HÅNDBOK I
KVANTITATIV FORSKNING FOR PSYKOLOGI, HELSEVITENSKAP OG SAMFUNNSVITENSKAP
Vegard Johansen Lennart Lorås Marit Therese Schmid (red.)
HÅNDBOK I
KVANTITATIV FORSKNING FOR PSYKOLOGI, HELSEVITENSKAP OG SAMFUNNSVITENSKAP
Vegard Johansen Lennart Lorås Marit Therese Schmid (red.)
Copyright © 2026 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2026 / 1. opplag 2026 ISBN: 978-82-450-5759-1 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Ombrekking: Have A Book Spørsmål om denne boka kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Kopiering og tilgjengeliggjøring er ikke tillatt uten samtykke fra rettighetshaverne, avtale med Kopinor (www.kopinor.no) eller annen forvaltningsorganisasjon, eller hjemmel i lov. Forbudet gjelder også bruk av materialet i kunstig intelligens, inkludert trening av slike systemer. Tekst- og datautvinning er ikke tillatt, i samsvar med reservasjonsretten i digitalmarkedsdirektivet artikkel 4. Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
INNHOLD
INNLEDNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
Kvantitativ forskningsprosess . . . . . . . . . 35 Problemstilling og forskningsspørsmål . 35
DEL 1
Forskningsdesign og planlegging . . . . . . 38
Grunnlaget for kvantitativ forskning . . . . 15
Operasjonalisering og variabler . . . . . . . . 40 Datainnsamling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44
Kapittel 1
Dataanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46
HVA ER KVANTITATIV FORSKNING? . . 17 Arild Blekesaune og Marie Holm Slettebak
Rapportering og formidling . . . . . . . . . . . 51
Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
Reliabilitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55
Historisk bakgrunn og utvikling av
Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . . 56
kvantitative metoder . . . . . . . . . . . . . . . . . 20
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56
Validitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53
Forskningsdesign: Sammenhengen mellom problemstilling, data og
Kapittel 3
analyseteknikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
KVANTITATIV FORSKING OG
Fremtidstrender: Fra forklaring til
VITSKAPSTEORI: TO PERSPEKTIV FRÅ
prediksjon og endret forskerrolle . . . . . . . 27 Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . . 28
KRITISK REALISME . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Odin Fauskevåg
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29
Innleiing: Motstridande vurderingar . . . 57 Det empiriske utgangspunktet og
Kapittel 2
positivisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59
SENTRALE BEGREPER
Statistisk-lovmessige samanhengar . . . . . 60
I DEN KVANTITATIVE
Kritisk realisme: verkelegheita som
FORSKNINGSPROSESSEN . . . . . . . . . . . 31 Vegard Johansen, Lennart Lorås og Marit Therese Schmid
inndelt i domene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61
Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31
system . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66
Tradisjonelle og moderne
Avsluttande kommentarar . . . . . . . . . . . . 70
vitenskapsteoretiske posisjoner . . . . . . . . 32
Referansar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71
Kritisk realisme: Den sosiale verkelegheita som eit stratifisert og ope
6
HÅNDBOK I KVANTITATIV FORSKNING
Kapittel 4
Etiske hensyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95
ETIKK I KVANTITATIV FORSKNING . . . 72 Leif Edward Ottesen Kennair og Mons Bendixen
Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . . 97 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98
Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Forskning på personer: sårbare grupper
Kapittel 6
og helseopplysninger . . . . . . . . . . . . . . . . . 72
BRUK AV KUNSTIG INTELLIGENS I
Behandling av sensitive data og personopplysninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73
KVANTITATIV FORSKNING . . . . . . . . . . 100 Anker Stubberud og Helge Langseth
Behandling av data i åpen vitenskap . . . . 73
Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100
En varslet krise for forskningen . . . . . . . . 74
Teori og grunnleggende prinsipper for
Forskeratferd som kan påvirke resultater
kunstig intelligens . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100
75
Forskningsjuks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78
Når kan kunstig intelligens brukes
Publiseringsbransjen og -fellesskapet . . . 79
i kvantitativ forskning . . . . . . . . . . . . . . . 106
Formidling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80
Praktisk eksempel fra helseforskning . . . 108
Sjekkliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80
Styrker og svakheter . . . . . . . . . . . . . . . . 110
Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . . 81
Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 112
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112
Kapittel 5
DEL 2
BRUKERMEDVIRKNING I
Kvantitative forskningsdesign . . . . . . . . . 115
