Issuu

Arild Vatn er professor ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Han har arbeidet innen fagområdet miljøpolitikk i det meste av sin aktive karriere. Han har ledet the European Society of Ecological Economics og mottatt flere priser for arbeidet sitt både i Norge og internasjonalt.

ISBN 978-82-450-3861-3

BÆREKRAFTIG ØKONOMI

Hovedmålet med Bærekraftig økonomi er likevel ikke å foreskrive løsninger, men å hjelpe leseren til å tenke kreativt om hvordan framtiden kan se ut og hvordan vi kan komme dit. Boken presentere måter å tenke på som kan vitalisere debatten om nødvendige samfunnsmessige endringer. Den er tilpasset undervisningsbehovet på bachelornivå, men gir viktig innsikt for alle samfunnsengasjerte mennesker.

ARILD VATN

Bærekraftig økonomi handler om hva som forårsaker en av vår tids største utfordringer – klima- og miljøkrisen – og tar opp hva vi kan gjøre for å skape en bærekraftig framtid. Boken tar utgangspunkt i økologisk og institusjonell økonomi. Den tilbyr begreper og forståelsesmåter som avviker fra tradisjonell økonomifaglig tenkning når vi skal løse bærekraftens utfordringer. To forhold er spesielt sentrale: For det første trengs modeller som vektlegger økonomien som integrert i naturens prosesser. For det andre trengs en utvidet forståelse av hva som motiverer handlingene våre når vi opptrer i ulike roller eller samfunnsfunksjoner. Mens teknologisk endring er viktig, påpeker boken at «det grønne skiftet» krever grunnleggende endringer også i de politiske og økonomiske systemene våre. Boken diskuterer hvordan disse kan se ut.

Arild Vatn

BÆREKRAFTIG ØKONOMI Innsikt fra økologisk og institusjonell økonomi

Arild Vatn

Bærekraftig økonomi INNSIKT FRA ØKOLOGISK OG INSTITUSJONELL ØKONOMI

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord Denne boken har en lang historie. Jeg visste det ikke da, men arbeidet med den startet allerede mens jeg fulgte mitt første kurs i det som en gang ble kalt sosialøkonomi. Jeg var fylt av undring – nysgjerrig undring og urolig undring. Jeg var nysgjerrig på de ulike modellene og tankemåtene som ble presentert. De satte ting i system. Samtidig var det noe som gjorde meg urolig. Hvor var naturgrunnlaget blitt av? De elegante bytteskjemaene opererte som om økonomien var skilt fra naturen. Men gikk det an, da? Videre, hva for slags mennesker var det som befolket disse modellene? Jeg ante vel at de var abstraksjoner, men det var likevel «tungt å svelge» at alt som var virkelig viktig i livet mitt, måtte defineres som irrasjonelt. For meg – og mange andre – handlet det viktigste ikke om å maksimere egennytte, men å ta hensyn til andre og ha et begrenset materielt forbruk for å verne natur, osv. Ja, dette var «de grønne 70-årene», og vi som kom til det som nå er Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, var nok over middels miljøengasjerte. Økonomistudiet der var videre det man i dag ville kalt «heterodoks»1 på flere måter. Ja, vi lærte standard sosialøkonomi, men vi lærte også ressursøkonomi i ulike varianter. Vi fikk innføring i sosiologi og statsvitenskap/organisasjonslære. Vi lærte grunnleggende og anvendt naturvitenskap. Det var jo en landbrukshøgskole vi gikk på. Videre var økonomiundervisningen preget av ulike faglige posisjoner som inviterte til å stille spørsmål ved de forutsetningene ulike retninger la til grunn. Navn som Sigmund Borgan, Fritz Holte, Per Ove Røkholt og Stein Tveite skapte spennvidde i faget. Så har det gått 40 år. Disse årene har bydd på mange muligheter og utfordringer. To avgjørende forhold bør nevnes. For det første fikk jeg etter hvert muligheten til å sette meg inn i perspektiver fra det som kalles institusjonell økonomi – ikke minst gjennom samarbeid med den amerikanske økonomen Daniel W. Bromley og kontakter med den engelske økonomen Geoffrey Hodgson. Det dreier seg om et fagfelt som ble utviklet som en reaksjon på hovedretningen

1 Begrepet «heterodoks» refererer egentlig til skoler utenfor den dominerende nyklassiske tradisjonen. Her anvender jeg begrepet litt mer «løselig» som beskrivelse på en økonomiutdanning som dekket flere økonomiske posisjoner samt hadde betydelige innslag av andre samfunnsfag.

Bærekraftig økonomi

i økonomifaget – såkalt nyklassisk økonomi2 – med aner helt tilbake til slutten av 1800-tallet. I denne forbindelse må også Elinor Ostrom nevnes. Selv om hun med sin bakgrunn i statsvitenskap kanskje ikke kan klassifiseres som en institusjonell økonom3, er det snakk om mange overlappende perspektiver. Hennes oppmuntring på sentrale tidspunkter i utviklingen min var svært viktig. Det andre var etableringen av fagfeltet økologisk økonomi rundt 1990. Her ble jeg etter hvert kjent med en rekke sentrale personer og litteraturer som har betydd mye. Jeg kunne fort fylt opp en hel side med navn, men skal jeg framheve noen få, må det bli Richard B. Howarth, Richard Norgaard, Martin O’Connor, John O’Neill, Jouni Paavola, Inge Røpke og Clive Spash. Disse personene gav meg skuldre å stå på i noe som etterhvert ble et kjernepunkt i arbeidet mitt: å integrere prespektiver fra institusjonell og økologisk økonomi. Denne boken er skrevet med et konkret formål: Å gi studenter og allmennheten nye modeller og tankeverktøy til støtte i arbeidet med å utvikle en økonomi som er bærekraftig. Behovet for slike «verktøy» er større enn noen gang. Til tross for alle miljøpolitiske tiltak og virkemidler går utviklingen feil vei, både når det gjelder klima, tap av biodiversitet og forurensninger. De spørsmålene vi stilte som studenter på 1970-tallet, er minst like aktuelle nå, og de stilles på nytt av mange av dagens studenter. Men jeg har også hatt som mål å bidra til en reform av økonomifaget. De spørsmålene jeg stilte som ung student i 1975, er minst like relevante i dag. Jeg vil ikke på noen måte hevde at økonomifaget – slik vi finner det i de dominerende læreverkene på feltet – er årsak til miljøproblemene og at vi lever på en «stresset jord». Men det legitimerer det som gjerne kalles den nyliberale politiske agendaen som på mange måter marginaliserer miljøspørsmålene. Samtidig kommer faget til kort når det gjelder løsningene på de problemene vi står overfor. Dette har både med hvordan faget har valgt å avgrense seg, hvordan begreper som makt blir borte i de abstrakte bytteskjemaene og hvordan faget forstår menneskelige motivasjon og handling. Det er mange som har hjulpet meg i arbeidet med teksten. Jeg vil først og fremst takke Tone Smith fra Rethinking Economics Norge og Jan Tore Solstad fra NTNU Handelshøyskolen som har lest og kommentert hele manuset. De har hjulpet meg med å tydeliggjøre budskapet og holde tråden. Boken tar opp

