


ELISE KIPPERBERG
JULIA KÖHLER-OLSEN EIVIND PEDERSEN (mfl.)

ELISE KIPPERBERG
JULIA KÖHLER-OLSEN
EIVIND PEDERSEN (MFL.)
![]()



ELISE KIPPERBERG
JULIA KÖHLER-OLSEN EIVIND PEDERSEN (mfl.)

ELISE KIPPERBERG
JULIA KÖHLER-OLSEN
EIVIND PEDERSEN (MFL.)
Copyright © 2019 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1. utgave / 1. opplag 2019
ISBN: 978-82-450-2333-6
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign ved forlaget
Omslagsfoto: © shutterstock / metrue © shutterstock / slava17
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51 5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01
e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Mange av oss har reist tilbake til et sted vi ikke har sett siden vi var barn. Da blir vi slått av hvor smått alt er. Låven som står der ennå, var den virkelig så liten? Og den uendelige engen vi sprang over, var det bare en liten gressflekk?
For barna leves livet nedenfra, og i mange år er de mindre enn halvparten så store som oss. Livet de lever er sterkt regulert av alle de store menneskene rundt dem, og ganske ofte glemmer de store at de ikke uten videre kan kreve at barna skal se verden fra samme synsvinkel som dem selv. Alt er mer og større for barn. Det fine er dobbelt så fint, det vonde dobbelt så vondt.
Vi voksne har en tendens til å tro at det at vi selv har vært barn en gang, gir oss kompetanse på å være barn i dag. Det er først når vi setter oss på huk og tar barnas perspektiv at vi kan være de voksne vi skal være, som ledere som legger til rette og veileder barn som selv kommer med sine innspill til det som skjer.
Boken du holder i hånden, tar barneperspektivet og feirer barnekonvensjonen, en av de viktigste erklæringer om menneskerettigheter som verdenssamfunnet er blitt enig om. Barnekonvensjonen hjelper oss til å se vårt eget ansvar for å legge til rette for at barndommen skal bli sett på som en fullverdig del av livet, og ikke bare en forberedelse på å bli voksen. Likevel er barnekonvensjonen ikke en hvilken som helst veilederbrosjyre for hvordan vi skal lage en god oppvekst for barn. Den forplikter hver enkelt stat å sørge for at de 52 artiklene i konvensjonen følges, og alle stater åpner for at andre som har skrevet under konvensjonen, skal kikke dem i kortene og kritisere dem for det de ikke får til godt nok. Slik sørger alle for at alle blir bedre, alle løfter hverandre opp. Norge er et av verdens beste land å vokse opp i. Men denne lykken gjelder ikke for alle. Hver dag fattes beslutninger som gjør liv vanskeligere, og ikke bedre, for noen barn. Dette skjer når andre hensyn synes å veie tyngre enn hensynet til barnets beste. Fremtidens generasjoner kommer til å skrive historiebøker om hvilke valg som gjøres i dag, og dommen over noen av valgene vil de ikke fare nådig med. Våre ledere må derfor også iføre seg fremtidens blikk for å fatte de riktige beslutningene for barna i dag. Barnekonvensjonen ble ratifisert av Norge så tidlig som i 1991. Derfor kan ingen som bestemmer i dag, si at de ikke visste.
