Issuu

BARNEKONVENSJONEN I PRAKSIS

FRA BARNETS

BEHOV TIL BARNETS RETTIGHETER

1. utgave / 1. opplag 2019

ISBN: 978-82-450-2333-6

Graﬁsk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign ved forlaget

Omslagsfoto: © shutterstock / metrue © shutterstock / slava17

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51 5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01

e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

VERDEN SETT NEDENFRA

Mange av oss har reist tilbake til et sted vi ikke har sett siden vi var barn. Da blir vi slått av hvor smått alt er. Låven som står der ennå, var den virkelig så liten? Og den uendelige engen vi sprang over, var det bare en liten gressﬂekk?

For barna leves livet nedenfra, og i mange år er de mindre enn halvparten så store som oss. Livet de lever er sterkt regulert av alle de store menneskene rundt dem, og ganske ofte glemmer de store at de ikke uten videre kan kreve at barna skal se verden fra samme synsvinkel som dem selv. Alt er mer og større for barn. Det ﬁne er dobbelt så ﬁnt, det vonde dobbelt så vondt.

Vi voksne har en tendens til å tro at det at vi selv har vært barn en gang, gir oss kompetanse på å være barn i dag. Det er først når vi setter oss på huk og tar barnas perspektiv at vi kan være de voksne vi skal være, som ledere som legger til rette og veileder barn som selv kommer med sine innspill til det som skjer.

Boken du holder i hånden, tar barneperspektivet og feirer barnekonvensjonen, en av de viktigste erklæringer om menneskerettigheter som verdenssamfunnet er blitt enig om. Barnekonvensjonen hjelper oss til å se vårt eget ansvar for å legge til rette for at barndommen skal bli sett på som en fullverdig del av livet, og ikke bare en forberedelse på å bli voksen. Likevel er barnekonvensjonen ikke en hvilken som helst veilederbrosjyre for hvordan vi skal lage en god oppvekst for barn. Den forplikter hver enkelt stat å sørge for at de 52 artiklene i konvensjonen følges, og alle stater åpner for at andre som har skrevet under konvensjonen, skal kikke dem i kortene og kritisere dem for det de ikke får til godt nok. Slik sørger alle for at alle blir bedre, alle løfter hverandre opp. Norge er et av verdens beste land å vokse opp i. Men denne lykken gjelder ikke for alle. Hver dag fattes beslutninger som gjør liv vanskeligere, og ikke bedre, for noen barn. Dette skjer når andre hensyn synes å veie tyngre enn hensynet til barnets beste. Fremtidens generasjoner kommer til å skrive historiebøker om hvilke valg som gjøres i dag, og dommen over noen av valgene vil de ikke fare nådig med. Våre ledere må derfor også iføre seg fremtidens blikk for å fatte de riktige beslutningene for barna i dag. Barnekonvensjonen ble ratiﬁsert av Norge så tidlig som i 1991. Derfor kan ingen som bestemmer i dag, si at de ikke visste.

Tønsberg, juni 2019

Reidar Hjermann

INNHOLD

DEL I

Barnekonvensjonens grunnlag og innhold, medlemsstatenes forpliktelser og Norges utfordringer 15