KVANTITATIV FORSKNING . . . . . . . . . . . 83 Laila Yvonne Nordvoll og Mariann Sundstrøm
Kapittel 7
Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83
FORSTUDIER I FORSKNING: PILOT- OG
Føringer for brukermedvirkning
FEASIBILITYSTUDIER . . . . . . . . . . . . . . 117 Sunniva Brurok Myklebost, Guri Holgersen og Smiti Kahlon
i helseforskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Hvem er brukeren? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Hva innebærer involvering av
Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117
brukermedvirkere i forskning? . . . . . . . . 85
Hva er pilot- og feasibilitystudier? . . . . . 118
Metodologiske utfordringer
Hvordan gjennomføre pilot- og
i kvantitative forskningsprosesser,
feasibilitystudier? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118
og hvordan brukermedvirkning kan
Utfallsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119
avhjelpe . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88
Utvalgsstørrelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121
De ulike forskningsfasene . . . . . . . . . . . . 90
Etiske vurderinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121
Metoder og verktøy for integrering av
Hvordan bruke resultater fra pilot- og
brukermedvirkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91
feasibilitystudier? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122
Innhold
Hva pilotstudier ikke skal brukes til . . . 123
Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 145
Utfordringer med pilot- og
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146
feasibilitystudier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 124
Kapittel 10
Anbefalte artikler og ressurser som
EKSPERIMENTELLE
utdyper perspektivet i dette kapittelet . . . 124
FORSKNINGSDESIGN . . . . . . . . . . . . . . 147 Siri Omvik og Marit Therese Schmid
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124
Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Kapittel 8
Utforming av et eksperiment . . . . . . . . . 148
TVERRSNITTSTUDIER . . . . . . . . . . . . . . 126 Rune Zahl-Olsen og Thomas Bjerregaard Bertelsen
Den randomiserte kontrollerte studien
Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126
Statistiske metoder ved eksperimentelle
Innføring i tverrsnittstudier . . . . . . . . . . 127
design . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158
Viktige begreper og mulige feilkilder
Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 158
i tverrsnittstudier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159
(RCT) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Kvasieksperimentelle design . . . . . . . . . 154
Grunnleggende prinsipper for å gjennomføre tverrsnittstudier . . . . . . . 128
Kapittel 11
Praktiske eksempler på tverrsnittstudier 130
KOMPARATIVE FORSKNINGSDESIGN Vegard Johansen og Zan Strabac
Styrker og utfordringer med
160
tverrsnittstudier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132
Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160
Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 133
John Stuart Mill om forskjell og
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134
samsvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Få makroenheter og få mikroenheter
Kapittel 9
(case-orientert) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162
LONGITUDINELLE STUDIER . . . . . . . . . 135 Rune Zahl-Olsen og Thomas Bjerregaard Bertelsen
Få makroenheter og mange mikroenheter (case-orientert) . . . . . . . . 163 Mange makroenheter og kun ett
Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135
analysenivå (variabel-orientert) . . . . . . . 164
Innføring i longitudinelt studiedesign
Mange makroenheter og flere
136
Grunnleggende prinsipper ved
analysenivåer (variabel-orientert) . . . . . 166
planlegging av longitudinelle studier . . . 140
Komparativ kvantitativ longitudinell
Praktiske eksempler på longitudinelle
analyse (variabel-orientert) . . . . . . . . . . 170
studier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142
Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 170
Styrker og utfordringer ved
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171
longitudinelle studier . . . . . . . . . . . . . . . 144
7
8
HÅNDBOK I KVANTITATIV FORSKNING
Kapittel 12
Refleksivitet og forskerposisjon . . . . . . . 202
FLERMETODEDESIGN . . . . . . . . . . . . . . 173 Ingvild Røsand
Spørreundersøkelse i flermetodedesign
204
Styrker og begrensninger ved
Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173
spørreundersøkelse . . . . . . . . . . . . . . . . . 205
Hva er et flermetodedesign? . . . . . . . . . . 173
Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 205
Ulike typer flermetodedesign . . . . . . . . . 178
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207
Hvordan integrere metodene sammen
180
Utvalgte studier med flermetodedesign
182
Kvalitetsvurdering ved
DEL 3 Kvantitative analyser . . . . . . . . . . . . . . . . . 209
flermetodedesign . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 Sjekkliste for integrasjon
