Issuu

Burde du hatt lov til å gjøre det? Velkommen til Da mennesker regjerte kloden, en bok om miljøetikk og Jurassic Park. Boken kommer i en tid der menneskelig aktivitet presser den naturlige verdenen til randen av kollaps. Vi står overfor global oppvarming, forsuring av verdenshavene, og utryddelsen av verdens arter med en hastighet som ikke ble sett siden dinosaurenes døde ut for 66 millioner år siden. Selv om mange positive ting har blitt gjort beveger vi oss fortsatt raskt i gal retning. Jussen vi bygget for å redde naturen har ikke levd opp til sine ambisjoner. I boken har et team bestående av tre jurister, to biologer og én antropolog gitt sine tanker om mennesket, naturen og forholdet mellom oss. Dette er en bok om hvilket etisk fundament lovene våre bygger på og bør bygges på, det er en bok om naturens kompleksitet og menneskets arroganse i møte med den. Det er også en bok med svært mange dinosaurer.

ISBN 978-82-450-2797-6

FAGBOKFORLAGET

Odd Harald Eidsmo Barder er advokat i Advokatfirmaet Grette med arbeidsfeltene kontrakts- og energirett. Han er utdannet ved Universitetet i Oslo hvor han skrev masteroppgave i rettsvitenskap om naturen burde gis rettigheter. Han har for øvrig bakgrunn fra arbeid og verv i en rekke norske dyrevernorganisasjoner.

Burde du gjort det?

Da mennesker regjerte kloden

Norith Eckbo er en samfunnsengasjert biolog og vitenskapsformidler med et hjerte for dagens dinosaurer, nemlig sjøfugler. Hun har en doktorgrad i økologi og toksikologi hvor hun forsket på pingviner i Sørishavet. Norith startet opp et eget emne i forskningsformidling, MNKOM ved UiO, og har undervist og kurset studenter og forskere i formidling i over ti år. Norith er oppvokst i Telemark, bor i Oslo, og liker seg aller best på feltarbeid hvor hun finner historier å fortelle om naturen.

Sett at du leaset en øy. Og dessuten hadde muligheten til å klone dinosaurer og slippe dem ut på den øya. Ville du gjort det?

MARIT M. SIMONSEN, THEA RØLSÅSEN, NORITH ECKBO, RAGNHILD FRENG DALE, ODD HARALD EIDSMO BARDER, ERLING FJELDAAS

Marit M. Simonsen er biolog med spesiell interesse for vitenskapsformidling og vitenskapens rolle i samfunnet. Hun har skrevet for Aftenposten, Morgenbladet og Klassekampen, og har laget podcast og holder foredrag om kritisk tenkning. Hun er redaktør i Store norske leksikon.

Marit M. Simonsen, Thea Rølsåsen, Norith Eckbo, Ragnhild Freng Dale, Odd Harald Eidsmo Barder, Erling Fjeldaas

Da m e n n e s k e r r e gj e r t e k lo d e n Etikk, dinosaurer og juss for en verden i krise

Erling Fjeldaas er jurist og jobber i dag med klimagassutslipp i Statens vegvesen. I 2018 mottok han Universitetet i Oslo sin bærekraftspris for masteroppgaven «Regulering av lysforurensning i norsk rett». Under studiene startet og ledet han klima- og miljøorganisasjonen Concerned Students Norway. Han ble i 2019 av Dagens Næringsliv kåret til en av 30 ledestjerner under 30 år.

Thea Rølsåsen er jurist med personvern og informasjonssikkerhet som arbeidsfelt, men natur generelt og dinosaurer spesielt har alltid stått hennes hjerte nært. Fra hun var fem har hun lest det meste hun har kommet over om temaene. Kombinert med en ustoppelig nysgjerrighet og et stort nerdegen ble dette bokprosjektet uimotståelig, og var en gyllen mulighet til å både utvikle egen horisont på miljøetikkfeltet og å lære på tvers av fagdisipliner. Med sitt bidrag håper hun å bidra til en debatt om natursyn, forholdet mellom mennesker og natur og ellers gjøre et vanskelig tema mer tilgjengelig for dem som ønsker å redde planeten.

Ragnhild Freng Dale er sosialantropolog og kulturarbeider med særlig interesse for klima og rettferdig omstilling. Hun har også forsket på hvordan utvinning av døde dinosaurer (olje og gass) påvirker lokalsamfunn i nord, og skrev doktorgrad om dette ved University of Cambridge. Nå jobber hun ved Vestlandsforsking, og er medlem av Akademiet for yngre forskere.

Marit M. Simonsen, Thea RĂ¸lsĂĽsen, Norith Eckbo, Ragnhild Freng Dale, Odd Harald Eidsmo Barder, Erling Fjeldaas

Da m e n n e s k e r regjerte k lo d e n Etikk, dinosaurer og juss for en verden i krise

Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-450-2797-6 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Boken er trykket på økologisk papir. Omslagsdesign ved forlaget Forfatterbilder: Ragnhild: John Trygve Tollefsen / AYF Erling: Fartein Rudjord Norith: Robin Cristofari Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

«Change is coming, whether you like it or not.» Greta Thunberg på Instagram, 21. september 2019.

