Issuu

Kari Emilsen (red.)

Når skal barnehagen tilbakelegge dørstokkmila og gå fra magefølelse til melding? Dørstokkmila presenterer forskningsbasert og praksisnær kunnskap om barnehagens arbeid ved bekymring for barns omsorgssituasjon. Den tar utgangspunkt i to prosjekter om små barns rett til beskyttelse, og samarbeid mellom barnehage og barneverntjenesten.

Boken er relevant for alle som arbeider for å beskytte barn og er opptatt av barns beste, spesielt ansatte og studenter i barnehagelærerutdanning og sosialfaglige utdanninger, ansatte i barnehager og barneverntjenesten samt foreldre.

Foto: Berit Gåsbakk

Kari Emilsen er redaktør for boken og er dosent ved DMMH (Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning). Øvrige bidragsytere er Åse Bratterud, Elisabeth Walsøe Lehn, Torill Moe og Kjell Aage Gotvassli.

DØRSTOKKMILA

Boken bidrar med konkrete råd til systematisk arbeid når det oppstår ulike typer uro og bekymringer for et barn i barnehagen. Det rettes søkelys mot barns omsorgssituasjon og barnehagens formelle og uformelle ansvar som en sentral forebyggende arena. Sentrale spørsmål er hvordan barnehagen gjennom endringsvilje og systematisk kompetanseutvikling kan bidra til å oppdage, anerkjenne og handle når uro og bekymring oppstår. Boken viser til barnehagens ansvar og mulighet i tillegg til lovverk og relevante samarbeidspartnere. Ulike tilnærminger beskrives gjennom oppdatert og ny forskning, praksisnære og konkretiserte verktøy samt forslag til arbeid.

DØRSTOKKMILA Barnehagens vei fra magefølelse til melding

Kari Emilsen (red.)

2. utgave

ISBN 978-82-450-2495-1

,!7II2E5-acejfb!

2. utgave

KARI EMILSEN (RED.)

DØRSTOKKMILA BARNEHAGENS VEI FRA MAGEFØLELSE TIL MELDING 2. utgave

Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2013 2. utgave / 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-450-2495-1 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering med Extra-midler

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

FORORD

Prosjektene «Små barns rett til beskyttelse» og «Barnehagen som barneverntiltak» ligger til grunn for innholdet i denne boken. Hovedmålene i disse prosjektene var utvikling av barnehageansattes kompetanse om vold og overgrep mot barn, og samarbeid mellom barnehage og barneverntjeneste. Arbeidet var støttet av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering og Redd Barna. Kunnskap er ferskvare og bør oppfriskes med jevne mellomrom. Derfor er det viktig at boken revideres. Boken er oppdatert i henhold til gjeldende forskrifter, retningslinjer og ny forskning. Alle kapitler er revidert med tanke på at feltet har gjennomgått store endringer, og at det finnes mer forskning og kunnskap enn tidligere. Kari Emilsen står som hovedredaktør og forfatter av de fleste kapitler sammen med Åse Bratterud. Elisabeth Walsøe Lehn har vært en betydelig bidragsyter til boken, og hun er medforfatter på flere kapitler. Blant annet har hun bidratt til at boken er styrket med mer kunnskap om barns seksualitet og overgrep. Torill Moe og Kjell Aage Gotvassli har skrevet et nytt kapittel som omhandler nye krav til barnehagen som organisasjon og til ledere og eiere. De skriver om endringsledelse, kompetanse og organisasjonsutvikling i sammenheng med vern av de yngste barna. Kapitlet bygger delvis på Åse Bratteruds ideer og innspill. Kapitlet er fagfellevurdert på samme måte som første utgave av boken. I første utgave rettet vi en spesielt takk til ansatte i Redd Barna sentralt og lokalt for god støtte og inspirasjon, samt til Brita Halvorsen og Ellen Wedø Jektvik, som gjennom sine masteroppgaver bidro med ny kunnskap. Deres bidrag er fortsatt integrert i boken. Dette gjelder også bidragene fra medlemmer av prosjektets referansegruppe, som besto av representanter fra barnehager, barneverntjenester og høgskoler i Midt-Norge. Disse var Heidi Reese, Siri Thanem, Kjellrun Krutvik Mosdal, Elsa Søreng, Sissel Mørreaunet, Bodil Mørland, Inger Sofie Husby, Elin Børve og Mari Granaune. Verdal kommune og Reinsholm barnehage ga god hjelp. Vi vil særlig takke Inger Lise Rostad og Ellen Vinne.

Jeg vil også takke barnehagestiftelsen Kanvas ved Lene Kjeldsaas og Pia Friis for at de delte av sin store kompetanse og ga meg tilgang til flere ressurser. Og takk for det flotte arbeidet dere gjør med kompetanseheving, som kommer mange til gode. Takk også til Anders Dishington og Prestelva barnehage for tanker om forebyggende arbeid i praksis. Mine gode kollegaer på samfunnsfagseksjonen ved DMMH fortjener også en stor takk for oppmuntrende ord og bekreftelse på at boken trengs. En spesiell takk til forlagsredaktør Jannike Sunde! Hun var uvurderlig i bokens første utgave. I den reviderte utgaven har hun har bidratt med stor støtte i min skriveprosess – både som faglig dyktig redaktør og ikke minst ved å motivere. Takk også til arbeidsgivere som har gitt tid og rom for å skrive denne boken. Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) bidro med prosjekt- og reisestipend til Emilsen ved revidering av boken. Og takk, Svend, for at du har holdt ut med enda et skriveprosjekt! Vi håper kunnskapen, redskapene og tilnærmingene til å ivareta barns beste som er beskrevet i denne boken, bidrar til at flere blir sikre på hva de kan og skal gjøre når de blir bekymret for et barns omsorgssituasjon – og velger å gjøre noe med situasjonen. Mai 2020 Kari Emilsen

