Issuu

Bransjelære

Bransjelære Denne boka er tilpasset læreplanen i faget Bransjelære for programområdet Transport og logistikk Vg2 i den videregående skolen. Boka er også aktuell for privatister, som lærebok i teoridelen til fagbrevet som yrkessjåfør/logistikkoperatør.

Bransjelære

Boka tar blant annet for seg rammebetingelser ved transportog logistikkvirksomhet, samt ledelse og økonomisk styring av slike virksomheter.

| Transport og logistikk

Hovedemner i boka er: → bærekraftig utvikling i transportog logistikkbransjen → helse, miljø og sikkerhet → betydningen av kosthold og fysisk aktivitet for å forebygge livsstilssykdommer → hovedtrekkene i norsk samferdselspolitikk → prosedyrer ved internasjonale transportoppdrag → verdi- og forsyningskjeder fra produksjon til sluttbruker og gjenvinning → prisberegning av transportoppdrag → krav til et likeverdig og inkluderende arbeidsliv Til boka er det utarbeidet en arbeidsbok med et rikt utvalg av oppgaver.

Transport og logistikk

BM ISBN 978-82-11-04336-8

,!7II2B1-aeddgi!

Vg2

BOKMÅL

Vg2

Gunnar Ottesen har i de siste årene arbeidet som førstelektor i logistikk- og kvalitetsledelse ved UiT, Norges arktiske universitet. Forfatteren har mange års bransjeerfaring fra arbeid med person- og godstransport både fra offentlig og privat sektor.

Gunnar Ottesen

Bransjelære Vg2 Transport og logistikk Bokmål

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-11-04336-8 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Prinsippdesign: Scandinavian Design Group Ombrekking ved forlaget Omslagsfoto: Gerrit Ebneter / Shutterstock Illustrasjoner: Bjørn Norheim og forlaget Språkkonsulent: Trond Eidnes Spørsmål om denne boka kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarframstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord Denne læreboka er tilpasset læreplanmålene i programfaget «Bransjelære» for programområdet «Transport og logistikk Vg2». Læreplanmålene sier at du etter endt gjennomgang skal kunne → → → → → → → → → → →

beskrive sentrale områder ved etablering, ledelse og økonomisk styring av en virksomhet gjøre rede for sentrale lover og regler innenfor person- og godstransport, logistikk og løfteoperasjoner og beskrive forsikringsordninger i faget gjøre rede for begrepene og forklare sammenhengen mellom bærekraftig utvikling, miljøvennlig drift og grønn logistikk planlegge og utføre arbeid i samsvar med gjeldende regelverk for helse, miljø og sikkerhet, sertifiseringsbestemmelser og næringens krav til kvalitet forklare sammenhengen mellom kosthold, fysisk helse og livsstilssykdommer og reflektere over betydningen av å ivareta egen helse forklare hovedtrekkene i norsk samferdselspolitikk forklare prosedyrer ved transport over landegrenser beskrive verdikjeder fra produksjon til sluttbruker og til gjenvinning gjøre enkle økonomiske beregninger og vurdere hvilke faktorer som har betydning for prisfastsetting av oppdrag reflektere over og følge yrkesetiske normer drøfte hvilke krav og forventninger som stilles til et likeverdig og inkluderende yrkesfellesskap, og beskrive hvilke rettigheter arbeidsgiver og arbeidstaker har i arbeidslivet

Boka dekker læreplanmålene kapittelvis i samme rekkefølge som læreplanen beskriver med ett unntak. Læreplanmålet om yrkesetiske normer, har vi behandlet i kapittel 2 sammen med beskrivelsen av lover og regler. Vi kan ikke ha lover for alt i et samfunn. I hverdagen må du også forholde deg til fellesnormer i samfunnet. Tilsvarende må du som yrkesaktiv forholde deg til normene som yrkesgruppen aksepterer. Lykke til! Kungsbacka, 2021 Gunnar Ottesen 3

Innhold 1 1.1 1.2 1.3

Etablering, ledelse og økonomisk styring .............. 7 Etablering ................................................................... 8 Ledelse ....................................................................... 33 Økonomisk styring ..................................................... 37

Lover, regler, forsikringsordninger og yrkesetiske normer ............................................. Behovet for rettsregler i samfunnet ............................ Norske rettsregler ....................................................... Tolkning av norske rettsregler .................................... Viktige lover som yrkessjåfører og logistikkoperatører må forholde seg til ....................... Etiske normer ............................................................. Forsikringsordninger ..................................................

2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 3 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 4 4.1 4.2 4.3 4.4 5 5.1 5.2 5.3 5.4 5.5 5.6

Bærekraftig utvikling, miljøvennlig drift og grønn logistikk ....................... Bærekraftig utvikling .................................................. De 17 bærekraftsmålene ............................................ Miljøvennlig drift ......................................................... Grønn logistikk ........................................................... Vurdering av sammenhengen mellom begrepene ......

47 48 49 50 52 53 64 77 78 78 92 93 96

Helse-, miljø-, sikkerhets- og kvalitetsarbeid ........ Innledning ................................................................... Ledelsessystemet for oppfølging av krav til HMS ...... Ledelsessystemet for oppfølging av krav til kvalitet .... Planlegging og utføring av arbeid i samsvar med sertifiseringsforskrifter .......................

97 98 99 111

Kosthold, fysisk helse og livsstilssykdommer ....... Innledning ................................................................... Om betydningen av egen helse .................................. Om kosthold og livsstilssykdommer .......................... Næringsmidler og kalorier .......................................... Kostholdsplanleggeren .............................................. Fysisk aktivitet ............................................................

123 124 124 125 128 130 131

120

6 6.1 6.2 6.3 6.4 6.5 6.6 6.7 7 7.1 7.2 7.3 7.4 7.5 7.6 7.7 7.8 8 8.1 8.2 8.3 8.4 8.5 8.6 8.7 8.8 8.9 8.10

Transport- og logistikkbransjens grunnelementer ......................................................... Norsk samferdselspolitikk .......................................... Strukturen i transporttilbudet ..................................... De tre forvaltningsnivåene i samferdselssektoren ...... Sikre framkommeligheten på vegnettet – NTPs første hovedmål ............................................ Redusere ulemper ved vegtransport – NTPs andre hovedmål ............................................. Redusere miljø- og klimakonsekvenser – NTPs tredje hovedmål ............................................. Jernbanetransport, sjøtransport, lufttransport ........... Prosedyrer ved internasjonale transportoppdrag ... Pass og passfrihet ...................................................... Toll og fritak fra toll ..................................................... Utveksling av informasjon i transportog logistikkbransjen ................................. Leveringsbetingelser – Incoterms 2020 ..................... Kommunikasjon med Tollvesenet ............................... Situasjoner der du må bruke fraktdokumentasjon ..... Internasjonale transportoppdrag ................................ Tiltak ved trafikkulykker og uhell i utlandet ................ Verdikjeder fra produksjon til sluttbruker – og gjenvinning ....................................................... Innledning ................................................................... Definisjoner av viktige begreper ................................. Vareflyten for en råvareprodusent .............................. Vareflyten for en industribedrift .................................. Vareflyten for en handelsbedrift ................................. Varekjøp fører til avfall og returtransporter ................. Vareflyten gjennom en industribedrift ......................... Forsyningskjeder og forsyningsnettverk .................... Vareflyten gjennom en handelsbedrift ........................ Gjenvinning ................................................................

135 136 140 145 147 153 155 161 181 182 182 184 186 188 189 210 215 217 218 219 223 226 227 228 230 231 234 234

8.11 8.12

Husholdningsavfall ..................................................... 243 Næringsavfall ............................................................. 248

9 9.1 9.2 9.3 9.4

Økonomiske kalkyler og prisberegning ................. Innledning ................................................................... Forkalkyle ................................................................... Prising av ulike transportoppdrag .............................. Prisregulativ for transport av enkeltsendinger fra privatkunder ........................... Prising av samlastgods for næringslivskunder med store transportvolum .......................................... Prising av partigods ................................................... Prising av hele konteinere .......................................... Prising av kollektivtransport ....................................... Prising av turbiloppdrag .............................................

257 258 258 264

Et likeverdig og inkluderende yrkesfellesskap ...... Et likeverdig og inkluderende yrkesfellesskap ........... Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og rettigheter ... Arbeidsgivers plikter overfor andre enn egne arbeidstakere .................................... 10.4 Arbeidstakers medvirkningsplikt ................................ 10.5 Arbeidstakers rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten ......................... 10.6 Arbeidsgivers informasjonsplikt ................................. 10.7 Organiserte arbeidstakeres rett til å velge tillitsvalgte etter Hovedavtalen ....................... 10.8 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid for virksomheter .............................. 10.9 Arbeidstakers rett til feriefritid og feriegodtgjørelse ..... 10.10 Arbeidstakers rett til permisjon .................................. 10.11 Arbeidsgivers plikt til å tegne personforsikringer .......

271 272 276

9.5 9.6 9.7 9.8 9.9 10 10.1 10.2 10.3

265 265 266 268 268 270

282 283 284 286 287 288 289 289 292

Stikkord ................................................................................ 294 Bildeliste ............................................................................... 300

Kapittel 1

Etablering, ledelse og økonomisk styring

Mål Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du kunne beskrive sentrale områder ved etablering, ledelse og økonomisk styring av en virksomhet.

Bransjelære

1.1 Etablering

Figur 1.1 Teoriprøve avlegges hos Statens vegvesen

Siden programfaget er rettet mot yrkessjåfører og logistikkoperatører, er eksemplene i kapitlet hentet fra transportog logistikkbedrifter. I kapitlet bruker vi begrepene virksomhet, foretak, selskap og bedrift om hverandre. Spesielt for transportvirksomheter er at slike foretak må ha løyve/fellesskapstillatelse for å kunne drive yrkestransport i næring. Fellesskapstillatelsen gjelder for internasjonal yrkestransport i hele EØS-området, med begrensninger for nasjonale transportoppdrag i andre land enn hjemlandet. Kravene for å oppnå fellesskapstillatelse er de samme for alle EU- og EØSland. Du må avlegge en teoriprøve hos Statens vegvesen for å oppnå slik rett.

