfunnet vi hører til. Vi må reflektere etisk.

• «Etikk» viser til den systematiske og kritiske refleksjonen over faktiske og mulige sett av moralske normer og verdier.

2.1 Etikk som fag

Etikk som fag har flere perspektiver. Her skal jeg kort skissere de ulike perspektivene.

Beskrivende etikk

Beskrivende etikk er undersøkelser av moral. Er vi i tvil om hva som er den riktige løsningen i et verdispørsmål, er gjerne det første skrittet å undersøke hva som er vanlig praksis i tilsvarende situasjoner. I beskrivende etikk undersøker vi empirisk hva som er den faktiske moralen hos en person eller hos en gruppe mennesker.

Idrettshistorikere forteller om tidligere tiders syn på prestasjonsfremmende medikamenter og metoder. For eksempel brukte noen maratonløpere tidlig på 1900-tallet både stryknin og konjakk for å holde tempoet oppe på slutten av løpet. Idrettssosiologer kan undersøke nordmenns syn på slike medikamenter og metoder i dag. Undersøkelser viser at de fleste har restriktive holdninger. Eller i en mer praktisk sammenheng: En ny trener kan lure på om alle spillerne på guttelaget i fotball bør få spille like mye uavhengig av ferdigheter. Det første treneren vil gjøre, er antakelig å spørre foreldrene, spillerne og klubblederne.

Beskrivende etikk er ikke tilstrekkelig for å ta stilling i et verdidilemma.

Flertallet i et samfunn kan i en bestemt periode mene at det er i orden

å bruke dopingmidler. Flertallet blant foreldrene på et guttelag i fotball kan mene at de beste skal spille mest. Løsningene er ikke nødvendigvis etisk riktige. For å ta stilling på fornuftig vis trenger vi kriterier for å vurdere moral ut over tid, sted og person. Vi snakker nå om det normative etiske perspektivet.

Normativ etikk

Å være normativ betyr at vi vurderer og foretar valg – vi tar stilling. Noen ganger velger vi mellom handlinger og handlingsmønstre. Skal håndballspilleren spille hardt og bryte reglene – eller ikke? Noen ganger vurderer vi praksiser og virksomheter. Er profesjonell boksing en akseptabel aktivitet

– eller ikke? Noen ganger vurderer vi menneskers karakter og moral. Er skiløperen Henrik Kristoffersen et godt forbilde? Hva med proffbokseren

Cecilia Brækhus?

Vi finner kriterier for vurderingene i de normative, etiske teoriene. En vanlig inndeling er å skille mellom

• konsekvensetikk

• deontologisk etikk (pliktetikk)

• dydsetikk

La oss først se på konsekvensetikken. Noe forenklet kan vi si at

• konsekvensetikk definerer et endelig mål og betrakter handlinger som moralsk riktige dersom de fremmer målet i større grad enn alternative handlinger.

Den vanligste formen for konsekvensetikk er utilitarisme (av latin utilitas: nytte), eller det vi kan kalle nytteetikk. Noen filosofer, som blant andre John Stuart Mill i det 19. århundret og Peter Singer i dag, mener at målet med etikken er å maksimere nytte eller lykke eller velferd blant alle berørte parter. Velg alltid den løsningen som maksimerer allmenn nytte!

Idrettsorganisasjoner og politiske myndigheter deler synet på idrett som samfunnsnyttig virksomhet. De viser til at barne- og ungdomsidretten virker oppdragende, er helsefremmende og gir barna sunne vaner. Og investeringer

Bildet viser den russiske troppen som marsjerer inn under Vinter­OL i Sotsji i 2014. Det skulle senere vise seg at Russland hadde organisert et omfattende dopingregime som involverte svært mange utøvere. Verdens antidopingbyrå (WADA) mente at Russland burde utestenges fra Rio­OL i 2016, mens IOC lot utøvere som kunne dokumentere at de var rene, delta. Hva tenker du er den riktige løsningen i slike sammenhenger? Bør konsekvensen av den russiske dopingskandalen være kollektiv straff, det vil si at alle utøvere utestenges, eller bør de som kan bevise at de ikke har brukt forbudte midler, ha rett til å delta?

i toppidrett viser til at store prestasjoner underholder og inspirerer og kan fremme et positivt, nasjonalt fellesskap.3

Kritikerne er uenige. Noen barneforskere og pedagoger hevder at barneog ungdomsidretten er voksenstyrt og disiplinerende, og at den hemmer den frie leken. Den svenske filosofen Torbjörn Tännsjö (1998) hevder at vinnerkulten i toppidretten fremmer forakt for tapere og de svake i samfunnet. Til tross for stikk motsatte konklusjoner deler disse synspunktene en konsekvensetisk tankegang.

