Marte Blikstad-Balas, Per Kornhall og Jenny Maria Nilsson
Med forord av Neil Selwyn
DET STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET I SKOLEN
Marte Blikstad-Balas, Per Kornhall, Jenny Maria Nilsson
DET STORE DIGITALISERINGSEKSPERIMENTET I SKOLEN
Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS
All Rights Reserved
1.utgave / 1. opplag 2020
ISBN: 978-82-450-3470-7
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign ved forlaget
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51
5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
PREFACE
This is an insightful book on an important topic. Yet – unlike many other readings on the topic of Ed-Tech – this is not a book that is going to make bold predictions of ‘digital disruption’ or enthuse about the best apps to use in the classroom. Instead, this book’s insights come from its willingness to tackle a range of critical questions that often remain unasked (let alone answered). For example …
Just what are the educational justifications for using iPads and similar devices in the classroom?
What are the unintended social consequences of establishing 1:1 access to these devices in school?
Despite being born into the world of Facebook, Google and Spotify, what gaps are evident in the technological competences, understandings and enthusiasms of ‘digital natives’?
As these questions suggest, the successful use of digital technology in schools is not simply achieved by putting lots of the latest computers into classrooms. If this was the case, then Scandinavian countries would have had transformed their educational systems decades ago. Instead, the use of digital technology in education is a complex area with more questions and problems than sure-fire answers. This is a book that helpfully challenges us to reconsider our prior assumptions over the ‘rights’ and ‘wrongs’ of using digital technology in schools.
In one sense, then, this book is a useful reminder that we need to move beyond debates of being ‘for’ or ‘against’ using technology in education. Whether we like it or not, there is no avoiding technology when it comes to education in the 2020s. Seen in this light, then, the main questions we
should be asking are not whether technology should be used or not in education, but how technology might be used (and not used) appropriately. Of course, what one person might consider to be appropriate might be highly contested by others. As such, it is important to recognize the highly subjective nature of any claims that are made about digital technology and education. This is an area that should continue to be the subject of debate and disagreement. EdTech is not something that is inevitable – something that simply happens in school whether we like it or not. Instead, EdTech involves us working through some fundamental questions about what education is, and what sort of education we might want for our future society.
So there is a lot to begin thinking about. Tablets and 1:1 access can be very exciting prospects, but remain issues where it is useful to keep an open mind, and always be ready to challenge any claims that are too certain, too straight-forward and too good to be true. These are debates where it is definitely useful to be skeptical – but never descend into being dismissive and cynical. Indeed, digital technologies continue to have immense educational potential. This is also an area where you should always be ready to be surprised and occasionally amazed. As such, the next 9 chapters cover some important issues for educators’ reflection. I hope that the book is a good use of your time!
Neil Selwyn Melbourne December 2020
FORORD
Det er vanskelig å tenke seg en skole helt uten datamaskiner. I denne boka skal vi ikke tenke oss en slik skole, men vi skal likevel stille noen vesentlige spørsmål knyttet til bruken av datamaskiner og digitale verktøy i klasserommet.
Ideen til denne boka kom allerede vinteren 2018, da vi var på en stor internasjonal messe for digitale læremidler i London. Inntrykkene var overveldende: «Velkommen til framtidens klasserom!» «Er du klar for morgendagens undervisning?» «Det kommer til å bli forandring – står du igjen på perrongen når toget går?»
Denne retorikken og disse argumentene var allestedsnærværende og helt naturlig koblet til datamaskiner i klasserommet. Framtiden er digital. Elevene er digitale allerede. Alt er digitalt, og skolen må også være det. Vi må være godt forberedt på framtiden. Valget er ditt, vil du være med, eller vil du sakke akterut? Underforstått, dersom du er lærer eller skoleleder og ikke satser på digitale læremidler eller bruker iPad i undervisningen, fratar du elevene dine muligheten til å henge med, muligheten til være forberedt på morgendagen.
EdTech-firmaene på messa hadde brukt millioner av kroner på lekre roboter, VR-briller, whiteboards og andre ting som hører framtidens skole til. Hvor enn du snudde deg, var det salgskonsulenter som ville fortelle deg hvordan deres programvare kunne skreddersy læringen for dine elever og gjøre jobben som lærer og skoleleder enklere.