Barnerettighetenes historie – i barnets århundre 17

Eivind Pedersen

Barna skal reddes i Europa 18

Verdens første barnerettighetserklæring 22

Fra velferd og beskyttelse til medvirkning og medbestemmelse for barn 24

Barnets rett – fra erklæring til konvensjon 27

Sluttbehandlingen 31

Referanser 34

Fra ord til handling – FNs barnekonvensjon og statens forpliktelser 35

Julia Köhler-Olsen

Internasjonalt samarbeid og menneskerettighetskonvensjoner 35

Oversikt over barnekonvensjonen 36

FNs barnekomité som overvåkningsorgan 40

Generelle kommentarer fra FNs barnekomité som gjennomføringsmekanisme 44

General Discussion Day: Drøfting om barns situasjon i verden 46

Individuell klagemekanisme 48

Statsforpliktelsens rekkevidde og innhold 48

Statens forpliktelser etter barnekonvensjonen artikkel 4 50

Budsjett for virkeliggjøring av barns rettigheter 52

FNs barnekonvensjon i det norske rettssystemet 53

Å gjøre en tolkning av barnekonvensjonen 56

Referanser 58

Fra ratiﬁkasjon til realisering i Norge 61

Elise Kipperberg

Norges engasjement i arbeidet med å utforme teksten til barnekonvensjonen 61

Viktig lobbyvirksomhet i New York før vedtaket i FNs generalforsamling i 1989 64

Ratiﬁkasjonsprosessen i Norge 66

Strategi for spredning og bevisstgjøring av barnekonvensjonen 68

Barnekonvensjonen som plattform for Barneombudet 70

Organisasjoner som talerør for barns rettigheter 72

Mangelfull kunnskap og kompetanse om barnekonvensjonen 74

Barnekomiteens anbefalinger til Norge i 2018 78

Barnekomiteen anbefaler at nasjonalforsamlingen diskuterer barnekonvensjonen 79

Referanser 81 4

Ingenting om oss uten oss 85

Min historie om å praktisere barnerettigheter

Victoria Figenschou Mathiassen

Innledning 85

Første møte med elevdemokratiet på barneskolen 85

Videre engasjement i elevråd 86

Første møte med ungdomsrådet 87

Første ungdomsrådsskolering 88

Veien videre i ungdomsrådet 88

Historien videre 89

Engasjement i regionalt og fylkeskommunalt ungdomsråd 90

Drøfting – sett tilbake i tid 91

Referanser 93

DEL II

De ﬁre grunnprinsippene i barnekonvensjonen og betydningen for de øvrige rettighetsbestemmelsene 95

Artikkel 6 Barnets rett til liv, overlevelse og utvikling 97

Julia Köhler-Olsen

Artikkel 6 nr. 1 om retten til liv 97

Artikkel 6 nr. 2 om retten til overlevelse og utvikling 98

Virkeliggjøring – ulike type tiltak 99

Barnets rett til og behov for familieliv 100

Helsetilbud 101

Funksjonsevne 102

Utdanning 103

Flyktning- og asylstatus 104

Vern mot vold 105

Kunnskap om årsak, forekomst og konsekvenser av vold mot barn 105

Barnets rett til vern mot vold 106

Nærmere om barnekonvensjonen

artikkel 19 nr. 1 og nr. 2 107

Fysisk og psykisk vold 109

Vold mellom barn 109

Selvskading 110

Skadevoldende tradisjonsbundet praksis 111

Vold mot barn med nedsatt funksjonsevne 113

Vold mot barn i samiske miljøer 113

Om lovgivningsmessige tiltak mot vold i nære relasjoner 114

Referanser 116

Artikkel 12 Alle barn har rett til å bli hørt og si sin mening 119

Eivind Pedersen

Hvem gjelder rettigheten for – og hvor langt strekker den seg? 121

Artikkel 12 nr. 1 122

Retten gjelder alle barn 124

Retten gjelder i «alle forhold» 125

Artikkel 12 nr. 2

127

Hvem andre kan høre barnet? 128

Europarådets veiledning til stater i Europa 130

Særlig om barns rett til å klage 131

Klagemuligheten barna i Norge ikke ﬁkk 133

Referanser 135

Artikkel 3 Hensynet til barnets beste 137 Elise Kipperberg

Et grunnleggende hensyn – men ikke det avgjørende hensynet 138

Barnekomiteens generelle kommentar om hensynet til barnets beste 140

Artikkel 3.1 Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger fra myndigheter, domstoler og private organisasjoner 141

Artikkel 3.2 Barnets beste og beskyttelse, omsorg og trivsel 142

Artikkel 3.3 Barnets beste og standarder på institusjoner og tjenester 143

Sentrale elementer i vurderinger om barnets beste 144

Tre perspektiver – en kunnskapsbasert beslutning 149

Dilemmaer ved avveininger 149

Prosedyrer for saksbehandlingen 151

Mangelfullt lovverk om barnets beste 154

Merknader og anbefalinger til Norges 5. og 6. rapport om barnets beste 156

Referanser 157

Artikkel 2 Retten til ikkediskriminering 159

Elise Kipperberg

Diskrimineringsvernet i nasjonal lovgivning 160

Diskrimineringsgrunnlaget i barnekonvensjonen artikkel 2 161 Rase og hudfarge 161

