Skip to main content

Helsefremmende fengsler (9788245051162)

Page 1


THOMAS UGELVIK

ROSE LUNDE | PERNILLE NYVOLL

HELSEFREMMENDE

HELSEERFARINGER, AUTONOMI OG MULIGHETENE FOR HÅP I FENGSEL

Helsefremmende fengsler?

THOMAS UGELVIK, ROSE LUNDE OG PERNILLE NYVOLL

HELSEFREMMENDE

FENGSLER?

HELSEERFARINGER, AUTONOMI OG MULIGHETENE FOR HÅP I FENGSEL

Copyright © 2026 by Vigmostad & Bjørke AS

All Rights Reserved

1. utgave 2026 / 1. opplag 2026

ISBN: 978-82-450-5116-2

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign ved forlaget

Boken har mottatt produksjonsstøtte fra Institutt for kriminologi og rettssosiologi og forskergruppen VERDI (Velferd, rettigheter og diskriminering), Universitetet i Oslo.

Spørsmål om denne boken kan rettes til:

Fagbokforlaget

Kanalveien 51

5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00

e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Kopiering og tilgjengeliggjøring er ikke tillatt uten samtykke fra rettighetshaverne, avtale med Kopinor (www.kopinor.no) eller annen forvaltningsorganisasjon, eller hjemmel i lov.

Forbudet gjelder også bruk av materialet i kunstig intelligens, inkludert trening av slike systemer. Tekst- og datautvinning er ikke tillatt, i samsvar med reservasjonsretten i digitalmarkedsdirektivet artikkel 4.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Forord

Denne boken bygger på et stort forskningsprosjekt, Prisoner health in healthy prisons (forkortet til PRISONHEALTH). Prosjektet ble finansiert av Norges forskningsråds program Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM 300995) og hadde base ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Vi skylder de andre PRISONHEALTH-deltakerne – Anne Bukten, Ingunn Ikdahl, Ida Rognlien, Torbjørn Skardhamar, Vegard Testad Svendsen og Yvonne Jewkes – stor takk; alle har gitt verdifulle bidrag til det felles arbeidet denne boken springer ut av.

Underveis i prosjektet har vi hatt et løpende og tett samarbeid med et annet stort NFR-finansiert prosjekt ved navn Diagnosing and treating substance use disorders in prison (forkortet PriSUD), som hadde base ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF). Dette samarbeidet på tvers av faglige og metodiske skillelinjer har vært svært produktivt. Vi vil derfor også rette en stor takk til Anne Bukten (igjen), Nicoline T. Lokdam, Marianne Riksheim Stavseth og Torill Tverborgvik, som har inngått i vårt felles faglige diskusjonsnettverk. Sammen med PriSUD-prosjektet har vi også samarbeidet med stiftelsen WayBack Oslo, særlig Johan Lothe, Katja Nielsen og Simen Iskariot Larsen. Alle tre har bidratt med nyttige innspill og kommentarer underveis. Vi vil også takke alle ansatte i kriminalomsorgen og representanter for de ulike forvaltningssamarbeidspartnerne som har hjulpet oss underveis, for tilliten vi har blitt tildelt gjennom hele forskningsprosessen. En spesiell takk går til Stian Ulvenes Bergstrøm, Jomar Alstad Berre, Siri Gaarder Brock-Utne, Tor Bråthen, Tom Eberhardt, Pål Endresplass, Nils Leyell Finstad, Mathilde Hanedalen, Sylvia Høyborg, Hans-Petter Jacobsen, Mats Ravik Jupskås, Elfrid Moen, Tone Monkerud, Janne Nilsen, Lisa Normann, Ole Jonny Rydland og Espen Rødsmoen. Deres velvilje og innspill har vært uvurderlige for prosjektet.

Underveis i prosjektet har vi publisert flere kortere artikler i ulike vitenskapelige tidsskrifter. Deler av argumentet har dermed blitt «testet» på en rekke anonyme fagfeller som har kommet med kritikk, innspill og oppløftende ord på veien mot ferdig tekst. Vi har også lagt frem deler av forskningen på fagkonferanser i inn- og utland gjennom hele prosjektperioden. Spørsmål og kommentarer fra salen har gitt oss både retning og motstand, noe som har vært uvurderlig i arbeidet. Etter hvert som boken gradvis har blitt til, har vi hatt flere lesere som har hjulpet oss med å lande både form og innhold, noe vi er svært takknemlige for. En anonym fagfelle har dessuten bidratt med svært nyttige innspill i avslutningsfasen.

Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved UiO var, som beskrevet, prosjektets hjemmeinstitutt. Vi vil takke instituttets ledelse og administrasjon, herunder Helene Gundhus, Maud Hol, Elisabeth Neuhaus, Eivind Roll, May-Len Skilbrei og Per Jørgen Ystehede, for støtte og velvillig tilrettelegging. Vi vil også takke instituttet og det juridiske fakultetets forskergruppe VERDI (Velferd, rettigheter og diskriminering) for økonomisk støtte til utgivelse av boken. En varm takk går også til vår utrettelige og alltid positive redaktør Per Robstad for tillit og støtte.

Sist, men definitivt ikke minst, vil vi understreke vår takknemlighet overfor alle innsatte vi har møtt i de ulike fengslene vi har besøkt. Takk for at dere har vært rause, tøffe og ærlige, for at dere har delt deres historier og perspektiver, og for at dere har inkludert oss i deres hverdag i fengsel! Denne boken hadde åpenbart ikke eksistert uten dere.

Nesodden/Oslo/Trondheim, april 2026

Thomas Ugelvik

Rose Lunde

Pernille Nyvoll

Kan fengsler være helsefremmende? Spørsmålet kan virke overraskende – kanskje også provoserende. Fengsler forbindes ofte med belastning, isolasjon og skade. Forskning viser klare sammenhenger mellom fengsling og psykiske helseutfordringer, selvskading og selvmord. Fengselslivet innebærer ofte inaktivitet, rusproblemer og forsterkede traumer. Fengselet setter mennesker i en sårbar situasjon – fysisk, psykisk og sosialt.

Med dette som bakteppe kan tanken om et helsefremmende fengsel virke fjern. Likevel er det her denne boken begynner. Den undersøker hvordan fengselslivet også kan romme muligheter for mestring, og hvorfor det er viktig å studere helsefremmende praksiser – selv når de fremstår som unntak.

Boken tar utgangspunkt i innsattes egne erfaringer. Den belyser helse og uhelse bak murene, kriminalomsorgens utvikling og helsetjenestene i fengsel. Gjennom temaer som kropp og rom, identitet, relasjoner, tid, mening og håp viser forfatterne hva et bedre fengsel kan innebære.

Avslutningsvis reiser forfatterne spørsmål om ambisjonsnivået i kriminalomsorgen. Norske fengsler omtales ofte som velfungerende, med få rømninger og relativt lav tilbakefall til kriminalitet. Men er det godt nok? Eller bør vi stille høyere krav til hva fengselsinstitusjonen skal være – og til hvordan et helsefremmende fengsel kan se ut i praksis?

Thomas Ugelvik er professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo

Rose Lunde er forsker ved Senter for rus- og avhengighetsforskning, Universitet i Oslo

Pernille Nyvoll er forsker ved Regionalt kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri (SIFER), St. Olavs hospital, Universitetssykehuset i Trondheim

ISBN 978-82-450-5116-2

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Helsefremmende fengsler (9788245051162) by Fagbokforlaget - Issuu