Kapittel 1 Etablering, ledelse og økonomisk styring

Virksomhetsledere som oppfyller kravene, får en fellesskapstillatelse som dokumentasjon. Attesterte kopier av fellesskapstillatelsen skal ligge i alle kjøretøy som virksomheten anvender i sin yrkesutøvelse. Reglene for etablering av et foretak er de samme enten du etablerer et logistikkforetak eller et transportforetak. Du trenger imidlertid ikke løyve for å etablere et logistikkforetak. Videre utover presenterer vi de generelle reglene som gjelder ved etablering av en virksomhet, og nevner noen av de spesielle reglene for transportvirksomheter. Etablering av økonomisk virksomhet Kravene til etablering av virksomheter i Norge er relativt enkle. Ved å gå inn på www.altinn.no finner du en veileder og dokumenter som du må fylle ut for å etablere virksomheten. Det første du må gjøre, er å fylle ut dokumentet «Samordnet registermelding».

Figur 1.2 Altinns veileder for oppstart av virksomhet

Før du fyller ut «Samordnet registermelding», må du ha tenkt nøye gjennom hva bedriften din skal tjene penger på. Hvor sender du en ferdig utfylt «Samordnet register melding», og hva er nettadressen til registreringsstedet?

Bransjelære

Figur 1.3 «Samordnet registermelding»

Din forretningsidé Forretningsidé En idé som går ut på å tjene penger, kaller vi gjerne en forretningsidé.

Du må ha en forretningsidé. For å realisere forretningsideen må du gå systematisk til verks og fastsette → → →

et økonomisk hovedmål en strategi mot målet en organisering, det vil si en fordeling av oppgaver og ansvar (hvem skal gjøre hva i bedriften du etablerer, om du tenker å ansette en eller flere medarbeidere)

Deretter må du arbeide mot ditt økonomiske hovedmål innenfor den fastlagte strategien og organiseringen og innenfor de ytre rammene du må forholde deg til. Mål:

Å sikre en tilfredsstillende lønnsomhet innenfor rammen av

Indre rammer som virksomheten fastsetter selv

• • • •

virksomhetens forretningsidé virksomhetens mål virksomhetens strategi virksomhetens organisering

• bransjeavtaler (tariffavtaler og andre avtaler en virksomhet Ytre rammer kan være bundet av ut fra medlemskap i en organisasjon) som virksom• lovregler heten må forholde seg til • moralregler og etiske normer/retningslinjer som gjelder i samfunnet

Kapittel 1 Etablering, ledelse og økonomisk styring

Ytre rammer som en virksomhet må forholde seg til

Idé Bransjeavtaler

Moralregler Mål Strategi

Rettsregler

Etiske normer Organisering

Figur 1.4 Virksomheters rammeverk

Indre rammer som virksomheter fastsetter selv

Du finner igjen varianter av dette rammeverket i alle virksomheter. Noen utformer også en visjon som gir uttrykk for et svært langsiktig mål som bedriften skal strekke seg etter. Begreper

Begrepsforklaringer

Forretningsidé

Måten en virksomhet tenker seg å tjene penger på

Bransjeavtale

Bransjeorganisasjoner inngår avtaler på vegne av medlemsbedriftene for å skaffe gunstigere avtaler på fellesområder for bedriftene enn det den enkelte bedrift kan oppnå selv. Inngåtte avtaler skal holdes

Lovregel

Regel fastsatt gjennom lovverket, som kan håndheves av rettsapparatet

Moralregel

Regel for hva samfunnet oppfatter som rett eller galt. Bryter en virksomhet en moralregel, vil mange ta avstand fra virksomheten

Etiske normer

Normer for hva enkeltpersoner oppfatter som rett eller galt. Bryter du en etisk norm, kan de du omgås i hverdagen, reagere

Etiske retningslinjer

Retningslinjer fastsatt av en virksomhet, som virksomhetens ansatte forventes å følge

Begrepsforklaringer

Forklar med egne ord hva en forretningsidé er.

Bransjelære

Forretningsplanen ved oppstart For å få lån til å etablere ny virksomhet krever långiverne at du legger fram en forretningsplan. En slik plan skal inneholde → → → → → → → → → →

beskrivelse av forretningsideen beskrivelse av hvilken foretaksform du vil etablere beregning av kapitalbehovet ved oppstart økonomisk analyse markedsundersøkelse konkurrentanalyse organisasjonsplan finansieringsplan planlagt resultatbudsjett for de første driftsårene (normalt de tre første årene) likviditetsbudsjett (normalt for de første årene)

Videre utover gjennomgår vi summarisk punktene i en forretningsplan. Forklar hvilke elementer en forretningsplan bør inneholde når du søker finansiering.

Forretningsideen Utgangspunktet for alle virksomheter er en forretningsidé, en idé om hvordan en skal tjene penger. Du kan for eksempel tjene penger ved å etablere deg som transport- eller logistikkbedrift. Uavhengig av hva du etablerer, må du arbeide systematisk for å oppnå lønnsomhet innenfor rammene du har fastsatt. Du definerer rammene gjennom forretningsideen. I beskrivelsen av forretningsideen bør du ha med → → → →

markedsbehovet du ønsker å dekke tjenestene bedriften skal tilby kundene som bedriften retter seg mot det geografiske markedet bedriften skal operere i hvordan du skal oppnå lønnsomhet

Det er viktig at du avgrenser rammene gjennom beskrivelsen av forretningsideen. Den økonomiske styringen av bedriften 12

Kapittel 1 Etablering, ledelse og økonomisk styring

blir i neste omgang knyttet opp mot disse rammene. I tillegg skal forretningsideen sikre konsentrasjon om selve ideen. Når du har funnet fram til en forretningsidé som du har tro på, må du gjøre analyser for å finne ut om ideen kan gi grunnlag for lønnsom drift. Om nødvendig må du justere ideen undervegs. Viser det seg at ideen ikke kan gi grunnlag for lønnsom drift, må du forkaste den helt og begynne på nytt. Vi ser på noen eksempler. Type bedrift

Forretningsideer

Godstransportbedrift

Virksomheten skal • dekke behov for godstransport • tilby nærdistribusjon av stykkgods • rette seg mot grossistbedrifter som i dag driver egentransport • tilby sine tjenester geografisk innenfor en radius på 30 km rundt sentrum • oppnå lønnsomhet ved å bli kundenes foretrukne transportleverandør med en unik leveringsdyktighet til konkurransedyktig pris

Turbiltransportbedrift

Virksomheten skal • dekke transportbehov med buss i tilknytning til ferieog fritidsreiser • tilby transportoppdrag med varighet inntil sju døgn (hovedsakelig overfor bedrifter og foreninger) • rette seg mot bedrifts- og foreningsmarkedet, spesielt pensjonistforeninger • tilby tjenester avgrenset til Oslo og Viken fylker • oppnå lønnsomhet gjennom en unik servicekvalitet og tilgjengelighet som gjør virksomheten til det naturlige førstevalget for kundene i markedsområdet

Eksempler på formulering av forretningsideer for noen transportvirksomheter

Hvilke opplysninger bør du ha med når du beskriver en forretningsidé? Valg av foretaksform Ved etablering av en virksomhet må du velge foretaksform. Lov om enerett til et foretaksnavn og andre forretningskjennetegn inneholder de alternativene du har, men det vanligste er å etablere → → →

et ansvarlig selskap med eneansvar for eieren (ANS) et ansvarlig selskap med delt ansvar mellom flere eiere (DA) et aksjeselskap der eierne bare har ansvar i forhold til sin innskutte aksjekapital (AS) 13

Bransjelære

Du må registrere virksomheten i Brønnøysundregistrene, og da gjelder reglene i lov om registrering av et foretak. Gå inn i foretaksnavneloven på www.lovdata.no og finn ut hvor mange bokstaver et foretaksnavn minst må bestå av – og sjekk hva foretaksnavnet til Vy er.

Beregning av kapitalbehov ved oppstart

Figur 1.5 Startbalanse ved etablering av en virksomhet

De fleste som starter ny virksomhet, har lite egenkapital og må søke lån fra en bank for å finansiere oppstarten. Finansieringsinstitusjoner krever at du leverer en startbalanse som utgangspunkt for å vurdere søknaden din. Du må sette opp en oversikt over egenkapital og gjeld. Denne oversikten kaller vi startbalansen eller åpningsbalansen. Egenkapitalen og gjelda utgjør dine samlede midler ved oppstart. Du bruker egenkapitalen og gjelda til å kjøpe eiendeler. Eiendelene består av anleggsmidler og omløpsmidler. Egenkapitalen skal være i balanse (lik) med eiendelene du rår over. En gang i året må virksomheten oppdatere balansen. Balansen skal da oppdateres med resultatet som virksomheten har oppnådd. Gjennom driften kan du ha pådratt deg et tap eller et overskudd. Om du har tapt penger i løpet av året, reduseres balansen. Det vil si at gjelda øker, og verdien av eiendelene minker.

