Merete Moe, Audun Forr, Vera Holst og Lotta Johansson (red.)
Betydningsfulle øyeblikk i barnehageledelse
– affekter, bevegelser og ledelses-bliven
Betydningsfulle øyeblikk i barnehageledelse
Merete Moe, Audun Forr, Vera Holst og Lotta Johansson (red.)
Betydningsfulle
øyeblikk i barnehageledelse
– affekter, bevegelser og ledelses-bliven
Copyright © 2026 by Vigmostad & Bjørke AS
All Rights Reserved
1. utgave 2026 / 1. opplag 2026
ISBN: 978-82-450-5790-4
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign: Endre Barstad
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51
5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Kopiering og tilgjengeliggjøring er ikke tillatt uten samtykke fra rettighetshaverne, avtale med Kopinor (www.kopinor.no) eller annen forvaltningsorganisasjon, eller hjemmel i lov. Forbudet gjelder også bruk av materialet i kunstig intelligens, inkludert trening av slike systemer. Tekst- og datautvinning er ikke tillatt, i samsvar med reservasjonsretten i digitalmarkedsdirektivet artikkel 4.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Forord
Små fortellinger setter de større i bevegelse
Av Camilla Eline Andersen
Tidligere barnehagelærer og nå professor i barnehagepedagogikk ved
Universitetet i Innlandet
Denne boka, Betydningsfulle øyeblikk i barnehageledelse – affekter, bevegelser og ledelses-bliven, viser hvordan små fortellinger fra hverdagslig barnehageledelse kan bli bevegelsesmaskiner som nyanserer, forandrer og vekker til live spørsmål rettet mot «det vi allerede vet» om ledelse i barnehager. Dette gjøres ved at forfatterne tar utgangspunkt i barnehagestyrerfortellinger om øyeblikk fra hverdagen som har satt spor.
Videre nærmer de seg disse små fortellingene med en åpenhet for «hva mer» enn «det vi allerede vet» fortellingene kan vise fram. Forfatterne består både av styrere og forskere som sammen vever fram lag av tenkning, ut fra små betydningsfulle øyeblikk som strekker seg over fem tiår. Ut av denne samskapingen, og en felles nysgjerrighet for dette «mer enn», trer spor av ledere fram: ledere som er i konstant bevegelse i sitt lederskap, og som berøres av det levde som skjer.
Jeg har selv vært leder i barnehagen – pedagogisk leder, styrerassistent og styrer. De fleste av årene som leder i barnehagen arbeidet jeg i det som den gang ble sett på som en stor barnehage. Herfra kan jeg huske skapende livsutfoldelse i arkitektur over to etasjer, pedagogiske prosessuelle fellesskap og møter utenfor barnehagen der styrere og barnehageeier inngikk i samtaler om de politiske, organisatoriske og økonomiske rammene.
Om jeg konsentrerer meg litt ekstra om å framkalle mer konkrete kroppslige minner, flommer myriader av øyeblikk på: atmosfæren en varm ettermiddag
når tempoet i det som skjer gradvis senker seg, formingsmaterialene i gangen som noen jevnlig organiserte på nytt, ubehag før et vanskelig ansvar skulle virkeliggjøres, sammenklistrede hårstrå på svette hoder like etter sovetiden, flyten i en organisert gruppeveiledning på det store, men alltid intime, møterommet, kravlende kropper før boka åpnes, stundene ved henting der barnas liv utenfor barnehagen kunne få noen flere omriss. Dette hverdagslige, dette nære og virkelige, virket på det å være leder. Det gjorde noe.
«Hva er det å være leder i barnehagen?», er spørsmålet som igjen og igjen framskrives og utforskes i denne boka. Ikke for å gi lesere «svaret», som i: dette er det å være leder i barnehagen. Spørsmålet er heller ikke utgangspunkt for å identifisere og sette navn på former for ledelse, eller for å lage modeller om og for ledelse. Dette finnes det allerede flere bøker om.
Skaping av modeller for ledelse og arbeid med å identifisere og navngi former for ledelse har pågått parallelt med at barnehagen som institusjon har vært under utvikling de siste 50 årene. Det kan også virke som at denne typen arbeid har fått ekstra fart etter at barnehagelæreryrket ble hektet inn i profesjonaliseringsdiskurser som kommer utenfra. Slike mer velkjente framskrivinger av ledelse tilbyr et språk og en retning som kan være fruktbart på mange måter.