Dørstokkmila

INNHOLD

BAKGRUNN FOR BOKEN ................................................................................................................................... Kari Emilsen og Åse Bratterud Små barns rett til beskyttelse ......................................................................................................................... Barnehagen som barneverntiltak .................................................................................................................. Større oppmerksomhet om barns beskyttelse – konkrete tiltak ....................................................... Bokens oppbygning .............................................................................................................................................

12 13 14 17

DEL 1 BARNS OMSORGSSITUASJON – BARNEHAGENS ANSVAR OG MULIGHET ............................

KAPITTEL 1 SAMFUNNSMANDAT OG RETTIGHETER .................................................................................................... Kari Emilsen og Åse Bratterud 1.1 Barnehagen – en del av velferdssamfunnet .................................................................................. 1.2 Barnehage for alle ................................................................................................................................... 1.3 Barnekonvensjonen som verdigrunnlag ......................................................................................... Barns rett til beskyttelse mot vold og overgrep .......................................................................... Barns rett til ytringsfrihet og til å ta egne beslutninger ............................................................ Forebyggende tiltak for å sikre barns rettigheter........................................................................ 1.4 Barn har lovbestemt rett til beskyttelse ......................................................................................... 1.5 Barnehageansattes bekymring for barns omsorgssituasjon .................................................. KAPITTEL 2 ANSVAR, PLIKT OG SAMARBEID................................................................................................................... Kari Emilsen og Åse Bratterud 2.1 Juridiske rammer og plikt til å melde fra om bekymring.......................................................... 2.2 Taushetsplikt .............................................................................................................................................. 2.3 Styrerens ansvar ..................................................................................................................................... Pålagte oppgaver ..................................................................................................................................... Styrerens ansvar i holdningsskapende arbeid ............................................................................. Organisasjonskultur og intern kultur ................................................................................................ 2.4 Eksterne samarbeidspartnere og tverrfaglig samarbeid ......................................................... Barneverntjenesten.................................................................................................................................

21 21 23 25 27 28 29 31 33

37 37 43 47 47 49 51 52 53

2.5 2.6

Tiltak fra barneverntjenesten .............................................................................................................. Pedagogisk-psykologisk tjeneste ....................................................................................................... Helsestasjonen .......................................................................................................................................... BUP og barnehus ..................................................................................................................................... Lavterskeltilbud og tverrfaglige team.............................................................................................. Politiet .......................................................................................................................................................... Foreldre som samarbeidspartnere ................................................................................................... Barnehagens arbeidsmiljø ....................................................................................................................

KAPITTEL 3 DILEMMAER OG HINDRINGER ........................................................................................................................ Kari Emilsen og Åse Bratterud 3.1 Vurderinger av hva som er til barns beste ..................................................................................... 3.2 Hindringer i arbeid med barn som bekymrer................................................................................ 3.3 Kulturelt mangfold – utfordringer og muligheter ........................................................................ 3.4 Magefølelse og yrkesetiske valg.........................................................................................................

65 68 74 76

DEL 2 FOREBYGGENDE ARBEID FOR BESKYTTELSE AV BARN .................................................................

KAPITTEL 4 LEDELSE – ENDRING OG UTVIKLINGSARBEID ....................................................................................... Torill Moe og Kjell Aage Gotvassli 4.1 Ledelse – endring og kvalitet i fokus ................................................................................................ Utvikling av kvalitet i arbeidet............................................................................................................. 4.2 Systematisk endrings- og utviklingsarbeid .................................................................................... Didaktisk arbeid i barnehagen knyttet til kvalitet ........................................................................ 4.3 Planlegging av utviklingsarbeid ......................................................................................................... Kunnskap om nåsituasjonen ................................................................................................................ Visjon, mål og utarbeidelse av plan................................................................................................... 4.4 Gjennomføring av utviklingsarbeidet ................................................................................................ 4.5 Dokumentasjon av utviklingsarbeid .................................................................................................. 4.6 Vurdering som del av utviklingsarbeid ............................................................................................ Ledelse av vurderingsarbeid ............................................................................................................... Vurderingsarbeid – læring og pedagogisk praksis ..................................................................... Læringsprosesser i utviklingsarbeid ................................................................................................ Holdninger til kartlegging og utviklingsverktøy og programmer .......................................... 4.7 Omstilling og endring i utviklingsarbeid ........................................................................................ Motstand – endring og omstilling .................................................................................................... 4.8 Utvikling av pedagogisk arbeid til barns beste – fagliggjøring, forankring og felles mål ............................................................................................................................................................... Oppsummering og drøfting ................................................................................................................