Figur 1 – Dinomøte

FORORD Om du var milliardær, hadde verdensledende forskere omkring deg og de i tillegg hadde funnet ut hvordan de kunne bringe dinosaurer tilbake fra utryddelse, ville du gjort det? Ville du fundamentalt endret økosystemet på en øy for å oppnå dette målet, og hva slags etiske vurderinger ville du foretatt før du bestemte deg? På mange måter er det meningsløst å spørre om hvordan mennesker skal forholde seg til naturen omkring seg. Vi er et dyr og derfor en del av naturen, det blir som å spørre om hvordan en vanndråpe skal forholde seg til en innsjø. På andre måter er ikke spørsmålet bare relevant, men helt livsnødvendig. Mennesker er i ferd med å skyve økosystemene vi lever i, over bristepunkter de ikke vil komme tilbake fra. Vi er i ferd med å gjøre hjemmet vårt helt ubeboelig, både for oss selv og for andre organismer. Mennesket er ikke den første organismen som har hatt en slik innvirkning på kloden. For 2,3 milliarder år siden begynte noen bakterier fotosyntese som økte andelen av oksygen i atmosfæren og endret klimaet så mye at nesten alt liv døde ut. En annen gang, for 375 millioner år siden, var synderne antagelig planter som forstyrret jordsmonnet slik at havene ble fulle av næringsstoffer. En voldsom algeoppblomstring fulgte, og havene ble tappet for oksygen. En tredje gang, for 251 millioner år siden, var antagelig metanutslipp fra bakterier, i kombinasjon med utslipp fra vulkaner, skyldig i den største masseutryddelsen av dem alle. Denne krevde 96 % av alt liv. I dette perspektivet er ikke det å drepe alt omkring seg noe unaturlig i seg selv, men denne gangen er det likevel annerledes. For første gang i historien blir denne ødeleggelsen begått av en organisme som kan reflektere

DA MENNESKER REGJERTE KLODEN

over hva den gjør. Det kaster oss inn i helt andre typer spørsmål, om etikk, ansvar, og – som vi undersøker i denne boken – jus. Hvordan vi reflekterer rundt menneskers forhold til miljøet – og dermed også vår rolle i masseutryddelse og forstyrrelse av økosystemene – kalles miljøetikk. Fagets innhold er omdiskutert, men i kjernen ligger spørsmålene om hvorfor vi bør bry oss om naturen, og hvor grensen bør gå for hva vi kan gjøre med den. I dag er den rådende oppfatningen – den hegemoniske oppfatningen – at mennesket til syvende og sist kan gjøre hva det vil med naturen – hva vi kaller et antroposentrisk verdenssyn. Miljøetikk spør seg om det er mulig å forestille seg en verden der også andre interesser skal synliggjøres og vektlegges like tungt som menneskers. Det er to ting til vi må snakke om før vi kan ta fatt på denne boken. For det første er det fagets forhold til jus, og for det andre er det fagets forhold til dinosaurer. Jus og etikk har sterke, men litt uoversiktlige koblinger til hverandre. Ikke alle rettsregler springer ut av etikk; vi kjører ikke på høyre siden av veien fordi det er etisk,1 men på noen områder er koblingen sterkere, som for eksempel i strafferetten og velferdsretten. Regler som mangler støtte blant folk flest, er vanskeligere å anvende.2 Folks oppfatninger vil også påvirke hvordan en lov blir tolket. På miljørettens område er vi kanskje mindre bevisste på koblingen til etikk enn på andre områder, men den er i høyeste grad til stede. Enhver regel som lett lar seg bøye slik at vi kan gjøre hva vi vil, er – bevisst eller ubevisst fra lovgivers side – et uttrykk for hvordan mennesker og natur plasseres i relasjon til hverandre. Med en klimakrise som allerede gjør seg bemerket, er det klart at miljøretten ikke har klart å leve opp til det den skulle. Selv om svært mye internasjonal og nasjonal miljørett har kommet til, har hverken utformingen eller gjennomføringen av disse vært tilstrekkelig til å bremse utviklingen, langt mindre stanse eller snu den.3

1 Bahus (2020) s. 17. 2 Ibid., s. 15. 3 May (2020) s. 366.

Forord

Nettopp derfor er det viktigere enn noen gang å gi jurister og andre verktøy til å kunne kikke under panseret på disse lovene og studere hva slags etikk som driver dem. Samtidig vil denne boken peke på noen av de alternative måtene en kan tenke på forholdet mellom mennesker og natur, og tegne opp noen muligheter og utfordringer. Som med mye av miljøretten er det usikkert hvor mye skaperne av Jurassic Park tenkte på etikk da de lagde de fem filmene og den ene kortfilmen som per i dag utgjør sagaen om hvordan en milliardær og et lag med vitenskapsfolk brakte dinosaurer tilbake til livet, og hvor galt det kan gå. Men igjen – ikke ulikt miljørett – gir filmene uttrykk for etiske betraktninger om forholdet mellom mennesker og deres omgivelser. Jurassic Park og miljørett har altså en hel del til felles – så mye at filmene er en ypperlig inngang til å forstå vårt eget samfunn bedre. Denne boken inneholder derfor en rekke dinosaurer som utgjør en rød tråd i denne løse og vanskelige materien. De er der også fordi de passer; menneskers forhold til dinosaurene er en historie om ydmykelse, om hvordan vi gikk fra å se på oss selv som selve høydepunktet i naturen til å bare være en del av den. I 1842 ga Sir Richard Owen dinosaurene navnet som betyr «skrekkelig øgle». Owen var en svoren fiende av Charles Darwin, og han slet med å forsone sin tro med vitenskapen. For ham var dinosaurene ondsinnede beist, et av Vårherres mindre heldige eksperimenter før han kom på bedre tanker og lagde mennesker.4 Det skulle ta over hundre år før dinosaurer ble bedre forstått som de fargerike varmblodsvesenene de var. Erkjennelsen av at dinosaurer ikke gikk hen og døde på grunn av udugelighet, men fordi de ble utslettet av en asteroide, og dermed at de dominerende arter på kloden kan utslettes i løpet av noen timer, ble sakte akseptert utover på 1990-tallet. Et av offentlighetens første møter med et mer nyansert bilde av dinosaurer kom med Jurassic Park, der raske, smarte og vakre dinosaurer konkurrerer med mennesker. Filmen gjorde også verden oppmerksom på ideen om at utdødde dyr kan komme tilbake ved bruk av genteknologi. I dag er