Men likevel satt vi igjen med noen for oss viktige spørsmål: Hva sier forskningen om dette? Hva er målet med forandringen? Hva ønsker vi at skolen skal være? Og hvor er læreren oppi det hele?
Denne boka handler om dette. For når noe nytt skal inn i skolen, må noe annet ut, som Marte Blikstad-Balas skriver om. For å sette det
på spissen: Hvis vi ønsker at elevene skal være sosialt og emosjonelt kompetente, lære seg selvregulering og empati, ha god psykisk og fysisk helse, kunne forstå seg selv og andre gjennom nære relasjoner og ansikttil-ansikt-erfaringer – er da svaret å bruke tid og penger på å gi elevene enda flere digitale verktøy? Eller kan vi få begge deler?
Ett av målene med skolen er at elevene skal få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang, slik det står i overordnet del. Og det kan være lett å tro at det er en nær sammenheng mellom det å være kreativ, innovativ og problemløsningsorientert og det å være digitalt kompetent, hva nå det enn måtte være. Men er det slik?
Barn og unge tilbringer i dag veldig mye tid på nettet. Ifølge Ungdataundersøkelsen fra 2018 bruker over halvparten av alle ungdomsskoleelever og elever i videregående opplæring mer enn tre timer daglig foran en skjerm – og det er utenom skolen. Mer enn nok, vil kanskje mange si. Likevel forteller vi barn og ungdom, og foreldrene deres, at framtiden er digital, ved å fylle opp klasserommene med datamaskiner og digitale verktøy. Og vi fortsetter å tro at skolen blir enklere, mer effektiv, morsommere og mer variert, og at elevene blir smartere, mer kompetente, mer selvhjulpne og selvregulerte dersom de får bruke mer digital teknologi i klasserommet.
I denne boka har vi fått en norsk forsker, en svensk ekspert og en svensk journalist til å skrive om elever og bruk av digitale verktøy i klasserommet. Vi har bedt dem om å være kritiske og stille spørsmål. Det har de også vært.
Jenny Maria Nilsson er journalisten, som på sedvanlig journalistvis har studert dokumenter og rapporter, og som med grundighet og nysgjerrighet har forsøkt å finne ut hva som ligger bak påstander og henvisninger. Nilsson har blant annet kikket på rapporten En digital agenda i människans tjänst – en ljusnande framtid kan bli vår og plukket den fra hverandre. I rapporten framgår det at Sverige skal bli best i verden på digitale muligheter, og Nilsson forsøker å finne ut hvorfor dette er så viktig, og hvordan dette målet skal nås. Det hun avdekker, er feilslutninger og motsetninger og krefter som jobber mot hverandre: «Det er i læringsteknologibransjens interesse å selge mest mulig, men det bør være i skolenes interesse å kjøpe minst mulig.» Grunnskolen digitaliseres ut fra «push»-faktorer, ved innkjøp av teknologi som ikke etterspørres, i stedet for ut fra «pull»faktorer, der brukerne selv etterspør teknologi som så kjøpes inn etter grundig utprøving, skriver Nilsson. Dessuten finner hun en påfallende
tro på at motivasjon og entusiasme kan «dyrkes fram» via datamaskiner, at digital teknologi skal generere en lyst som smitter eller kan høstes, for så å kunne utnyttes generelt i elevens forhold til skolearbeid. Problemet er bare at dette ikke blir mer sant uansett hvor mange ganger det gjentas.
Per Kornhall er læreren og eksperten som gikk fra å være positiv til å bli skeptisk. Hovedsakelig er tekstene hans en gjennomgang av tilgjengelig forskning på bruk av digitale verktøy i klasserommet. Et av Kornhalls hovedpoeng er at det ikke er vanskelig å finne forskningsmessig støtte for påstanden om at elever som bruker datamaskin mye i undervisningen, har mye dårligere resultater, og at dette blir fullstendig underkommunisert.