2 Leseren er kanskje kjent med økonomifaget kun som mikro- og makroøkonomi. De er begge deler av den nyklassiske retningen, selv om noe makroøkonomi fortsatt inneholder elementer fra den keynesianske skolen. 3 Men hun fikk Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel – ofte kalt Nobelprisen i økonomi.

Forord

en kompleks tematikk, og forslagene deres har vært uvurderlig. Det som måtte gjenstå av uklarheter, må jeg ta på egen kappe. Videre er hvert kapittel lest og kommentert av enten en kollega eller en tidligere student. Jeg vil takke Erik Gomez Baggethun, Werner Christie, Roman Eliassen, Valborg Kvakkestad, Bård Lahn, Liv Anna Lindman, Eirik Romstad, Hege Skarrud, Ellen Stenslie, Bent Arne Sæther, Pål Vedeld og Ola Westengen. Jeg retter en spesiell takk til deg, Pål, som i alle disse årene har vært en inspirerende og støttende diskusjonspartner. Du har påvirket denne boken langt ut over kommentarene du har gitt til teksten. Jeg vil også takke alle studenter og PhDer som har deltatt i utallige debatter med meg om ulike temaer som tas opp i denne boken. I tillegg til Valborg og Ellen, vil jeg spesielt nevne Marit Heller, Katrine Soma, Karen Refsgaard, Raymond Samndong og Marianne Aasen. Sist, men ikke minst en takk til deg, kjære Ellen, som har gitt språklige råd og som har holdt ut med at jeg har endt foran PC-en mange kvelder, helger og feriedager. Dette prosjektet hadde vært umulig uten din oppmuntrende tålmodighet. Ski, 31. mars 2021

Innhold 1

Innledning............................................................................................. 13 1.1 Hva er økonomi?.................................................................................... 1.2 Økologisk økonomi. . ............................................................................... 1.3 Institusjonell økonomi............................................................................. 1.4 Hva oppnås med en syntese av økologisk og institusjonell økonomi?..................... 1.5 Bokens pedagogikk................................................................................ 1.6 Bokens struktur.....................................................................................

14 17 19 23 25 26

del i grunnleggende perspektiver.........................................31 2

Mennesket som del av naturen.............................................................. 33 2.1 Naturen som et dynamisk system. . .............................................................. 2.2 Hva betyr naturen for oss?........................................................................ 2.3 Vi endrer naturen – lokalt og globalt.. ........................................................... 2.4 Naturens tålegrenser. . ............................................................................. 2.5 Sammendrag........................................................................................

33 34 36 48 52

Økologisk økonomi: Bærekraft gitt naturens grenser.. ........................... 55 3.1 Økonomien som innvevd i naturen.............................................................. 3.2 Verdispørsmålet – hva er et godt liv?............................................................ 3.3 Hvordan forstå og forholde seg til grenser?.................................................... 3.4 En økologisk-økonomisk syntese: Smultringen. . .............................................. 3.5 Sammendrag........................................................................................

55 60 69 77 78

Institusjonell økonomi: Hvordan kan handlingene våre bli bærekraftige?.. ................................. 81 4.1 Tre modeller for menneskelig handling eller adferd.. ......................................... 4.2 Menneskets natur – også biologi. . ............................................................... 4.3 Hva institusjoner er og gjør....................................................................... 4.4 En institusjonelt basert syntese.................................................................. 4.5 Markedet som institusjonelt system............................................................. 4.6 Sammendrag........................................................................................

82 91 98 102 106

1 12

Bærekraftig økonomi 5

Økonomiske strukturer og prosesser..................................................... 115 5.1 Et rammeverk for analyse av økonomiske strukturer og prosesser......................... 5.2 Ulike aktørers motivasjon og adferd............................................................. 5.3 Finanssektoren...................................................................................... 5.4 Legitimitet – basis for vurdering av styringssystemer.. ....................................... 5.5 Makt.. ................................................................................................. 5.6 Hvordan styringssystemer påvirker miljørelatert adferd..................................... 5.7 Sammendrag........................................................................................

1 16 1 25 1 34 1 37 140 142 1 49

del ii anvendelse...................................................................151 6

Hvorfor miljøproblemer?....................................................................... 155 6.1 Økologisk perspektiv. . ............................................................................. 1 55 6.2 Styringssystemet som drivkraft.. ................................................................. 164 6.3 Sammendrag........................................................................................ 1 73

Vi må starte med verdiene..................................................................... 1 75 7.1 Hva menes med begrepet verdi?. . ............................................................... 7.2 Verdier for bærekraft............................................................................... 7.3 Hvordan utvikle og uttrykke verdier?............................................................ 7.4 Økonomisk verdsetting og nytte–kostnadsanalyse........................................... 7.5 Deliberative metoder.. ............................................................................. 7.6 Sammendrag........................................................................................

176 177

1 83 186 196 2 04

Miljøpolitikk – globalt og nasjonalt........................................................ 207 8.1 Det hver av oss gjør, betyr jo ingen ting …...................................................... 8.2 Internasjonal miljøpolitikk. . ....................................................................... 8.3 Norsk miljøpolitikk................................................................................. 8.4 Sammendrag........................................................................................