54 57 58 58 59 60 61 62

Dørstokkmila

81 81 83 85 86 88 89 91 92 93 94 95 96 98 99 100 101 103 103

KAPITTEL 5 BARNEHAGEN SOM FOREBYGGENDE ARENA ....................................................................................... Kari Emilsen og Åse Bratterud 5.1 Forebyggende arbeid............................................................................................................................ 5.2 God omsorg .............................................................................................................................................. Omsorg ...................................................................................................................................................... Relasjon ..................................................................................................................................................... Omsorgspraksis – handling ............................................................................................................... Tilknytning – og å se barn .................................................................................................................. 5.3 Svikt i omsorgen..................................................................................................................................... 5.4 Hjernens utvikling ved omsorgssvikt ............................................................................................. KAPITTEL 6 MÅLRETTET OG SYSTEMATISK FOREBYGGENDE ARBEID .............................................................. Kari Emilsen og Elisabeth Walsøe Lehn 6.1 Tidlig innsats i barnehagen ................................................................................................................ 6.2 Kartlegging og observasjon ............................................................................................................... Kartlegging............................................................................................................................................... Observasjon som verktøy ................................................................................................................... Observasjon av samspillet mellom foreldre og barn................................................................ 6.3 Foreldresamarbeid med samtaler og veiledning ....................................................................... 6.4 Barnesamtaler ........................................................................................................................................ Faser i samtaler med barn .................................................................................................................

105 105 107 107 108 109 110 112 115

119 119 121 121 123 126 127 131 135

KAPITTEL 7 SENTRALE MØNSTRE I BARNEHAGEANSATTES ARBEID MED BARN SOM BEKYMRER ..... Elisabeth Walsøe Lehn og Kari Emilsen 7.1 Felles begrepsforståelse ved bekymring ..................................................................................... 7.2 Følelsen av uro drøftes med andre ................................................................................................. 7.3 Fra magefølelse til konkret bekymring.......................................................................................... 7.4 Fra bekymring til avklaring ................................................................................................................ 7.5 Fra avklaring til beslutning om veien videre ............................................................................... 7.6 Handlingsmønstre ved gråsonebekymringer og åpenbare bekymringer.........................

139 141 142 143 144 146

DEL 3 BARNEHAGENS ARBEID MED Å STYRKE BARNS OMSORGSSITUASJON.............................

149

KAPITTEL 8 BARNEHAGENS GENERELLE ARBEID FOR Å STYRKE BARNS OMSORG OG UTVIKLING ... Kari Emilsen, Åse Bratterud og Elisabeth Walsøe Lehn 8.1 Uro for omsorgssituasjonen som ikke gir grunnlag for melding ......................................... 8.2 Bekymring for barns tilknytning og samspill .............................................................................. 8.3 Kompenserende tiltak – et eksempel .............................................................................................

139

151 151 152 157

Innhold

8.4 8.5 8.6 8.7

Barn som opplever samlivsbrudd og har delt bosted .............................................................. Usikre foreldre skaper bekymring .................................................................................................. Barnehagens bekymring for foreldre som ikke ser barnets behov .................................... Hva kan barnehagen gjøre for å avklare om det er grunnlag for melding? ..................... Snakkehjørnet ......................................................................................................................................... Tid og samarbeid for å kartlegge .....................................................................................................

KAPITTEL 9 BARNEHAGENS ARBEID NÅR OMSORGSSVIKTEN ER UTYDELIG, MEN ALVORLIG............... Kari Emilsen og Åse Bratterud 9.1 Langvarige arbeidsprosesser i barnehagen ................................................................................ 9.2 Barn som utsettes for psykisk og fysisk forsømmelse............................................................ 9.3 Barnehagens bekymring for barn av foreldre med psykiske lidelser ................................ 9.4 Barnehagens bekymring for barn av foreldre med rusproblemer...................................... 9.5 Barnehagens bekymring for om barn er vitne til vold ............................................................. 9.6 Barnehagens arbeid med melding til barneverntjenesten ..................................................... KAPITTEL 10 BARNEHAGENS ARBEID MED ÅPENBAR OMSORGSSVIKT .............................................................. Kari Emilsen og Elisabeth Walsøe Lehn 10.1 Åpenbar omsorgssvikt krever umiddelbar handling ................................................................ 10.2 Når foreldre kommer ruspåvirket i barnehagen ........................................................................ 10.3 Jenter i risiko for kjønnslemlestelse ............................................................................................... 10.4 Barn som utsettes for vold ................................................................................................................. 10.5 Barn som utsettes for seksuelle overgrep i nære relasjoner................................................... Tegn og signaler på seksuelle overgrep ........................................................................................ Barns seksualitet.................................................................................................................................... Barn med problematisk og skadelig seksualisert atferd ........................................................ 10.6 Barnehagens bekymring for seksuelle overgrep i barnehagen ........................................... 10.7 Hva skal barnehagen gjøre når en bekymring er akutt? ........................................................

158 165 166 169 170 171

175 175 177 178 180 182 185

189 189 189 190 192 196 199 200 202 206 209

AVSLUTNING ....................................................................................................................................................... Kari Emilsen og Åse Bratterud Barnehagen er den betydningsfulle andre ............................................................................................... Mot til å gå dørstokkmila .................................................................................................................................

213 214

REFERANSER ......................................................................................................................................................