Det finnes selvsagt studier som viser til positive resultater av ulike aspekter ved digital undervisning, men spørsmålet må være om det digitale gir mer læring enn andre metoder, for det er det EdTech-bransjen vil ha oss til å tro. Kornhall sier at sånn er det slett ikke, men at troen på dette «skyldes en rekke både selvsagte og enkle forklaringer, logiske feilslutninger og for IT-evangelistene ubehagelige omstendigheter», og dessuten er det ikke sjelden forhold som har vært kjent langt tilbake i tid. Han kaller de seks vanligste feilslutningene for modernitetsfellen, moderniseringsfellen, individualiseringsmisforståelsen, universalløsningstro, kommersialisering av undervisningen og kognitive begrensninger.
Marte Blikstad-Balas fortsetter der Kornhall slutter. Blikstad-Balas er forskeren som har sett på hva som faktisk foregår i klasserommet. Hun skriver blant annet at det å gi elever tilgang til verden utenfor skolen via internett, som de aller fleste primært forholder seg til som underholdning fra de er små, ikke bare er å gi dem tilgang til noe. Det er også å ta fra dem noe, fordi det potensielt rokker ved skolen og klassen som fellesskap. Å stadig tilføre digital teknologi kan med et litt kritisk blikk sees på som et stort eksperiment med en av samfunnets aller viktigste instituisjoner. Spesielt hvis det blir opp til elevene selv å definere hva som er relevant faglig bruk av tilgangen til verden utenfor skolen. Blikstad-Balas påpeker videre at mange argumenterer for at elever vil lære mer eller bedre dersom skolen tar i bruk alle de nye digitale mulighetene. Det digitale assosieres ofte med et ønske om å forbedre skolen. Alle løftene om økt eller bedre læring har så langt ikke manifestert seg i konkrete studier av læringsutbytte; vi vil driste oss til å si snarere tvert imot. Blikstad-Balas skriver: «Selv om det er enighet om at internett innebærer enorme pedagogiske muligheter, og selv om vi har hatt digital kompetanse i skolen i over ti
år, er det mange studier som viser at den digitale skolehverdagen er full av utfordringer som i altfor liten grad blir diskutert. Spesielt to premiss bør problematiseres med utgangspunkt i nyere empiriske studier: forestillingen om at elever i dagens skole er eksperter på digital teknologi, og forestillingen om at teknologibruk i seg selv vil føre til mer læring. Begge disse mytene lever i beste velgående.»
Helt konkret ga vi de tre forfatterne i oppdrag å skrive tre tekster. Den første teksten skulle hete «Game over». Her skulle forfatterne blant annet se på det forskningsmessige belegget for å bruke digitale verktøy i klasserommet for å fremme læring. Den andre delen skulle hete «Game loading». I denne delen skulle forfatterne se på hva som er målet med undervisning og læring i skolen, og se på hvordan digitale verktøy passer til dette målet. I den siste delen, «Game on», utfordret vi forfatterne til å si noe om hvilke kompetanser og ferdigheter som faktisk er viktige når det gjelder digitale verktøy. Kapitlene bør leses i sammenheng med utfordringene vi har gitt forfatterne. Det ligger i kortene at kapitlene i denne boka, Det store digitaliseringseksperimentet i skolen, handler mer om å virkelig gå i dybden på utfordringene med digitalisering enn om å løse disse – noe forfatterne adresserer i «Game on».
Det tok litt lengre tid å få denne boka ferdig enn vi hadde tenkt. I utgangspunktet gjorde nok ikke det så mye, men så kom i tillegg covid-19 og bidro til ytterlige digitalisering av skolen, enten vi ville eller ikke. Skoler, lærere, elever – hele samfunnet har nå fått befatning med digitalisering på en helt annen måte enn noen gang tidligere. Noe av denne befatningen har vært nødvendig; vi trenger jo å kunne kommunisere med hverandre elektronisk, vi trenger å dele, vi trenger å utveksle, vi trenger å samhandle. Men har vi lært bedre av dette? Er dette den framtiden vi har ønsket oss? God lesing!