208

2 10 2 23 2 36

Miljøpolitiske virkemidler...................................................................... 2 39 9.1 Juridiske virkemidler.. .............................................................................. 9.2 Pedagogiske virkemidler.......................................................................... 9.3 Økonomiske virkemidler.......................................................................... 9.4 Offentlige tiltak. . .................................................................................... 9.5 En samlet institusjonell analyse av virkemidlene.............................................. 9.6 Sammendrag........................................................................................

240 243

2 45 253 254

2 64

INNHOLD 10

Virkemidler, systemperspektiv og det grønne skiftet............................. 267 10.1 Økonomien i naturen............................................................................. 10.2 Vokse først – regulere etterpå................................................................... 10.3 Det vil løse seg av seg selv?...................................................................... 10.4 Det grønne skiftet som løsning................................................................. 10.5 Sammendrag......................................................................................

267 270 272

2 74 2 96

Veier mot en bærekraftig økonomi. . ....................................................... 299 11.1 Nye visjoner og mål............................................................................... 11.2 Endringer i det politiske systemet.............................................................. 11.3 Endringer i det økonomiske systemet......................................................... 11.4 Tilbake til det politiske. . .......................................................................... 11.5 Fra tanke til handling............................................................................. 11.6 Bærekraftig økonomi – en oppsummering...................................................

302

3 04 3 14 321 3 23 3 25

Vedlegg

Elementer fra nyklassisk økonomisk teori.............................................. 3 27 1. Teorien om etterspørsel og tilbud................................................................. 3 27 2. Pareto-optimalitet.................................................................................... 332

Referanser............................................................................................. 3 35 Forkortelser........................................................................................... 3 65 Stikkord................................................................................................. 3 67

Innledning Klimaendringer, tap av biologisk mangfold og ulike typer forurensninger påvirker vilkårene for livet på jorda negativt. Et stykke inn i det 21. århundret kan vi konkludere at utfordringene er store. Vi står overfor en krise av globale dimensjoner. Selv om vi har evnet å håndtere noen problemer i noen land – særlig lokale forurensninger i rike land – stilles det store krav til oss de kommende tiårene for å unngå at livsbetingelsene skal bli svært utfordrende. Bærekraft handler om å vedlikeholde eller forbedre livsbetingelsene for framtidige generasjoner. Verdenskommisjonen for miljø og utvikling – også kalt Brundtlandkommisjonen etter dens leder Gro Harlem Brundtland – definerte bærekraftig utvikling som «utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine» (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling 1987:42). Som en respons på at utviklingen ikke var tilfredsstillende, definerte FN i 2015 de 17 såkalte bærekraftsmålene som dekker et spekter av sosiale, økonomiske og miljømessige mål (FN 2020).4 Dette er en lærebok om bærekraftig økonomi, men har forhåpentlig verdi også for andre enn studenter. Det grunnleggende spørsmålet jeg vil reise, er følgende: Hva er det som gjør at det eksisterende økonomiske systemet skaper så omfattende miljøproblemer, og hvordan kan en økonomi se ut der menneskelig produksjon og forbruk er tilpasset de rammene som naturen setter? Det er uenighet om årsakene, og vi har videre ikke klart for oss hvilke endringer som trengs. Noen mener vi kan fortsette på eksisterende kurs; andre mener vi klarer oss med mindre justeringer. Atter andre mener vi trenger betydelige endringer i hvordan vi bruker naturressursene og forholder oss til naturmiljøet. Noen av disse fokuserer på teknologisk endring som løsningen. Andre påpeker at vi ikke kan fortsette med økonomisk vekst slik som i dag selv om teknologien blir «grønnere». Kanskje er det nødvendig med såkalt nedvekst?5 I så fall må vi spørre om hvilke endringer som da trengs, både på det individuelle og det samfunnsmessige planet. 4 Disse presenteres nærmere i kapittel 7 – tekstboks 7.1 5 Fra det engelske begrepet «de-growth»

Bærekraftig økonomi

For å utvikle svar på slike spørsmål trenger vi å forstå hva problemene vi står overfor, består i. Vi trenger innsikt i hvordan de oppfattes av ulike fagtradisjoner – ikke minst økonomifaget selv. Slik kan vi bedre forstå hvilke løsninger ulike tankemodeller peker mot, og hvor de eventuelt kommer til kort. Det hjelper oss i utviklingen av nye modeller som grunnlag for å skape en bærekraftig framtid. Siden utfordringene er knyttet til bruken vår av naturen og dens ressurser til produksjon og forbruk, vil jeg legge stor vekt på økonomien og de økonomiske beslutningene. Jeg vil fokusere på den økonomiske prosessen og drøfte hvordan endringer i denne kan gjøre utviklingen (mer) bærekraftig. Slike endringer krever også endringer i det politiske beslutningssystemet. Fokus på en bærekraftens økonomi krever at vi inkluderer kunnskap både om natursystemene og de politiske spørsmålenes dynamikk.

1.1 Hva er økonomi? Hva er økonomi? Du svarer kanskje at det handler om penger eller hva vi kan kjøpe og selge for penger. Men økonomi er ikke knyttet bare til priser og markeder. Et bredere perspektiv vektlegger at økonomi dreier seg om å produsere det vi trenger for å leve. Vi omformer ulike ressurser til ting vi anser som nyttige for oss. Så selvhusholdning er også økonomi. Men i det som gjerne kalles moderne samfunn, er spesialisering vanlig, og penger og markeder er blitt viktige for å knytte sammen produsenter og forbrukere. Vi kan ikke produsere uten naturressurser. Vi omformer natur for å lage det vi lever av. Naturens ulike ressurser er grunnleggende for all økonomisk aktivitet. Det gjelder som energi i form av olje, kull, gass, vannkraft etc. Det gjelder som råvarer i form av metaller, korn, fisk, tømmer, vann osv. Men det gjelder også den luften vi puster. Naturen er videre viktig som mottaker av avfall. Naturens rensekapasitet er avgjørende for at økonomiene våre kan fungere. Den er eksempel på en viktig støttefunksjon for økonomisk aktivitet. Andre eksempler er klimaregulering, pollinering, forming av jordsmonn, flomdemping osv. Mens vi er blitt stadig flinkere til å produsere varer, opplever vi at økonomisk aktivitet på ulike måter tærer på naturgrunnlaget og dets evne til å understøtte livsformene våre. Økonomi handler videre om hvem som får adgang til ulike ressurser og som dermed har mulighet til å dekke «det som trengs for å leve». Dette handler om hvilke rettigheter som er tildelt ulike individer og grupper. Men det handler også om hvilke kostnader vi påfører (hver)andre gjennom de måtene vi bruker naturen og dens ressurser på. Naturen er felles, og all bruk påvirker situasjonen for andre. Dette reiser viktige etiske spørsmål, og det blir grunn til å spørre