Startbalanse ved etablering av virksomhet Egenkapital

Eiendeler Anleggsmidler

Egenkapital

Varige investeringer (levetid mer enn tre år) for å drive en virksomhet

(kapital som du skyter inn fra egne midler)

Gjeld (kapital som du skyter inn ved ta opp lån i bank eller fra andre långivere) For å få lån må du være kredittverdig (kunne dokumentere at du har noe egenkapital)

Du bruker egenkapitalen ved oppstart til å investere i anleggsmidler og kjøpe inn omløpsmidler

Omløpsmidler Innsatsfaktorer som du har kjøpt inn for å kunne drive virksomheten (for eksempel varelager i logistikkbedrifter eller drivstoff i transportvirksomhet som har eget drivstofflager)

Kapittel 1 Etablering, ledelse og økonomisk styring

Økonomisk analyse Anleggsmidler Anleggsmidler er eiendeler som er bestemt for varig eie og bruk for en virksomhet. Det vil si eiendeler du har, men som du i utgangspunktet ikke skal selge videre for å tjene penger, men for å drive virksomheten. Omløpsmidler Omløpsmidler er eiendeler som hører til varekretsløpet i bedriften, for eksempel en varebeholdning bedriften skal selge videre, bedriftens kontantbeholdning, kundefordringer og bankinnskudd. I praksis regner vi investeringer til varig eie/bruk som anleggsmidler bare når investeringen overskrider en beløpsgrense fastsatt av myndighetene (15 000 kr i 2020 eller forventet varighet mindre enn tre år). Investeringer av lavere verdi utgiftsfører vi direkte som forbruksmateriell. En pc som koster 20 000 kr, vil vi ofte utgiftsføre direkte fordi forventet varighet er under tre år. Kjøper du en pc sammen med tilleggsutstyr, er det den totale kjøpesummen som avgjør om investeringen må føres i regnskapet som et omløpsmiddel eller anleggsmiddel.

Gebyr for 2020 Fellesskapsløyve For hoveddokument er kostnaden 3920 kr. For hver attesterte kopi er kostnaden 1160 kr. Figur 1.6 Virksomheten din må ha en fellesskapstillatelse. I tillegg skal hvert løyvepliktig kjøretøy ha en attestert kopi

Eksempel på kapitalbehov ved etablering av godstransportvirksomhet Du trenger anleggsmidler i form av kjøretøy, laste- og losseinnretninger og mobilt tele- og kommunikasjonsutstyr. I tillegg trenger du et regnskapssystem. Alternativt kan du kjøpe slike tjenester fra en regnskapsbedrift. Vognparken medfører utgifter til service og vedlikehold. For å sikre deg mot uforutsette utgifter trenger du forsikringer, og noen slike er lovpålagte. Særlig for yrkestransport gjelder at næringsutøvere må stille en garanti for hvert kjøretøy og betale et gebyr for en fellesskapstillatelse. I 2020 er garantibeløpet 90 000 kr for den første tungbilen du skal bruke i virksomheten, deretter 50 000 kr for hver av de neste tungbilene. For å dokumentere at du oppfyller kravet, må du ha en bankgaranti, og for å få en slik garanti, må du dokumentere at du har tilstrekkelig finansiering til å starte opp. Du må også betale et gebyr til banken. Derfor bør du innhente tilbud fra flere banker. I tillegg må du betale et gebyr for dine fellesskapstillatelser. Hver fellesskapstillatelse gjelder for ti år.

Bransjelære

Du skal starte en transportvirksomhet med fire tungbiler. Hvor stort garantibeløp må du stille, og hvordan kan du stille garantien?

Kapital til drift Driftskostnadene er de løpende kostnadene som går med til driften i form av lønn til de ansatte og innsatsfaktorer som strøm, drivstoff, materialer, kommunikasjon m.m. I startfasen er behovet for driftskapital ekstra stort. Det tar tid fra de første utbetalingene skjer, til de første innbetalingene kommer. Du må skaffe deg best mulig oversikt over driftskostnadene.

Ved oppstart må du få med kostnader til 1 2 3 4 5 6 7 8

registrering av selskapet regnskapsførsel lønn og sosiale kostnader husleie, strøm, renhold, parkering forsikringer medlemskontingenter revisjon av regnskap (bare for revisjonspliktige selskaper) finanskostnader (renter, gebyrer, provisjoner)

1 Kostnader til registrering Disse kostnadene blir fastsatt årlig av Stortinget. Informasjon om oppdaterte satser blir kunngjort av Brønnøysundregistrene (www.brreg.no). Nedenfor ser du gebyrene for tre foretakstyper for 2021. Nye satser for neste år vedtar Stortinget normalt i desember. Selskapsform

Elektronisk registrering

Papirregistrering

Enkeltpersonforetak

2250 kr

2832 kr

Ansvarlig selskap

2250 kr

2832 kr

Aksjeselskap

5570 kr

6797 kr

2 Kostnader til regnskapsførsel De fleste setter bort arbeidet med å føre regnskap, lønn og fakturering til et regnskapsfirma. Da ber du om et tilbud på disse tjenestene på samme måte som for investeringene i nødvendig

Kapittel 1 Etablering, ledelse og økonomisk styring

utstyr. Prisen på slike regnskapstjenester kan variere mye. Du bør derfor be om tilbud fra flere leverandører. 3 Lønn og sosiale kostnader Sosiale kostnader er kostnader i tillegg til lønn. Du må betale arbeidsgiveravgift, feriepenger og yrkesskadeforsikring. Disse ytelsene er lovbestemte.

I tillegg kommer → →

full lønn i 16 dager for arbeidstakere som blir sykmeldt full lønn i en eller flere dager til arbeidstakere som har rett til velferdspermisjoner ut fra en tariffavtale

Sosiale kostnader

Kostnad i tillegg til lønn

Merknad

Arbeidsgiveravgift

0−14,1 %

Avhenger av kommune, se www.skatteetaten.no

Feriepenger

10,2 % for bedrifter uten tariffavtale, 12 % for bedrifter med tariffavtale

+2,3 % for arbeidstakere over 60 år for å finansiere den ekstra ferieuka for disse arbeidstakerne

Sykepenger i arbeidsgiverperioden

Full lønn i 16 dager

Om en arbeidstaker blir syk, har hun krav på full lønn i 16 dager. Deretter overtar NAV betaling av sykepenger i en periode. Er arbeidstakeren mye syk (kronisk sykdom), kan arbeidsgiveren søke om fritak for mange arbeidsgiverperioder

Sykelønnsforsikring

En arbeidsgiver kan tegne sykelønnsforsikring etter et antall dager (f.eks. etter 3, 5 eller 7 dager)

I enkeltpersonforetak må eieren tegne særskilt sykelønnsforsikring for å få sykelønn i «arbeidsgiverperioden», inntil NAV tar over etter 16 dager

Yrkesskadeforsikringspremie

Lovbestemt forsikring for bedrifter som har ansatte

Bransjeavhengig premie som avhenger av risikoen i den enkelte bransje. Du må innhente pris på denne forsikringen fra et forsikringsselskap

Velferdspermisjoner

Fri med lønn ved spesielle anledninger (eget bryllup, gravferd for nære slektninger, lesedag før offentlig eksamen o.a.)

Avhenger av tariffavtale

Eksempel på sosiale kostnader som du må budsjettere med

Hva mener vi med sosiale kostnader?

Bransjelære

Arbeidsgiveravgiften Alle virksomheter som har ansatte, plikter å kreve inn arbeidsgiveravgift for avgiftspliktige godtgjørelser. Arbeidsgiveravgiften er en av finansieringskildene til folketrygden, som igjen har ansvar for ytelser som sykelønn, alderpensjon, uførepensjon osv. Arbeidsgiveravgiften er differensiert. Det vil si at den varierer innenfor ulike avgiftssoner slik denne tabellen viser: Sone

Ordinære næringer

Landbruk og fiske

14,1 %

10,6 %

III

6,4 %

5,1 %

IVa

7,9 %

5,1 %

0 %

Arbeidsgiveravgiftssatser per 1.1.2021 (Kilde: www.skatteetaten.no)

I sone Ia skal det betales arbeidsgiveravgift etter en sats på 10,6 % inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler i arbeidsgiveravgift, og det foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift etter en sats på 14,1 %, er lik fribeløpet. I 2021 var fribeløpet 500 000 kr per foretak. For godstransport på veg i sone Ia var fribeløpet 250 000 kr. For det overskytende avgiftsgrunnlaget brukes satsen på 14,1 %. Dette betyr at om du starter en godstransportbedrift i en kommune som ligger i sone Ia, skal du betale 10,6 % i arbeidsgiveravgift inntil du har tjent 250 000 kr. Deretter betaler du 14,1 %. Enkelte næringssektorer omfattes ikke av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Det gjelder deler av stålsektoren, syntetfibersektoren (plastindustri), lufthavner og finansieringsog forsikringsvirksomhet. I disse sektorene er det derfor innført en tilsvarende fribeløpsordning som i sone Ia. Eksempel på beregning av lønn og sosiale kostnader Beregningen av lønnskostnader må være så nøyaktig som mulig hvis du tar sikte på å starte opp med en eller flere ansatte, fordi lønnskostnadene utgjør en stor del av driftskostnadene i begynnelsen. I tillegg til lønn må du kalkulere med sosiale kostnader.

Kapittel 1 Etablering, ledelse og økonomisk styring

Forutsetninger Lønn per time: 172 kr Antall timer per år: 1794 timer Arbeidsgiveravgift: 14,1 % Sykdomsfravær som må erstattes med vikar: 2 uker à 37,5 timer Årspremie til yrkesskadeforsikring: 3000 kr per årsverk Overtid: 50 timer/år Overtidssats: 40 %

Beregning av lønnskostnad per ansatt Lønn ordinære timer: Lønn overtidstimer: Sykepenger i arbeidsgiverperioden: Vikarlønn i to uker: Feriepenger ansatt (12 % av bruttolønn): 308 568 kr 12 040 kr 12 900 kr = 333 508 kr Feriepenger vikar (12 % av bruttolønn): Arbeidsgiveravgift ansatt (14,1 % av bruttolønn): Arbeidsgiveravgift vikar (14,1 % av bruttolønn): Yrkesskadeforsikringspremie: Sum lønn og sosiale kostnader:

172 · 1794 kr 172 · 50 · 1,4 kr 172 · 2 · 37,5 kr 172 · 2 · 37,5 kr

= 308 568 kr = 12 040 kr = 12 900 kr = 12 900 kr

333 508 · 0,12 kr 12 900 · 0,12 kr 333 508 · 0,141 kr 12 900 kr · 0,141 kr

= 40 020 kr = 1 548 kr = 47 025 kr = 1 819 kr 3 000 kr = 439 820 kr

Gjennomfør en tilsvarende lønnsberegning der timelønna er 200 kr i stedet for 172 kr.

Du driver en bedrift alene uten ansatte. Må du betale arbeidsgiveravgift?

