Demokrati og medborgerskap i skolen
Claudia Lenz
Forord
Denne boka handler om demokrati og medborgerskap i skolen. Tematikken blir tydelig vektlagt i fagfornyelsen og de nye læreplanene, men denne vektleggingen er på ingen måte ny. Den norske skolens samfunnsansvar er uløselig koblet til demokrati, slik det blant annet kommer fram i opplæringslovens formålsparagraf, der det står at opplæringen «skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte».
Men hva betyr det å fremme demokrati gjennom opplæringen? Hva legges i begrepet demokrati, og hvilke konsekvenser har demokratiforståelsen som legges til grunn, for lærerens og skolens praksis? Sikter dette demokratimandatet mot undervisning – og i så fall undervisning i hvilke fag – eller mot hele skolens praksis?
Lærere og skoleledere er opptatt av hvordan skolens demokratimandat helt konkret kan operasjonaliseres: Hvilke arbeidsmåter, undervisningsformer og pedagogiske praksiser er egnet til å fremme demokrati? Hvordan kan elevene gis mulighet og rom for å forstå, erfare og innøve medborgerskap?
Mange spørsmål er knyttet til elevenes plass i dette bildet: Betraktes de som morgendagens samfunnsborgere (Mikkelsen mfl., 2011) som skal utstyres med alt de trenger for å bli medborgere, eller betraktes de som faktiske unge medborgere (Huang mfl., 2018), noe som i tilfelle får konsekvenser både for læring og for deltakelse og medbestemmelse i egen skolehverdag?
Samtlige kapitler i boka dreier seg om disse spørsmålene. Gjennom faglige perspektiver på demokrati og medborgerskap generelt, perspektiver for refleksjon og samtale rundt demokrati i skolen, og forslag til konkrete arbeidsmåter og metoder er denne boka tenkt som en inspirasjonskilde og et arbeidsredskap.
Sentrale innfallsvinkler vil bli hentet fra faglitteraturen om demokrati i skolen, men også fra det nye læreplanverket, både overordnet del og læreplanene i de enkelte fagene. Sitater fra overordnet del brukes som utgangspunkt for mange av kapitlene. Tanken er da å «pakke ut» de underliggende teoretiske posisjonene og tanketradisjonene som ligger i dette dokumentet og peke mot hva disse kan bety i praksis.
Du som lærer eller dere som profesjonsfellesskap på en skole skal kunne bruke boka for å videreutvikle arbeidet som er relatert til demokrati i skolen. Refleksjonsoppgavene i slutten av hvert kapittel kan brukes for å reflektere om hvordan de forskjellige demokratiforståelsene gjør seg gjeldende i skolen. Det betyr likevel ikke at dette er den eneste mulige måten å tolke og bruke overordnet del på – boka skal inspirere leseren til å bruke disse utdragene som en inspirasjonskilde til refleksjon rundt eksisterende, ønskelig og mulig praksis i skolen.
Claudia Lenz
Forord
Innhold
Om det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap 7
Kapittel 1
Innføring av tre nye tverrfaglige temaer 8
Hva er nytt? 9
De tverrfaglige temaene 11
Kapittel 2
Elevenes evne til å tenke selvstendig og ta uavhengige valg 14
Myndiggjøring som kjerne i skolens demokratiske danningsoppdrag 15
Ubetinget anerkjennelse som pedagogisk maksime 16
Myndiggjøring og utdanningens paradoks 17
Myndiggjøring, ansvarliggjøring og solidaritet 17
Kapittel 3
Hva er demokrati? 20
Hva demokrati er, kan og bør være 21
Samtale om demokrati 22
Ulike tilnærminger til demokrati 22
Demokrati som styresett – representativ og direkte demokrati 23
Demokrati som rettigheter og plikter 25
Demokrati som medvirkning og deltakelse 28
Demokrati som deliberasjon – samtaledemokrati 29
Demokrati som kultur og livsform 30
Demokrati som minoritetsvern 32
Kapittel 4
Demokratiets forutsetninger og utfordringer 34
Demokrati og mangfold 35
Populisme og polarisering 37
Kapittel 5
Dimensjoner i demokratilæring: Om – gjennom – for 40
Læring om demokrati – kunnskap og kritisk forståelse 41
Læring gjennom demokrati – demokratilæring som prosess 43
Læring for demokrati – handlingsorientering 44
Kapittel 6
Hva er (demokratisk) medborgerskap? 46
En felles kjerne 47
Medborgerskap som status, rolle og praksis 48
Lokalt, nasjonalt, globalt medborgerskap 48
Forskjellige grader av medborgerskap 51
Digitalt medborgerskap 51
Eleven som medborger 52
Kapittel 7
Kritisk tenkning – demokratilæringens bærebjelke 56
En vid forståelse av kritisk tenkning 57
Vitenskapelig tenkemåte og det moderne rasjonalitetsidealet 58
Kritisk tenkning som sikringsmekanisme 59
Intersubjektivitet og det dialektiske prinsippet 59
Etisk bevissthet 60
Kritisk tenkning som kritikk av etablerte normer, sannheter og samfunnsstrukturer 60
Normkritikk og samfunnskritiske perspektiver 62
Normkritisk blikk på læremidler 62
Kapittel 8
Demokrati og medborgerskap i fagene 64
Demokratiaspekter som vektlegges i fagene 65
Kapittel 9
Hvordan kan vi jobbe med demokrati og medborgerskap i skolen? 70
Hvordan kan vi jobbe med representativt og direkte demokrati? 71
Hvordan kan vi jobbe med demokrati som rettigheter og plikter? 72
Hvordan kan vi jobbe med demokrati og menneskerettigheter? 74
Hvordan kan vi jobbe med demokrati som deltakerdemokrati? 75
Hvordan kan vi jobbe med demokrati som deliberasjon? 76
Hvordan kan vi jobbe med demokrati som kultur og livsform? 78
Hvordan kan vi jobbe med demokrati og minoritetsvern? 80
Hvordan kan vi jobbe med lokalt, nasjonalt, globalt medborgerskap? 81
Hvordan kan vi jobbe med kritisk tenkning? 82
Hvordan kan vi jobbe med demokrati og medborgerskap som hele skolens oppgave? 83
Demokratisk kompetanse 85
Å lære å leve sammen som hele skolens oppgave
Ressurssider med opplegg for arbeid med demokrati og medborgerskap
Litteratur 91
Om forfatteren 95
Om forfatteren
Claudia Lenz er professor i samfunnsfag med vekt på forebygging av antisemittisme og rasisme ved MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn. Hun er forsker ved Senter for Holocaust- og minoritetsstudier og prosjektleder for Dembra (Demokratisk beredskap mot antisemittisme og rasisme) for lærerutdannere. Hun har i mange år jobbet som ekspert for Europarådet og er en av medforfatterne av Europarådets referanserammeverk «Competences for democratic culture». Hun var medlem i tverrfaglig gruppe under utarbeidelsen av de nye læreplanene.
Demokrati og medborgerskap blir tydelig vektlagt i de nye læreplanene. Denne boka henvender seg til den enkelte lærer og til kollegafelleskapet. Hvilke arbeidsmåter, undervisningsformer og pedagogiske praksiser er egnet til å fremme demokrati? Hvordan kan elevene gis mulighet til å forstå, erfare og innøve medborgerskap?
Boka pakker ut demokratiforståelsene bak omtalen av demokrati og medborgerskap i læreplanverket, og vil være en inspirasjonskilde for refleksjons- og utviklingsprosesser.
ISBN 978-82-8372-245-1