Innledning

hvilke plikter vi bør ha for å redusere slike effekter. Rettigheter og plikter er grunnleggende sett politiske spørsmål som må trekkes inn når livsgrunnlaget for mennesker skal studeres. Denne boken er rettet mot å beskrive og forstå den økonomiske prosessen i en slik videre mening der menneskelige behov, naturens tålegrenser, etikk og menneskers rettigheter og plikter inngår. Den handler videre om å forstå hvorfor vi skaper miljøproblemer og hvorfor vi ikke klarer å løse dem. Hvorfor handler vi som vi gjør? Hva er egentlig «nyttig»? Hvor mye trengs for et bra liv? Hva er det som gjør at vi i et rikt land som Norge fortsatt har økonomisk vekst som fremste mål når vi vet at vi utfordrer naturens tålegrenser? Hva trengs for å få økonomien inn på et spor som bevarer naturens ulike funksjoner? Boken gir redskaper til å analysere slike tema og har som mål å formulere mulige svar. De fleste lærebøkene i økonomi baserer seg på at vi er selvsentrerte individer. De legger videre stor vekt på idealiserte markeder og lite vekt på de fysiske og biologiske rammene for produksjon. Dette begrenser fagets evne til å forstå menneskelig adferd og gi gode svar på spørsmål knyttet til bærekraft. Siden naturen er felles, krever disse utfordringene at vi vektlegger samarbeid. Det er vanskelig å få til blant selvsentrerte individer. Samtidig viser forskning at vi både evner å tenke på andre så vel som på oss selv – at vi kan både konkurrere og samarbeide. Men viljen og evnen til å samarbeide avhenger av hvilket økonomisk og sosialt system vi er del av. Dette innebærer at vi trenger kunnskap – kall det teorier – som kan forklare under hvilke betingelser vi vil samarbeide og når vi blir konkurrenter – når vi er villige til å ta hensyn til effekter av egne handlinger på andre og når vi kun tenker på oss selv. Videre må vi utvikle en økonomisk teori som forstår samspillet mellom menneskeskapte systemer som markeder og de naturgitte prosessene de er avhengige av. Dette er helt avgjørende for å kunne utvikle strategier som evner å løse miljøutfordringene. Problemer som klimaendringer og tap av biologisk mangfold er vel kjent. Det samme gjelder forurensninger av forskjellige slag og tap av ulike naturkvaliteter. Det sentrale i vår sammenheng er at disse problemene er alle resultat av enkelthandlinger. Det er summen av valg, som hver for seg kan være ubetydelige, som skaper utfordringene. Det betyr at de ikke kan løses av den enkelte. De krever at vi lager politiske og økonomiske systemer som gjør at vi sammen kan få kontroll med utviklingen. Mens hovedfokuset for den økonomiske politikken er hvordan vi kan sikre fortsatt økt personlig forbruk – økonomisk vekst – svekkes altså naturgrunnlagets evne til å sikre framtidig velferd eller til og med overlevelse. Økonomisk vekst er en forståelig prioritering under omfattende fattigdom og fornuftig i den grad den kommer de fattige til gode. Men er det et rimelig mål for de som allerede

Bærekraftig økonomi

er rike? Det hevdes at det ikke er noen motsetning mellom økt velstand nå og enda høyere velstand seinere. Men naturens tåleevne er ikke ubegrenset. Den kan sammenlignes med en strikk. Vi kan dra i den. Slipper vi, finner den sin opprinnelige form. Men drar vi for hardt, brister den. «Elastisiteten» til «moder jord» er viktig for oss. Den har gjort det mulig å bygge de komplekse samfunnene vi lever i. Samtidig kamuflerer den utfordringer som bygger seg opp over tid, og «når det brister», kan det være vanskelig eller for sent å gjøre noe. Det er stadig flere tegn på at naturens tåleevne er kraftig svekket som følge av våre aktiviteter. Vi må derfor legge økt vekt på å pleie og beskytte naturmiljøet vårt slik at vi kan bevare dets grunnleggende kvaliteter og funksjoner. En økonomi som vokser, vil utfordre tålegrensene. Det hevdes at økonomien kan vokse uten at bruken av naturressurser trenger å øke og uten at vi skader ulike prosesser i naturen. Praksis viser noe annet. Statistikk over økonomiens størrelse – målt som bruttonasjonalprodukt – og uttak av ressurser viser at når økonomien vokser – målt som bruttonasjonalprodukt – så vokser også ressursuttaket. Miljøeffekter av økonomisk vekst kan begrenses, men langt fra elimineres. Videre er det både krevende og kostbart å begrense disse effektene, og stadig voksende produksjon og forbruk øker risikoen for sammenbrudd i økologiske systemer. Derfor vil det være viktig å drastisk redusere avhengigheten av økonomisk ekspansjon i rike land for å sikre langsiktig ivaretakelse av naturgrunnlaget. I forståelsen av disse utfordringene er det perspektivet vi anlegger, svært viktig. Som Albert Einstein påpekte: «Det er teorien som avgjør hva som kan bli observert». Det er, for eksempel, forskjell på om vi ser økonomien som en del av naturen eller som skilt fra den. Det betyr noe for «hva man ser», om man forstår naturen som ressurser kun for menneskelig bruk, eller som prosesser hvis vedlikehold er avgjørende for alt liv – både mennesker og andre arter. Det er av betydning om vi forstår mennesket som grunnleggende selvsentrert eller i stand til å samarbeide og ta hensyn også til andre menneskers interesser og behov. Det er forskjell på å se mennesket og dets preferanser – hva vi foretrekker – som «naturgitte», eller som resultat (også) av det samfunnet vi er en del av. Ofte oppstår det tvil om teorien vi benytter, er den beste til å forklare det som skjer. Einstein var selv et eksempel på en som var drevet av slik tvil. Så vi er ikke bare slaver av teorier. Vi kan også se forbi eksisterende teorier og forme nye. Denne boken har som mål å utvikle en forståelse av økonomi og økonomiske prosesser som gjør oss bedre i stand til å takle de store miljøproblemene – bærekraftsutfordringene – vi står overfor. Jeg gjør dette ved å knytte meg an til to tradisjoner innen økonomifaget. Den ene kalles økologisk økonomi, og den andre kalles institusjonell økonomi. Den ene vektlegger naturens grunnleggende