Bransjelære

4 Husleie, strøm, renhold, parkering, bompengeavgifter Kostnader til husleie, strøm og renhold varierer med lokaliseringen av virksomheten. En liten transportbedrift har knapt behov for lokaler, siden virksomheten kan drives som et mobilt kontor fra bilen. Vinterstid kan det imidlertid være gunstig med tilgang på garasjeplass. I alle tilfeller vil det være behov for areal til parkering. Du bør sjekke utleiemulighetene for garasjeplass og forretningslokaler før oppstart. Strøm er ofte inkludert i leieprisen. I større forretningsgårder kan også renhold inngå i leieprisen. Ved å innhente tilbud fra flere utleiere får du et sammenlikningsgrunnlag som setter deg i stand til å gjøre et valg. Om du opererer i områder der særkostnader i form av parkeringsavgifter, bompengeavgifter eller ferjeavgifter påløper, må du kalkulere inn disse kostnadene.

Du er på jakt etter forretningslokaler til transportbedrif ten din. Hvorfor bør du innhente tilbud fra flere utleiere?

5 Forsikringskostnader Du lærer om ulike forsikringstyper i kapittel 2. Formålet med en forsikring er å jevne ut økonomisk risiko over en lengre periode. I stedet for at du selv må dekke et eventuelt tap i form av en høy engangsutgift om du skulle bli utsatt for tap eller bli erstatningspliktig, kan du få et forsikringsselskap til å dekke utgiftene mot at du betaler en årlig forsikringspremie. Hvilke skadetilfeller du bør tegne forsikring for, avhenger av virksomheten du skal drive. Tabellen på neste side gir en oversikt over de vanligste forsikringstypene.

Forklar formålet med en forsikring.

Kapittel 1 Etablering, ledelse og økonomisk styring

Forsikringstype

Hva forsikringen gjelder

Yrkesskadeforsikring (lovbestemt forsikring)

Alle virksomheter som har ansatte, plikter å tegne yrkesskadeforsikring. Konsekvensen av ikke å tegne yrkesskadeforsikring er at du selv må betale erstatning til en arbeidstaker som blir påført en yrkesskade i et arbeidsforhold. Yrkesskaden kan godt være et resultat av arbeid hos tidligere arbeidsgivere. Erstatningen skal blant annet dekke tapt framtidig arbeidsfortjeneste for arbeidstakeren.

Trafikkforsikring (lovbestemt forsikring)

Du må betale forsikringspremie for å få registrert et kjøretøy. Unnlater du å betale årspremien for et registrert kjøretøy, blir kjøretøyet avskiltet etter en tid. Trafikkforsikringen dekker skade som et kjøretøy volder på en annen person eller på eiendom. I tillegg dekker forsikringen skader på klær osv. i forbindelse med at kjøretøyet ditt skades. Du finner disse reglene i bilansvarsloven.

Motorvognforsikring (kasko) (frivillig forsikring)

En motorvognforsikring dekker skade på eget kjøretøy. Du kan regulere betalingen av forsikringspremien ved å ta høy risiko gjennom en høy egenandel. I tillegg kan du kutte ut motorvognforsikringen når kjøretøyet er blitt noen år gammelt, slik at verdien har falt. En annen måte å redusere premien på er å la motorvognforsikringen bare omfatte spesielle forhold som brann, berging og bilglass.

Sykelønnsforsikring (frivillig forsikring)

Dersom du som innehaver av et enkeltpersonforetak blir utsatt for flere mellomlange sykefravær i løpet av et år, får du ingen kompensasjon for dine sykelønnsutbetalinger før det er gått 16 dager for hvert sykdomstilfelle – om du ikke har tegnet en sykelønnsforsikring.

Godsansvarsforsikring (lovbestemt forsikring)

Foretak som driver godstransport, må normalt tegne en slik forsikring for å få oppdrag. Forsikringen dekker det ansvaret foretaket har etter lov om vegfraktavtaler.

Transportforsikring (frivillig forsikring)

Ved transport av verdifullt gods dekker ikke transportørens godsansvarsforsikring tapet ved transportskade. Selgeren eller kjøperen må inngå avtale om hvem som skal tegne transportforsikring i tillegg til godsansvarsforsikringen, slik at godset blir forsikret mot transportskade ut fra sin fulle verdi.

Brannforsikring (frivillig forsikring)

Dekker tap som oppstår ved brann

Avbruddsforsikring (frivillig forsikring)

Dekker det faktiske tapet som oppstår når virksomheten må innstille som følge av brann eller andre uforutsette hendinger, inntil driften kommer i gang igjen.

Hvilke lovbestemte forsikringer må en godstransport virksomhet tegne?

6 Medlemskontingenter En virksomhet kan ofte ha stor nytte av medlemskap i en arbeidsgiverorganisasjon helt fra starten av. Virksomheten kan da få råd og veiledning om lønnsforhold og personalforsikringer. På arbeidsgiversiden er det NHO Transport og Logistikk som er motparten til arbeidstakerorganisasjonene. På arbeidstakersiden organiserer LO-forbundet Felles forbundet yrkessjåfører og logistikkoperatører, mens YSforbundet organiserer de samme yrkesgruppene gjennom Yrkestrafikkforbundet.

Bransjelære

7 Revisjon av regnskap Enkeltpersonforetak med en omsetning på mer enn 5 millioner kroner, eller andre foretak med minst fem ansatte eller mer enn 5 millioner kroner i omsetning, er revisjonspliktige. Revisjonsplikten innebærer at en statsautorisert revisor skal gjennomgå regnskapet. Etter gjennomgangen skal revisoren bekrefte at regnskapet tilfredsstiller lovens krav. Om kravene ikke er oppfylt, skal revisjonsberetningen si fra om dette. Kostnadene ved revisjonen må bedriften stå for. Det samme gjelder for aksjeselskap. Her er det viktig å være klar over at det er styret for virksomheten som er ansvarlig for regnskapet. For revisjonspliktige virksomheter skal en ekstern revisor (som er myndighetenes kontrollperson) gjennomgå regnskapet som styret legger fram til revisjon, og kontrollere at det oppfyller gjeldende lovkrav. Etter gjennomført revisjon skal revisor gi en revisjonsberetning som skal ligge ved regnskapet. Kostnadene ved revisjonen avhenger helt av arbeidets omfang og varierer fra bransje til bransje. Også her innhenter vi tilbud fra flere revisjonsfirmaer for å få et grunnlag for å kunne foreta valg.

Hva er forutsetningene for at et enkeltmannsforetak skal være revisjonspliktig?

8 Finanskostnader Finanskostnadene består av renter og gebyrer på lån, som igjen avhenger av hvilken type lån du velger. Ved etableringen må du ta hensyn til at du har tilstrekkelig kapital til å kunne dekke de løpende utgiftene før inntektene balanserer utgiftene. Dette tar normalt tid. Du må derfor sette opp et likviditetsbudsjett for å finne ut hvor mye kapital du trenger for å unngå likviditetsproblemer. Du lærer mer om budsjettering seinere i dette kapitlet. Oppsummering av kapitalbehovet Når du har klart for deg kapitalbehovet til investeringer og drift, setter du opp dette i en oversikt som vist på figur 1.7 på neste side.

Kapittel 1 Etablering, ledelse og økonomisk styring

Totalt kapitalbehov ved etablering

Anleggsmidler (til varig eie/bruk) Transportmidler Inventar Sum anleggsmidler Omløpsmidler (midler som hører til varekretsløpet i bedriften)

Figur 1.7 Kapitalbehov for transportbedriften. Eiendelssiden av åpningsbalansen

Varelager Kundefordringer Kassekreditt Sum omløpsmidler Sum kapitalbehov

Hva mener vi med finanskostnader?

Markedsundersøkelse Ved etablering av ny virksomhet er det normalt vanskelig å vurdere markedet på grunn av lite erfaring. Likevel er det viktig med markedsvurderinger for å finne ut om du i det hele tatt bør starte opp. Dersom du søker lån, krever långiverne at du beskriver hvordan du tenker å markedsføre virksomheten din ved oppstart. Eksempel Du ønsker å starte en transportbedrift med en ansatt yrkessjåfør, i tillegg til deg selv som daglig leder. Du velger å lease kjøretøyet med en vedlikeholdsavtale som en del av leasingavtalen. For å kunne konkurrere om oppdrag planlegger du å utnytte bilen maksimalt. Du planlegger å transportere betongelementer til nybygg over korte avstander og kalkulerer med en gjennomsnittlig kjørelengde per oppdrag på 10 km. Du regner med at bilen kan være i aktivitet ti turer per dag, 250 dager i året. Med dette utgangspunktet vil årlig utkjørt distanse bli 25 000 km. Du satser på å ta markedsandeler fra konkurrentene gjennom god tilgjengelighet, ved å ha lange åpningstider og konkurransedyktige priser. Du budsjetterer med totalt ti turer à 500 kr per ansatt per dag og med 250 åpningsdager i året. Årlig inntjening blir da 2 500 000 kr eller 1 250 000 kr per ansatt.

Bransjelære

Figur 1.8 Bedriften skal transportere betongelementer

Gjennom vurdering av kapitalbehovet er du kommet fram til at faste årlige kostnader (forsikringer, strøm) utgjør 100 000 kr. De variable kostnadene (leie av kjøretøy, lønn, sosiale kostnader og rekvisita) utgjør 2 200 000 kr med den omsetningen du har budsjettert med. De samlede kostnadene blir da 2 300 000 kr, og du får et overskudd på 200 000 kr (inntekter – kostnader = 2 500 000 kr – 2 300 000 kr = 200 000 kr). Skulle det vise seg at markedet er «mettet», slik at du ikke får solgt hele volumet du har lagt til grunn, oppstår det en svikt i inntektene dine. Om svikten i inntektene utgjør 30 prosent (sju turer per dag i stedet for ti), blir inntjeningen 1 750 000 kr. Samtidig blir kostnadene noe mindre. På grunn av de lange åpningstidene du har basert deg på, er du nødt til å ha en ansatt i tillegg til daglig leder, så du kan ikke spare noe i lønn. Det eneste du sparer, er distanseavhengige kostnader til seks turer à 10 km per dag (30 % av 20 turer = 6 turer). Besparelsen kalkulerer du til 250 000 kr per år. Svikten i vurderingen av markedet er alvorlig fordi du i stedet for det budsjetterte overskuddet på 200 000 kr kommer ut med et

Kapittel 1 Etablering, ledelse og økonomisk styring

underskudd på 300 000 kr (inntekter – kostnader = 1 750 000 kr – 2 050 000 kr = –300 000 kr). Eksemplet illustrerer hvor viktig det er å gjøre grundige markedsanalyser. Markedsmiksen En bedrift kan posisjonere seg i markedet gjennom markeds miksen eller det vi omtaler som de fire P-ene.

