Issuu

Marit Heldal | Trond Løge Hagen

Ingvild Olsen Olaussen | Gry Mette D. Haugen

Barnehagelæreren

i en foranderlig verden

Marit Heldal | Trond Løge Hagen

Ingvild Olsen Olaussen | Gry Mette D. Haugen

Barnehagelæreren

i en foranderlig verden

–bærekraftige og kultursensitive praksiser

1. utgave 2023 / 1. opplag 2023

ISBN: 978-82-450-3724-1

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign ved forlaget

Omslagsfoto: Knut Bry

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Forord

Utgangspunktet for denne boka var etablering av naturbarnehagen Mikros Dounias på den greske øya Lesvos i Hellas. På et verdenskart vil du finne Lesvos like sør for inngangen til Bosporos, stredet som skiller den europeiske og den asiatiske delen av Tyrkia. Lesvos er øya der Aristoteles gjorde sine artskartlegginger, og hvor den kvinnelige lyrikeren Sapho grunnla det som sies å være det første universitet for kvinner. Her finner du mer enn 11 millioner oliventrær og et rikt fugleliv, siden øya er «mellomlanding» for trekkfugler på vei til og fra det afrikanske kontinentet. Vakker natur og sentral beliggenhet gjør Lesvos til en «mellomlanding» for mennesker også. Turisme er en viktig næring, og de siste årene har det kommet mange flyktninger til øya – i det som har blitt omtalt som Flyktningkrisen.

På havna i Mitilini, hovedstaden på Lesvos, står en statue av en kvinne med et lite barn i armene og to andre barn som klamrer seg til bena hennes. Dette er et minnesmerke fra den største flyktningkrisen på øya som skjedde i kjølvannet av Det osmanske rikets oppløsning på 1920-tallet. Da den gresk-tyrkiske krigen tok slutt i 1922, var det inngått en avtale om folkeutveksling som innebar at 1,2 millioner grekere måtte forlate Tyrkia, og en halv million tyrkere forlate Hellas. Befolkningsutvekslingen, eller «katastrofen», som året 1923 blir kalt i Hellas, ble administrert av Folkeforbundet ledet av Høykommissæren for flyktninger, Fridtjof Nansen.

Da den største mengden mennesker på flukt kom til Lesvos sommeren 2015, ble det tatt et bilde av tre gamle damer som sitter på en benk – den ene gir melk til et spedbarn. Barnet har ankommet som flyktning i en overfylt gummibåt og er sterkt nedkjølt. Bestemødrene uttalte til journalisten og fotografen at «Vi er alle flyktninger». I mai 2022 var mer enn 100 millioner mennesker på flukt i verden på grunn av forfølgelse, konflikt, vold, menneskerettsbrudd eller hendelser som rører ved den offentlig orden. Tallet inkluderer både flyktninger og asylsøkere, samt de vel 50 millioner menneskene som er internt fordrevne på grunn av konflikt i sine egne land. Antallet flyktninger og fordrevne på globalt nivå var på vei mot 90 millioner allerede ved utgangen av 2021, drevet av nye eller langvarige konflikter i land som Etiopia, Burkina Faso, Myanmar, Nigeria, Afghanistan og Den demokratiske republikken Kongo. I tillegg kommer krigen i Ukraina. På Lesvos har de alltid opplevd at mennesker har kommet på gjennomreise. Hit kom også en av denne bokas redaktører vinteren 2017 for å jobbe som frivillig i en av flyktningleirene på øya. Kapittelet «Møter i en flyktningleir – veien til Mikros Dounias» handler om bakgrunnen for etableringen av naturbarnehagen Mikros Dounias. En av grunntankene bak denne barnehagen var å skape et fellesskap for barn og familier fra både flyktningleiren og det greske lokalmiljøet på øya. Mikros