Innledning

betydning for økonomien vår, og den andre fokuserer på samspillet mellom individ og samfunn – hvordan sosiale prosesser påvirker handlingene våre. Begge tradisjonene har oppstått som en reaksjon på hvordan disse forholdene er blitt behandlet i den dominerende økonomiske fagtradisjonen – såkalt nyklassisk økonomi. Målet med boken er å utvikle et redskap egnet for å analysere hvordan vi påvirker det fysiske og biologiske miljøet og hvordan man kan sikre at økonomien blir bærekraftig. At det biofysiske miljøet er felles for oss alle, skaper avhengighet mellom oss mennesker. Dersom noen forurenser vannet eller lufta, ødelegges kvaliteten for alle. Men samtidig som problemene er felles, rammes vi ulikt. For det første er det slik at noen bidrar mer til problemene enn andre. Store foretak og rike hushold har større ansvar enn de som produserer/forbruker lite. Som følge av naturlige prosesser – som luft- og havstrømmer – bringes forurensninger til helt andre steder enn der de oppstod. Så de som skaper et problem, behøver ikke å bli utsatt for noen av virkningene. Til sist har vi ulik kapasitet til å verne oss mot problemene – igjen fordi noen er fattige og andre er rike. At vi rammes ulikt, gjør at problemene er svært krevende å løse. Men utfordringene kan likevel kun møtes gjennom handlingsendring – som produsenter og forbrukere, men enda mer som borgere og politikere. Grunnleggende sett handler det om å endre institusjonene i samfunnet slik at vi motiveres til å bruke naturen og dens kapasiteter annerledes. Vi står overfor spørsmål som først og fremst er politiske. Det handler om å endre samfunnsstrukturene slik at det blir mulig å verne om natur som en felles interesse. Heldigvis er vi ikke «uforbederlige» egoister. Vi er ikke engang grunnleggende opptatt bare av oss selv. Samtidig som det å ivareta egne interesser er en viktig menneskelig egenskap, påvirker samfunnsmessige forhold hvorvidt vi tenker mest på «meg» eller mest på «oss» eller «andre». Her spiller institusjonene vi utvikler, en sentral rolle. Så mennesket har ikke «én karakter», men kan opptre i ulike roller og ta ulike typer ansvar avhengig av hvordan vi som samfunn definerer disse. Ønsker vi å ta bedre vare på det fysiske miljøet, trenger vi å utvikle institusjoner som gjør dette mulig for oss. For å forstå hvordan dette kan skje, må vi forstå hva institusjoner er og gjør og hvordan de kan endres. Denne boken gir et bidrag til slik forståelse.

1.2 Økologisk økonomi Økologisk økonomi vokste fram på 1980-tallet for å bringe relasjonene mellom menneske og natur inn i økonomifaget på en bedre måte. Viktige forløpere fra 1950-tallet og utover var forfattere som Howard Odum, Rachel Carson, Kenneth

Bærekraftig økonomi

Boulding, Donella og Dennis Meadows6 og ikke minst Nicholas GeorgescuRoegen. Deres ideer ble tatt videre av andre forfattere som leverte konkrete bidrag til utformingen av økologisk økonomi som fag. Herman Daly, Robert Costanza, Joan Martinez-Alier er eksempler på sentrale bidragsytere i en tidlig fase. Disse forfatterne var motivert av å bringe økonomer og økologer sammen for å utvikle teorier og analyseverktøy som kunne beskrive samspillet mellom økonomi og økologi på en god måte. Forfattere som Daly og Martinez-Alier var opptatt av at miljøproblemer ble feilaktig forstått av datidens miljø-økonomer – dvs. økonomer med bakgrunn i nyklassisk økonomisk tenkemåte. De framhevet at miljøutfordringer ikke bare er noen «bieffekter» av økonomisk aktivitet. De er grunnleggende – og en nødvendig konsekvens av all bruk av naturressurser. Økologiske økonomer ser på økonomien som et undersystem av det biofysiske miljøet. All produksjon krever naturressurser i en eller annen form, og alle ressurser blir til slutt til avfall som ender tilbake i naturen. Solenergien er basis for livet på jorda. Videre trenger vi råstoffer fra det biofysiske miljøet som innsatsfaktorer i all produksjon. Det som tas inn i økonomien – og som vi bearbeider til produkter vi kan bruke – blir til slutt ubrukelig og ender som avfall. Mens forbruksvarer omdannes til avfall ganske raskt, holder investeringsobjekter gjerne lenger. En bil kan rulle og gå i 10–20 år. Et hus kan kanskje stå i hundre år eller mer, men til slutt blir også det til avfall. Dette er resultat av fysiske lover – termodynamikken. Vi skal forklare disse lovene nærmere i kapittel 3. Her er poenget å understreke at avfall er et nødvendig resultat av produksjon og forbruk. Ikke alt avfall er skadelig. Noe er skadelig først i større mengder, mens annet avfall kan ha giftvirkning. Et sentralt poeng i økologisk økonomi er at både ved uttak av ressurser og utslipp av avfall påvirkes de naturlige prosessene. Men det kan ta lang tid fra at en type avfall oppstår til problemene blir synlige. Det er utallige eksempler på dette – alt fra effekter av kloakk sluppet ut i lokale vannreservoarer via syntetiske stoffer som DDT og PCB til karbondioksid og klimaendringer. Videre er det ofte vanskelig å snu prosessen selv om problemet er erkjent. Det er ulike grunner til det. Dels kan det være vanskelig å fastslå hva som er årsak. Dels er det gjerne knyttet sterke interesser til den produksjonen og det forbruket som skaper problemet, og disse vil gjerne prøve å hindre at noe gjøres. Økologiske økonomer er opptatt av sammenhengene mellom miljøproblemer og økonomisk vekst. De påpeker at størrelsen på økonomien er et viktig 6 Boken Limits to Growth (Meadows et al. 1972) var et viktig bidrag. I dette arbeidet bidro også nordmannen Jørgen Randers. Andre viktige bidragsytere til den norske debatten om vekst på denne tiden var Erik Dammann, Arne Næss og Hartvig Sætra.