Produkt (Product)

Påvirkning (Promotion)

Figur 1.9 Markedsmiksen

Markedsmiksen

Pris (Price)

Plass (Place)

Målet for alle bedrifter er å posisjonere seg i markedet ved å finne fram til den beste kombinasjonen av bruken av de fire P-ene. Produktet («product») eller tjenesten er det grunnleggende konkurransemidlet. Det er derfor avgjørende at vi planlegger hvilke egenskaper vi ønsker at våre produkter eller tjenester skal ha (kvalitet, utforming/design, innpakning og varemerke). Prisen («price») på et produkt eller en tjeneste er ofte et utslagsgivende konkurransemiddel. Prisen må være i samsvar med verdien kunden tillegger produktet eller tjenesten. Blir prisen for høy, kjøper kunden lett produktet/tjenesten hos konkurrenten. Rabatter og betalingsbetingelser inngår som en del av prisen som konkurransemiddel. Plassen («place») eller distribusjonen sørger for at produktene blir tilgjengelig for målgruppene. Bedriften må finne ut hvordan den skal sørge for best mulig tilgjengelighet og service overfor målgruppene.

Bransjelære

Påvirkningen/markedskommunikasjonen («promotion») skal gjøre målgruppene oppmerksom på produktet og framheve fordelene for å oppnå salg. Ved nyetablering av en virksomhet har du vanligvis ikke så mange valg for å kommunisere med markedet. Du kan bruke internettannonser eller annonsere i lokalpressen der du ønsker å etablere deg. I tillegg kan du bruke sosiale medier til å skape oppmerksomhet for produktene og tjenestene du tilbyr. Problemet du da støter på, er at mange slike medier ikke tillater reklame. Noen legger også til en femte P, som står for personale («personnel»). I dag tar kundene det for gitt at de får god service- og kundebehandling. Derfor er det også viktig med en grundig opplæring av personalet. I markedsplanen beskriver du bedriftens planer for markedsføring på en oversiktlig måte. Formålet med planen er at den skal være et hjelpemiddel i arbeidet med å iverksette koordinerte markedsføringstiltak. Tidshorisonten er gjerne en periode på et par år. Forklar markedsmiksen. Konkurrentanalyse Det er sjelden du er alene på det markedet du ønsker å starte virksomhet i. Du må derfor foreta en konkurrentanalyse. Da kartlegger du først hvor mange konkurrenter som opererer i markedet, og hvilken pris og kvalitet de kan levere. Det er disse konkurrentene du må ta salg fra. Totalmarkedet øker vanligvis ikke særlig mye selv om det kommer en ny tilbyder. Når du gjennomfører en konkurrentanalyse, kan du bruke en sjekkliste eller et leteskjema for å sikre deg at du får med alle viktige opplysninger om konkurrentene. Se eksemplet i tabellen nedenfor: Forhold som du må vurdere Hvilke konkurrenter finner du i markedet? Hvor store markedsandeler har konkurrentene? Hvilke kostnader har konkurrentene? Hva er konkurrentenes viktigste konkurransemidler? Hvilke(n) pris(er), kvalitet, tilgjengelighet og markedsføring har konkurrentene? Hvordan blir konkurrentene oppfattet i markedet? Hvilke forsyningskjeder er konkurrentene knyttet til?

Vurdering

Kapittel 1 Etablering, ledelse og økonomisk styring

I tillegg til å bruke en sjekkliste kan du analysere konkurransesituasjonen ved hjelp av Porters konkurransemodell (Porters «five forces»). Potensielle nye bedrifter i bransjen

Leverandørens forhandlingsposisjon

Dagens konkurrenter

Leverandører

Trusselen om at nye bedrifter kan etablere seg i bransjen

Kundens forhandlingsposisjon Kunder

Rivalisering blant eksisterende bedrifter i bransjen

Figur 1.10 Porters modell for konkurransesituasjonen i en bransje

Substitutter

Trusselen om at nye produkter kan erstatte eksisterende varer og tjenester

Med utgangspunkt i modellen analyserer du faktorer som gjelder → → → → →

etableringstrussel fra konkurrerende bedrifter konkurranseintensiteten mellom nåværende bedrifter i bransjen muligheten for substitutter, helt nye produkter/tjenester som kan erstatte behovet for dine produkter eller tjenester kjøpernes forhandlingsposisjon leverandørenes forhandlingsposisjon Hvilke hjelpemidler kan du bruke for å gjennomføre en enkel konkurrentanalyse?

Organisasjonsplan Ved etablering av en ny virksomhet med få ansatte vil organiseringen av virksomheten være enkel. Alle virksomheter skal ha et styre og en daglig leder. I små virksomheter kan en og samme person fungere både som styre og daglig leder. Da er det viktig å skille mellom ansvaret som styreleder og daglig leder. Alle 27

Bransjelære

Daglig leder

Regnskapsfører

Figur 1.11 Enkel organisasjonsplan ved etablering av en virksomhet

Medarbeider

transaksjoner mellom virksomheten og daglig leder skal dokumenteres ved skriftlige bilag. Til hver stilling i organisasjonsplanen lager du stillingsinstrukser der du beskriver og avgrenser stillingens ansvars- og arbeidsområde. Finansieringsplan En finansieringsplan er en plan for hvordan du ønsker å skaffe kapital til å etablere virksomheten. I finansieringsplanen bør du skille mellom langsiktig kapital og kortsiktig gjeld. Den langsiktige kapitalen består av egenkapital og langsiktig gjeld: → →

Langsiktig gjeld: gjeld som skal betales over mer enn ett år Kortsiktig gjeld: gjeld som skal betales innen ett år

For at du skal ha en sunn finansiering, bør alle anleggsmidlene og en del av omløpsmidlene være finansiert med langsiktig kapital. Hvor stor del av omløpsmidlene som bør være finansiert med langsiktig kapital, varierer med typen virksomhet. En tommelfingerregel for virksomheter som selger varer, bør være at halvparten av varelageret er finansiert med langsiktig kapital, resten med kortsiktig lån (kassekreditt). Hvor stor andel av omløpsmidlene i en varelagerbedrift bør være finansiert med kortsiktig kapital?

Kapittel 1 Etablering, ledelse og økonomisk styring

Et varelager bør være så lite som mulig. Dette oppnår du ved å foreta hyppige innkjøp i stedet for å kjøpe inn store kvanta for å oppnå volumrabatt. Lagerverdi

300 000

200 000

Gjennomsnittlig lagerverdi 1 100 000

Desember

Oktober

November

September

Juli

August

Mai

Juni

April

Mars

Januar

Figur 1.12 Eksempel på kapitalbinding i lager

Februar

Gjennomsnittlig lagerverdi 2 Tid

Eksempel En turbiltransportvirksomhet kjøper inn et varelager tilsvarende ett års forbruk ved årets start (brosjyrer, kaffe, reisesykeposer, toalettspylevæske, lyspærer osv.) til en verdi av 300 000 kr. I gjennomsnitt går det da med et kapitalbehov på 150 000 kr til varelageret (300 000 kr i starten av året og 0 kr i slutten av året gir et gjennomsnittlig kapitalbehov på 150 000 kr i året). Dersom kjøpet av varebeholdningen blir finansiert med lån, må virksomheten betale lånerenter av et gjennomsnittslån på 150 000 kr. Ved å kjøpe inn det bedriften har behov for i lagerbeholdning etter hvert, for eksempel ved å foreta månedlige innkjøp, klarer bedriften seg med et lite varelager med en maksimumsverdi på 25 000 kr. Gjennomsnittsverdien av lagerbeholdningen, som bedriften må betale lånerenter av, blir i dette tilfellet bare 12 500 kr.

Finansieringskilder Figur 1.13

De fleste som starter ny bedrift, må skaffe finansiering med en kombinasjon av egne og lånte penger. For å få lån må du forberede en lånesøknad.

Bransjelære

Alternativt kan du i dag bruke folkefinansiering («crowdfunding») ved etableringen. Da henvender du deg til et massemarked via internett og tilbyr billige eierandeler (aksjer) ved oppstart. Lykkes du, kan de som har bidratt med kapital til oppstarten, få en avkastning på investeringen sin. De kan enten få utbytte fra virksomhetens framtidige overskudd, eller de kan selge sine eierandeler til en høyere pris i framtiden. Siden det dreier seg om små investeringsbeløp fra mange deltakere ved oppstart, risikerer de som bidrar med folkefinansiering, bare å tape et lite beløp. Ideelle organisasjoner prøver ofte å skaffe finansiering gjennom donasjoner. Eksempler er Wikipedia og Greenpeace.