215

213

STIKKORDREGISTER ....................................................................................................................................... 233

Dørstokkmila

BAKGRUNN FOR BOKEN KARI EMILSEN OG ÅSE BRATTERUD

Barnehagen skal bidra til respekt for menneskeverdet og bygge på grunnleggende verdier som er forankret i menneskerettighetene. Dette er nedfelt i barnehagens formål. Barns rett til beskyttelse mot svikt i omsorgen og alle former for vold og overgrep er nedfelt som et viktig prinsipp i FNs barnekonvensjon, som bygger på menneskerettighetene. Barnehageansatte har daglig kontakt med barn og familier, og har derfor en sentral rolle i forebyggende arbeid. Barnehagen møter nesten alle barn i Norge, også de som utsettes for vold, overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Vi vet at tidlig innsats nytter – noe som gjør barnehagen til en sentral aktør i livet til små barn og foreldrene deres. Barnehagen har derfor en sentral posisjon både for å kunne oppdage at barn er utsatt for omsorgssvikt og/eller vold i nære relasjoner, og for å følge opp og støtte barna i etterkant (Bratterud & Emilsen, 2011, 2013a; Klette, 2013; Killén, 2017). Barnehageplass er også ofte brukt som et tiltak fra barneverntjenesten og fungerer som en betydningsfull arena for å støtte barn og familier i risiko. Denne boken har bakgrunn i to treårige prosjekter: «Små barns rett til beskyttelse» og «Barnehagen som barneverntiltak». Intensjonen med prosjektene var å kartlegge og utvikle barnehageansattes kompetanse om vold og overgrep mot barn, og å gi kunnskap om og utvikle samarbeid mellom barnehagen, barn og familietjenesten når barnehagen er et tiltak fra barneverntjenesten. Prosjektene har vært drevet i samarbeid mellom Redd Barna, Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH), Barnevernets Utviklingssenter (BUS) i Midt-Norge ved NTNU Samfunnsforskning, og senere RKBU Midt (Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – psykisk helse og barnevern), og er i hovedsak finansiert av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. I den reviderte utgaven av boken er det integrert et nytt kapittel som omhandler ledelse og endringsarbeid i arbeidet med barn i vanskelige livssituasjoner. Dette kapitlet baserer seg på nyere forskning om endringsledelse og organisasjonsutvikling.

Små barns rett til beskyttelse Gjennom prosjektet «Små barns rett til beskyttelse» har vi undersøkt hvordan barnehageansatte forvalter sitt ansvar for barn som man er bekymret for. Vi har sett nærmere på hva som gjør barnehagene bekymret for et barn, hva de gjør når de er bekymret, og hva de føler seg usikre på i slike situasjoner. Sentrale mål og spørsmål i prosjektet «Små barns rett til beskyttelse» har vært følgende:

• • • • • •

Hvordan arbeider barnehagene for å beskytte barn mot vold og overgrep i nære relasjoner? Hva gjør barnehageansatte når de er bekymret for et barns omsorgssituasjon? Hvordan arbeider høgskolene og universitetene for å forberede studentene til slikt arbeid? Hvorfor er det så få meldinger fra barnehagene til barneverntjenesten? Hvordan kan man sikre at barnehagene har nok kunnskap og kompetanse til å se og trygghet til å handle? Hva kan og bør barnehagene gjøre når de er bekymret for et barn?

Vi har intervjuet barnehageansatte og gjennomført en kartlegging av barnehageansatte i Midt-Norge. I tillegg har vi gjennomgått analyser av nasjonale rammeplaner, lokale fagplaner og kvalitative intervju med ansatte i utdanningen. Vi har også sett på hvordan det arbeides i utdanningene for at vordende barnevernspedagoger, barnehagelærere og helsesykepleiere skal forberedes til samarbeid på tvers for barns beste. I alt har vi gjennomført sju gruppeintervju med ansatte i barnehager – tre gruppeintervju som bakgrunn for det elektroniske spørreskjemaet og fire gruppeintervju som inngår i en masteroppgave. Elektronisk spørreskjema ble sendt til alle de 675 barnehagene i Midt-Norge. Vi fikk svar fra 409 barnehager, en svarprosent på 61. I tillegg til de ansattes erfaringer ønsket vi kunnskap om hva barnehageansatte trenger av økt kompetanse for å bidra til at volds- og overgrepsutsatte barn sikres relevant og god omsorg og oppfølging. Derfor besto det elektroniske spørreskjemaet av spørsmål delt inn i følgende hovedtema:

• • • • •

barnehageansattes erfaring med bekymringssaker barnehagenes rutiner ved bekymringssaker barnehageansattes oppfatning av samarbeid med barneverntjenesten barnehageansattes vurdering av egen kompetanse om vold og overgrep mot barn barnehageansattes vurdering av hvorfor barnehager unnlater å melde bekymring til barneverntjenesten

Dørstokkmila

Elisabeth Walsøe Lehn var masterstudent i prosjektet og så spesielt på barnehagens arbeidsprosess når barnehagepersonalet var bekymret for barns omsorgssituasjon. I tillegg til å analysere data fra intervju og spørreskjema har vi drevet praksisrettet aktivitet for å formidle resultater og for å spre kunnskap om hva barnehageansatte, kommuner og høgskoler og universiteter kan gjøre ved bekymring for barn i barnehagen. Vi har gjennomført fagdager holdt foredrag og kurs og initiert samarbeid mellom ansatte og studenter ved barnehagelærerutdanningen ved DMMH og daværende Høgskolen i SørTrøndelag, nåværende Nord universitet, som utdanner barnevernspedagoger og sosionomer. Det har skjedd mye innen barnehagen og barnevern i de siste årene, men forskningen vi gjorde i forkant av første utgave av boken, er fortsatt aktuell. Temaet har fått mye større oppmerksomhet enn tidligere, og vi vil vise til mange eksempler på godt arbeid i denne reviderte utgaven.