Innledning

forhold som bør styres. Omfanget av naturressurser som benyttes i produksjonen, må begrenses for å unngå sammenbrudd i viktige funksjoner. Teknologisk endring kan «komme til unnsetning» ved å redusere bruk av ressurser pr. produsert enhet. I debatten om dette definerer mange seg som «optimister» og velger å tro at det alltid vil komme nye teknologiske løsninger som gjør at vi ikke trenger å tenke om igjen om disse viktige spørsmålene. Samtidig har teknologisk endring også vært årsak til mange av miljøproblemene. Det kan til og med hevdes at de har vært en forutsetning for dem siden det har gjort sterk økonomisk ekspansjon mulig. Samtidig som teknologi både er «bra» og «dårlig», er det viktig å erkjenne i hvilken grad og på hvilken måte teknologisk endring kan bidra til løsninger. Vi kan skifte til mer fornybar energi, men det krever også ressurser og har miljøeffekter. Vi kan resirkulere mer, men vi kan ikke lukke alle sirkler. Videre, alle økonomiske prosesser (produksjon som forbruk) krever plass, og da er det noe som fortrenges. Derfor er vi kommet dit at det å avgrense veksten i det materielle forbruket og derigjennom minske presset på naturen også blir et viktig spørsmål. Økologiske økonomer hevder at vi tar altfor stor risiko ved å fortsette dagens utvikling. Forsvarlig handlemåte innebærer at vi ikke presser natursystemene «for langt». Vi kan passere viktige vippepunkter (der «strikken ryker»). De påpeker at det i rike land er langt viktigere å verne om natursystemenes virkemåte enn å øke det materielle forbruket. Økt risiko for tap av uerstattelige naturverdier står ikke i forhold til de små velferdsgevinstene som kan oppnås. Økologiske økonomer snakker derfor om tilstrekkelig framfor maksimert forbruk.

1.3 Institusjonell økonomi Institusjonell økonomi har en lengre historie enn økologisk økonomi. De første bidragene kom rundt år 1900. Mens økologisk økonomi kan sies å være en reaksjon på det nyklassiske «natursynet», oppstod institusjonell økonomi som en reaksjon på «menneskesynet» i nyklassisk økonomi. Viktige bidrag kom fra norsk-amerikaneren Thorstein Veblen. Sentral var også forskere som John R. Commons – med en rekke publikasjoner i mellomkrigstiden, og senere Karl W. Kapp – med viktige bidrag fra 1950-tallet og utover. Til tross for disse bidragene kom den nyklassiske fagretning til å dominere universitetene i årene etter andre verdenskrig. På 1960-tallet starter en utvikling som bringer institusjonelle spørsmål tilbake «på kartet». Her var ikke minst arbeidene til Ronald Coase, Douglass North og Oliver Williamson viktige. De fokuserte særlig på

Bærekraftig økonomi

den rollen transaksjonskostnader7 spiller for økonomisk adferd og utvikling. På 1980-tallet skjer det en revitalisering av tradisjonen fra Veblen og Commons. Viktige bidragsytere er forskere som Geoffrey Hodgson, Daniel Bromley, Warren Samuels og Allan Schmid. I denne boken knytter jeg meg an til denne siste tradisjonen. Mens jeg derfor vil benevne tradisjonen til Coase mfl. som «transaksjonskostnadsskolen»8, vil alle referansene til «institusjonell økonomi» gjelde sistnevnte posisjon. Institusjonell tenkning – slik den forstås i denne boken – vektlegger hvordan institusjoner både blir formet av og samtidig former mennesker. Institusjoner kan ses på som regler. De er konvensjonene, normene og de legale reglene i et samfunn. Mens nyklassisk teori ser på menneskers preferanser som rent individuelle, ser institusjonelle økonomer i Veblens tradisjon altså mennesket i stor grad som sosialt skapt. Det har noen grunnleggende fysiologiske og psykologiske behov som mat og drikke, behov for egenutvikling og sosial tilhørighet. Men hvordan disse behovene dekkes – hvordan vi lever – er i stor grad et resultat av den kulturen vi er en del av. Slik sett formes vi i stor grad av hvor vi vokser opp, men også av hvilken utdanning vi tar og hvor vi etter hvert bor. Institusjoner skaper rammer for handling og samhandling. De forenkler samhandling gjennom konvensjoner som språket vårt, ulike måleenheter, regler om hvordan vi skal omgås, på hvilken side av veien vi skal kjøre, osv. Videre verner institusjonene om ulike verdier et samfunn setter høyt. Normer uttrykker dermed hva som er riktig eller galt. De kan definere når det for eksempel er greit å tenke kun på seg selv – som når vi er i butikken, eller når vi også bør tenke på virkninger av det vi gjør for andre – som når vi er sammen eller når vi bruker felles natur. Vi opptrer ofte i ulike roller – som foreldre, lærere, rørleggere, snekkere, dommere, politikere. Slike roller defineres gjerne gjennom et sett av konvensjoner og normer. De definerer hvordan ting gjøres, eller bør gjøres, når man opptrer i den bestemte rollen. Rettigheter er også institusjoner. Noen av disse er formaliserte – slik som eiendomsrrettigheter. Slike formelle regler skiller seg fra normer ved at de defineres og «vernes» av det vi kaller en «tredje person». I vårt samfunn har staten 7 Transaksjonskostnader er kort sagt kostnadene ved å «drive det økonomiske systemet» – f.eks. skaffe informasjon, inngå avtaler («handle»), kontrollere avtaler. Man kan således skille mellom produksjonskostnader og transaksjonskostnader. Begrepet vil bli ytterligere utviklet og forklart i kapitlene 4 og 5. 8 Det som her kalles transaksjonskostnadsskolen, benevnes ofte også «ny institusjonell økonomi» for å skille den fra den «klassiske» med rot i Veblen og Commons – se ellers Vatn (2005) for en oversikt over de ulike posisjonene innen institusjonell økonomi. Jeg har valgt å referere til «transaksjonskostnadsskolen» for å minimere sammenblanding av skoler med for like navn.