Renter

Avdrag 0

25 Antall år

Figur 1.14 Annuitetslån – like store terminbeløp

Renter Avdrag

Figur 1.15 Serielån – like store avdrag

25 Antall år

Banklån De to vanligste formene for banklån er annuitetslån og serielån. Valg av lånetype avhenger av hvilken betalingsevne du har de nærmeste årene: Ved annuitetslån betaler du det samme terminbeløpet (avdrag + rente) gjennom hele låneperioden dersom renten er uendret. Etter hvert som lånet blir nedbetalt, utgjør avdragene en større del av totalbeløpet. Ved serielån betaler du det samme avdraget gjennom hele låneperioden. Fordi renten blir regnet av det som står til rest av lånebeløpet, blir rentekostnadene stadig mindre. Terminbeløpene minker derfor etter hvert. Samlet rentenedbetaling blir lavere for et serielån enn et annuitetslån med samme rente og løpetid. På nettet finner du mange lånekalkulatorer du kan bruke til å regne ut terminbeløpene for begge typer lån. Du kan også variere lånebeløpet og nedbetalingstiden. Normalt lønner det seg å betale ned et lån på kortest mulig tid. Da får du ned gjelda og bygger opp egenkapitalen i virksomheten. Lånekalkulatorene oppgir også effektiv rente, som viser de totale kostnadene et lån har, omregnet til etterskuddsrente per år. Du bør bruke effektiv lånerente når du skal sammenlikne kostnadene ved ulike lån. Rente og andre kostnader er normalt høyere ved kortsiktige lån enn ved langsiktige lån. På samme måte har lån med dårlig sikkerhet høy rente.

Forklar forskjellen på annuitetslån og serielån.

Kapittel 1 Etablering, ledelse og økonomisk styring

Kassekreditt For å sikre at du har likvide midler (likviditet – disponible penger på konto) til den løpende driften, kan du inngå avtale med banken om å opprette en konto for kassekreditt med en øvre kredittgrense. Du kan deretter trekke av kontoen ned til null. Du må betale en fast provisjon for å ha penger til disposisjon. I tillegg må du betale renter i forhold til hvor mye som til enhver tid er trukket av kontoen. Kassekreditten er et kortsiktig lån som ofte er sikret med pant eller annen garanti. Er det gjennomsnittlig trukket mye av kontoen, blir dette derfor en relativt dyr låneform. Gjeldsbrevlån Gjeldsbrevlån blir brukt til å finansiere mindre investeringer som biler, maskiner og oppussing. Avdragstiden varierer fra to til ti år og er vanligvis sikret med pant eller kausjon. Uteblir betalingen, kan långiveren kreve utleggsforretning, der løsøre og annet som er pantsatt, blir solgt på tvangsauksjon. Pantelån Pantelån er et langsiktig lån som blir brukt til å finansiere større investeringer som eiendommer. En pantobligasjon blir tinglyst hos sorenskriveren og fungerer som sikkerhet for lånet. Tinglysingen er offentlig, slik at hvem som helst kan se hvor mye eiendommen er pantsatt for. Uteblir betalingen, kan långiveren forlange at det pantsatte objektet blir solgt på tvangsauksjon. Skal vi pantsette en eiendom, blir det satt en lånetakst som gjerne er lavere enn markedsverdien. Sikkerhet En lånesøknad bør inneholde opplysninger om hva som kan stilles som sikkerhet. Eiendommer, maskiner og varelager kan stilles som sikkerhet. Uansett selskapsform kan også eierne selv pantsette egen eiendom som sikkerhet for selskapets lån. Greier vi ikke selv å stille sikkerhet, kan vi få en finansinstitusjon til å være garantist. Da betaler vi en garantiprovisjon på rundt to prosent av lånesummen per år. Et alternativ til å stille sikkerhet er å gjøre bruk av kausjonist. Om noen har kausjonert for deg, og du selv ikke makter å innfri dine forpliktelser, må kausjonisten betale. Det er en risiko ved alle investeringer. Du bør derfor tenke deg nøye om før du spør noen om å være kausjonist.

Bransjelære

Leasing I stedet for å kjøpe for eksempel biler og maskiner er det mulig å lease dem. Leasing er en form for leie. Ønsker du å anskaffe en spesiell maskin, ber du leasingselskapet om å kjøpe inn maskinen etter dine spesifikasjoner. Leietiden er gjerne langvarig, kanskje lengre enn maskinens økonomiske levetid. Etter avtaletiden kan du fortsatt leie eller eventuelt kjøpe maskinen av leasingselskapet. Ved leasing betaler du et fast månedlig beløp i leie. Sikkerhet tas direkte i utstyret du leaser. På den måten binder du mye mindre kapital enn ved kjøp. Leasing er særlig nyttig når du har behov for en rask avgjørelse. Det er likevel viktig å gjøre en lønnsomhetsberegning for å finne ut om utstyret kan gi en avkastning som er større enn det du betaler i leie til leasingselskapet, pluss den fortjenesten du ønsker. Å lease er ikke et alternativ når du ikke oppnår finansiering andre steder. Leasingselskapene gjør grundige kredittvurderinger av sine kunder før de inngår avtale. På samme måte som ved investeringer må du utføre beregninger som viser hva som er lønnsomt.

Hvilket ansvar har en person som påtar seg et kausjonist ansvar overfor deg, ved etablering av et ansvarlig selskap?

Resultat- og likviditetsbudsjett for de første oppstartsårene Læremålet for dette kapitlet er etablering, ledelse og økonomisk styring av en virksomhet. Budsjettering er en oppgave som hører til den økonomiske styringen av virksomheten. Kapitlet du nå leser, er disponert i tre hoveddeler: → → →

1.1 Etablering 1.2 Ledelse 1.3 Økonomisk styring

Vi har valgt å vise hvordan du kan sette opp et resultatbudsjett og et likviditetsbudsjett i avsnitt 1.3. Men husk at forretningsplanen som vi har beskrevet her i del 1.1, også skal inneholde disse to elementene.

Kapittel 1 Etablering, ledelse og økonomisk styring

1.2 Ledelse Når du skal lede en virksomhet, må du forplikte deg til langsiktige mål. Etablering av en langsiktig forpliktelse betyr å akseptere plikter som er der hele tiden og aldri forsvinner. Du må → → →

sette av ressurser til langtidsplanlegging sette av ressurser til innovasjon og utvikling kontinuerlig forbedre dine produkter, tjenester og din service

For å makte dette trenger du en langsiktig filosofi eller grunnsyn. Det er den langsiktige utviklingen som er viktig. Du kan ikke overleve over tid uten at du forplikter deg til å utvikle forretningsideen din. Hvilke forpliktelser påtar du deg når du etablerer en bedrift?

Ansvaret du påtar deg når du etablerer en virksomhet Styringen av en virksomhet krever kunnskaper om ansvaret du påtar deg når du etablerer virksomheten. Virksomheten må ha tilstrekkelige inntekter til å dekke → → → →

egne oppstarts- og driftskostnader skatter og avgifter til samfunnet rente og avdrag til långiverne avkastning på investert kapital til eierne

Eiere

Samfunnet

Leverandører

Ansatte

Bedriften

Långivere

Kunder

Figur 1.16 Interessentmodellen

Bransjelære

Slik bidrar virksomheten overfor ulike interessenter. Arbeidstakerne bidrar tilsvarende gjennom skatter og avgifter som de betaler ut fra lønna. Som bedriftseier påtar du deg et ansvar overfor bedriftens interessenter. Som leder påtar du deg et økonomisk ansvar overfor

• deg selv når du er eneeier, dine medeiere når det er flere eiere, og dine långivere (som skal ha avkastning på investert kapital) • dine kunder (som skal ha levert det du tar betalt for) • dine leverandører (som skal ha betalt for det de leverer)

et arbeidsgiveransvar overfor

• dine arbeidstakere (som skal ha lønn for arbeidet sitt) • dine lærlinger/praktikanter (som skal ha lønn for arbeidet og opplæringen i bedriften)

en samfunnsforpliktelse overfor

• kommunen, som bidrar med finansiering av kommunale ytelser gjennom kommuneskatten i kommunen der du etablerer deg (grunnskole, helsetjenester, kommunale veger og havner, vann-, avløps- og renovasjonstjenester o.a.) • fylkeskommunen, som bidrar med finansiering av fylkeskommunale ytelser i kommunen du bor i (fylkesveger, videregående skoler o.a.) • nasjonen, som bidrar med å finansiere helsevesenet, det høyere undervisningstilbudet, riks- og europavegnettet, rettsapparatet, politi- og påtalemyndigheten, domsmyndigheten, lovgivningen osv.

Velger du å etablere et aksjeselskap, har du begrenset ansvar. I slike selskaper er det styret som har det overordnete ansvaret, jf. lov om aksjeselskap § 6-12: → → →

styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten styret skal i nødvendig utstrekning fastsette planer og budsjett for selskapets virksomhet styret skal holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og plikter å se til at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll

I tillegg skal styret føre tilsyn med den daglige ledelsen og selskapets virksomhet, jf. § 6-13. Dersom du driver et eneeierforetak, et ansvarlig foretak eller et foretak med delt ansvar, må du selv bidra til å oppfylle det samme ansvaret som styret i et aksjeselskap har. Forskjellen er at i slike virksomheter har du ikke et begrenset ansvar, men et fullt eller delt ansvar. Du trenger ikke mye kapital for å etablere et aksjeselskap. De siste årene har kravet vært 30 000 kr. Om du ikke lykkes, er ansvaret ditt begrenset til aksjekapitalen du har skutt inn ved etableringen. Men selskapsformen kan påføre andre 34

Kapittel 1 Etablering, ledelse og økonomisk styring

merkostnader og tap. Derfor bør du tenke deg nøye om. Stifter du et ansvarlig selskap, står du som eneeier fullt ut ansvarlig overfor dine kreditorer. Stifter du et selskap med delt ansvar, står du fullt ut ansvarlig for din egen del av selskapets totale forpliktelser til enhver tid. Hvilket ansvar har daglig leder i en bedrift?

Organisering av virksomheten Gjennom organiseringen fordeler du ansvaret og arbeidsoppgavene på de ansatte i virksomheten. For å vise en vanlig framgangsmåte tar vi her utgangspunkt i en litt større bedrift, der det er rom for en viss spesialisering av arbeidsoppgavene.

Eierorgan

Styreorgan

Daglig leder

Markedssjef

Personalsjef

Økonomisjef

Regnskapsmedarbeidere Lønnsmedarbeidere

Avdelingsleder 1

Avdelingsleder 2

Osv.

Mellomleder

Osv.