Barnehagen som barneverntiltak Barnehage er det fjerde mest brukte tiltaket fra barneverntjenesten for barn under fem år (Statistisk sentralbyrå, 2019a). I 2016 ble barnevernloven endret slik at barneverntjenesten kan pålegge flere hjelpetiltak. Intensjonen er å forebygge for mer alvorlige og inngripende tiltak som omsorgsovertakelse. Tiltak for barn og familier har til hensikt å gi barnet gode levekår og utviklingsmuligheter og bidra til positiv endring for barnet eller familien. Det er ifølge lov om barneverntjenester adgang til å bruke pålegg om opphold i barnehage dersom foreldrene ikke ønsker å ta imot plass for barnet i barnehage. Pålegget har ingen tidsbegrensning. De barna som klarer seg best gjennom en oppvekst med sviktende omsorg, har ofte hatt positiv tilknytning til en voksen utenfor familien. I barnehagen ligger forholdene godt til rette for å kunne tilby barnet dette. Barnehageansatte har en svært sentral rolle når det gjelder å følge opp barn som lever under vanskelige forhold hjemme. Oppfølging av tiltaket er en forutsetning for at det skal lykkes som forebygging. Det kan også være viktig at samarbeidet med barnehagen kommer i gang før barnet er plassert, for å få avklart hva barnehagen kan bidra med som tiltak, og hvilken kompetanse og hvilke ressurser de har. Gjennom prosjektet ønsket vi å bidra til at barnehagen som hjelpetiltak for barneverntjenesten skal bli kvalitativt bedre og mer målrettet som forebyggende tiltak for barn og familier som har vanskelige livsforhold. Vi har undersøkt hvordan barneverntjenestene i Midt-Norge bruker barnehagen som hjelpetiltak. Vi ønsket å belyse hvem som fikk tilbud om barnehage som tiltak, og hvordan tiltaket ble begrunnet ut fra familiens livssituasjon og barnas omsorgsbehov. Vi ønsket kunnskap om hvordan barn, foreldre og barnehage ble forberedt og

Bakgrunn for boken

fulgt opp av barneverntjenestene. Vi ønsket også informasjon om samarbeidet mellom barnehagen og barne- og familietjenestene. Med bakgrunn i undersøkelsen ble målrettede tiltak for å styrke barnehagen som forebyggende arena satt i gang. Barnehager og barneverntjenestene var målgrupper for endringsarbeid, og prosjektet hadde som mål å bedrive både kunnskaps- og tiltaksutvikling i tillegg til informasjonsspredning og opplysningsarbeid. Ved å hente frem kunnskap gjennom kartlegging og ved å arbeide tiltaksrettet ville prosjektet styrke praksis og hjelpetiltakets mål. Sommeren 2011 ble det sendt ut et elektronisk spørreskjema til alle (på det tidspunktet) de 63 barneverntjenestene i Midt-Norge. Vi fikk svar fra 24 av dem. Spørsmålene var strukturert og utformet som påstander med faste svaralternativer. Skjemaene og spørsmålene var kvalitetssikret i referansegruppen for prosjektet. Barnevernlederne skulle ta stilling til både lukkede svaralternativer og åpne spørsmål hvor de kunne skrive inn svar selv. De åpne svarkategoriene ble benyttet av stort sett alle og ga oss et rikt datamateriale av mer kvalitativ art. Barnevernlederne ble bedt om å svare på spørsmål som handlet om dette:

• • • • •

barneverntjenestens generelle vurdering av barnehagen som tiltak samarbeid mellom barneverntjenesten og barnehager vurdering av kvaliteten på tiltaket og hvordan det kan bli bedre begrunnelser for å bruke barnehage som tiltak samhandling og kommunikasjon mellom barneverntjeneste og barnehager

Vi fikk innspill til gode og relevante svar ved å kartlegge ansattes arbeid og ved å se nærmere på hva barnehagen er og betyr som barneverntiltak. Brita Halvorsen og Ellen Wedø Jektvik var mastergradsstudenter på prosjektet, og de undersøkte barnehageansattes og foreldres opplevelse av å ha barn i barnehagen som tiltak fra barneverntjenesten. Vi reiste også rundt og holdt foredrag samt inviterte til dialogmøte mellom representanter fra barnehager, barnevern, fylkesmenn og kommuner i Midt-Norge. Denne boken oppsummerer og belyser spørsmålene vi var opptatt av i disse prosjektene. Det er spesielt fokusert på hvilket ansvar barnehagen har for å beskytte barn mot ulike former for omsorgssvikt, hvilke bekymringer barnehagene har, og hvordan bekymringene kan håndteres. I tiden etter prosjektene har vi sett økt oppmerksomhet og omfattende endringer knyttet til små barns rett til beskyttelse.