Innledning

denne rollen – dvs. har myndighet over de enkelte aktørene som individer, hushold og foretak. Slike formelle regler defineres politisk – de er resultat av kollektive beslutninger på samfunnsnivå. Rettigheter er særlig viktige der hvor det er potensial for konflikt – for eksempel når det gjelder hvem som kan bruke en ressurs. Eiendomsrettigheter «tar side» ved å definere hvem som kan disponere ressursen. Det tar tid å utvikle normer og rettigheter. Det betyr at ettersom verden endrer seg og nye problemer oppstår, eksisterer det ofte ikke «regler» for hva som er bra eller ikke i de nye situasjonene. De kommer gjerne etter hvert. Hvordan vi bør forholde oss til ulike sosiale medier, er et høyst aktuelt tema i dag. Hvordan vi kan utnytte ny teknologi på gode måter og hindre negative, krever både dialog i samfunnet og utvikling av normer og reguleringer som fremmer de verdiene vi ønsker å prioritere. Klimaproblemet er et annet godt eksempel. Det har vært erkjent i flere tiår, selv om det har vært noe uenighet om og i hvilken grad det er menneskeskapt. Først i de aller siste årene observerer vi diskusjoner om dette bør påvirke hva vi for eksempel gjør som enkeltmennesker. Er det greit å dra på lange flyreiser? Burde jeg unngå å kjøre bil til jobben? Hva med matvanene? Er slike spørsmål et ansvar for oss som enkeltindivider, eller er det politiske spørsmål – et spørsmål først og fremst for forbrukeren eller borgeren? Institusjonell teori hjelper oss å reflektere over slike problemstillinger. Koronapandemien som brøt ut vinteren 2020, er en god illustrasjon på institusjoners rolle. En rekke normer ble etablert eller aktivert for å motvirke spredningen av viruset – slik som å vaske hender, holde avstand, begrense reising, etc. Mer formelle tiltak ble også raskt etablert, som å stenge skoler og regulere utelivsbransjen. Vi observerte stor allmenn aksept for «nedstengningen» selv om den var meget inngripende i folks liv og økonomi. Det store alvoret var et viktig aspekt ved dette. Ansvaret vi alle hadde for utsatte grupper, var bredt akseptert på tvers av ulike samfunnslag. Samtidig som det er noen likhetspunkter mellom pandemien og miljøproblemene – spesielt dette at de er felles problemer – er det også viktige forskjeller. Pandemien kunne ramme den enkelte direkte og umiddelbart. Dette krevde rask handling. Miljøproblemene utvikles over lang tid og rammer i mange tilfeller først og fremst andre. Samtidig var tiltakene mot pandemien langt mer drastiske enn det som kreves for å løse miljøproblemene. Vi trenger ikke stenge ned økonomien, men det synes som vi trenger å gi den ny retning. Utvikling av normer for god miljømessig oppførsel er en måte vi kan møte miljøutfordringer på. Men vel så viktig er utviklingen av politikk – dvs. felles definering av rettigheter og ansvar. Det er ikke minst snakk om hvem som har ansvar for hva – enkeltmennesker, bedriftseiere, politikere etc. Grunnleggende sett handler dette om når beslutninger med fordel kan tas av enkeltaktører og når

Bærekraftig økonomi

det er behov for beslutninger som er bindende for alle, noe som krever politiske vedtak. Samtidig er det en sammenheng mellom normer og verdier som enkeltmennesker holder høyt, og kollektive beslutninger. I demokratier legges mye av rammene for hva som er politisk ønskelig og mulig, gjennom oppslutning i valg. Prosesser på grunnplanet i et samfunn blir dermed viktige også for politikken. Mennesker kan oppleve at det hverken er lett eller meningsfylt å «holde egen sti ren» når andre ikke gjør det. Da kan man prøve å overbevise andre om å endre adferd – dvs. bidra til å utvikle nye normer. Men man kan også støtte politiske ledere som arbeider for å endre de politiske rammebetingelsene i samfunnet i en retning som er gunstig for – i vårt tilfelle – miljøet. Institusjonell tenkning er viktig fordi det hjelper oss til å tenke klarere om slike prosesser både på individ- og samfunnsnivå. Det åpner videre opp for nye måter å tenke endring på enn det som blir mulig med basis for eksempel i en teori som anser menneskets preferanser som faste. Institusjonelt orienterte forfattere er opptatt av rettigheter og hvordan disse formes i et samfunn. Dette gjelder ikke minst rettigheter til naturressurser og hvilke rettigheter som er definert vedrørende vår påvirkning på andre menneskers muligheter. Mens nyklassisk økonomisk teori ser på alle rettighetsspørsmål som politisk avklart, ser institusjonelle økonomer på rettighetsavklaringer som fundamentale for den økonomiske prosessen. Ikke minst i en økonomi som vokser, dukker det stadig opp nye rettighetsspørsmål. Har et nyopprettet foretak rett til å forurense nærliggende vann? Kan en skog brukt til friluftsområde omgjøres til industri eller boligtomter? Å definere rettighetsspørsmål som noe den økonomiske analysen ikke skal forholde seg til, legger sterke begrensninger for hvordan miljøproblemer oppfattes og kan analyseres. Institusjonelle økonomer erkjenner at samfunnsanalyser er grunnleggende sett normative og at maktforhold er viktige for å forstå utviklingen i et samfunn. Igjen er det et skille mellom denne tradisjonen og den nyklassiske. Sistnevnte prøver å holde normative spørsmål utenfor analysene. Dette kan oppfattes som fortjenestefullt siden fag bør tilstrebe nøytralitet. Men institusjonelle økonomer påpeker at det ikke er mulig å holde normative spørsmål utenfor den økonomiske analysen. Forsøk på å omgå eller minimere slike aspekter kan snarere virke tildekkende. Ved å sette søkelys på hva som er effektivt gitt eksisterende fordeling, mener nyklassiske økonomer at man kan gi råd som er «så nøytrale som mulig». Det eneste normative elementet er at «mer er bedre enn mindre». Dette har noen viktige konsekvenser i vår sammenheng. Det fører til råd som tenderer mot å sementere gjeldende fordeling. Det gjør det videre vanskelig, om ikke umulig, å forholde seg til alle viktige spørsmål der rettighetene ikke er avklart eller bør revurderes – dvs. sentrale spørsmål vedrørende bærekraft

