Sylvi Stenersen Hovdenak
og Janicke Heldal
2. utgave
En kunnskapssosiologisk analyse av nyere norsk utdanningspolitikk
Sylvi Stenersen Hovdenak og Janicke Heldal
HVA SKJER MED SKOLEN?
En kunnskapssosiologisk analyse av nyere norsk utdanningspolitikk
2. UTGAVE
Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1. utgave 2015
2. utgave 2022 / 1. opplag 2022
ISBN: 978-82-450-4114-9
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign ved forlaget
Omslagsfoto: © shutterstock / Magenta10
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51 5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
FORORD
Det har vært en inspirerende prosess å arbeide med revideringen av denne boken. Intensjonen med den første utgaven fra 2015 var å bidra med en analyse av norsk utdanningspolitikk med vekt på kunnskapsbegrepet. Denne tematikken har det vært viktig å oppdatere og analysere. Kunnskap og utdanning er uløselig knyttet sammen på ulike nivåer, og temaet har fått en stadig økende aktualitet i utdanningspolitikken.
Denne nye utgaven er resultat av en omfattende revidering. Samtlige kapitler er oppdatert. Tidligere kapittel 5 og 6 er revidert og er nå blitt kapittel 6. To nye kapitler er skrevet: Kapittel 5 handler om fagfornyelsen LK20 der sentrale dokumenter er analysert, og der kritiske perspektiver også er presentert. I kapittel 7 samler vi trådene og diskuterer utdanningspolitiske utfordringer i fremtidens skole der vi retter søkelyset mot kunnskapsbegrepet i læreplansammenheng, fremtidens lærerutdanning og utvikling av lærerprofesjonen. Oppdateringen har hovedsakelig vært skrevet av Hovdenak.
Ved begge utgivelsene har vi hatt god støtte av redaktørene. Denne gangen vil vi takke vår redaktør Anne Therese Tøsse Gjerløw for meget god oppfølging i arbeidet med oppdateringen av boken.
Takk også til fagkonsulentene som har bidratt med gode innspill. Når det er sagt, skal det også sies at boken slik den nå foreligger, er vårt ansvar.
Vi håper at boken kan stimulere til en faglig diskurs om skolens utvikling både på individ- og samfunnsnivå. Som en av samfunnets viktigste institusjoner er det viktig med en konstruktiv og kritisk debatt om dagens og fremtidens skole.
Sylvi Stenersen Hovdenak
Oslo i mai 2022
Janicke Heldal
INNHOLD
I 1990-ÅRENE – EN IDEOLOGISK
føringer etter implementeringen av Kunnskapsløftet
NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole. Et kunnskapsgrunnlag ........ 135
NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser 137
NOU 2015: 2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt miljø 145 Lærerløftet. På lag med kunnskapsskolen . Kunnskapsdepartementets strategiplan 2014 147
Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse . En fornyelse av Kunnskapsløftet 148
Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen ........... 151
NOU 2018: 2 Fremtidige kompetansebehov I. Kunnskapsgrunnlaget ............. 154
NOU 2019: 2 Fremtidige kompetansebehov II . Utfordringer for kompetansepolitikken 155
NOU 2020: 2 Fremtidige kompetansebehov III . Læring og kompetanse i alle ledd 157
Meld. St. 14 (2019–2020) Kompetansereformen – Lære hele livet 158
Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden 160
LK20 – Fremtidens skole ............................................................................... 162
KAPITTEL 6
PEDAGOGISKE IDENTITETER, KUNNSKAPSFORMER OG
Pedagogiske identiteter på makronivå
Læreplaner og pedagogiske identiteter på makronivå
Kunnskapsløftet LK06
Kunnskapsløftet LK20
Pedagogiske identiteter og elevperspektiv på mikronivå ...............................
Forholdet mellom pedagogiske identiteter og læringsidentiteter .................. 184
Kunnskapsformer og elevperspektiv .............................................................
Kunnskapsformer blant lærere og elever
KAPITTEL 7
Skolen er en av samfunnets viktigste institusjoner. Den skal bidra til positiv utvikling både for individ og samfunn. Dette stiller store krav til den nasjonale utdanningspolitikken, som i de siste tiårene er blitt gradvis mer internasjonalisert. I denne boken viser forfatterne hvordan globale perspektiver og økonomiske verdier og interesser har fått en sterkere posisjon, og at samfunnsnivået på den måten har fått prioritet over individnivået. De diskuterer hvordan humankapitalismens tankegods har medført at kompetansebegrepet er blitt løftet frem på bekostning av mer differensierte teorier om kunnskap. Et kjernespørsmål i boken er om skolens pedagogiske prosjekt er blitt innsnevret ved at rollen som identitetsdanner, kunnskapsprodusent og kunnskapsformidler får mindre oppmerksomhet.
Denne andreutgaven tar for seg norsk utdanningspolitikk fra 1990-årene og frem til innføringen av fagfornyelsen og stiller spørsmål ved hvilke implikasjoner utviklingen har for forståelsen av prinsipper og verdier i de ulike læreplanene, for lærerprofesjonen og for utdanning av fremtidens lærere. Sylvi Stenersen Hovdenak (t.v.) er professor emerita ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.
Janicke Heldal (t.h.) er professor ved MF vitenskapelig høyskole.
ISBN 978-82-450-4114-9