Kjønn 162

Språk 163 Religion 164

Politisk eller annen oppfatning 165

Nasjonal, etnisk eller sosial opprinnelse 165

Eiendomsforhold, fødsel, status eller annen stilling 166

Funksjonshemning, nedsatt funksjonsevne 167

Annen stilling 168

Ulike former for diskriminering og forskjellsbehandling 171

Statens ansvar for å motvirke diskriminering 172

Handlingsplaner mot diskriminering, rasisme og hatefulle ytringer 173

Hvor kan barn klage dersom de opplever seg utsatt for diskriminering? 174

Referanser 176

DEL III

Barnekonvensjonen i praksis på sentrale områder som berører barns oppvekstsituasjon 179

Rettigheter satt på vent 181

Barnets rettigheter i barnehagen

Eivind Pedersen

Fra barnehage for de få – til en rettighet for alle 182

Ulike sider ved artikkel 18 182

Retten til barnehageplass, men hva med rett til kvalitet i barnehagetilbudet? 183

Barnets rett til medvirkning avhenger av synet voksne har på barn 186

Rettigheter er særlig nevnt i rammeplanen 189

Barnets beste i barnehagen 189

Barnehagebarn mangler rett til sikring av et godt barnehagemiljø 191

Begrensede klagemuligheter etter barnehageloven 192

Lek og læring 193

Barnehagenes forebyggende rolle 194

Referanser 199

Rettigheter + skole = sant 201

Barnets rett til utdanning

Julia Köhler-Olsen

Menneskerettsopplæring 205

Skoledemokrati – retten til deltakelse 207

Ikke-diskriminering 208

Retten til et godt psykososialt miljø 209

Barn med nedsatt funksjonsevne 210

Om spesialundervisning – barnets evner og utviklingsmuligheter 212

Språk i skolen 214

Kulturelt og religiøst mangfold i elevﬂokken 215

og frafall

«Et eple om dagen …»