Tønsberg, juni 2019
Reidar Hjermann
DEL I
Barnekonvensjonens grunnlag og innhold, medlemsstatenes forpliktelser og Norges utfordringer 15
1
Barnerettighetenes historie – i barnets århundre 17
Eivind Pedersen
Barna skal reddes i Europa 18
Verdens første barnerettighetserklæring 22
Fra velferd og beskyttelse til medvirkning og medbestemmelse for barn 24
Barnets rett – fra erklæring til konvensjon 27
Sluttbehandlingen 31
Referanser 34
2
Fra ord til handling – FNs barnekonvensjon og statens forpliktelser 35
Julia Köhler-Olsen
Internasjonalt samarbeid og menneskerettighetskonvensjoner 35
Oversikt over barnekonvensjonen 36
FNs barnekomité som overvåkningsorgan 40
Generelle kommentarer fra FNs barnekomité som gjennomføringsmekanisme 44
General Discussion Day: Drøfting om barns situasjon i verden 46
Individuell klagemekanisme 48
Statsforpliktelsens rekkevidde og innhold 48
Statens forpliktelser etter barnekonvensjonen artikkel 4 50
Budsjett for virkeliggjøring av barns rettigheter 52
FNs barnekonvensjon i det norske rettssystemet 53
Å gjøre en tolkning av barnekonvensjonen 56
Referanser 58
3
Fra ratifikasjon til realisering i Norge 61
Elise Kipperberg
Norges engasjement i arbeidet med å utforme teksten til barnekonvensjonen 61
Viktig lobbyvirksomhet i New York før vedtaket i FNs generalforsamling i 1989 64
Ratifikasjonsprosessen i Norge 66
Strategi for spredning og bevisstgjøring av barnekonvensjonen 68
Barnekonvensjonen som plattform for Barneombudet 70
Organisasjoner som talerør for barns rettigheter 72
Mangelfull kunnskap og kompetanse om barnekonvensjonen 74
Barnekomiteens anbefalinger til Norge i 2018 78
Barnekomiteen anbefaler at nasjonalforsamlingen diskuterer barnekonvensjonen 79
Referanser 81 4
Ingenting om oss uten oss 85
Min historie om å praktisere barnerettigheter
Victoria Figenschou Mathiassen
Innledning 85
Første møte med elevdemokratiet på barneskolen 85
Videre engasjement i elevråd 86
Første møte med ungdomsrådet 87
Første ungdomsrådsskolering 88
Veien videre i ungdomsrådet 88
Historien videre 89
Engasjement i regionalt og fylkeskommunalt ungdomsråd 90
Drøfting – sett tilbake i tid 91
Referanser 93
De fire grunnprinsippene i barnekonvensjonen og betydningen for de øvrige rettighetsbestemmelsene 95
5
Artikkel 6 Barnets rett til liv, overlevelse og utvikling 97
Julia Köhler-Olsen
Artikkel 6 nr. 1 om retten til liv 97
Artikkel 6 nr. 2 om retten til overlevelse og utvikling 98
Virkeliggjøring – ulike type tiltak 99
Barnets rett til og behov for familieliv 100
Helsetilbud 101
Funksjonsevne 102
Utdanning 103
Flyktning- og asylstatus 104
Vern mot vold 105
Kunnskap om årsak, forekomst og konsekvenser av vold mot barn 105
Barnets rett til vern mot vold 106
Nærmere om barnekonvensjonen
artikkel 19 nr. 1 og nr. 2 107
Fysisk og psykisk vold 109
Vold mellom barn 109
Selvskading 110
Skadevoldende tradisjonsbundet praksis 111
Vold mot barn med nedsatt funksjonsevne 113
Vold mot barn i samiske miljøer 113
Om lovgivningsmessige tiltak mot vold i nære relasjoner 114
Referanser 116
6
Artikkel 12 Alle barn har rett til å bli hørt og si sin mening 119
Eivind Pedersen
Hvem gjelder rettigheten for – og hvor langt strekker den seg? 121
Artikkel 12 nr. 1 122
Retten gjelder alle barn 124
Retten gjelder i «alle forhold» 125
Artikkel 12 nr. 2
127
Hvem andre kan høre barnet? 128
Europarådets veiledning til stater i Europa 130
Særlig om barns rett til å klage 131
Klagemuligheten barna i Norge ikke fikk 133
Referanser 135
7
Artikkel 3 Hensynet til barnets beste 137 Elise Kipperberg
Et grunnleggende hensyn – men ikke det avgjørende hensynet 138
Barnekomiteens generelle kommentar om hensynet til barnets beste 140
Artikkel 3.1 Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger fra myndigheter, domstoler og private organisasjoner 141