Større oppmerksomhet om barns beskyttelse – konkrete tiltak Mishandling, omsorgssvikt og vanskjøtsel tar barndommen fra barn i alle deler av Norge (Thorkildsen, 2015, s. 12). Inga Marte Thorkildsen, som tidligere var 14

Dørstokkmila

barneminister, skrev disse ordene i sin bok: «Du tror det ikke før du ser det», og hun er ikke alene om å rette søkelyset mot alle barns rett til en trygg oppvekst. Vi har sett at både politikere, utøvende myndighet på alle nivå, forskere, utdanninger, praksisfeltet samt media de siste årene på hvert sitt vis har satt barns rett til beskyttelse på dagordenen rettet mot barnehage- og barnevernsektoren. Mye er skrevet, og mye er kartlagt, og ikke minst er det kommet lov- og forskriftsendringer, tiltaksplaner, programmer, verktøy og presiseringer som omfatter ulike nivå og ulike grupper som arbeider med og for barn. «En god barndom varer livet ut» het tiltaksplanen for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom (2014–2017) som regjeringen fremla i 2014. Hovedmålsettingene i tiltaksplanen er å forebygge og hindre vold og overgrep mot barn, i tillegg til at barn skal få tidlig og riktig hjelp hvis de har vært utsatt (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2014). Innsatsen ble rettet mot forebyggende arbeid, det offentliges ansvar, barn og ungdoms deltakelse, rett hjelp til rett tid, og forskning og kompetanse. Det var 43 konkretiserte tiltak for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn, og flere departementer hadde ansvar for gjennomføringen. I planen rettes innsatsen mot følgende områder: forebyggende arbeid og godt foreldreskap, det offentliges ansvar, barn og ungdoms egen deltakelse, tverrfaglig samarbeid og frivillig sektor, rett hjelp til rett tid, forskning og kompetanse (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2014). En statusrapport fra 2017 viser at mange tiltak ble gjennomført eller planlagt igangsatt (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2017). I utredningen, som resulterte i en lovendring om utvidet adgang til å pålegge hjelpetiltak, var hensynet til barns beste sentralt. Erkjennelsen av at barnehagen er en viktig instans for foreldreveiledning og avdekking av omsorgssvikt, førte til et tilbud om gratis kjernetid i barnehage for barn i familier med lav inntekt i deler av Oslo og Bergen. Intensjonen var økt barnehagedeltakelse i områder med mange minoritetsspråklige barn (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2017). Et annet viktig tiltak er arbeid med å forenkle og tydeliggjøre opplysningsplikten til barneverntjenesten. En ekspertgruppe fikk i oppdrag å undersøke nærmere om det forelå svikt og utfordringer i det offentlige tjenesteapparatets håndtering av saker der barn og ungdom har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep. Sluttrapporten «Svik og svikt» viste at tjenestene ikke samarbeidet godt nok, og at plikt til å melde fra og hindre vold ikke ble overholdt (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2017). Utvalget skriver: Når vi etter saksgjennomgangen har sett så omfattende systemsvikt at vi kaller det svik mot barna, bør det føre til effektiv handling og omfattende tiltak for å trygge barna bedre. Et så ressurssterkt samfunn som vårt bør klare å beskytte barn bedre enn hva vi gjør i dag. (NOU, 2017, s. 12)

Bakgrunn for boken

Utvalget understreker viktigheten av kompetanseløft i tjenestene. Kompetanse i å snakke med barn bør heves, samt å legge til rette for fast undersøkelsesordning i saker der barn har vært utsatt for vold og overgrep. Regjeringen har kommet med konkrete handlingsplaner knyttet til vold og overgrep. Regjeringen la frem en handlingsplan mot vold i nære relasjoner i perioden 2014–2017, Et liv uten vold (Justis- og beredskapsdepartementet, 2013). Det var en opptrappingsplan med formål om å bidra til å bekjempe vold i nære relasjoner, og særlig volden som rammer barn og unge. Barne- og likestillingsdepartementet (2016) kom også med en opptrappingsplan Mot vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn og unge for 2017–2021. I denne planen er det understreket at ansvar må tydeliggjøres, forebygging og samarbeid mellom sektorer bør styrkes, og relevant kompetanse skal finnes i alle sektorer og tjenester (Barne- og likestillingsdepartementet, 2016). Det er sentralt for regjeringen å sette søkelyset på forebygging av vold og overgrep samt barnehagens ansvar for å avdekke dette. I meldingen kan vi også lese at det er viktig å forebygge og hindre seksuelle overgrep begått av ansatte i barnehage. Ved innføring av en egen forskrift om politiattest i barnehager av 2015 fikk barnehageeier en bedre mulighet til å vurdere ansattes bakgrunn. Dette er et viktig forebyggende tiltak. Studenter i lærerutdanningen må også fremlegge politiattest. I stortingsmeldingen Tid for lek og læring – Bedre innhold i barnehagen finner vi at regjeringen ønsker å sørge for at kunnskap om vold og seksuelle overgrep er en del av og tydeliggjøres i lærerutdanningen (Kunnskapsdepartementet, 2016). Vi har sett endring av både rammeplan for barnehagen og rammeplan for barnehagelærerutdanningen i kjølvannet av dette. I 2016 ble det innført en endring i forskriften til barnehagelærerutdanning hvor det ble presisert og konkretisert at studenter skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter knyttet til barns beste, spesifikt for barn i vanskelige livssituasjoner preget av vold og seksuelle overgrep, samt kunne etablere samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere. I 2019 kom stortingsmeldingen Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Denne bygger på tidligere stortingsmeldinger og flere nyere rapporter og stortingsmeldinger. Der vises det til at barn med behov for særskilt tilrettelegging ofte ikke får den tiltrengte hjelpen og blir tatt ut av barnegruppen for å få egne tilbud (Kunnskapsdepartementet, 2019). Det er foreslått en rekke tiltak for at alle barn skal få den hjelpen og omsorgen de har behov for og krav på. Arbeidet med å kvalitetssikre barnehagens innhold har også omhandlet evne til å drive kompetanseutvikling og viktigheten av god ledelse og tydelig ansvar innenfor sektoren. Strategiske dokumenter som Fremtidens barnehage 16