Barnets rett til høyest oppnåelig helsestandard og behandlingstilbud

Julia Köhler-Olsen

Innhold i artikkel 24

Kommunens primæransvar

Skolehelsetjeneste

Barnets psykiske helse

LHBTI-barns psykiske helse

Barnevernet og barnets psykiske helse

Barnets fysiske helse

Barn med nedsatt funksjonsevne

Rehabilitering, habilitering og sosial integrering

Samtykke til helsehjelp

Medvirkning til helsehjelp

Barn som pårørende

Kampen for bedre livsvilkår 243

Julia Köhler-Olsen og Eivind Pedersen

Nærmere om artikkel 27 244

Fattigdomsbegrepet 246

Oppvekst i en familie med vedvarende lav inntekt 248

Barnerettigheter og behov for tidlig innsats i NAV 249

Barneperspektivet i NAV 251

Andre artikler fra konvensjonen som er relevant for NAV 254

Barnekonvensjonens relevans for NAVs saksbehandling og brukerveiledning 254

Barnets prosessuelle stilling 256

Referanser 258

Barnekonvensjonen forplikter også barnevernet! 261

Barnevernet: Syndebukk med janusansikt

Geir Kjell Andersland

Viktigst er hensynet til barnets beste 262

Barnets medvirkning sikrer barnets beste 264

Retten til familieliv er en sentral menneskerettighet – også for barn 266

Norge og Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) 268

Barnets integritet må vernes 272

Retten til utvikling, oppvekst og fritid 274

Barns grunnleggende rettigheter gjelder også ved plassering i institusjon 275

Retten til kontakt med sin kultur, religion og språk 277

Barns beste avhenger også av et godt fungerende barnevern 278

Forslag til ny barnevernlov 280

En avsluttende kommentar 281

Referanser 282

Det trange nåløyet 285

Barnekonvensjonen og barns rettigheter som asylsøkere

Elise Kipperberg

Bestemmelser i barnekonvensjonen som er særlig aktuelle 287

Medfølgende barn på asylmottak 288

Retten til barnehage 290

Retten til hvile, fritid og fritidsaktiviteter 291

Retten til hjelp fra barnevernet 291

Retten til opplæring 292

Retten til god helse og rehabilitering 294

Forskjellsbehandling av enslige, mindreårige asylsøkere under og over 15 år 295

Registrering og asylavhør av enslige, mindreårige asylsøkere 298

Representantrollen 299

Asylavhør av medfølgende barn 301

Vurdering: kriterier for å få innvilget beskyttelse i Norge 301

Vedtak og klage på avslag 303

Innstramming i asylpolitikken 304

Referanser 306

Med rettighetsbrillene på 311

Barnekonvensjonen i kommuner og fylkes mannsembeter

Eivind Pedersen

Kommunen som samhandler 312

Samordning av tjenester fokuseres også av FNs barnekomité 314

Kommunens oppgave som forhandler 315

Tre kanaler for medvirkning 318

Ungdomsmedvirkning i kommunene og fylkeskommunen er nå lovpålagt! 321

Ansvaret for implementering av barnekonvensjonen i kommunene 323

Sjumilssteget for barnets beste. Historie, metode og utfordringer 324

Sjumilsstegsmetoden 325

Sjumilssteget rulles ut i Norge 327

Sjumilssteget – nasjonal arbeidsgruppe for implementering av barnekonvensjonen 328

Referanser 330

Har tegnspråklige barn samme mulighet 335

Anne-Mari Nordnes Skagen

Diskriminerende språkbruk 335

Kunnskapsspredning 336

«The illusion of inclusion»? 336

Opplæring og undervisning 337

Barnets stemme mangler 339

Familiefellesskap 339

Rettigheter til å klage 340

Referanser 341

Mobbing og barns rettigheter 343

Joachim Majambere

Mange intrikate sårbarhetsfaktorer – hvor skal man begynne? 344

Mobbing holder sårbare familier i en ond sirkel 344

Teknologi gjør de utsatte barns liv verre 345

Moralsk dilemma når sårbare barn krenker andre barn 345

Vanntette skott mellom skole og hjelpeinstanser setter barna i en limbosituasjon 345

Dårlig kommunikasjonen om mobbing forverrer barnas skolemiljø 346

Retten til partsinnsyn kan være en trussel for de utsatte barna 347

Melding til barnevernet alene er dårlig håndtering av fravær ved mobbing 347

Utilstrekkelig klageordning for barn truer barns rett til å bli hørt 348

Mobbing er et samfunnsog folkehelseproblem

Vold og seksuelle overgrep mot barn i samiske miljøer 351

Gro H. Davidsen

Urbefolkningsbarns rettigheter og retten til ikke-diskriminering 352

Barnets beste, retten til å bli hørt og retten til utvikling 353

Kunnskap, kompetanse og tillit

Historiske premisser

Å bryte tausheten

å handle

VEDLEGG

Barn har egne, selvstendige menneskerettigheter. FNs barnekonvensjon gjelder alle barn og unge under 18 år og inneholder rettighetsbestemmelser som angår alle områder av barns livssituasjon. I 2003 fikk konvensjonen status som norsk lov, og har forrang foran nasjonale sektorlover som berører barn. Alle som arbeider med og for barn, bør derfor ha god kunnskap om barnekonvensjonens innhold og prinsipper.

Boken redegjør for bakgrunnen for barnekonvensjonen og hva Norge har forpliktet seg til. Barns rettigheter i barnehage, skole, helsevesen, barnevern, NAV, asylfeltet og fylkesmannens og kommunens ansvar belyses ved konkrete eksempler, utdypende kommentarer fra FNs barnekomité og komiteens anbefalinger til Norge.

Boken er sentral for studenter og ansatte i sektorer som har med barn å gjøre, og den er også viktig for forvaltningen, forskere, frivillige organisasjoner, rettsvesenet, trossamfunn og politikere.

Barnekonvensjonen skal brukes i praksis! Denne boken bidrar til å gjøre deg i stand til nettopp det.