Artikkel 3.2 Barnets beste og beskyttelse, omsorg og trivsel 142
Artikkel 3.3 Barnets beste og standarder på institusjoner og tjenester 143
Sentrale elementer i vurderinger om barnets beste 144
Tre perspektiver – en kunnskapsbasert beslutning 149
Dilemmaer ved avveininger 149
Prosedyrer for saksbehandlingen 151
Mangelfullt lovverk om barnets beste 154
Merknader og anbefalinger til Norges 5. og 6. rapport om barnets beste 156
Referanser 157
8
Artikkel 2 Retten til ikkediskriminering 159
Elise Kipperberg
Diskrimineringsvernet i nasjonal lovgivning 160
Diskrimineringsgrunnlaget i barnekonvensjonen artikkel 2 161 Rase og hudfarge 161
Kjønn 162
Språk 163 Religion 164
Politisk eller annen oppfatning 165
Nasjonal, etnisk eller sosial opprinnelse 165
Eiendomsforhold, fødsel, status eller annen stilling 166
Funksjonshemning, nedsatt funksjonsevne 167
Annen stilling 168
Ulike former for diskriminering og forskjellsbehandling 171
Statens ansvar for å motvirke diskriminering 172
Handlingsplaner mot diskriminering, rasisme og hatefulle ytringer 173
Hvor kan barn klage dersom de opplever seg utsatt for diskriminering? 174
Referanser 176
Barnekonvensjonen i praksis på sentrale områder som berører barns oppvekstsituasjon 179
9
Rettigheter satt på vent 181
Barnets rettigheter i barnehagen
Eivind Pedersen
Fra barnehage for de få – til en rettighet for alle 182
Ulike sider ved artikkel 18 182
Retten til barnehageplass, men hva med rett til kvalitet i barnehagetilbudet? 183
Barnets rett til medvirkning avhenger av synet voksne har på barn 186
Rettigheter er særlig nevnt i rammeplanen 189
Barnets beste i barnehagen 189
Barnehagebarn mangler rett til sikring av et godt barnehagemiljø 191
Begrensede klagemuligheter etter barnehageloven 192
Lek og læring 193
Barnehagenes forebyggende rolle 194
Referanser 199
10
Rettigheter + skole = sant 201
Barnets rett til utdanning
Julia Köhler-Olsen
Menneskerettsopplæring 205
Skoledemokrati – retten til deltakelse 207
Ikke-diskriminering 208
Retten til et godt psykososialt miljø 209
Barn med nedsatt funksjonsevne 210
Om spesialundervisning – barnets evner og utviklingsmuligheter 212
Språk i skolen 214
Kulturelt og religiøst mangfold i elevflokken 215
og frafall
«Et eple om dagen …»
Barnets rett til høyest oppnåelig helsestandard og behandlingstilbud
Julia Köhler-Olsen
Innhold i artikkel 24
Kommunens primæransvar
Skolehelsetjeneste
Barnets psykiske helse
LHBTI-barns psykiske helse
Barnevernet og barnets psykiske helse
Barnets fysiske helse
Barn med nedsatt funksjonsevne
Rehabilitering, habilitering og sosial integrering
Samtykke til helsehjelp
Medvirkning til helsehjelp
Barn som pårørende
12
Kampen for bedre livsvilkår 243
Julia Köhler-Olsen og Eivind Pedersen
Nærmere om artikkel 27 244
Fattigdomsbegrepet 246
Oppvekst i en familie med vedvarende lav inntekt 248
Barnerettigheter og behov for tidlig innsats i NAV 249
Barneperspektivet i NAV 251
Andre artikler fra konvensjonen som er relevant for NAV 254
Barnekonvensjonens relevans for NAVs saksbehandling og brukerveiledning 254
Barnets prosessuelle stilling 256
Referanser 258
13
Barnekonvensjonen forplikter også barnevernet! 261
Barnevernet: Syndebukk med janusansikt
Geir Kjell Andersland
Viktigst er hensynet til barnets beste 262
Barnets medvirkning sikrer barnets beste 264
Retten til familieliv er en sentral menneskerettighet – også for barn 266
Norge og Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) 268
Barnets integritet må vernes 272
Retten til utvikling, oppvekst og fritid 274
Barns grunnleggende rettigheter gjelder også ved plassering i institusjon 275
Retten til kontakt med sin kultur, religion og språk 277