Oslo, desember 2020
Niklas Gårdfeldt Leavy og Hallvard Aamlid
INNHOLD
KAPITTEL
Jenny Maria Nilsson
Per Kornhall
Innledning...............................................................................................................97
Matematikkundervisning .....................................................................................104
Digitalisering på bekostning av læremidler .........................................................105
Avslutning – om evidensen for digital undervisning ...........................................106
Referanser .............................................................................................................107
DEL 2 GAME LOADING ..................................................................................................111
Innledning.............................................................................................................111
Hva skjer? ..............................................................................................................112 Modernitetsfellen ........................................................................................114
.................................................................118 Universalløsningstro ....................................................................................120 Kommersialiseringen ...................................................................................122
Kognitive begrensninger .............................................................................123
Avslutning – den råtne lenken ..............................................................................124 Referanser .............................................................................................................125
DEL 3 GAME ON ...........................................................................................................129
Innledning.............................................................................................................129
Noen ord fra forfatteren i egenskap av biolog ......................................................130
Lærerstyrt undervisning er best! ..........................................................................132
Hva kjennetegner den dyktige læreren?..............................................................135
Læreren og robotstøvsugeren ..............................................................................138
Avslutning – fremad! ............................................................................................139 Referanser .............................................................................................................141
KAPITTEL 3 ......................................................................................................147
Marte Blikstad-Balas
Om hvordan teknologi (ikke) implementeres i skolen i dag ................................149
Myten om digitalenatives ....................................................................................151
Digital teknologi inntar klasserommet – og det økte læringsutbyttet uteblir? ...155
Mer samarbeid? ....................................................................................................158
Game over for skolen som fellesskap? .................................................................161
Referanser .............................................................................................................162
DEL 2
GAME LOADING ..................................................................................................169
Hvorfor er det så krevende å implementere teknologi i skolen? .........................169
Fellesskolen i en digital tid ....................................................................................169
Forestillingen om «personlig læring» ..................................................................171
Kan ikke elevene styre læringen selv? ..................................................................174
Kanskje skolen ikke må «fikses»?..........................................................................178
Referanser .............................................................................................................181
DEL 3
GAME ON ...........................................................................................................187
Hva trenger elevene å lære i en digitalisert skolehverdag? .................................187
Informasjon er ikke kunnskap ..............................................................................189
Kritisk literacy........................................................................................................192
Elever sliter med å lese kritisk ...............................................................................196
Men har vi ikke kommet lenger i Norden, der vi har så god tilgang til digital teknologi? .........................................................................................................197
Hvorfor er dette viktigere nå? Filterbobler og ekkokamre som demokratisk problem .............................................................................................................200
Men hva kan skolen gjøre? ...................................................................................202
Avsluttende kommentar .......................................................................................207
Referanser .............................................................................................................208
AVSLUTNING ......................................................................................................211
Marte Blikstad-Balas er professor ved Universitetet i Oslo. Hun har i mange år forsket på hvordan digitalisering endrer den norske skolehverdagen for både elever og lærere.
Dette er en bok om skoleutvikling. Skoleforskere, skolepolitikere, rektorer, lærere og foreldre – alle er opptatt av at skolen skal utvikle seg. Men vi må stadig ta oss tid til å spørre hvem utviklingen er til det beste for.
Per Kornhall er ekspert og forfatter med fokus på skolespørsmål. Han inngår bl.a. i et nettverk av eksperter tilknyttet EU-kommisjonen og er også leder for interesseorganisasjonen Läromedelsförfattarna.
Jenny Maria Nilsson er svensk journalist og forfatter. I over ti år har hun kartlagt og skrevet i noen av de største dagsavisene om svensk skole og den digitaliseringen som har skjedd der.
Dette er også en bok om digitalisering av skolen. Det er en kritisk bok, men det er ikke en bok som ønsker alt av datamaskiner og software ut av skolen. Det er en bok som argumenterer for at vi må ta oss tid til å utvikle skolen på en god måte. Det krever at vi stiller oss noen spørsmål underveis om i hvilken grad en slik utvikling i skolen er til elevenes fordel på kort og lang sikt, og hvorvidt det finnes alternativer til denne utviklingen.
I arbeidet med denne boka, som er et samarbeidsprosjekt mellom norske Fagbokforlaget og det svenske forlaget Natur & Kultur, inviterte vi én forsker, én ekspert og én journalist til å skrive om digitaliseringen av skolen i Norge og Sverige. Resultatet har blitt denne svært grundige og svært tankevekkende boka.
www.fagbokforlaget.no