Kapittel 14
i flermetodedesign . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186
SAMMENSATTE MÅL . . . . . . . . . . . . . . . 211 Håvard R. Karlsen
Styrker og begrensninger ved flermetodedesign . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186
Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211
Etiske betraktninger ved
Teoretisk tilnærming til sammensatte
flermetodedesign . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187
mål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211
Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 187
Utregning av sammensatte variabler . . . 214
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188
Utvikling av sammensatte mål . . . . . . . . 215 Kvalitetssikring av sammensatte mål . . . 216
Kapittel 13
Håndtering av målefeil . . . . . . . . . . . . . . 225
SPØRREUNDERSØKELSE SOM
Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 227
FORSKNINGSMETODE: FRA
Referanseliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227
STRUKTURERT MÅLING TIL REFLEKSIV FORSTÅELSE . . . . . . . . . . . 190 Jan Stokkebekk og Kristoffer J. Whittaker Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190
Kapittel 15 UTVALGTE UNIVARIATE ANALYSER . . . 229 Per Arne Tufte
Spørreundersøkelse i tjenesteutvikling
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229
og praksisfeltet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191
Frekvensfordeling i tabellform . . . . . . . . 230
Innføring i spørreundersøkelse . . . . . . . 192
Frekvensfordeling i grafisk framstilling
Grunnleggende prinsipper
Statistiske mål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233
i spørreundersøkelse . . . . . . . . . . . . . . . . 192
Slutningsstatistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . 242
Vanlige feil og fallgruver . . . . . . . . . . . . . 196
Tester for normalfordeling . . . . . . . . . . . 247
Spørreundersøkelse i praksis, erfaringer
Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 249
fra implementering og utvikling . . . . . . 197
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 249
230
Innhold
Kapittel 16 UTVALGTE BIVARIATE ANALYSER Per Arne Tufte
Flernivåanalyser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 294 . . . 250
Når skal jeg velge hva? . . . . . . . . . . . . . . 295 Multivariate analyser i praksis . . . . . . . . 296
Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 250
Styrker og svakheter ved multivariate
To uavhengige utvalg . . . . . . . . . . . . . . . . 252
analyser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 297
To parede utvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 256
Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 298
Enveis variansanalyse (ANOVA) . . . . . . 259
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 298
Krysstabellanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . 265 Effektmål i krysstabeller . . . . . . . . . . . . . 266
Kapittel 18
Hypotesetesting av effektmål i krysstabeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 272
INNFØRING I DYADISKE ANALYSER . . . 300 Kristoffer J. Whittaker og Jan Stokkebekk
Korrelasjonsanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . 274
Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 300
Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 278
Det relasjonelle analysenivået: mellom
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 279
individ og struktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . 300 Relasjonell forskning og antakelsen om
Kapittel 17
ikke-uavhengighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 302
EN INTRODUKSJON TIL ET UTVALG
Behovet for dyadisk analyse i praksisnær
MULTIVARIATE ANALYSER . . . . . . . . . . 280 Stian Orm, Marin Kristine Brown og Svein Åge Kjøs Johnsen
forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 302
Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 280
Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 311
Teori og grunnleggende prinsipper . . . . 281
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 311
Grunnleggende prinsipper for dyadisk analyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 303
Vanlige fallgruver ved multivariate analyser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 284
Kapittel 19
Hvordan velge riktig analyse – en
BAYESIANSK STATISTIKK . . . . . . . . . . . 313 Rune Zahl-Olsen og Thomas Bjerregaard Bertelsen
oversikt og beslutningsguide . . . . . . . . . 285 Regresjon – lineær, polynom og
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 313
logistisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 286
Innføring i bayesiansk statistikk . . . . . . 314
Variansanalyse – ANOVA, ANCOVA og
Bayesiansk arbeidsflyt og praktiske
MANOVA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 289
eksempler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 324
Analyser av latente variabler
Styrker og utfordringer . . . . . . . . . . . . . . 330
– faktoranalyse og strukturell
Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 331
ligningsmodellering (SEM) . . . . . . . . . . 293
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 331
9
10
HÅNDBOK I KVANTITATIV FORSKNING
DEL 4
Kapittel 21
Kritisk forståelse og praktisering av kvantitativ forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . 335
UTFORDRINGER FOR KVANTITATIV SAMFUNNSFORSKNING . . . . . . . . . . . . 351 Vegard Johansen
Kapittel 20
Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 351
HVORDAN LESE OG FORSTÅ
Forskningsdesign og effekter . . . . . . . . . 351
KVANTITATIV FORSKNING . . . . . . . . . . 337 Per Arne Tufte
Replikasjonskrisen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 353 Utfordringer med å måle presist . . . . . . 354
Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 337
Synkende svarprosent og
Hensikten er å besvare spørsmål om
representativitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 357
hvordan virkeligheten er . . . . . . . . . . . . . 337
Publiseringspraksis: selektiv
Det grunnleggende spørsmålet er «hvor
rapportering, skrivebordsskuffen og
mye?» eller «hvor mange?» . . . . . . . . . . 339
p-hacking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 358
Alle analyser er forenklinger . . . . . . . . . 341
Manglende formidling av metodiske
Vi analyserer variasjon . . . . . . . . . . . . . . 342
begrensninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 360
Kunnskap oppstår gjennom
Avsluttende kommentarer og andre
å sammenlikne enheter og grupper av
relevante tema . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 362
enheter som er ulike . . . . . . . . . . . . . . . . 343
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 364
De enhetene og gruppene vi sammenlikner, må være
Kapittel 22
sammenliknbare . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 344
SYSTEMATISKE
Å undersøke sammenhenger mellom
KUNNSKAPSOPPSUMMERINGER MED
fenomener innebærer å lete etter
KVANTITATIV ORIENTERING . . . . . . . . 367 Thomas Westergren
forskjeller mellom enheter og grupper av enheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 347
Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 367
Muligheten for feil er innbakt i all
Teori og grunnleggende prinsipper . . . . 367
forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 347
En avgrensning knyttet til scoping
Hensikten er normalt å generalisere
review . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 369
resultater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 348
Å gjennomføre en kvantitativ
Avsluttende kommentarer:
systematisk kunnskapsoppsummering
validitetskriterier, metodologiske
Styrker og svakheter ved metoden . . . . . 382
forklaringer og substansielle
Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 382
forklaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 349
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 383
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 350
370
Innhold
Kapittel 23
Kapittel 24
UTFORMING AV
Å LYKKES MED EN KVANTITATIV
PROSJEKTBESKRIVELSE FOR
MASTEROPPGAVE . . . . . . . . . . . . . . . . . 395 Vegard Johansen
KVANTITATIVE STUDIER: HVA? HVORFOR? HVORDAN? . . . . . . . . . . . . . 384 Daniel A. Jensen og Eivind Haga Ronold
Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 395 Faglig variasjon og metodetilpasning . . 395
Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 384
Masteroppgavens omfang og studenters
Kognitiv forbedring, reduksjon av angst
forkunnskaper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 397
og depresjon gjennom kakao oralt
Oppbygning av en kvantitativ
inntatt (KAKAO-studien) . . . . . . . . . . . . 386
masteroppgave . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 398
Hypoteser eller forskningsspørsmål . . . 387
Kort om prosessen med å skrive
Metode og design . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 388
masteroppgave . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 409
Etiske hensyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 389
Vurdering av en kvantitativ
Risikovurderinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . 390
masteroppgave . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 409
Betydning og forventede resultater . . . . 391
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 412
Faglig redegjørelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . 392 Fremdriftsplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 392
FORFATTERPRESENTASJONER . . . . . . 413
Budsjett og finansieringsplan . . . . . . . . . 393 Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 393 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 394
STIKKORD
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 417
11
INNLEDNING
Forskning er en av nøklene til kunnskap, utvikling
forståelse av både muligheter og begrensninger
og innovasjon. Innen helse- og sosialfag, psyko-
ved kvantitativ forskning, uten at stoffet fremstår
logi, utdanningsvitenskap og samfunnsvitenskap
som uoverkommelig.
