Hanne Glemmestad
Marit Selfors Isaksen
Ole Henrik Kråkenes (red.)
Grønt sosialt arbeid
Grønn omstilling i helseog sosialfaglig praksis
Hanne Glemmestad
Marit Selfors Isaksen
Ole Henrik Kråkenes (red.)
Grønt sosialt arbeid
Grønn omstilling i helseog sosialfaglig praksis
Copyright © 2023 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1. utgave 2023 / 1. opplag 2023
ISBN: 978-82-450-4773-8
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign ved forlaget Omslagsillustrasjon: ©Eireen.zn/shutterstock
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Forord
By Rory Truell, IFSW Secretary-General
In parts of the world, the social worker drives a van to one of the communities where they work. Inside are trays of tree seedlings and bunch of spades. As the van pulls up, causing clouds of road dust, members of the community make their way to greet the social worker and start the process of unloading the van. Chat starts immediately. People comment on the size, type and health of saplings. The community’s women, men and children then walk through the once desolate fields surrounding the village checking if last week’s plants are thriving. “What are you kids up to, not watering your tree,” a grandmother shouts, scolding a group of children. They put their boxes of this week’s saplings down and run back to the village to fill a plastic bucket of water.
In many parts of India, deforestation has decimated not just the natural environment but also lives of the people who live there. The destruction of the woodlands has caused rivers to dry up, wildlife to disappear and the materials used for traditional crafts, supporting local economies, to become too expensive. Young people leave looking for work elsewhere; often they go to a far-off city to work making bricks or hoping to be seamstresses or rickshaw drivers and become trapped in a different kind of poverty, one where there are no family ties, community or kinship structures to support them.
The act of a community replanting lands that have been destroyed by governments or multinational corporations has many different but interconnected outcomes. It strengthens bonds between people – while planting, they share information, find solidarity, and discuss how they can work together in solving other problems. The trees also restore the water systems, bring back the wildlife
and thereby food security. As the trees mature, traditional medications can also be harvested and within a short time, the young people return.
Social workers supporting tree planting, or working with a community to clean a river, or installing ecological power sources has been a practice for decades in different parts of the world. The profession has simply not viewed this as professional social work, until recently. This new realisation is due the to the growth of IFSW to include new voices from Africa, Asia-Pacific and Latin America, where social work is infused with indigenous knowledge and is understood as an integral part of working with others in social development for sustainable communities.
For many in the Northern hemisphere, the emergence of the terms Green Social Work or Eco Social Work has been pivotal in rethinking the purpose of social work in their countries. Combining this with the indigenous knowledge and experience of colleagues from our newer IFSW members has helped the profession globally to explore the role of social work in co-building an eco-social world. This challenges the siloed thinking of Western models of social work.
This was affirmed unanimously in 2022 when the IFSW General Meeting adopted a new policy entitled, “The role of social workers in advancing a new eco-social world”. The policy has re-written the profession’s understanding of human rights, reframing them as:
A Holistic Rights Framework recognizes individual human rights, (dignity and fundamental freedoms), social human rights, (civil, economic, and political), cultural rights, eco-system rights, and the broader rights of nature. Within this framework are driving values and principles: Recognizing the importance of diversity, sustainability, self-determination, and that all people are responsible to protect and advance the rights of others as well as nature. The aim of the framework is to establish a consensus that balances all rights through participatory engagement in inclusive policies and practices for our shared futures.
The policy goes on to describe the role of social work as:
Social workers have an important role working with these complex yet interconnected issues on local, national, and global levels. Social workers utilize holistic and ecological approaches that are driven by knowledge and
professional ethics and values with a commitment to engaging and supporting diverse communities through practice that honors the importance of reciprocal relationships with communities to advance human rights, economic, environmental, and social justice.