4 Switek (2012) s. 230.

DA MENNESKER REGJERTE KLODEN

allerede flere prosjekter iverksatt for å klone eller lage lignende versjoner av vandreduer, dronter, mammuter og – dinosaurer. Verden endrer seg raskt, og biomangfoldet reduseres som følge av menneskeskapte klimagassutslipp og endringer i arealbruk over hele kloden. Ifølge FNs klimapanel har vi få år igjen på å redde de økosystemene vi lever i.5 Samtidig frakter vi flere arter omkring på kloden, har større maskiner, raskere båter, flere tog og stadig flere mennesker. Stadig nye teknologier, som oppdagelsen av anvendelsesområder for bakteriers immunforsvar, CRISPR og Cas9, gjør oss i stand til å endre naturen på stadig mer fundamentale måter. Vårt håp er at denne boken skal gi et bidrag til debatten om hvordan vi bør tenke omkring disse utfordringene og mulighetene, og ikke minst hva slags løsninger vi skal bygge som fungerer både for mennesker og andre organismer. Ikke fordi vi er milliardærer som kontrollerer en skokk verdensledende forskere, men fordi selve fremtiden avhenger av hva slags retning samfunnet velger å ta.

5 Special report: Global Warming of 1.5 ºC (2018).

OM ORD Flere ord i denne boken har mange betydninger, og innholdet kan variere fra fagdisiplin til fagdisiplin. Vi vil derfor raskt kommentere hvordan noen av ordene vil bli brukt mellom disse permene. Miljø I biologien forstås ofte miljø som de ytre livsvilkårene for en organisme, en populasjon eller et samfunn, og de påvirkningene den eller det utsettes for. Dette kan være temperatur, fuktighet eller næringsinnhold i jorden. Klima Klima er det typiske værmønsteret på et sted, hvordan det varierer gjennom ulike årstider og sesonger. Til forskjell fra været, som kan endre seg fra dag til dag, så er klima noe som er stabilt over tid: Vi vet at vi kan forvente sommer i juni og vinter i desember. Når vi snakker om klimaendringer, dreier det seg om endringer i dette mønsteret: Nå kommer plutselig sommeren tidligere, og skiføret seinere, regnet til andre tider enn før, osv. At det er blitt 1 grad varmere globalt siden førindustriell tid, betyr altså at været vi opplever fra dag til dag, er annerledes enn de som levde noen generasjoner før oss, fordi klimaet har endret seg. Natur Natur omfatter hele den fysiske verden som ikke er menneskeskapt, i vid forstand den delen av virkeligheten som ikke er bearbeidet av mennesket, men som har oppstått ved organisk utvikling. Etikk Hvordan mennesker bør handle.

DA MENNESKER REGJERTE KLODEN

Antroposentrisme Det antroposentriske er det som har mennesket som fokuserer på mennesket og som har mennesket og menneskelige interesser som målestokk og formål for alt. Biosentrisme Biosentrisme er en form for ikke-antroposentrisk etikk der fokuset ikke bare ligger på mennesket, men på alt levende. Biosentrisme vil ha fokus på både dyr og planter, mens zoosentrisme kun fokuserer på dyr. Den forrige masseutryddelsen Den forrige masseutryddelsen, også kjent som kritt-paleogen-utryddelsen, inntraff en dag i juni måned for 66 millioner år siden da en asteroide traff jorden. Asteroidenedslaget skapte enorme bølger, jordskjelv og skogbranner som førte til at en rekke plante- og dyrearter ble utryddet – blant dem dinosaurene.6 Antropocen I lærebøkene står det at vi i dag er inne i den geologiske epoken holocen, som startet for 12 000 år siden. Paul Crutzen, som fikk nobelprisen i kjemi 1995 for å beskrive årsaken til svekkelsen av ozonlaget i stratosfæren, lanserte begrepet antropocen i en artikkel i Nature i 2002. Begrepet er i dag vel etablert og betyr «menneskets tidsalder». Bakgrunnen for begrepet er tanken om at kloden nå fremstår så radikalt endret av menneskelige handlinger at det er korrekt å si at vi har begynt en ny geologisk epoke. Jurassic Park Jurassic Park-sagaen består av fem filmer, Jurassic Park (1993) The lost world, Jurassic Park (1997) Jurarssic Park III (2001) Jurassic World (2015) Jurassic World: Fallen Kingdom (2018) og kortfilmen Battle at Bighorn (2019). En sjette og siste film kommer i 2021. De to første filmene er dels basert på bøker av Michael Crichton. Sagaen har en lang rekke tilsluttede videospill, leker og andre produkter.

6 Benton (2019) s. 269.

Om ord

Sagaen begynner og fokuserer på hvordan milliardær John Hammond gjennom sitt selskap InGen og med et vitenskapsteam ledet av dr. Henry Wu (siden fratatt sin doktortittel) kloner frem dinosaurer på øyen Isla Sorna for å plassere dem i en fornøyelsespark på Isla Nublar.

TAKK

Forfatterne møttes fem ganger, med fast prosedyre: Se en Jurassic Parkfilm og diskutere miljøutfordringer og etikk. Ingen dinosaurer ble skadet i arbeidet med boken, men en rekke vegetariske og veganske pizzaer ble satt til livs mens vi diskuterte oss nærmere en felles forståelse av bokens tematikk. Der vi startet som henholdsvis jurister, biologer og en sosialantropolog, med våre fagspesifikke briller, lærte vi å se spørsmålene fra hverandres perspektiver underveis. Som det fremgår av tekstene, har vi fortsatt noe ulike tanker om natur, miljø og juss. Det er meningen, for snarere enn å lande på et felles standpunkt kommer vi med ulike perspektiver som er informert av diskusjoner og faglig læring. Etter arbeid med denne boken finner vi behov for å takke mennesker, fugler, landskap og dinosaurer som har hjulpet oss å finne veien gjennom en uoversiktlig skog av juss, ulike sentrismer, miljødefinisjoner og kapitalstrukturer. Uten dinosaurene, og uten Jurassic Park, hadde dette blitt en betydelig kjedeligere bok å skrive. Den hadde kanskje ikke blitt til i det hele tatt. Vi vil særlig takke Marius Gulbranson Nordby, som ikke bare kom opp med idéen som skulle bli denne boken, men også har fulgt oss tett gjennom det halvannet året vi har jobbet med den. Marius har loset oss gjennom møter, samlinger og tekstutkast, bundet sammen kapitlene våre og vært en viktig sparringpartner for å kvalitetssikre arbeidet vårt. Vi takker også Jan Vardøen og Pernian Shafiei på Oslo16 som lot oss låne kinolokalene for å se noen av filmene, og Fagbokforlaget for lån av møterom til de siste. Forfatterne er takknemlige for pizzaen, rødvinen og kaffen som gjorde diskusjonene etter filmene ekstra minneverdige. Ragnhild vil takke venner og familie som har gitt tilbakemelding på argumenter og struktur underveis i skriveprosessen, og fjellene i Rondane for viktig lærdom om livet og naturen.