Dounias betyr «liten verden» på gresk, farsi, kurdisk og arabisk. I litt over tre år var denne barnehagen et trygt sted for barn fra flyktningleiren Pikpa og barn fra

lokalmiljøet på Lesvos. Barn som lever store deler av barndommen på flukt, trenger hverdagsrutiner og en trygg plass for fri lek. I Mikros Dounias var det tre faste ansatte: Katerina, Giannis og Kyveli – alle med faglig kompetanse om barn og tidlig barndom. De har alle bidratt med sine praksisfortellinger til denne boka. Tusen takk! Redaktørene av boka har vært på flere besøk i Mikros Dounias, og ideen til boka ble til gjennom samtaler under trærne i Mikros Dounias. Den franske filosofen Paul Ricoeur skriver:

I kosmisk målestokk er vår livslengde ubetydelig, dog er det korte tidsrom vi opptrer på verdens scene, åsted for ethvert spørsmål om mening.

Med det setter han fingeren på en opplevelse vi kjenner oss igjen i, både å oppleve seg svært liten i verden, men med behov for å skape mening og sammenheng i tilværelsen. I mai 2022 deltok vi på en konferanse i Volos; Hellas. Her møtte vi den islandske filosofen Atli Harðarson som viste seg å være en stor kjenner av gresk historie og kultur. Vi takker Atli for en nydelig epilog. Vi ønsker å rette en stor takk til Jannike i Fagbokforlaget, som har guidet oss gjennom denne prosessen med positiv varme og stor forståelse i møtet med travle forfattere. Det har vært en glede å få samarbeide med deg. Vi vil også rette en stor takk til den anonyme fagkonsulenten som på et kritisk punkt leste manus og kom med svært verdifulle innspill.

Fotografen Knut Bry har tilbragt flere perioder som solidaritetsarbeider på Lesvos. En stor takk til Knut som har delt raust av sine bilder med oss. Bildene forteller sine egne historier. Vi har valgt å plassere bildene mellom bokens kapitler. De reflekterer ikke nødvendigvis den spesifikke tematikken i enkeltkapitlene de står i nærhet av, men boka som helhet. Her kan leseren finne sine egne meningsforbindelser. Vi håper bildene kan åpne andre rom for refleksjon og ettertanke enn de teksten åpner for. Noen av bildene viser konkrete situasjoner fra dagliglivet i naturbarnehagen Mikros Dounias, et dagligliv som til dels også beskrives i tekstene i kapitlene 2, 4, 5 og 6.

Vi håper fortellingene i denne boka bidrar til å binde sammen personlige, lokale og globale perspektiver knyttet til det å være menneske i en foranderlig verden og vise vei til fellesskap.

Trondheim, januar 2023

Marit, Trond, Ingvild og Gry Mette

Innhold

Kapittel 1

Barnehagelæreren i en foranderlig verden – en narrativ tilnærming til Bærekraftige og kultursensitive praksiser

Gry Mette D. Haugen, Ingvild O. Olaussen, Trond L. Hagen og Marit Heldal

Innledning

Et samfunn preget av økt mangfold

Med fokus på kultursensitiv og bærekraftig barnehagepraksis

Narrativ teoretisk og metodisk tilnærming

Bokas videre oppbygging

Kapittel 2 møter i en flyktningleir – veien til mikros dounias

Møte med øya og folket

Møte med flyktningleiren

Møte med egen profesjonskompetanse

Møte med barna og leken

Selvrefleksjon og selvavgrensning

Møte med lokale behov og bygging av naturlekeplassen

Kapittel 3

Barn på flukt – en psykologs erfaringer med feltarBeid i en flyktningleir

Katrin Glatz Brubakk

Betydningen av resiliens og barns motstandskraft

Usikkerhet som dagliglivets bakteppe

Kulturell

Arbeid med tolk, og bruk av tolk som kulturell

Refleksjonsspørsmål

Kapittel 4

fra vitnemål til virkelighet – refleksjoner fra en nyutdannet

Barnehagelærer

Ingrid Osen og Marit Heldal

Innhold og struktur

Barnehagelæreren som leder i arbeid med natur og naturmiljø

Avslutning

Refleksjonsspørsmål

Kapittel 6

Betydning av kroppslig samspill – når et felles verBalspråk mangler

Ingvild Olsen Olaussen

Ytringsmuligheter for barn

Narrativt kroppsfenomenologisk perspektiv

Hva er kroppsspråk?