Formann

Figur 1.17 Organisasjonsplan for en litt større bedrift

Fagarbeider Hjelpearbeider Lærling

Figur 1.17 illustrerer for det første den vertikale organiseringen av bedriften i tre hovednivåer, se neste side. 35

Bransjelære

→ → →

Styrenivået i virksomheten har ansvaret for den langsiktige planleggingen, som vi kaller strategisk planlegging. Tidshorisonten for slik planlegging strekker seg ofte noen år fram i tid. Styret og daglig leder har ansvaret for ressursplanleggingen, som vi gjerne kaller taktisk planlegging. Tidshorisonten er vanligvis et budsjettår. De andre lederne har ansvaret for driftsplanleggingen, operativ planlegging.

I enkeltpersonforetak er inndelingen i tre planleggingsnivåer ikke synlig fordi en og samme person må håndtere alle nivåene. Ikke desto mindre er det viktig å foreta både langsiktig strategisk planlegging, årlig ressursplanlegging og løpende driftsplanlegging også i små virksomheter. For det andre illustrerer figuren foran den horisontale organi seringen av arbeidsoppgavene i spesialiserte stabsfunksjoner (grønne bokser på figuren) og produktområder. Økonomifunksjonen er skilt ut som en egen funksjon som blir ivaretatt av særskilt personell. Videre er personal- og markedsføringsfunksjonene skilt ut som egne funksjoner med tilhørende personellressurser. Driften er dessuten knyttet opp mot avdelinger som ivaretar hvert sitt produktområde. Det varierer hvilke funksjoner og produktområder som blir skilt ut særskilt i den enkelte virksomheten. En slik spesialisering i funksjons- og produktområder er ikke mulig i småbedriftene. Der må den daglige lederen selv ivareta planleggingen på alle tre nivåer og følge opp både funksjons- og produkt- og produksjonsplanleggingen selv. Strategiplanleggingen i mindre virksomheter går mest ut på å vurdere om virksomheten skal justere forretningsideen sin ved å produsere varer eller tjenester den ikke tidligere har produsert, eller om den skal gå ut av ett eller flere virksomhetsområder. Ressursplanleggingen går hele tiden ut på å tilpasse bedriftens ressurser best mulig innenfor rammene som forretningsideen angir, og eventuelle tilleggsrammer som styret eller eierne har fastsatt. Arbeidet går ut på å fastlegge ulike delbudsjett, måle avvik mellom regnskap og budsjett undervegs i budsjettåret og iverksette nødvendige tiltak ved store avvik fra budsjett. Den operative planleggingen består i å tilrettelegge for de løpende oppdragene i virksomheten. Hvor mye planlegging du må gjøre, avhenger både av bransjen du opererer i, og av kompleksiteten i arbeidsoppgavene. 36

Kapittel 1 Etablering, ledelse og økonomisk styring

Hvem har ansvar for strategiplanleggingen i et aksjeselskap?

1.3 Økonomisk styring

Virksomhetens overordnete mål

Vi kan definere det overordnete målet for alle transportog logistikkvirksomheter, som vist i margen.

Å sikre en tilfredsstillende lønnsomhet (større inntekter enn kostnader) innenfor rammen av virksomhetens forretningsidé, inngåtte avtaler, gjeldende lov- og moralregler og etiske normer som gjelder i samfunnet.

Inntekter − kostnader = resultat

For å styre i retning av målet tar bedriften i bruk et styringssystem som består av tre hovedelementer: → → →

mål (lønnsomhet) budsjett regnskap

I Budsjett periode 1

II Regnskap periode 1

III Avvik periode 1

IV Avvik (%) periode 1

10 000

9 800

−200

−2,0

9 200

9 300

+100

+1,1

800

500

−300

−37,5

Styringssystemet: regnskap og budsjett for inntekter og kostnader

Et budsjett er en plan (i kroner) for en framtidig periode. Regnskapet viser hva som faktisk har skjedd i perioden. Etter hvert som inntektene fra salget og kostnadene ved driften blir registrert i regnskapet, sammenlikner vi det planlagte resultatet (budsjettallene i kolonne I) med det virkelige resultatet (regnskapstallene i kolonne II) for hver regnskapsperiode. Vi beregner avvikene både i absolutte tall (kolonne III) og relative tall (kolonne IV). For å kunne følge med i utviklingen av inntektene og kostnadene gjennom året blir budsjettallene periodisert, det vil si at de blir splittet opp i halvårs-, kvartals- eller månedsperioder. Det overordnete lønnsomhetsmålet blir brutt ned i delmål og arbeidsmål for de ulike enhetene i virksomheten under budsjettarbeidet, se figur 1.18. Etter nedbrytingen i delmål fordeler virksomheten ansvaret for alle delmål. Noen får ansvar for å oppfylle salgsmål innenfor fastsatte kostnadsrammer. Andre får ansvar for produksjonsmål innenfor fastsatte kostnadsrammer. 37

Bransjelære

Forretningsidé

Overordnet lønnsomhetsmål 10 % avkastning på totalkapitalen

Mål produktområde 1

Mål produktområde 2

Delmål 1 Øke inntektene med x %

Delmål 2 Redusere produksjonskostnadene med y %

Delmål 1 Øke inntektene med x %

Delmål 2 Redusere produksjonskostnadene med y %

Arbeidsmål • Salgsmål 1 • Salgsmål 2

Arbeidsmål • Redusere kapitalbinding i avdelingens varelager • Redusere kundefordringer

Arbeidsmål • Salgsmål 1 • Salgsmål 2

Arbeidsmål • Redusere kapitalbinding i avdelingens varelager • Redusere kundefordringer

Figur 1.18 Nedbryting av økonomiske mål til arbeidsmål

For å øke sannsynligheten for at alle arbeidsmålene blir nådd, utarbeider hver resultatenhet handlingsplaner som viser hvilke tiltak som må gjennomføres for å nå delmålene, hvem som er ansvarlig for at tiltakene blir utført, og fristene for å sluttføre hvert enkelt tiltak. Handlingsplan for perioden 1.1.2021–31.12.2021

Produktområde 1

Tiltak nr.

Frist

Ansvarlig

Markedsavdeling

1 markedskampanje januarsalg 2 markedskampanje påske 3 markedskampanje mai osv.

2. januar 4. mars 10. mai

markedssjef

Produksjonsavdeling

1 innføring av talestyrt plukk osv.

Eksempel på utforming av handlingsplan

1. august

logistikkleder

Kapittel 1 Etablering, ledelse og økonomisk styring

Hva er et budsjett?

Budsjettarbeid Ved nyetablering av en virksomhet har vi ikke noe regnskap eller andre erfaringstall som vi kan støtte oss til når vi skal sette opp et budsjett. Derfor er det ekstra vanskelig å sette opp et budsjett for etableringsfasen. Så snart virksomheten har eksistert i et regnskapsår, kan vi støtte oss til foregående års regnskap i arbeidet med neste års budsjettarbeid. Vi utarbeider normalt to hovedbudsjett: → →

resultatbudsjett likviditetsbudsjett

Noen setter også opp et balansebudsjett som viser selskapets økonomiske stilling på et bestemt tidspunkt. Resultatbudsjett Ved etableringen av en virksomhet må vi lage et budsjett for en oppstartsperiode på tre år. Vi må vise hvordan vi har tenkt å oppnå lønnsom drift/overskudd overfor dem vi søker lån fra.

År 1

År 2

År 3

Salgsinntekter

1 100 000

1 400 000

1 500 000

− driftskostnader registrering av selskapet husleie telefon lønn sosiale kostnader (lønn + 45 %) forsikringer/medlemskontingenter føring av regnskap, lønn, fakturering

1 224 620 2 120 70 000 25 000 750 000 337 500 10 000 30 000

1 292 000

1 361 500

75 000 30 000 790 000 355 500 10 000 31 500

80 000 35 000 830 000 373 500 10 000 33 000

= Driftsresultat

− 124 620

+ 108 000

+ 138 500

50 000

− 174 620

+ 58 000

+ 88 500

+ finansinntekter − finanskostnader = Resultat Eksempel på budsjett

Bransjelære

Under ressursplanleggingen (budsjettarbeidet) er det ofte nødvendig å utarbeide delbudsjett som viser mer detaljert hvordan hovedpostene i resultatbudsjettet oppstår. Eksempler på slike delbudsjett er: → → → →

et salgsbudsjett for å vise hvordan hovedposten «Salgsinntekter» framkommer et budsjett over faste kostnader for å vise hvordan disse kostnadene framkommer et budsjett for markedsføringskostnader for å vise hvordan slike kostnader oppstår osv. Hvilke budsjett er det vanlig å utarbeide i en virksomhet?

Salgsbudsjett Det er vanlig å starte med salgsbudsjettet fordi inntektene vi oppnår, avgjør hvilke kostnader vi kan tåle, og dermed hvilket aktivitetsnivå vi kan legge opp til. Å sette opp et salgsbudsjett dreier seg om å anslå antall og pris per produkt eller tjeneste vi har som mål å selge. Registrerte mengdetall år 1

Regnskapstall år 1

Budsjett for år 2

Produkt/tjeneste

Antall

Pris per stk.

Salg

Antall

Pris per stk.