Denne boka har likevel en helt annen hensikt med å spørre hva det er å være leder i barnehagen. Her er det ikke «de store fortellingene» – eksempelvis modeller for ledelse, barnehagepolitikk eller barnehagens historie med stor H – som er hovedfokus. I stedet retter spørsmålet «Hva er det å være leder i barnehagen?» oppmerksomheten mot barnehageledelse som noe levd. Det retter seg mot det konkrete og kroppslige: det som gjøres, og det som så gjøres på nye måter fordi det konkrete og kroppslige har evnen til å forandre. Det retter seg mot «små fortellinger» fra hverdagslig ledelse som endrer seg over tid, det forfatterne, med begreper fra filosofene Gilles Deleuze og Félix Guattari, kaller «ledelses-bliven».
Jeg har selv arbeidet intensivt og over år med deler av Gilles Deleuze og Félix Guattaris filosofiske samarbeid (se for eksempel Andersen, 2015). I likhet med styrerne og forskerne i denne boka fant jeg her begreper for å nærme meg levde dimensjoner ved å være barnehagelærer. I denne boka anvendes, slik jeg leser det, begreper fra Deleuze og Guattari for å utvide det ledelsesspråket som har en tendens til å posisjonere oss som avstandsbetraktere av barnehageledelse, adskilt fra en følsom kropp som berøres.
Deleuze og Guattari (1997) kaller slike «større språk» for «major language». På norsk kan vi bruke betegnelser som et offisielt eller etablert språk. Å få dette større språket til å stotre – noe som ikke må oppfattes som bare lett – kan skape bevegelse. Begreper fra Deleuze og Guattari kan hjelpe oss å få øye på det de kaller og-ets logikk (Andersen, 2015, s. 105; Deleuze & Guattari, 1997, s. 27–28).
I denne logikken kan svaret på spørsmålet om hva ledelse i barnehagen er, bli: dette og dette og dette og dette og dette og dette og … Slik stotring åpner sprekker i det større språket og gjør at et mindre språk inne i det større (Deleuze & Guattari, 1997) kan bli synlig for oss. Dette er et fremmedgjort språk, med en annen kraft enn det større, og med et potensial av bliven (Conley, 2010). Og bliven, skriver Deleuze og Guattari igjen og igjen, er skaping (Conley, 2010).
Hva tenker jeg så at denne boka gjør og kan gjøre? Fra mitt ståsted viser den lesere at vi, ved å engasjere oss med små fortellinger, kan komme nærmere hvordan ledelse faktisk erfares og utøves i barnehagehverdagen: med barn, foreldre, medarbeidere, notisbøker, i små valg, i følelser av tvil, i dilemmaer, i det planlagte og i det uventede.
Dette gjør noe annet med våre forståelser av ledelse enn abstrakte modeller og politiserte språk. For dem som engasjerer seg med teksten, eller vil prøve noe liknende i egen praksis, tror jeg boka vil kunne åpne opp for flere måter å undre seg over og engasjere seg med det som faktisk skjer i hverdagslige ledelsespraksiser. Med det som berører og virker.
I slike tusenvis av ørsmå ledelsesøyeblikk, som allerede finnes i sprekker av større fortellinger om barnehageledelse, ligger potensialer for forandring og brudd: for å skape noe mer enn det som av og til føles fastlåst og kvelende. For dem som søker det.
Innhold
Betydningsfulle øyeblikk i barnehageledelse løfter fram ledelse slik den faktisk leves – i møter, hendelser og små øyeblikk som setter spor. Gjennom fortellinger fra barnehagestyrere og refleksjoner rundt praksis, får leseren innsikt i hvordan ledelse formes over tid, i spennet mellom tvil, trygghet, ansvar og relasjoner. Boka gir et nyansert bilde av barnehagens utvikling fra 1975 til i dag, og åpner for nye måter å forstå ledelse på gjennom begreper, eksempler og praksisnære perspektiver. Den inviterer til ettertanke og faglig fordypning – og fungerer som et viktig redskap for profesjonell utvikling.
Boka er skrevet for studenter, ledere og forskere innenfor barnehagefeltet. Den gir et nødvendig grunnlag for å forstå barnehageledelse som en sentral del av yrkesrollen. Boka styrker studentenes evne til å reflektere over praksis, utvikle faglig språk og bygge profesjonelt skjønn.
Redaktørene Merete Moe, Audun Forr, Vera Holst og Lotta
Johansson har med seg bidragsyterne Berit Flatås, Rita Myhre Johansen, Hilde Kriens, Gudrun Nordland, Marianne Schjetne, Monica Torsetnes.