DA MENNESKER REGJERTE KLODEN

Odd Harald vil takke Heidi for gode innspill (og mye tålmodighet!) underveis i skriveprosessen. En spesiell takk til Pip for et unikt innblikk i livet til en liten fugl. Erling takker Vadsø bibliotek for å ha lånt inn bøker og filmer fra landets ulike biblioteker. Marit takker Ergobaby bæresele for muligheten til å skrive med begge hender med sovende baby på magen i innspurten, og Håkon som satte opp «standing desk» i stua og som alltid stiller opp. Thea vil takke onkel Olav for å ha gitt henne hennes første bok om dinosaurer som femåring, og mamma som tok henne med på kino for å se Jurassic Park 3 selv om hun egentlig ikke var gammel nok. Norith ønsker å takke Robin Cristofari og Christian Steel for verdifulle innspill til kapittelet. Bø, Oslo, Sogndal, Vadsø, Ålesund – januar 2020

INNHOLD NORGES LOVER – AV, OG FOR, MENNESKER .......................

Av Erling Fjeldaas

But first, let’s kill all the lawyers ............................................................... Andre muligheter ................................................................................ Slutt .................................................................................................

18 24 27

THIS IS HOW YOU PLAY GOD ...................................................

Av Thea Rølsåsen

Fra den første hogsten til dagens klimabrøl ................................................ Kan kloden reddes med antroposentrisme? ............................................... Bieparadokset..................................................................................... Konsekvenser avledet i tid ..................................................................... Konsekvenser vi ikke ser ........................................................................ Konkluderende ................................................................................... Vil vi kunne like noe annet enn antroposentrisme?....................................... En endelig grense?............................................................................... Å leke Gud .........................................................................................

31 33 35 36 39 40 41 43 46

EN NY NATURKONTRAKT? NATURSYN I MENNESKETS TIDSALDER OG NOEN MULIGE VEIER VIDERE .....................

Av Ragnhild Freng Dale

Natur, kultur … dinosaur? ...................................................................... Kolliderende natursyn........................................................................... Norsk natur i praksis ............................................................................. Forvaltning og sanering ........................................................................ Naturer og kulturer .............................................................................. En endret naturkontrakt ........................................................................ Naturens rett(igheter) og hegemoniske natursyn ........................................ En ny naturkontrakt? ............................................................................

50 51 56 60 61 64 65 69

EN HISTORIE OM KAOS

............................................................

Dinosaurene utvider verden ................................................................... Hvordan kan vi vite noe?........................................................................

72 76

Av Marit M. Simonsen

DA MENNESKER REGJERTE KLODEN

Naturen er mer rotete enn vi skulle ønske .................................................. Hvordan vi boltrer oss i naturen og endrer den, uten kontroll ......................... Mangfold er vern ................................................................................. Nå kontrollerer vi også genene................................................................ Kloning ............................................................................................. Føre var .............................................................................................

80 82 87 88 89 91

«LIFE FINDS A WAY» ..................................................................

Av Norith Eckbo

5.1 Naturens natur ............................................................................... 5.2 Hva er endring? .............................................................................. 5.3 Mennesket som hersker ................................................................... 5.4 Hvor går grensen? .......................................................................... 5.5 Hvordan ta vare på en natur i endring .................................................. 5.6 Natursynet gjennomsyrer oss alle .......................................................

95 97 100 102 104 107

TINGENE OMKRING OSS – KAN RETTIGHETER FOR DYR OG NATUR REDDE KLODEN? ................................................... 109 Av Odd Harald Eidsmo Barder

Hvorfor snakke om rettigheter?............................................................... En skrekkøgle i nød .............................................................................. Et felles opphav ................................................................................... Personer og ting ................................................................................. Er rettigheter forbeholdt mennesker? ....................................................... Problemet med å være en ting ................................................................ Et nytt natursyn ................................................................................... Rettigheter for dyreriket ........................................................................ Rettigheter for naturen ......................................................................... Konklusjon ......................................................................................... Epilog ...............................................................................................

110 111 112 113 115 116 118 119 121 122 123

LITTERATURLISTE ........................................................................ 125 Bøker ................................................................................................ Artikler .............................................................................................. Rapporter .......................................................................................... Nettsider ........................................................................................... Filmer ............................................................................................... Dommer ............................................................................................ Lover ................................................................................................ Forarbeider ........................................................................................ Utenlandsk lovgivning .......................................................................... Utenlandsk rettspraksis .........................................................................