Formutforsking som meningsskaping

Avslutning

Kapittel 7

familieforståelse i en foranderlig verden

Gry Mette D. Haugen

Det mangfoldige mangfoldet

Familiemangfold i Norge

Transnasjonale familiefelt og ulike familiepraksiser

Institusjonalisering av barndommen og økt mangfold i barnehagen

Ulike familiemodeller

Ulike velferdsregimer og politisering av familien

Interseksjonalitet og barnehagelærerens samfunnsmandat

Kapittel 8

Barnehagens verdigrunnlag – ledelse i en mangfoldig Barnehage

Wencke Iversen

Innledning

Kultur og verdier

Tverrkulturell kompetanse og kultursensitive praksiser

Verdigrunnlaget

Barnehagelæreren som leder 146

Organisasjonskultur

Kulturskaping gjennom kompetanseheving

Refleksjonsspørsmål

Kapittel 9

Barnehage–hjem-samarBeid i et mangfoldig samfunn

Mirjam Dahl Bergsland

Innledning

Barnehagen som et sosialt maktfelt

Oppdragelsespraksiser og omsorgsverdier

– Den gode viljes paradoks

barnehage–hjem-samarbeid

Kapittel 10

internasjonal erfaring som kilde til profesjonell læring og utvikling

Gjertrud Stordal

Innledning

Å settes i bevegelse som profesjonsutøver

Det trefoldige mimesis

Prefigurering, konfigurering og refigurering

En hermeneutisk danningsprosess

Avslutning

Kapittel 12

en Barnehagelærers erfaringer med digitale praksiser i Barnehagen . . .

Paal Christian Bjønnes

Innledning

Vår digitale hverdag

IKT sin plass i barnehagen

Barnehagelærerens digitale dømmekraft

Bevissthet knyttet til personvern

Bevissthet om digital markedsføring – «Dersom tjenesten er gratis, er du betalingen» 209

Digitale aktiviteter og spill

IKT og barnehagens verdigrunnlag

Digitalt utstyr fra hjemmet – ta med eller forbud

Avslutning

Refleksjonsspørsmål

Kapittel 13

med usikkerhet som fundament – fortellinger som former

Ingvild Olsen Olaussen

Fundamentet er usikkerhet

Barn som kritiske agenter i fellesskap

Kroppslige erfaringer – råstoffet for fortelling

Fortelling og fantasi – en ressurs

Betydningen av fellesskapet

Muntlig fortelling som danningsprosess

Styrke håp og motstandskraft/handlingskraft

veit Berre, kva hjarta Bor nær

Atli Harðarson

forfatterpresentasjoner

For første gang i verdenshistorien er over hundre millioner mennesker på flukt. Halvparten av disse er barn. Betydningen av kunnskap om barn og tidlig barndom er viktigere enn noen gang!

I boken Barnehagelæreren i en foranderlig verden – bærekraftige og kultursensitive praksiser presenteres fortellinger som retter søkelys mot betydningen av barnehagelærerrollen og kunnskapen om tidlig barndom i samfunn preget av mangfold og forandring.

I noen av kapitlene ser forfatterne nærmere på hvordan barnehagelæreren kan bidra til mer kultursensitive og bærekraftige praksiser, ved å gi eksempler fra en barnehage i en flyktningleir i Hellas, samt fra ulike barnehagekontekster i Norge. I andre kapitler bidrar de med teoretiske og filosofiske perspektiver knyttet til betydningen av barnehagen som en viktig samfunnsinstitusjon, og barnehagelæreren som samfunnsaktør i en global verden.

Målgruppen for boken er barnehagelærerstudenter på ulike nivå, barnehagelærere og andre yrkesgrupper som arbeider med barn og familier.

Redaktørene er ansatt ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim.

Marit Heldal er førstelektor i pedagogikk.

Trond Løge Hagen er førstelektor i fysisk aktivitet og helse.

Ingvild Olsen Olaussen er førsteamanuensis i drama.

Gry Mette D. Haugen er professor i samfunnsfag.

ISBN 978-82-450-3724-1