Vurdering av konsekvenser av handlinger hører med i alle fornuftige etiske overveielser. Men noen ganger blir konsekvensetikken fattig. Konsekvensetikere kan stå i fare for å redusere normative etiske spørsmål til beskrivende etikk. De velger den løsningen som de mener vil gjøre flest mulig mennesker fornøyd. Et kjent eksempel handler om straff av uskyldige.

3 Se for eksempel regjeringens mål med tilskuddene til NIF på regjeringen.no og NIFs langtidsplaner og målformuleringer på idrettsforbundet.no.

En forbrytelse er begått, et samfunn er i opprør og vil straffe den skyldige. En potensielt skyldig person blir straffet for å tilfredsstille folket selv om skyldspørsmålet forblir uavklart.

Argumenter om å straffe uskyldige og statuere eksempler for å tilfredsstille flertallet, fører til kritiske spørsmål. Bør ikke etikk også handle om enkeltmenneskets verdi og rettigheter uavhengig av konsekvensene? Her er deontologiske (av gresk to deon: plikt) synspunkter relevante.

• I deontologisk teori blir handlinger vurdert etter om handlingene er i overensstemmelse med et etisk prinsipp eller en etisk regel og ikke bare i forhold til sine konsekvenser.

Den tyske filosofen Immanuel Kant bygde opp sin etikk på prinsippet om at alle mennesker er grunnleggende likeverdige og har ukrenkelig verdi. Kant mener det er en allmennmenneskelig forpliktelse aldri å behandle enkeltmennesker bare som midler, men alltid også som mål i seg selv, uavhengig av konsekvensene. Den kantianske etikken er en typisk pliktetikk og er en av de viktigste kildene til utviklingen av menneskerettighetene.

Videre viser kritikerne til at konsekvensetikken ikke inneholder noen tydelig idé om rettferdighet. Vi kan akseptere å straffe en uskyldig dersom flertallet blir lykkeligere. I pliktetikken er rettferdighet en verdi i seg selv. Noen ganger kan rettferdige løsninger gå på tvers av det som maksimerer allmenn nytte. Ingen skal bli dømt skyldig eller bli brukt for å statuere eksempler uten klare bevis, uansett reaksjoner i samfunnet ellers.

En tredje type etiske teorier har røtter tilbake til Aristoteles (384–322 fvt.). Aristoteles, og i dag filosofer som Alasdair MacIntyre, er ikke så opptatt av å diskutere enkelthandlinger og konsekvenser. I dydsetikken er det viktige spørsmålet hva slags mennesker vi bør bli, og hvilke holdninger vi bør fremme i våre fellesskap.

• Dydsetikken skal realisere menneskets iboende muligheter og fremme moralsk karakter eller dyd. Handlinger blir vurdert etter om de fremmer dette målet.4

4 MacIntyre har vært en viktig inspirasjon i idrettsetikken. Se Morgan (2006) og McNamee (2008). Se også Sæle (2013) som gir en innføring på norsk i dydsetiske perspektiv på idretten.

Klassiske dydsetikere holder fram dyder som rettferdighet, ærlighet, mot og måtehold. For eksempel må en dydsetisk analyse av barneidretten vurdere hvordan den former slike dyder. Dersom analysen viser at barneidretten ikke fremmer eller faktisk bryter med dydene, kan den ikke forsvares på et etisk grunnlag. Dersom analysene støtter NIFs syn på barneidrett som god oppdragelse, vil barneidretten få et etisk grunnlag.

Metaetikk

Bør vi bygge våre etiske standpunkter på konsekvensetikk, pliktetikk eller dydsetikk? Hvilke teorier er de riktigste og beste? Finnes det i det hele tatt absolutt gyldige etiske argumenter?

Spørsmålene om etikkens grunnlag hører til det vi kaller metaetikken. Filosofen Knut-Erik Tranøy (1998) peker på at alle kulturer og samfunn har normer for hvordan grunnleggende verdier skal forvaltes og fordeles. Alle samfunn og kulturer har det han kaller en allmennmoral. Og til tross for store forskjeller inneholder de fleste (alle?) former for allmennmoral forestillinger om menneskeverd, om rettferdighet og om å ikke påføre andre unødig lidelse. Tranøy betrakter de normative teoriene som filosofiske dybdestudier av enkelte sider ved allmennmoralen. Når det gjelder praksis, bør ikke filosofene ha noen privilegert posisjon. Ingen teori står for hele sannheten. Praktisk dømmekraft krever erfaring, fornuft og en god forankring i allmennmoralen.

Vi skal ikke bruke mye tid på metaetikk her. Det viktige poenget er at det virker umulig på absolutt grunnlag å rangere etiske teorier i forhold til hverandre. Ingen kan fri seg helt fra det moralsystemet vi er sosialisert inn i. I de fleste etiske dilemmaer er det relevant å vurdere nytte for flest mulig. Men det er like relevant å stille spørsmål om rettigheter og plikter og om utvikling av gode holdninger.