125 128 129 130 133 133 133 134 134 134

NORGES LOVER – AV, OG FOR, MENNESKER AV ERLING FJELDAAS

John Hammond, milliardæren som bygger Jurassic Park, begår en fatal feil: Han undervurderer dinosaurene. Han bruker topp moderne teknologi for å sperre ville dyr, som ikke har vandret på kloden på 66 millioner år, inn i en fornøyelsespark. Selvsagt må det gå galt. En kombinasjon av dinosaurenes uventede høye intelligens og menneskers grådighet leder til at dyrene slipper fri og spiser flere av menneskene på Isla Nublar. Måten John Hammond tror han kunne eie og kontrollere dinosaurene på, står i skarp kontrast til hvordan dr. Alan Grant – en av paleontologene som blir hentet inn for å vurdere sikkerheten i fornøyelsesparken – ser på dem. Dr. Grant viser en ydmykhet i møte med den nye naturen, som Hammond ikke har. Han ser på dinosaurene med ærefrykt. En ærefrykt som etter kort tid omgjøres til frykt. Hammond og dr. Grant symbolisere to måter å se på naturen i dag. Hammond er teknologioptimist, har få moralske kvaler og tror verden kan kontrolleres bare vi prøver hardt nok. Dr. Grant, derimot, har ærefrykt for naturen. Han er engstelig og ønsker forsiktighet. Bakteppet gir også paralleller; kollapsen av Jurassic Park (og siden Jurassic World) bringer tanken over på hvordan vi mennesker, med en Hammondsk arroganse, har satt i gang endringer i alle deler av naturen. Vi kan allerede se hvordan

DA MENNESKER REGJERTE KLODEN

naturkatastrofer som følge av global oppvarming setter oss mennesker i maktesløse situasjoner, ikke ulikt når uvær og Tyrannosaurus rex ødelegger sikkerhetsgjerdene i Jurassic Park.7 Dagens økosystem har utviklet seg sakte siden den femte masseutryddelsen utslettet dinosaurene for 66 millioner år siden.8 Livet har hele veien rukket å tilpasse seg, selv om arter har kommet og gått. De endringene som mennesker har satt i gang nå, er annerledes, de beveger seg raskere, og naturen rekker ikke å innrette seg. Våre handlinger har dyttet planetens økosystemer inn i en sjette masseutryddelse. Foruten menneskeskapte klimaendringer trues naturen hovedsakelig av tap av naturområder, overforbruk av naturressurser og forurensning. Norge, som alle andre nasjoner, bidrar til dette blant annet gjennom tråling av havbunnen, plasttilførsel i havet, lysforurensning, flatehugst og utslipp til vann og grunn.9 Norge liker å se på seg selv som en miljønasjon. Likevel er alle disse aktivitetene tillatt etter norsk rett under de rette forutsetningene. Dette til tross for at IPBES har publisert en rapport som konkluderer med at 1 000 000 (ca. 25 %) av verdens arter er truet av utryddelse.10 I Norge er 114 arter allerede regionalt utryddet de siste 200 årene, og minst 11 % av artene er truet av utryddelse.11 Som Marit påpeker på side 84, vet vi ikke sikkert hvor mange arter som er utryddet. Men at det er ekstraordinært mange, er det ikke tvil om.

BUT FIRST, LET’S KILL ALL THE LAWYERS

Den første som dør når Hammonds Tyrannosaurus rex først slipper løs, er Donald Gennaro, en advokat fra Hammonds forsikringsselskap som feilaktig tror han kan søke tilflukt fra en tyrannosaur ved å gjemme seg på en utedo.12

7 Spielberg (1993). 8 Brusatte (2018) s. 309. 9 Se Noriths flere eksempler i kapittel 5.3. 10 IPBES (2019). 11 Henriksen (2015) s. 10. 12 Spielberg (1993).

Norges lover – av, og for, mennesker

En kan ha lyst til å legge all mulig symbolikk i hvordan Gennaro forsvinner inn i gapet på det svære dyret;13 er det for eksempel slik at jusen, menneskers forsøk på å skape orden i sin verden, er det første som ryker om naturen virkelig begynner å kollapse? Det er i alle fall sant at forholdet mellom jus og natur er komplisert. Det meste av jusen er nasjonal og bygget omkring oversiktlige problemer der det er lett å identifisere partene. Det er for eksempel staten mot en forbryter, eller en saksøker mot en saksøkt. Årsaker og virkninger byr alltid på vansker, men disse er overkommelige, for eksempel at en takstein har falt ned, truffet noen i hodet og påført hjerneskader.14 Også løsningene i tradisjonell jus er ofte opplagte, for eksempel at noen må betale erstatning eller tilbringe tid i fengsel. Miljøutfordringer er ikke oversiktlige. De er nærmest umulige å få oversikt over. De består av problemer skapt av milliarder av små og store handlinger, begått på tvers av landegrenser, som samlet leder til kollapser. Marit beskriver naturen som «ufattelig kompleks» og at vi er nødt til å ta høyde for usikkerheten dette skaper. I Norge har Hans Christian Bugge beskrevet dette som et av ti grunnproblemer ved miljøretten. Selve objektet for rettsreglene i miljøretten, naturen selv, lar seg jo ikke regulere.15 Andre kaller slike problemer «wicked» eller «hot».16 Begrepene brukes vanligvis om store samfunnsendringer, som krig, flyktningstrømmer, pandemier, økonomiske kriser og teknologiutviklinger som kan virke forstyrrende inn på den eksisterende rettsorden. Klimaendringene kan hevdes å være i særklasse. De utfordrer grensene for tradisjonell jus. Å kartlegge faktum er vanskelig; hva ledet til hva, hva er vitenskapelig bevist, og er det i så fall et tilstrekkelig rettslig bevis? Å veie interesser mot hverandre er vanskelig, for hvilke interesser skal være med? Til og med løsningene er vanskelige. Hvem sine rettigheter og interesser skal tas i betraktning? At klimaendringer og andre massive naturødeleggelser er problemer som kan kalles «wicked», kan til dels forklare hvorfor lovgiver på visse områder ikke behandler problemene, men i stedet begrenser seg til å regulere

13 14 15 16

Ibid. Rt. 1972 s. 965 «Mønepannedommen». Bugge (2015) s. 52–54. Fisher (2017) s. 173–201.