The social work profession engages across micro-mezzo- and macro levels of policy and practice to co-build partnerships that create change and promote opportunities that support and build sustainable development and eco-social practice, committed to building a new eco-social world in which all rights are ensured and no one is left behind. Social workers are working within communities and governments, co-designing and cobuilding social and environmental protection, leading to capacity-building, and policy-development to combat complex and intersecting crises.
This book is being published at a time where there is a paradigm shift globally in how we understand the role of social work and its contributions to sustainable shared futures. It comes with deep insights into the philosophies that underpin the development of social work practice in the diversity of our global cultures. It combines the underpinning holistic philosophies, identifying the relationship between all things, from, for example, Africa, India and Asia, with the individualistic philosophies that dominate in the global North. This paradigm shift has been propelled by the global social work theme, Ubuntu (2020) with its sub-headline ‘I Am Because We Are’, which also applies to the reciprocal relationship between humans and the natural environments.
This book is a further contribution from a Nordic perspective that adds to this development. As we move beyond the notion of not only working with vulnerable people, but assimilating the holistic rights framework into our practice, we now widen our focus to work with people in co-building sustainability. The following chapters form a part of the transformation in Western social work that makes a reality of our professional principles and holistic solutions, meeting the challenges of our complex, entangled world.
Kapittel
Om behovet for grønn solidaritet
1. Klimaendringene skjer 4 ganger raskere i norske arktiske og subarktiske områder
2. Oslofjorden dør: Hvordan påvirkes lokalsamfunnet?
3. Konflikter mellom klimatiltak, naturvern og urfolks rettigheter
Hvordan kan sosialt arbeid bidra inn i natur- og klimakrisen i Norge i dag?
1. Bærekraftige lokalsamfunn; hva og hvordan? ...............................................
2. Demokratisk mobilisering blant marginaliserte grupper
3. Støttegrupper ...................................................................................
4. Økt fokus på naturerfaringer der vi er, og – naturvern nytter!
Kapittel 6
Kan urfolkskunnskap og kolonialiseringsbevissthet bidra til det grønne skiftet? .................................................................................
Av Jan-Erik Henriksen og Tone Larsen
Grønt
Kapittel 7
Én-rettferdighet,
Av Tobba T. Sudmann, Aurora Brønstad, Hege Almeland Hansen
Kompliserte
Grønt
Kapittel 8 Verdigrunnlag og prinsipper for grønt sosialt arbeid
Sosialarbeideres rolle som påvirkere i utforming av bærekraftig politikk
Forslag til et rettferdighetsprinsipp til bruk i grønt sosialt arbeid – muligheter
Klimapolitikkens virkninger og mulighet for deltakelse for lavinntektsgrupper i Norge Av Robert Næss, Sara Heidenreich og Gisle Solbu
Kapittel 11
Hvordan kan sosial innovasjon bidra til grønt sosialt arbeid?
Et eksempel fra høyere utdanning
Av Hege Gjertsen, Line Melbøe og Elisabeth Willumsen
Innledning
Sosial innovasjon
Innovasjonskompetanse
Bærekraft og grønt sosialt arbeid
Innovasjon i høyere utdanning
Sosial innovasjon som studentprosjekt
Hvordan kan høyere utdanning fremme grønt sosialt arbeid? ...........................
Grønt sosialt arbeid i praksis
Jobber for endring ...................................................................................
Kapittel 12
CRPD, CRDP og grønt sosialt arbeid
Av Robyn Grøndahl, Siri Eriksen og Ann-Marit Sæbønes
Hva er CRPD, CRDP og grønt sosialt arbeid?
Sosial rettferdighet og likhet som normative mål
Etiske grunnlag for sosiale valg
Urettferdige relasjoner som driver marginalisering
Å navigere usikkerhet gjennom inkluderende politikk
Grønt sosialt arbeid i praksis
Tar vare på hjemplassen ............................................................................