I møtet med praktiske norm- og verdispørsmål er den beste løsningen å søke de normative kriteriene som virker mest fruktbare og relevante i den situasjonen vi står i. For eksempel:

• Diskuterer vi hvordan vi skal prioritere penger til idrettsanlegg, gir konsekvensetikken gode tankemodeller. Hvilke anlegg kan flest mulig

mennesker bruke og ha glede av?

• Arbeider vi med retningslinjer for barneidrett, kan vi finne et langsiktig utviklingsperspektiv i dydsetikken. Hvordan skal vi legge opp idretten

for å fremme gode holdninger hos unge mennesker? Hva slags idrettslig praksis gir best læringseffekt når det gjelder etikk?

• Dopingdilemmaet krever flere perspektiver. En konsekvensetisk refleksjon tar opp helsemessige sider av forbud versus legalisering. Et dydsetisk perspektiv viser til hvilke holdninger utøvere utvikler under legalisering versus forbud, og til rollen mange utøvere har som forbilder. Et deontologisk perspektiv tar opp i hvilken grad dopingbruk gir en urettferdig konkurransefordel og innebærer mangel på respekt for andre utøvere.

Områdeetikk

I arbeidet med idrett og etikk kan vi etter hvert utvikle spesielle normer og verdier som kjennetegner idretten, og som ikke uten videre gjelder for andre områder. På brytematta er det legitimt med harde tak. Ser vi to personer i tilsvarende aktivitet på et av byens torg, vil mange ringe politiet.

I medisinsk behandling er det legitimt og faktisk nødvendig med sterke medisiner for å helbrede sykdom. Anabole steroider og EPO kan redde liv.

I idretten blir midlene brukt for å fremme prestasjoner og er forbudt. Vi kan snakke om en egen idrettsetikk. Idrettsetikken blir en form for områdeetikk.

Områdeetikken har vokst sterkt de siste tiårene. Det har flere grunner. Medisinsk eksperimentering med fanger under andre verdenskrig viste behovet for en tydelig medisinsk etikk. Hvordan skal vi kunne sikre enkeltmennesket mot overgrep i vitenskapens navn? Atombomben som ble sprengt i Hiroshima i 1945, gjorde behovet for vitenskaps- og teknologietikk tydelig. Hvilke typer teknologi er det etisk forsvarlig å utvikle, og hvordan kan vi etablere gode normer for anvendelsen? Den globale økonomien, der et kursfall i Tokyo kan føre til at arbeidstakere på Toten mister jobben, viser behovet for gjennomtenkte normer og verdier i økonomien. Hvilke ordninger og fordelinger gir velferd til flest mulig mennesker?

Idrettens vekst har aktualisert behovet for en egen idrettsetikk. På under tjue år, fra slutten av 1960-årene og fram til 1984, vokste norsk organisert idrett fra rundt en halv million til en og en halv million medlemskap. Historikere snakker om «idrettsrevolusjonen» (Tønnesson 1986; Goksøyr, 2008). Fra de første TV-sendte olympiske leker i Roma i 1960 og fram til i dag er medieidretten blitt mangedoblet. Rundt 120 millioner mennesker følger med på finalen i amerikansk fotball, Super Bowl, og i 2023 kostet 30 sekunder med reklame over 70 millioner kroner.

På

I dag er det omtrent like mange jenter som gutter under 12 år som driver idrett, og like mange kvinner som menn trener regelmessig. Samtidig er det nær 80 prosent menn blant lederne og trenerne i norske idrettslag. Er dette et problem? Er det et etisk problem? Og hva kan vi eventuelt gjøre med problemet?

Med idrettens vekst kom også idrettslig mangfold. NIF vedtok egne bestemmelser for barneidrett i 1976. 1970-tallet var også tiåret for vekst i organiserte trim- og mosjonsaktiviteter som alternativ til den etablerte konkurranseidretten, for en tydelig økning i medlemskap blant jenter og kvinner og for en begynnende kommersialisering av toppidretten.

Idrettsetikken kan ha et annet grunnlag enn resten av samfunnet. Lovene og reglene i kampidretter tillater handlinger som kan være ulovlige utenfor idrettsarenaen. Dopingreglene gjelder utøvere som er organisert i NIF og ikke uten videre mennesker utenfor idretten. Når vi engasjerer oss frivillig i norsk idrett, innebærer det også å akseptere og anerkjenne de lovene og reglene som gjelder for virksomheten.

NIF anno 2023 rapporterte om over to millioner medlemskap. Idretten er blitt en stor og sterk bevegelse med behov for å tydeliggjøre hvilke normer og verdier som skal gi retning til virksomheten. Hvordan kan vi gå fram i slike avklaringer?