DA MENNESKER REGJERTE KLODEN

de delene av naturødeleggelsene som er forutsigbare, slik som dumping av avfall i skog og mark. At de juridiske problemstillingene knyttet til artstap og klimaendringer ikke passer inn i den etablerte rettsorden, er synlig også på universitetene, til tross for at det er her fremtidens jurister befinner seg. På Juridisk fakultet i Oslo undervises det i faget Miljørett, men faget skuffer studentene med sitt nærmest fraværende fokus på miljø og overveldende fokus på plan- og bygningsrett. Studentene får ikke innføring i hvilke miljøproblemer som eksisterer, hvilke som står uprøvd for retten, eller hvilke miljøproblemer vi i fremtiden vil stå overfor. På én måte er ikke dette unikt for miljøretten; jus er et tilbakeskuende fag, gjeldende rett vil alltid henge etter samfunnsutviklingen. På en annen måte øker alvoret ved klima- og miljøutfordringene så fort at vi må spørre oss hva som skjer når fortiden fort blir for gammel. Miljøretten har i særskilt grad mistet følge med samfunnsutviklingen. Når vi så beveger oss fra jusundervisningen til innholdet i jusen, ser vi at det finnes en rekke regler om folkenes behandling av naturen. Det er som utgangspunkt ulovlig å forurense, skyte dyr utenfor jaktsesong, forsøple, bruke visse sprøytemidler, bruke visse materialer i produkter, bruke kjøretøy i utmark m.m. Det ser rent og pent ut, lufta i byene er god sammenlignet med andre land, og en rekke arter er fredet. Vi er gode på noe, men vi må ikke grønnvaske oss selv. For på den andre siden har vi en lang vei å gå. Det er ingen regler som forbyr massiv bruk av plastprodukter, ubegrenset lysforurensning og fritt utslipp av CO2 for enkeltpersoner. Ta lysforurensning som eksempel. Det er i dag forbudt å lyse over horisonten i både Italia, Slovenia, Frankrike og deler av Spania, av hensyn til himmel, natur, helse og ressursbruk. I Frankrike ble det i desember 2018 vedtatt en nasjonal lov «om forebygging, reduksjon og begrensning av lysforurensning». Loven er på 8 sider og gjelder både lysets styrke, tidsrom, temperatur og vinkel.17 Hvorfor? Blant annet fordi det i dag ikke er noen tvil om at kunstig lys har stor innvirkning på naturen;18 for eksempel påvirker

17 Arrêté du 27 décembre 2018 relatif à la prévention, à la réduction et à la limitation des nuisances lumineuses. 18 Follestad (2014).

Norges lover – av, og for, mennesker

selv den minste lysforurensning planktonet i Arktis.19 Den hittil fullstendig manglende oppmerksomhet på lysforurensning i Norge er symptomatisk for miljøutfordringene: Truslene fra ulike menneskelige aktiviteter er overveldende å forholde seg til. Forbedringspotensialet i reguleringen av den enkeltes handlinger er altså tydelig. Selv om det eksisterer regler som begrenser hva privatpersoner kan gjøre mot naturen, er det enda større forbedringspotensial når vi ser mot staten. Regjeringen og forvaltningen kan gjøre unntak fra de fleste miljøreguleringene i loven. Og det er ellers fritt frem. Naturmangfoldloven inneholder bestemmelser som sier slike ting som at

• • • •

Naturen skal tas vare på. Naturen skal være mangfoldig. Alle skal opptre hensynsfullt mot naturen. Staten må være føre var.20

Loven inneholder dessuten en rekke bestemmelser om alt fra fredning av naturtyper til regler for høsting og vern av naturområder. I forarbeidene til loven står det at naturen har en «egenverdi».21 Totalt sett gir naturmangfoldloven ved første øyekast inntrykk av at naturen er godt sikret, og en kan bli imponert, slik Donald Gennaro ble av Jurassic Park,22 av hvor godt sikret det hele er, men så ser vi litt nærmere etter. For loven består av hovedregler og unntak, de store ordene i hovedreglene får fokus, men i unntakene blir det klart at naturen skal vernes – så lenge vi ikke bestemmer at menneskelige interesser veier tyngre. Innførsel av fremmede arter er for eksempel forbudt, med mindre myndighetene tillater det (§ 29). Det kan gis unntak fra regler mot uttak av planter, «for å ivareta viktige samfunnsinteresser» (§ 21). Det kan gjøres unntak fra vedtak om områdevern dersom «vesentlige samfunnsinteresser»

19 20 21 22

Ludvigsen (2018). Jf. henholdsvis naturmangfoldloven § 1, §§ 4 og 5, § 6 og §§ 8 og 9. Ot.prp. nr. 52 (2008–2009) s. 116 og NOU 2004: 28 s. 145. Spielberg (1993).

DA MENNESKER REGJERTE KLODEN

gjør det nødvendig (§ 48), og når først vedtak til fordel for naturen er fattet, kan statsforvaltningen raskt omgjøre dem. Loven har som mål å ta vare på naturen, jf. § 1, men kravene som er satt, kan omgås med enkle midler. Om vi så beveger oss over til forurensingsloven og plan- og bygningsloven, gjentar mønsteret seg. Å forurense er forbudt, med mindre det gis tillatelse. Å bygge er forbudt, med mindre det gis tillatelse. Begge lovene er rene styringsverktøy. Avgjørelsen om å foreta inngrep i naturen er overlatt til Regjeringen og forvaltningen. Et eksempel på en forurensningstillatelse er Nærings- og fiskeridepartementets tillatelse til gruvevirksomhet i Kvalsund kommune i Finnmark, inkludert tillatelse til å dumpe gruvemasser i Repparfjorden. Dette er skillet mellom prosessuell og materiell jus. Vi har lover, vedtatt av Stortinget, som regulerer prosessen frem mot resultatet, men resultatet selv, den materielle siden, har vår lovgivende forsamling hittil ikke stilt krav til. Det finnes for eksempel ingen lover i Norge om at beslutninger som utrydder arter, eller beslutninger om utbygging i fullstendig urørt natur er feil. Så lenge prosessene går riktig for seg, er slike beslutninger gyldige. Jeg sier ikke at det ikke eksisterer regler, jeg sier at loven ikke oppstiller noen absolutte grenser for hva staten kan bestemme om naturen. Fra dette kan det finnes et eneste unntak, og det finnes i Grunnloven § 112 som etter sin ordlyd gir rett til «et miljø som sikrer helsen», «en natur der produksjonsevne og mangfold bevares», og at «naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten». Bestemmelsen testes per dags dato av domstolene i det såkalte klimasøksmålet.23 Klimasøksmålet illustrerer for øvrig et annet problem ved rettssystemet vårt. Når lover er nye, kan det være tvil om deres betydning, og forvaltningen vil tendere til å tolke loven til sin fordel, for eksempel den tolkningen som er best for kortsiktig økonomisk vekst. Oppklaring av lovens betydning må avgjøres av domstolene, men vil bare skje dersom noen går til søksmål. Det er det få som gjør, fordi det innebærer stor økonomisk risiko og hardt arbeid for en allmennhet som kanskje ikke