Dørstokkmila

vektlegger at de ansatte må sette barnehagen i stand til å bli en organisasjon som lærer og samtidig tilpasser seg stadige krav og endringer. Organisasjonen må derfor være innovativ og forbedrede løsninger tilpasset kravene. Som et tidsbilde var det interessant at da koronautbruddet stoppet landet, var det raskt oppmerksomhet om de sårbare barna, med rette. Røren, Lunde, Ringnes og Bredenbekk (2020) viste at antallet meldinger til alarmtelefonen og andre frivillige organisasjoners hjelpetelefoner for barn hadde en markant økning i denne perioden. Det ble rapportert at de mottok 15 000 henvendelser fra barn og unge i perioden fra 12. mars til 6. mai. Myndighetene løftet tidlig frem ivaretakelse av de sårbare barna og deres rettigheter, og viste til barnehagens viktige samfunnsoppdrag overfor de mest utsatte barna. Det ble gjentatte ganger presisert at situasjonen krevde nytenkning og reorganisering av tilbudet slik at ansatte i barnehagene kunne fortsette med å gjøre en forskjell og bidra til barns beste selv om barna ikke hadde fysisk tilgang til barnehagen (Lehn & Emilsen, 2020). Det er viktig og bra at mye har skjedd på området. Samtidig vil det ved å rette søkelyset mot vold og overgrep synliggjøres nye utfordringer som tydeliggjør hvorfor arbeidet fortsatt må settes på dagsordenen. Behov for kunnskap og kompetanse samt mot og evne til å handle er stadig like aktuelt (Emilsen & Lehn, 2019).

Bokens oppbygning Hovedmålet med denne boken er å gi erfarings- og forskningsbasert kunnskap om arbeid med barn som man er bekymret for. Boken er relevant for alle som arbeider for å beskytte barn og er opptatt av barns beste: ansatte i fagutdanninger, studenter i barnehagelærerutdanning eller sosialfaglig utdanning, ansatte i barnehager og barneverntjenesten samt foreldre. Første del av boken handler om barnehagens mulighet og ansvar for å beskytte barn i deres omsorgssituasjon. Det har skjedd mye på området som har stor betydning for ulike yrkesgrupper som arbeider med barn i vanskelige livssituasjoner. Det skrives om barnehagens samfunnsmessige betydning, samfunnsmandat og rammer som gir føringer for barnehagens rolle og ansvar. Barnehagens etiske ansvar, plikt og tillit som grunnlag for internt og eksternt samt tverrfaglig samarbeid er også tema i denne delen av boken. Hva som oppleves som dilemmaer og kan være til hinder for ansattes arbeid, drøftes også her. Andre del av boken retter seg mot forebyggende arbeid og hvordan barnehagen og dens ansatte ved hjelp av tidlig innsats kan hjelpe det enkelte barn, og hvordan organisasjonen kan rustes for å takle utfordringer som har med

Bakgrunn for boken

barns beskyttelse å gjøre. Det er i denne utgaven av boken et eget kapittel om hvordan barnehagen skal være en lærende organisasjon i kraft av kompetanseutvikling og samarbeid knyttet til endringsarbeid, og hvilket ansvar en leder har. I dette kapitlet baserer forfatterne seg på nyere forskning og teori om ledelse og utviklingsarbeid. Videre i denne delen vises det til prosesser som ansatte i barnehager kan gjennomgå, fra uro og vond magefølelse til konkret bekymring, og faser i en slik prosess. Tredje del av boken har kapitler med erfaringsbaserte historier som bygger på forskning om barnehageansattes arbeid med barn som bekymrer. Historiene knyttes sammen med konkrete eksempler på situasjoner som kan gi bekymring, og hvordan barnehageansatte kan arbeide med slike bekymringer. Konkrete verktøy presenteres også her.

Dørstokkmila

Del 1

Barns omsorgssituasjon â€“ barnehagens ansvar og mulighet

Barnehagen har et samfunnsmandat og et spesielt ansvar for barn som lever i utsatte livssituasjoner med én eller flere risikofaktorer. Barnehagen er den eneste oppvekstarenaen som møter både barn og foreldre daglig. Det gir barnehagen en unik mulighet til både å oppdage og følge opp barn som trenger ekstra beskyttelse. Barnehagens ansatte har plikt til å melde fra når de er bekymret for et barn, og plikt til å avverge at barn utsettes for vold og overgrep. I del 1 av boken ser vi på hva som kan gi et godt og nødvendig grunnlag for arbeidet med bekymring for barns omsorgssituasjon i barnehagen. Barnehagen har et videre og mer komplekst mandat enn bare for få år siden. Barnehagen som organisasjon er gitt mange og ulike føringer. Av den grunn må det være klart hvem som har hvilket ansvar internt. Det må ikke herske tvil om hvem som skal være eksterne samarbeidspartnere, og hva man skal samarbeide om. Samtidig vil bekymring for et barn ofte være krevende for barnehagen som organisasjon og for den enkelte medarbeider i barnehagen. Derfor er det nyttig å reflektere over hvilke dilemmaer og hindringer som oppstår når man arbeider med bekymringer for et barn og barnets familie.