Kapittel 13
Tilrettelagt friluftsliv
Et økofilosofisk perspektiv
Av Anne Botslangen
Økofilosofisk perspektiv
Tilrettelagt friluftsliv og aktivitet
Studenter som turverter
Natur og aktivitet i sosialt arbeid
Samarbeid i grønt sosialt arbeid
Grønt sosialt arbeid og økofilosofi
Kapittel 14
Friluftsliv på barnevernsinstitusjoner
Av Joakim Jiri Haaland Slik kan friluftsliv organiseres
Hva kjennetegner ungdommene som bor på barnevernsinstitusjoner
helse og trivsel
sosialt arbeid
Kapittel 15
Grønt sosialt arbeid med hest
Nye muligheter og nye utfordringer?
Av Hege Almeland Hansen og Tobba T. Sudmann
Gammel tradisjon i nye «grønne» varianter – aktiviteter med hest på bynære gårdsbruk
er det grønne i grønt sosialt arbeid?
muligheter og nye utfordringer med hest i grønt sosialt arbeid?
Kapittel 16
Besøksgård som arena for grønt sosialt arbeid
Av Liv Sølverød og Anne Botslangen
er en besøksgård?
Dyreassisterte intervensjoner (DAI)
Dyras velferd i grønt sosialt arbeid
Aktiviteter i grønt sosialt arbeid ..................................................................
planlegging og gjennomføring
muligheter for sosial innovasjon og bærekraft ................................
Grønt sosialt arbeid i praksis
Sosialt arbeid og politikk, to sider ved
Kapittel 17
Grønn integreringspraksis i sosialt arbeid.................................................
Kapittel 18
Samhørighet med
Av Joakim Jiri Haaland
Grønt sosialt arbeid i praksis Mening, mestring og gode relasjoner
Kapittel 19
Økosorg og klimaangst som sosiale og politiske reaksjoner
Hvordan kan sosialarbeidere møte komplekse følelser for naturen?
Av Knut Ivar Bjørlykhaug
Innledning og bakgrunn
Klimaangst, klimafrykt – eller begge deler?
Kjærlighet og økosorg: Hvorfor sørger mange over naturen?
Følelser og fornuft i møte med klimakrisen – behovet for sosialarbeideres
meklingskunst
Hva kan vi gjøre i møte med frykt, sorg og håpløshet? Om å jobbe med og utvikle håpsfellesskap
verdier – kan en utvidet etikk utvide praksis?
20
Begrepet green social work brukes hyppig internasjonalt, men det finnes lite faglitteratur på norsk. Før nå.
Som sosialarbeidere vet vi at kriser rammer hardest dem som har det vanskelig fra før. Allerede kan vi se hvordan klimaendringer, miljøkatastrofer og naturødeleggelser rammer sårbare grupper verden over og forsterker sosiale problemer. Sosiale problemer krever sosialfaglige løsninger. Så hvilken rolle spiller helse- og sosialfaglig praksis i det grønne skiftet?
I denne antologien deler ulike bidragsytere sine perspektiver på naturvern, klimahensyn og bærekraft i møte med mennesker og samfunn som trenger sosialfaglig bistand. Målet er å hjelpe barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere til å reflektere over og knytte klima- og miljøutfordringer til sin egen arbeidshverdag.
Fellesorganisasjonen (FO) er fagforeningen for sosialarbeidere. I denne boken ønsker forbundet å bidra til å finne svar på noen av de store spørsmålene innenfor grønt sosialt arbeid i årene fremover:
•Er FNs bærekraftsmål relevante for helse- og sosialfaglig praksis?
•Hva kan vi lære av urfolkskunnskap i grønt sosialt arbeid?
•Hvordan kan vi sikre at det grønne skiftet ikke skjer på bekostning av utsatte grupper i samfunnet?
Marit Selfors Isaksen, Ole Henrik Kråkenes og Hanne Glemmestad sitter i FOs forbundsledelse og leder profesjonsrådene for vernepleiere, barnevernspedagoger og sosionomer. FO har tatt initiativet til boken.
Foto: FO / Kamilla Kjellevold