Salg

Transport

5569

180

1 002 420

6250

200

1 250 000

Sum

1 002 420

1 250 000

Eksempel på salgsbudsjett for en godstransportbedrift

Etter første driftsår har vi registrert hvor mange enheter vi har solgt av hvert produkt eller tjeneste. Dermed kan vi budsjettere neste års salg ved å gjøre forutsetninger om markeds- og konkurransesituasjonen. Dels kan vi budsjettere med nye priser, dels med endret antall av hvert produkt eller tjeneste. Ved utarbeidingen av salgsbudsjettet for år 2 har vi tatt utgangspunkt i regnskapstallene for år 1 og antall solgte enheter av hver tjeneste. I eksemplet har vi budsjettert med en økning i salget av transporttjenester på 12,2 % og en prisøkning på denne tjenesten på 11,1 %. 40

Kapittel 1 Etablering, ledelse og økonomisk styring

Utgangspunktet for budsjettforutsetningen om å heve prisen med 11,1 % kan for eksempel være at virksomheten valgte å legge seg under konkurrentenes prisnivå da den ble etablert, for lettere å kunne innarbeide seg på markedet. Dermed kan det være en realistisk budsjettforutsetning for år 2 å legge seg på konkurrentenes prisnivå og konkurrere på andre faktorer enn pris. For noen delbudsjett kan vi enkelt forutsi hvordan ressursbehovet og kostnadsutviklingen blir. Andre delbudsjett kan ha stor usikkerhet knyttet til seg på grunn av markedssituasjonen eller konkurranseforholdene i bransjen. Lønnskostnadene er oftest lette å budsjettere dersom virksomheten har arbeidstakere som er lønnet etter time-, uke- eller månedslønn. Vi undersøker da bare hva den generelle lønnsveksten i bransjen ventes å bli til neste år, og gir alle de lønnsavhengige kostnadskomponentene et tilsvarende prosentvis påslag. Virksomheter som selger varer og opererer med varelager, bør lage et særskilt delbudsjett for varekjøp. Utgangspunktet for varebudsjettet er salgsbudsjettet, som indirekte viser hvor mye varer vi må kjøpe inn. Vi beregner varekostnaden ut fra det månedlige salget vi har budsjettert med. De fleste regner seg tilbake til inntakskost, det vil si varekostnaden, ved å trekke avansen, felleskostnader og fortjeneste fra den budsjetterte salgsinntekten. Du skal utarbeide et varebudsjett for år 2 i en bedrift. Hvilket tallgrunnlag vil du ta utgangspunkt i?

Likviditetsbudsjett Du må alltid ha nok penger til disposisjon for å betale de løpende utgiftene etter hvert som regningene forfaller til betaling. Hvor mye driftskapital du trenger, avhenger av hvordan strømmen av inn- og utbetalinger fordeler seg. For å kunne budsjettere likviditetsbehovet anslår du hvordan følgende faktorer fordeler seg over tid:

→ → → →

innbetalingene fra kundene utbetalingene til vareleverandørene utbetalinger av faste kostnader utbetalinger av variable kostnader

Bransjelære

Vi ser på et eksempel og tar utgangspunkt i en virksomhet som selger tjenester dels kontant, dels med en måneds kreditt: Måned

Kontantsalg

Kredittsalg per 30 dager

Januar

Desember

80 000

50 000

Januar

70 000

60 000

70 000

Februar

55 000

65 000

Mars

60 000

70 000

Februar

Mars

60 000 55 000

65 000

115 000

125 000

60 000

Sum innbetalinger

120 000

Eksempel på innbetalingsbudsjett for første kvartal

Kredittsalget i desember på 50 000 kr kommer som inntekt i januar, kredittsalget på 60 000 kr i januar kommer som inntekt i februar, osv. Ved å summere inntektene fra kontant- og kredittsalget får vi fram innbetalingene for hver måned. Tilsvarende må vi utarbeide et utbetalingsbudsjett: Januar

Februar

Mars

Sum

Lønn

50 000

150 000

+ skattetrekk

35 000

105 000

+ arbeidsgiveravgift

16 920

33 840

6 000

18 000

+ husleie

6 000

+ andre driftskostnader + renter og avdrag

9 000

27 000

= Sum utbetalinger

116 920

100 000

116 920

333 840

Eksempel på utbetalingsbudsjett for første kvartal

Parallelt med at du utbetaler lønn, skal du trekke skatt av lønnsinntekten og sette skatten inn på en sperret skattetrekkskonto. Annenhver måned skal du betale inn til skatteoppkreveren summen av de skattetrekkene for alle ansatte du har satt i banken i løpet av perioden. Beløpet skal være innbetalt den 15. i måneden etter utløpet av perioden, for eksempel 15. mars for perioden januar–februar. Videre må du betale inn arbeidsgiveravgift annenhver måned. Seinest den 15. i månedene januar, mars, mai, juli, september og november skal du sende skatteoppkreveren et beløp som utgjør arbeidsgiveravgiften for alle ansatte de to foregående månedene, for eksempel 15. mars for perioden januar–februar. Likviditetsbudsjettet framkommer som differansen mellom innbetalingsbudsjettet og utbetalingsbudsjettet, se neste side. 42

Kapittel 1 Etablering, ledelse og økonomisk styring

Januar

Februar

Mars

Sum

Innbetalinger

120 000

115 000

125 000

360 000

− utbetalinger

116 920

100 000

116 920

333 840

3 080

15 000

8 080

26 160

Inngående likviditet

20 000

23 080

38 080

Utgående likviditet

23 080

38 080

46 160

= innbetalingsoverskudd

Eksempel på likviditetsbudsjett

Hvilke to delbudsjett må du utarbeide for å komme fram til et likviditetsbudsjett?

Balansebudsjett En balanse viser hvor mye en virksomhet eier av anleggsmidler og omløpsmidler på et bestemt tidspunkt, og hvordan virksomheten er finansiert med gjeld og egenkapital på samme tidspunkt. Da du etablerte virksomheten, beregnet du kapitalbehovet du hadde for å komme i gang, og satte opp en oversikt som viste hvor mye anleggsmidler og omløpsmidler du trengte. Dernest tok du stilling til hvordan du skulle finansiere virksomheten, og satte opp dette i en oversikt som viste hvordan fordelingen av gjeld og egenkapital var ved oppstart.

Eiendeler Anleggsmidler Omløpsmidler

Egenkapital og gjeld Egenkapital Gjeld

Figur 1.19 Venstre side i balansen (det du eier) må balansere høyre side (egenkapital og gjeld)

Summen av de to oversiktene utgjør balansen. Det du eier på et bestemt tidspunkt av anleggsmidler og omløpsmidler, må hele tiden motsvare det du har av egenkapital og gjeld på den andre siden. Blir gjelda større enn verdien av egenkapitalen og eiendelene, kan du gå konkurs og måtte avvikle. 43

Bransjelære

Etter at du har drevet i en periode, vil situasjonen ha endret seg, fordi du har brukt av anleggs- og omløpsmidlene (venstresiden i balansen) til å skape et økonomisk resultat. Når du bruker anleggsmidlene til å skape et økonomisk resultat, oppstår det en verdiforringelse av anleggsmidlene som du må ta hensyn til i balanseoppstillingen gjennom avskrivninger. Myndighetene har fastsatt regler for hvordan du må skrive ned verdien på anleggsmidlene gjennom brukstiden. Tilsvarende blir høyre side i balansen endret når vi → → → →

betaler renter og avdrag på gjeld tar opp nye lån overfører overskudd fra årsregnskapet til balansen (bygger opp egenkapitalen) overfører underskudd fra årsregnskapet til balansen (tærer på egenkapitalen)

Det finnes regler for hvordan en virksomhet kan utnytte sitt økonomiske resultat, avhengig av selskapsform. Alle virksomheter må betale skatt av overskuddet. Aksjeselskaper må i tillegg sette av en del av overskuddet til reserver, inntil summen av aksjekapitalen og reservene motsvarer selskapets gjeld. Før dette kravet er oppfylt, kan bare en del av overskuddet utbetales som utbytte til eierne. Hva skjer med eiendelssiden i balansen dersom du går med underskudd et år?

Regnskapet Regnskapet er et helt nødvendig verktøy for å kunne styre en virksomhet. Alle virksomheter har plikt til å føre regnskap etter reglene i regnskapsloven. Regnskapet er en sammenstilling av en lang rekke bilag eller bokføringsspesifikasjoner på en standardisert måte. Alle slike spesifikasjoner må være korrekte for at sluttresultatet skal bli riktig. Bokføringsloven krever at virksomheten skal sette opp lovbestemte spesifikasjoner så ofte som virksomhetens og transaksjonenes omfang tilsier det, og ikke sjeldnere enn hver fjerde måned.

Kapittel 1 Etablering, ledelse og økonomisk styring

Vi tar ikke høyde for at du skal lære å føre regnskap i dette programfaget. Men du må være i stand til å oppfylle kravene til en del regnskapsbilag etter kravene i bokføringsloven. En faktura skal alltid inneholde lovbestemte opplysninger når du driver økonomisk virksomhet. På samme måte skal de ansattes lønnsslipper inneholde lovbestemte opplysninger. Når det gjelder bilag som spesifikasjon av arbeidsgiveravgift og merverdiavgift, vil regnskapsføreren ivareta formkravene til slike spesifikasjoner. Hvilke to lover må vi forholde oss til for å kunne sette opp et korrekt regnskap?

Korrekt fakturaformular (salgsdokument) og lønnsformular Kapittel 5 i forskrift om bokføring stiller krav til innholdet i salgsdokumentet/fakturaen. Følgende informasjon skal alltid framgå:

→ → → → → → → →

organisasjonsnummer bokstavene MVA dersom bedriften er merverdiavgiftspliktig fakturanummer (i løpende, ubrutt rekkefølge) og dokumentasjonsdato angivelse av selger og kjøper (med organisasjonsnummer og ev. MVA) ytelsens art og omfang tidspunkt og sted for levering av ytelsen vederlag og betalingsforfall eventuell merverdiavgift og andre avgifter knyttet til transaksjonen mellom partene

For aksjeselskaper skal også ordet «Foretaksregisteret» framgå av salgsdokumentet. Normalt bruker vi et databasert regnskapssystem, og da inngår de korrekte feltene i fakturaformularet i skjermbildet for fakturaen. Det samme gjelder formularene for lønn som arbeidstakerne skal ha månedsvis og ved årsslutt. Hvor finner du reglene for hvordan ulike regnskapsbilag skal spesifiseres?

Bransjelære

Boka tar blant annet for seg rammebetingelser ved transportog logistikkvirksomhet, samt ledelse og økonomisk styring av slike virksomheter.

| Transport og logistikk

Transport og logistikk

BM ISBN 978-82-11-04336-8

,!7II2B1-aeddgi!

Vg2

BOKMÅL

Vg2

Gunnar Ottesen