Kapittel 1

SAMFUNNSMANDAT OG RETTIGHETER KARI EMILSEN OG ÅSE BRATTERUD

1.1

Barnehagen – en del av velferdssamfunnet

Barnehagen er en del av velferdssamfunnet og har betydning både for det enkelte barn og for foreldrene. Barnehagen er også viktig i nærmiljøet og for storsamfunnet. Ved å legge til rette for at begge foreldrene kan være yrkesaktive, påvirkes samfunnsøkonomien og dermed utviklingen av samfunnsstrukturen. Barnehagens funksjon og mandat har imidlertid endret seg i raskt tempo de siste 30 årene. Barnehagen har mange funksjoner, og Korsvold, i Horringmo og Nylehn (2004) peker på fire funksjoner som barnehagen har hatt siden 1945, og som i stor grad fortsatt er relevante for dagens barnehage. Barnehagen var et supple ment til hjemmet og bidro med lek og læring utover det familien kunne tilby. Den hadde også en kompensatorisk funksjon for barn med spesielle behov og for barn fra andre kulturer, i og med at den var en spesielt tilrettelagt oppvekstarena. Barnehagen skulle dessuten ha en korrigerende funksjon overfor barn som levde i risikofylte hjem. I tillegg var den en erstatning for foreldrene og hadde en tilsyns- og omsorgsfunksjon. Barnehagene ble på den tiden knyttet til barneverntjenesten og en del av det sosiale hjelpeapparatet, med vekt på vern, beskyttelse, forebygging og det avvikende barnet (Korsvold, 2016, s. 155). Vi har sett en fremvekst av barnehager gjennom et barnehageforlik med målsetting om barnehageplass til alle. Vi har også sett en utvikling i de senere årene med en forskyvning fra kvantitet til kvalitet i sektoren. Barnehagen er i dag en del av et utdanningsløp. Læring er vektlagt, og barnehagen fungerer derfor som en skoleforberedende og vesentlig del av det enkelte barns danning. Formålet med barnehagen er regulert i barnehageloven og danner sammen med § 1a Særlig formål og § 2 Barnehagens innhold grunnlaget for all barnehagevirksomhet. Thoresen (2017a) viser til at barnehagens oppgaver ifølge barnehageloven § 1 er å ivareta barns behov for omsorg, lek, dannelse og læring. Omsorg for 21

barn danner grunnlaget for at de andre oppgavene kan ivaretas (Thoresen, 2017a). Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet. Dette er verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og som er forankret i menneskerettighetene. Barnehage og skole bygger sine samfunnsmandater på felles verdier som understreker helhet og sammenheng i barn og unges læring og utvikling (NOU 2012: 1, s. 1). I formålsparagrafen av 2010 ble barnehagens samfunnsmandat mer synlig, noe som er videreført i formålsparagrafen av 2017. Dagens rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver bygger på verdier flest mulig kan slutte opp om, på tvers av ulike livssyn og ulik kulturell bakgrunn. Den bygger på grunnleggende respekt for at vi lever i et flerkulturelt og mangfoldig samfunn, og at vi har felles verdier på tvers av ulike kulturer. Dagens forskrift til rammeplan ble lansert som en rammeplan for fremtidens barnehage hvor foreldrenes rettigheter ble klargjort. Mangfold, språk og vennskap kommer mer i fokus, og det er mer oppmerksomhet om de yngste og bedre overgang til skolen (Utdanningsdirektoratet, 2017a). Regjeringen har gjennom ulike tiltak lagt til rette for at barnehagen skal kunne utføre sitt mandat på best mulig måte. I Tid for lek og læring – Bedre innhold i barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2016) ble det gitt føringer for de tiltak vi ser i barnehagesektoren. Dette omhandler ifølge stortingsmeldingen Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO tydeliggjøring av ansvar og rollefordeling, barnehagenes forpliktelser og foreldres rettigheter. Det er også innført ny bemanningsnorm med krav til økt bemanning og minimumsbemanning samt skjerpet pedagognorm. Videre er det innført moderasjonsordninger og gratis kjernetid som bidrar til at barnehagen blir et reelt tilbud for alle. I tillegg er det også bevilget penger til forskning på effekter av tiltak for økt kvalitet i barnehager samt igangsatt regional kompetanseutvikling for å bidra til økt kvalitet i barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2019). Barnehagen er en arena hvor barn blir sett av flere voksne enn foreldrene, og hvor særskilte behov kan oppdages og ivaretas på en profesjonell måte. Det pedagogiske tilbudet i barnehagen gir mulighet for både god språkutvikling og sosial- og relasjonskompetanse. Med andre ord har barnehagen en svært viktig oppgave i å se alle barn i barnehagen og sørge for at de får den omsorgen og hjelpen de trenger. Barnehagen er et velferdstiltak for alle barn (Larsen & Slåtten, 2019). 22

Dørstokkmila

Kari Emilsen (red.)

Foto: Berit Gåsbakk

DØRSTOKKMILA

DØRSTOKKMILA Barnehagens vei fra magefølelse til melding

Kari Emilsen (red.)

2. utgave

ISBN 978-82-450-2495-1

,!7II2E5-acejfb!

2. utgave