er det avgjørende å ha en solid metodisk forstå-
Håndbok i kvantitativ forskning er utviklet for
else for å kunne produsere pålitelig og anvendbar
å gi en praksisorientert og tilgjengelig innføring
kunnskap. Kvantitativ forskning legger til rette for
i kvantitativ forskningsmetodikk. Målet er å gi
systematisk innsamling og analyse av numeriske
studenter og forskere et helhetlig overblikk over
data og kan brukes til å besvare deskriptive spørs-
forskningsprosessen, fra planlegging og design til
mål (beskrive), relasjonelle spørsmål (sammen-
datainnsamling, analyse og tolkning av resultater.
henger), forklarende spørsmål (forklare) og kausale
Boken er særlig rettet mot forskere og studenter
spørsmål (effekt og årsak). Kvantitative metoder
innen psykologi, helsevitenskap og samfunns-
kan avdekke mønstre som kan informere praksis
vitenskap, men vil også være relevant for nær-
og politikkutforming, men tolkningen av funnene
liggende fagområder.
avhenger alltid av kvaliteten på målene, forsknings-
Boken er bygd opp for å gi en logisk og oversikt-
designet og konteksten analysene inngår i. Denne
lig fremstilling av kvantitativ forskningsmetodikk.
tilnærmingen er sentral for å trekke generaliserbare
Den har 24 kapitler, strukturert i fire deler:
konklusjoner basert på statistiske analyser.
I del 1, Grunnlaget for kvantitativ forskning,
Kvantitativ forskning har ofte blitt opplevd
tar vi utgangspunkt i de store spørsmålene: Hva
som vanskelig å forstå, særlig for studenter og for-
er egentlig kvantitativ forskning? Hvilke begre-
skere uten sterk bakgrunn i statistikk og metode.
per og vitenskapsteoretiske perspektiver bygger
De komplekse konseptene, den tekniske termi-
kvantitativ forskning på? Hvordan bør forskere
nologien og de matematiske analysene kan virke
forholde seg til etiske utfordringer og den økende
overveldende. Denne boken har derfor som mål
bruken av kunstig intelligens? Denne delen legger
å gjøre kvantitativ forskning mer tilgjengelig ved
rammene for resten av boken og hjelper leseren
å presentere komplekse temaer i et klart og for-
med å forstå både mulighetene og premissene
ståelig språk, supplert med konkrete eksempler
som ligger til grunn.
og praktiske fremgangsmåter. Slik ønsker vi å gi
I del 2, Kvantitative forskningsdesign, drøftes
leseren et solid metodisk grunnlag og en nyansert
den praktiske planleggingen og gjennomføringen
14
HÅNDBOK I KVANTITATIV FORSKNING
av kvantitativ forskning. Her går vi grundig inn
og det gis råd om hvordan man kan rapportere
i feasibility- og pilotstudier, tverrsnittdesign,
funn på en klar og etterprøvbar måte.
longitudinelle design, eksperimentelle design,
I tillegg til teoretiske gjennomganger av ulike
komparative design, flermetodiske tilnærminger
forskningsmetoder legger boken stor vekt på prak-
og surveydesign. Målet er å gi leseren et solid
tiske eksempler. Dette inkluderer konkrete caser
metodisk verktøysett og en god forståelse av bru-
som illustrerer hvordan ulike metoder anvendes
ken av ulike kvantitative forskningsdesign.
i reelle forskningsprosjekter. For å gjøre det enklere
I del 3, Kvantitative analyser, kommer vi
å navigere i valg av forskningsdesign og analyse-
til analysearbeidet. Denne delen er ment som
metoder inneholder noen av kapitlene skjematiske
en støtte for å orientere seg i analysevalg og
oversikter. Disse vil hjelpe leseren med å identifi-
for å forstå hvordan datamaterialet kan belyse
sere hvilke metoder som er mest hensiktsmessige
forskningsspørsmål. Vi starter med et kapittel
for deres spesifikke forskningsprosjekt. På denne
om utvikling av sammensatte mål og ser deretter
måten søker boken å gjøre kvantitativ forskning
på utvalgte univariate, bivariate og multivariate
mer tilgjengelig og håndterbar for dem som ønsker
analyser. Vi introduserer også dyadiske analyser
å styrke sin metodiske kompetanse eller gjennom-
og bayesianske tilnærminger.
føre et kvantitativt forskningsprosjekt.