2.2 Etisk metode – diskursen

De normative teoriene gir kriterier og redskaper for å skille mellom riktig og galt, godt og dårlig. I etiske dilemmaer står vi overfor spørsmål som dreier seg om

• maksimering av nytte for alle impliserte parter (konsekvensetikk)

• hvordan vi kan behandle alle mennesker som mål i seg selv og aldri bare som midler (deontologisk etikk)

• utvikling av gode holdninger (dydsetikk)

• god og rettferdighet idrett (kan bygge på flere etiske teorier)

Teoriene kan gi en ramme for kritisk, systematisk argumentasjon og for handlingsvalg. Men teoriene gir sjelden enkle løsninger, og ingen teori gir alle nødvendige etiske innsikter alene. Etikk dreier seg om å veie mange hensyn mot hverandre og finne den løsningen som i sum synes å være den riktigste og beste. Grunnlaget er erfaring, sunn fornuft og god dømmekraft. Med utgangspunkt i ideen om at vi alle har en form for etisk kompetanse, har den tyske filosofen Jürgen Habermas forsøkt å utvikle en metode der vi søker enighet i den åpne og ærlige diskusjonen, eller «den etiske diskursen». Etikken i form av forpliktende normer blir til i kommunikasjon mellom mennesker.

Det dreier seg ikke om hvilken som helst kommunikasjon. I en politisk diskusjon søker partene ofte å maksimere sin egeninteresse. De legger vekt på fortreffeligheten i egne syn og svakhetene i andres. I maktkamper av ulike slag kan partene prøve å manipulere og dominere hverandre. I en etisk diskusjon skal alle berørte parter betrakte hverandre som mål i seg selv. De skal som et fellesskap – et «vi» – søke løsninger som alle parter kan akseptere og være enige i. Derfor har den etiske diskursen bestemte regler. Blant annet må alle berørte parter

• kunne komme til orde med spørsmål, innlegg og innvendinger

• bruke et enkelt språk som alle deltakerne forstår

• være ærlige og si hva de egentlig mener, og ikke bruke vikarierende

argumenter

• være flinke til å lytte til andre

• være åpne for å la seg overbevise dersom de møter et bedre argument

Følger vi disse reglene, har prosessen vært fair og rettferdig. Ideelt sett har partene opparbeidet en indre motivasjon for å overholde enigheten i framtidig samhandling.

Er etiske diskurser mulige? Den fullkomne diskursen der alle er åpne, ærlige og villige til å la seg overbevise, er et ideal. Idealer er per definisjon ikke virkelighet, men de viser til tilstander det er viktig å streve mot. Gode idrettsmiljøer er reflekterende verdifellesskap som søker omforente løsninger. Slike prosesser bør vi søke på alle nivåer i idretten, fra den umiddelbare kommunikasjonen mellom mennesker i en konkurranse eller i små idrettsgrupper til mer omfattende diskusjoner i klubber, særforbund og kretser.

En grunnleggende forutsetning for diskursetikk er åpne og demokratiske samfunn og organisasjoner. Kanskje er det slik at etiske diskurser spirer best der mennesker møtes ansikt til ansikt, og der kampen ikke står om store eksterne gevinster? Kanskje er det først og fremst på «grasrota» vi kan legge grunnlaget for god idrettsetikk?

Oppgaver

1.Definer begrepene «etikk» og «moral».

2.Forklar hva som menes med «etiske normer» og «etiske verdier».

3.Bruk eksempler og gjør rede for hva som menes med

a.beskrivende etikk

b.normative etiske teorier

c.metaetikk

d.områdeetikk

4.Gjør rede for det grunnleggende kriteriet for riktig/galt og godt/dårlig i

a.konsekvensetikk

b.deontologisk etikk (pliktetikk)

c.dydsetikk

5.Forklar ideen om «den etiske diskursen». Har du egne eksempler på verdidiskusjoner i idrett som du mener tilfredsstiller kravene til etisk diskurs?

Hvilke verdier lærer barn og unge i idretten?

Og hvilke verdier bør de lære?

Hva innebærer idealet om fair play?

Og hvordan kan idretten følge idealet?

Hvordan kan vi begrunne dopingforbudet i idretten?

Og holder begrunnelsene mål?

Dette er noen av spørsmålene professor Sigmund

Loland tar for seg i boka. Forfatteren gir praktiske eksempler fra både norsk og internasjonal virkelighet, fra små og store idretter og fra alle prestasjonsnivå. Boka er illustrert med gjenkjennelige idrettslige situasjoner.

Idrettsetikk er skrevet for studenter i idrettsfag, utøvere, trenere og ledere og ellers alle med interesse for idrettens verdier.

Sigmund Loland er professor i idrettsfilosofi og idrett og etikk ved Institutt for idrett og samfunnsvitenskap, Norges idrettshøgskole.

ISBN 978-82-450-4587-1