23 Greenstat Norge og Natur og Ungdom har saksøkt staten som tillater oljevirksomhet i Arktis. Miljøorganisasjonene tapte i både tingretten og lagmannsretten. Lagmannsretten mente imidlertid at § 112 er en rettighetsbestemmelse. Se Borgarting lagmannsrett, saksnummer 18-060499ASD-BORG/03. Miljøorganisasjonene anker dommen til Høyesterett.

Norges lover – av, og for, mennesker

ser verdien av innsatsen. Ved tap må du ikke bare stå for egne saksomkostninger, men risikerer også å måtte betale motpartens.24 Dette problemet så ikke regjeringsadvokat Fredrik Sejersted da han under rettssakens første dag i Oslo tingrett forsøkte å latterliggjøre crowdfunding-kampanjen til Klimasøksmål Arktis.25 I juni 2018 hadde klimasøksmålet allerede kostet miljøorganisasjonene 3 millioner kroner.26 Men tilbake til hovedproblemet: Fordi norsk jus på miljørettens område ikke stiller krav til resultat, men bare til prosess, preges norsk miljøforvaltning av særlig to grupper: den sittende regjeringen og byråkratene. For eksempel: Regjeringen bestemmer områdevern og fredninger. Dette skjer gjennom forskrifter, altså en reguleringsform som er enkel å endre eller oppheve. Deretter, når vernet eller fredningen først er etablert, kan byråkratene alltids gi dispensasjoner. Det er forbudt å bygge i hundremeterssonen, jf. plan- og bygningsloven § 1-8 andre ledd. Strandsonen, der arter fra land og hav møtes, har stort biologisk mangfold og er sårbar. Dersom for eksempel ålegresset forsvinner fra en bukt, som følge av forurensning, mudring og moloer, forsvinner også oppvekstområdet for en rekke arter.27 Men i 2018 ble 1224 av 1319 søknader om nye bygninger likevel innvilget, enten fordi kommunene hadde gjort generelt unntak fra hovedregelen, jf. pbl. § 1.8 tredje ledd, eller fordi de i enkeltsaker ga dispensasjon, jf. pbl. § 19-2.28 Så enkelt er det å gi tillatelse til det som kan føre til irreversible naturskader. Hytter, boligfelt, veier, virksomheter, deponier og oljeplattformer kan med dertil egnet tillatelse etableres hvor som helst. Alle unntakene i loven er vide fordi hensynet til miljøet skal vektes mot i prinsippet grenseløse menneskelige hensyn. Vernet som tilsynelatende ligger der, blir uthulet av befolkningens stadig omskiftende interesser og behov og av byråkratenes kortsiktige tankeganger. For å vende tilbake til faget «miljørett» så er tittelen på Hans Christian Bugges lærebok mer treffende. Boken Miljøforvaltningsrett gir en innføring i hvordan staten kan kontrollere og forvalte naturen, men sier lite om hva staten kan bestemme om naturen. 24 25 26 27 28

Thronton (2018) s. 98–100. Hirsti, Kristine og Milana Knežević (2017). Borge, Tjerneström og Krauss (2018). Markusson (2011). SSB (2019).

DA MENNESKER REGJERTE KLODEN

Med statens frie vei er det ingen grenser for hva vi kan påføre naturen av ulemper. Vi, mennesket, kan gjøre som vi vil. Dersom vi ønsker å foreta et inngrep i naturen, er det ingenting annet enn krav til prosessen som «butter imot». Ideen fra forarbeidene til naturmangfoldloven om naturens egenverdi er usynlig i loven. Vi er en nasjonsutgave av John Hammond.

ANDRE MULIGHETER

La oss vende tilbake til Isla Nublar og ruinene av Jurassic Park. John Hammond leaset en øy, han påvirket økosystemet på øya radikalt ved å introdusere dyr og planter han hadde fått laget, og deretter prøvde han å kontrollere det hele.29 Ingen regler var i veien for Hammond,30 og med rett regjering og rette tjenestemenn på lag kunne Hammond fått til det samme i Norge – på lovlig vis! Jus er – i sin beste form – en utkrystallisering av etiske vurderinger og avgjørelser. På miljørettens område vil dette si vurderinger av forholdet mellom mennesket og naturen. Hvilket etisk fundament jusen har, påvirker hvilket innhold rettsreglene får. Etikk om forholdet mellom menneske og natur har tatt ulike retninger. Et hovedskille går ved om vi skal handle ut fra egen vinning eller ikke, dvs. antroposentriske kontra ikke-antroposentriske retninger. Et antroposentrisk syn tar utgangspunkt i og tillegger bare verdi til interessene til homo sapiens.31 Miljørett bygget på antroposentrisme vil begrunne bevaring av naturen i menneskers interesser,32 men ikke i naturens egeninteresse.33 Det er mange grunner til at mennesket burde ha interesse av miljøvern. Én grunn kan være hensynet til god helse, som leder til et ønske om å redusere forurensning i byer. En annen side er bevaringen av kulturer, som for eksempel jakt og fiske. Det kan være estetiske grunner, der urørt natur i seg selv ofte anses som noe av det vakreste. Og ikke minst er

29 Spielberg (1993). 30 Øyensynlig trengte ikke Hammond å bry seg om lovgivningen i Costa Rica som han leaset øyen fra. 31 Gillespie (2010) s. 118. 32 Ibid. s. 119. 33 Ibid.

