«Vi planlegger, jobber og lærer sammen med elevene – som om de er kollegaene våre og vi er arbeidsledere.»
Lærer, Elvebakken videregående skole
Forord
Elevmedvirkning er mer enn å få viljen sin eller få velge mellom ulike undervisningsmetoder og -opplegg. Medvirkning er for eleven å delta aktivt og ansvarlig sammen med læreren for å utvikle seg faglig og menneskelig, og i denne boka løfter vi spesielt fram samskapt læring som medvirkningsform.
I samskapt læring er elever og lærere likeverdige partnere. Likeverd er ikke det samme som likhet – lærere og elever stiller med helt ulik bakgrunn, kunnskap og erfaring, og har ulike roller i opplæringen. Likeverd betyr bare at elever og lærere er partnere, og at læring er noe som skapes sammen. Samskapt læring er dessuten en form for læring der elevene lærer av og sammen med hverandre – ikke bare sammen med lærerne. På den måten er samskapt læring å ta ansvar ikke bare for seg selv, men for fellesskapet, og det innebærer utforskning og kreativitet. Det ligger i ordet, å skape sammen, noe som betyr at det lages noe i praksis som ikke fantes fra før. I denne boka presenterer vi en modell for elevmedvirkning, som er til god hjelp både i samtaler og utvikling av praksiser og aktiviteter i skolen.
Vi har valgt å kalle modellen for «medvirkningsmatrisen», og den illustrerer at å medvirke er noe mer og dypere enn å være med å bestemme. «Medvirkningsmatrisen» er i seg selv et verktøy som kan høyne kvaliteten i samtaler rundt medvirkning og læringsfellesskap i skolen, og sammen med refeksjonsspørsmålene underveis i boka kan den bidra til utvikling av nye praksiser. Boka gir rikelig med praktiske eksempler som inspirerer til utvikling av undervisning og organisering av skolehverdagen.
Vi takker våre læringspartnere på Midtbygda oppvekstsenter, ved utdanningsprogram for informasjonsteknologi og medieproduksjon (IM) på Elvebakken videregående skole, Brekkåsen barneskole og Botngård ungdomsskole for deres bidrag i boka. Arbeidet dere gjør hver dag inspirerer og gir et viktig kunnskapsgrunnlag for oss som jobber i og med skole!
Erlend Dehlin og Mari-Ana Jones
Innhold
Innledning 6
Hva betyr det å ha «eleven som subjekt» som verdisyn? 7
Om forskningsarbeidet 9
Praksiseksempler: Fire skoler 10
Kapittel 1
Hvorfor skal vi ha elevmedvirkning? 12
Å si sin mening og bli hørt 13
Elevmedvirkning er lovpålagt 14
Kapittel 2
Elevmedvirkning som samskapt læring 18
Samskaping 19
Forskjellige former for elevmedvirkning 20
Aksene: Makt 21
Aksene: Relasjonell orientering 25
Elevmedvirkning – fre typer 25
Noen siste tanker om fguren 31
Kapittel 3
Lærerens rolle i samskapt læring 34
Å slippe kontroll 35
Å samskape betyr å være spontan og åpen for noe nytt 36
Samskaping er ikke planløs, men en bevisst og forberedt improvisasjon 38
Det samskapte læringsfellesskapet 38
Elevmedvirkning forutsetter voksenmedvirkning 39
Likeverdig partnerskap 40
Veilederrollen og faglig ekspertise 40
Autoritet i veilederrollen 41
Kapittel 4
Praktiske eksempler på samskapt læring 42
Å være med på ordentlig: Elevens valg 44
Ut fra elevens interesser 45
Samskapende gruppearbeid 46
Utviklingssamtaler ledet av elevene 46
Læreren som veileder 47
Læreren som ekspert 48
Omorganisering av timeplan 48
Forming av pedagogisk plattform 49
Organisering av elevrådsarbeidet 51
Mobilfri skole? 51
Inkludering i avdelingsmøter og workshops 52
Elevundersøkelsen og Olweus-undersøkelsen 52
Konklusjon 53
Litteratur 54
Forfatteromtaler 55
Forfatteromtaler
Erlend Dehlin er professor ved NTNU og leder for Den nasjonale rektorutdanningen, NTNU-nettverket og NATPRONET, et nettverk for stipendiater i utdanningsektoren fnansiert av den offentlige ph.d.-ordningen. Han er involvert i et bredt utvalg av prosjekter tilknyttet desentralisert kompetanseutvikling i skolesektor. Dehlin har publisert innenfor organisasjon og ledelse, utdanningsledelse, kunnskapsledelse, improvisasjon, innovasjon, forskningsmetodologi og prosjektledelse. Dehlins forskningsarbeid bygger på praksisflosof, og han driver forskning og utvikling på områder som medvirkning, autonomi og læringsfellesskap.
Mari-Ana Jones er førsteamanuensis ved NTNU, hvor hun leder faggruppa for utdanningsledelse. Jones er studieprogramleder for master i skoleutvikling og utdanningsledelse, og hennes forskningsinteresser inkluderer medvirkning i skolen som organisasjon, ledelse av utviklingsarbeid og likeverd og mangfold i utdanningssektoren. Med søkelys på kritisk pragmatisme er Jones interessert i hvordan ny kunnskap om og for praksis skapes gjennom utforskning, refeksivitet og samskaping, noe som er grunnmuren for hennes arbeid i desentralisert kompetanseutvikling og oppfølgingsordningen.
Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1. utgave 2022 / 1. opplag 2022
ISBN: 978-82-450-4508-6
Grafsk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign ved forlaget
Omslagsfoto: Casper Kongstein
Foto: (s. 11) Maiken Kristina Bryhne, (s. 13, 16) Mats Tollefsen, (s. 19, 35) Casper Kongstein, (s. 43, 45, 49) Midtbygda oppvekstsenter
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00
e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