I del 4, Kritisk forståelse og praktisering av kvan-
Håndbok i kvantitativ forskning er en guide for
titativ forskning, ser vi nærmere på hvordan kvanti-
dem som ønsker å tilegne seg en grundig og forstå-
tativ forskning kan vurderes, anvendes og formid-
elig innføring i kvantitativ forskningsmetodikk.
les. Dette inkluderer hvordan man leser og vurderer
Ved å kombinere teori med praktiske eksemp-
kvantitative studier, hvilke utfordringer som preger
ler gir boken leseren verktøyene som trengs for
dagens kvantitative samfunnsforskning, og hva som
å gjennomføre et vellykket forskningsprosjekt. Vi
kjennetegner gode systematiske oversikter. Til slutt
håper at denne boken vil være en nyttig ressurs for
får leseren konkrete råd om hvordan man utarbei-
forskere og studenter som ønsker å bruke kvanti-
der en solid prosjektskisse, og hva som skal til for
tative metoder til å utvikle kunnskap og bidra til
å lykkes med en kvantitativ masteroppgave.
faglig og samfunnsmessig utvikling.
Med dette dekker bokens kapitler de viktigste
En spesiell takk rettes til Fagbokforlagets
aspektene ved forskningsprosessen, inkludert
redaktør Nikolai Fjeld for all hjelp og støtte
refleksjoner om valg av forskningsdesign og ulike
i prosessen. Vi ønsker også å rette en stor takk
typer data, som spørreskjema, observasjoner og
til alle kolleger som har bidratt som fagfeller til
registerdata. Boken dekker et mangfold av statis-
kapitlene, og hvis innsats har vært avgjørende for
tiske analyseteknikker, fra mål på sentraltendens
den faglige kvaliteten. Til sist vil vi rette en varm
via korrelasjonsanalyser og regresjonsbaserte til-
takk til bokens kapittelforfattere for deres faglige
nærminger til mer avanserte metoder. Styrker og
bidrag, engasjement og samarbeid, som har vært
svakheter ved ulike kvantitative metoder drøftes,
avgjørende for realiseringen av prosjektet.
12.05.26 Vegard Johansen
Marit Therese Schmid
Lennart Lorås
Trondheim
Bergen
Bergen
Kvantitative metoder, statistiske analyser og metodiske begreper kan være krevende å forstå og anvende. Håndbok i kvantitativ forskning gjør feltet mer tilgjengelig ved å vise hvordan kvantitativ forskning kan planlegges, gjennomføres, analyseres og formidles på en solid og etterprøvbar måte. Boken er særlig rettet mot psykologi, helsevitenskap og samfunnsvitenskap, men er også relevant for beslektede fagområder. Den dekker hele forskningsprosessen – fra vitenskapsteori, forskningsetikk, forskningsdesign og datainnsamling til statistiske analyser, tolkning av resultater og skriving av prosjektbeskrivelse og masteroppgave. I tillegg behandler boken aktuelle temaer som brukermedvirkning, kunstig intelligens, kunnskapsoppsummeringer og sentrale utfordringer ved kvantitativ forskning. Håndbok i kvantitativ forskning er en vitenskapelig antologi der stoffet presenteres på en tilgjengelig måte, med konkrete og praksisnære eksempler. Boken er en verdifull ressurs for studenter, forskere og andre som ønsker å styrke sin metodiske kompetanse og gjennomføre gode kvantitative forskningsprosjekter.
Vegard Johansen, Lennart Lorås og Marit Therese Schmid er bokens redaktører. Bidragsyterne er Thomas Bjerregaard Bertelsen, Mons Bendixen, Arild Blekesaune, Marin Kristine Brown, Odin Fauskevåg, Guri Holgersen, Vegard Johansen, Daniel A. Jensen, Svein Åge Kjøs Johnsen, Smiti Kahlon, Leif Edward Ottesen Kennair, Håvard R. Karlsen, Helge Langseth, Lennart Lorås, Sunniva Brurok Myklebost, Laila Yvonne Nordvoll, Siri Omvik, Stian Orm, Ingvild Røsand, Eivind Haga Ronold, Marit Therese Schmid, Marie Holm Slettebak, Jan Stokkebekk, Zan Strabac, Anker Stubberud, Mariann H. Sundström, Per Arne Tufte, Thomas Westergren, Kristoffer J. Whittaker og Rune Zahl-Olsen.
ISBN 978-82-450-5759-1