Norges lover – av, og for, mennesker

det økonomiske interesser. I Norge er vel det beste eksempelet skreifisket i Lofoten, der det fryktes at gyteplassen kanskje vil flytte seg nordøstover og over til Russland dersom temperaturene i havet fortsetter å stige.34 Mange vil dessuten hevde at mennesket er helt avhengig av samspillet i naturen. Dette gjelder ikke bare dem som høster av naturen, men også dem som dyrker. Bøndene er for eksempel avhengige av at mark lager næring og at bier pollinerer blomstene. Det er derfor ikke slik at antroposentrisk miljørett nødvendigvis er det samme som dårlig miljørett, selv om begrepet har fått negative undertoner. På den annen side, og slik Thea poengterer på side 32, er det opplagt mye som kan gå tapt når kun menneskers interesser ligger på bordet. Antroposentrisme var lett å forsvare før Darwin, da vi fortsatt trakk opp en grense mellom mennesker og alt annet. Vi var noe eget.35 Når mennesket ikke lenger anerkjennes som noe vitenskapelig særegent, har flere stilt spørsmål om vi også bør endre hvilke interesser i naturen vi skal anerkjenne. Det finnes ikke-antroposentriske etiske retninger: zoosentrisme, biosentrisme og økosentrisme.36 Peter Singer er trolig den mest kjente zoosentristen. Han vurderer moralsk verdi ut fra evnen til å føle smerte. Dyr er gjenstand for like moralske betraktninger som mennesker, fordi de føler smerte. Ut fra dette kan et dyr ha større moralsk verdi enn et menneske; for eksempel vil smarte dyr som sjimpanser, hunder og griser ofte kunne ha større rett til liv enn tilbakestående og senile mennesker.37 En som har lest Singers bøker, er den amerikanske juristen Steven Wise. Han har gjennom en årrekke arbeidet ut fra et lignende standpunkt, og har startet The Non Human Rights Project, en borgerrettighetsorganisasjon for ikke-mennesker. Wise mener dyr burde bli juridiske personer, på samme måte som både kvinner, barn, slaver og til og med selskaper har blitt det opp gjennom tiden. Ved å være en juridisk person kan et dyr ha mange rettigheter, for eksempel til å saksøke.38 Dette er hva Odd Harald skriver om mot slutten av boka. 34 35 36 37 38

Ingilæ (2019). Darwin (1871). Shrader-Frechette (OUP 2005 2). Singer (1995) kapittel 1. Wise, s. 2.

DA MENNESKER REGJERTE KLODEN

Zoosentrisme har blitt kritisert for å anerkjenne en for smal krets av interesser. Ut fra zoosentristenes betraktninger er det bare levende vesener som kan føle smerte. Deres argumentasjon rundt beskyttelse av natur er derfor begrunnet i disse levende vesenene. Paul Taylor argumenterer legger til grunn en biosentrisk filosofi. Han mener mennesket må respektere alt liv, ut fra følgende perspektiver: at mennesker er en del av livets samfunn, at vi avhenger av annet liv, at hver art har individuelle interesser og dermed streber etter hvert sitt mål, og at mennesket ikke har en iboende verdi som gjør oss overordnet andre arter. Dette siste har preget vestlig tenkning fra antikkens humanisme, til «naturens trinnstige» i middelalderen, til moderne dualistiske teorier, introdusert av René Descartes. Taylor mener dette er en fordom, som har satt så dype spor at de fleste ikke engang tenker over det.39 En annen biosentrist er Kenneth Goodpaster. Han har likeledes ment at alt som har en interesse, burde ha moralsk verdi. Planter har for eksempel interesser fordi de er avhengige av sol og vann.40 I Norge mente Arne Næss at alle arter har livets rett. Det er ikke bare mennesket som har rett til utfoldelse og selvrealisering. Vi lever under de samme betingelsene, og mennesket er del av økosfæren, like intimt som det er del av samfunnet.41 For andre er selv ikke biosentrisme omfattende nok. J. Baird Callicott har argumentert med at naturen er likegyldig til individuelle interesser.42 Alt liv er en del av noe større, og vi bør derfor etterstrebe å anerkjenne interessene til økosystemet som helhet – dette er økosentrisme. Økosentrisme går vekk fra moralsk verdi som noe individuelt, men anerkjenner økosystemet som den fundamentale gjenstanden for moralske vurderinger. At det er mulig å bygge jus på ikke-antroposentrisk etikk, er klart, og som Odd Harald skriver i kapitlene «Rettigheter for dyreriket» og «Rettigheter for naturen», har ikke-antroposentriske verdier kommet til uttrykk i flere lands grunnlover, lover og dommer, for eksempel i Canada, Ecuador, Argentina og New Zealand.

39 40 41 42

Taylor (1986) s. 99–100 og 129 f. Jamieson (2008) s. 146. Næss (1999) s. 319–320. Shrader-Frechette (OUP 2005) 2.

ISBN 978-82-450-2797-6

FAGBOKFORLAGET

Burde du gjort det?

Da mennesker regjerte kloden

Sett at du leaset en øy. Og dessuten hadde muligheten til å klone dinosaurer og slippe dem ut på den øya. Ville du gjort det?

MARIT M. SIMONSEN, THEA RØLSÅSEN, NORITH ECKBO, RAGNHILD FRENG DALE, ODD HARALD EIDSMO BARDER, ERLING FJELDAAS

Marit M. Simonsen, Thea Rølsåsen, Norith Eckbo, Ragnhild Freng Dale, Odd Harald Eidsmo Barder, Erling Fjeldaas

Da m e n n e s k e r r e gj e r t e k lo d e n Etikk, dinosaurer og juss for en verden i krise