Barns beste avhenger også av et godt fungerende barnevern 278
Forslag til ny barnevernlov 280
En avsluttende kommentar 281
Referanser 282
14
Det trange nåløyet 285
Barnekonvensjonen og barns rettigheter som asylsøkere
Elise Kipperberg
Bestemmelser i barnekonvensjonen som er særlig aktuelle 287
Medfølgende barn på asylmottak 288
Retten til barnehage 290
Retten til hvile, fritid og fritidsaktiviteter 291
Retten til hjelp fra barnevernet 291
Retten til opplæring 292
Retten til god helse og rehabilitering 294
Forskjellsbehandling av enslige, mindreårige asylsøkere under og over 15 år 295
Registrering og asylavhør av enslige, mindreårige asylsøkere 298
Representantrollen 299
Asylavhør av medfølgende barn 301
Vurdering: kriterier for å få innvilget beskyttelse i Norge 301
Vedtak og klage på avslag 303
Innstramming i asylpolitikken 304
Referanser 306
15
Med rettighetsbrillene på 311
Barnekonvensjonen i kommuner og fylkes mannsembeter
Eivind Pedersen
Kommunen som samhandler 312
Samordning av tjenester fokuseres også av FNs barnekomité 314
Kommunens oppgave som forhandler 315
Tre kanaler for medvirkning 318
Ungdomsmedvirkning i kommunene og fylkeskommunen er nå lovpålagt! 321
Ansvaret for implementering av barnekonvensjonen i kommunene 323
Sjumilssteget for barnets beste. Historie, metode og utfordringer 324
Sjumilsstegsmetoden 325
Sjumilssteget rulles ut i Norge 327
Sjumilssteget – nasjonal arbeidsgruppe for implementering av barnekonvensjonen 328
Referanser 330
16
Har tegnspråklige barn samme mulighet 335
Anne-Mari Nordnes Skagen
Diskriminerende språkbruk 335
Kunnskapsspredning 336
«The illusion of inclusion»? 336
Opplæring og undervisning 337
Barnets stemme mangler 339
Familiefellesskap 339
Rettigheter til å klage 340
Referanser 341
17
Mobbing og barns rettigheter 343
Joachim Majambere
Mange intrikate sårbarhetsfaktorer – hvor skal man begynne? 344
Mobbing holder sårbare familier i en ond sirkel 344
Teknologi gjør de utsatte barns liv verre 345
Moralsk dilemma når sårbare barn krenker andre barn 345
Vanntette skott mellom skole og hjelpeinstanser setter barna i en limbosituasjon 345
Dårlig kommunikasjonen om mobbing forverrer barnas skolemiljø 346
Retten til partsinnsyn kan være en trussel for de utsatte barna 347
Melding til barnevernet alene er dårlig håndtering av fravær ved mobbing 347
Utilstrekkelig klageordning for barn truer barns rett til å bli hørt 348
Mobbing er et samfunnsog folkehelseproblem
Vold og seksuelle overgrep mot barn i samiske miljøer 351
Gro H. Davidsen
Urbefolkningsbarns rettigheter og retten til ikke-diskriminering 352
Barnets beste, retten til å bli hørt og retten til utvikling 353
Kunnskap, kompetanse og tillit
Historiske premisser
Å bryte tausheten
å handle

Barn har egne, selvstendige menneskerettigheter. FNs barnekonvensjon gjelder alle barn og unge under 18 år og inneholder rettighetsbestemmelser som angår alle områder av barns livssituasjon. I 2003 fikk konvensjonen status som norsk lov, og har forrang foran nasjonale sektorlover som berører barn. Alle som arbeider med og for barn, bør derfor ha god kunnskap om barnekonvensjonens innhold og prinsipper.
Boken redegjør for bakgrunnen for barnekonvensjonen og hva Norge har forpliktet seg til. Barns rettigheter i barnehage, skole, helsevesen, barnevern, NAV, asylfeltet og fylkesmannens og kommunens ansvar belyses ved konkrete eksempler, utdypende kommentarer fra FNs barnekomité og komiteens anbefalinger til Norge.


Boken er sentral for studenter og ansatte i sektorer som har med barn å gjøre, og den er også viktig for forvaltningen, forskere, frivillige organisasjoner, rettsvesenet, trossamfunn og politikere.
Barnekonvensjonen skal brukes i praksis! Denne boken bidrar til å gjøre deg i stand til nettopp det.