Innledning

og miljø. Til sist, det er slett ikke gitt at «mer er bedre enn mindre» i en verden der man strever med å bli bærekraftig. På disse måtene kamufleres viktige normative spørsmål.

1.4 Hva oppnås med en syntese av økologisk og institusjonell økonomi? Mens økologisk økonomi hjelper oss til å forstå betydningen av de fysiske og biologiske grensene for økonomisk aktivitet og hvilke verdier som er involvert, kan institusjonell økonomi hjelpe oss til å forstå hvordan disse grensene kan respekteres gjennom å avklare rettigheter og utvikle normer for akseptabel adferd. Ingen fag kan som fag si hva som er akseptabelt. Det er kulturelle og politiske spørsmål og må avklares gjennom samfunnsmessige prosesser – gjennom samtale og argumentasjon. Det fagene kan gjøre, er å utvikle kunnskap og begreper vi som borgere kan bruke i avklaringen av hva vi bør gjøre. Å referere til begreper som akseptabel adferd kan virke problematisk siden det synes å utfordre grunnleggende frihetsidealer i vestlig kultur. Menneskers rett til å velge fritt – slik som i markeder – er en grunnleggende verdi også i nyklassisk økonomisk tenkning. Fokuset på individuell frihet er en styrke og har røtter i reaksjoner på autoritære styresett tilbake i 1600- og 1700-tallets Europa. Tanken er enkel. Dersom alle mennesker får velge fritt, vil velferden i samfunnet maksimeres. Slik vil det bli fordi når alle er frie til å velge det som er best for dem, vil summen av alle disse handlingene – den samlede velferden – bli høyest mulig. Samtidig som dette høres overbevisende ut, gjelder denne forståelsen bare dersom vi for det første ser bort fra fordelingsspørsmål og for det andre antar at vi som individer er isolert fra hverandre. Ser vi på friheten til å velge, er den begrenset av adgangen til ressurser – altså rettighetsfordelingen. Selv om noen har mye og andre lite, kan alle velge «fritt». Det skjer ikke under (direkte) tvang fra andre. Men det er mye de som har lite, ikke kan velge. Dermed konfronteres vi med spørsmålet om hva som er en rettferdig fordeling og hvilken vekt det bør ha. Det har medført at vi i avveiningen mellom frihet og rettferdighet har valgt å begrense noen friheter, for eksempel gjennom ulike former for skattlegging og fordelingspolitikk. Hva så med det å se oss som isolert fra hverandre. Det betyr at vi antar at preferansene og verdiene våre ikke er påvirket av samfunnet vi lever i, og at de verdiene og preferansene en person har, ikke påvirker betingelsene for andre personer. Mens institusjonell økonomi påpeker at den første forutsetningen er feil, så sier økologisk økonomi at heller ikke den andre holder. Enkelt sagt,

Bærekraftig økonomi

den enes frihet er ofte den andres ufrihet. Frihet og egne rettigheter må balanseres mot ansvar og andres rettigheter. Modellene og teoriene som tradisjonell økonomisk tenkning baseres på, definerer bort temaer som innebærer at man stiller spørsmål ved preferansene til hver enkelt. Det begrunnes med at fag ikke skal ta side i verdispørsmål. Men ut fra det jeg alt har påpekt, er det ikke mulig å «tenke seg forbi» slike spørsmål – ikke minst i spørsmål som har med bærekraft å gjøre. Ideen bak denne boken er å utvikle en faglig basis for hvordan vi kan håndtere slike spørsmål. Institusjonelt orienterte analyser viser som sagt at samfunnet påvirker preferansene våre uansett. Spørsmålet er ikke om det skjer, men hvordan det skjer og hva som er akseptable former for påvirkning. Fra et økologisk-økonomisk perspektiv blir spørsmålet hvilke preferanser det er «greit å ha». Dette kan ved første øyekast virke som en veldig formyndersk tankegang. Men så lenge dine muligheter avhenger av mine preferanser og verdier, er spørsmål om «hva som er greit» noe ethvert samfunn må diskutere og ta stilling til. Dette er et kjernepunkt i enhver kultur. Og det dukker stadig opp nye diskusjoner om hva «som er greit» – jf. MeToo, kampanjene mot uetisk import av eksempelvis palmeolje og ikke minst hva vi kan og ikke kan gjøre på grunn av korona. På miljøområdet reises hele tiden nye spørsmål der en må avklare hva som er akseptabel adferd. Økologiske økonomer vil si at dette er det man må vente, ikke minst i en økonomi som ekspanderer. Altså, mens det er mange gode argumenter for at vi skal få velge fritt, har denne tankegangen begrenset gyldighet der valgene våre påvirker hva andre kan gjøre – nå og i framtiden. Videre, vi aksepterer for eksempel reklame. Tar vi nyklassisk teori på alvor, er det imidlertid lite å bekymre seg for. Preferansene våre ses på som upåvirkelige, og reklame blir kun informasjon. Institusjonelle økonomer forstår dette helt annerledes. Reklamen er en av de sterkeste mediene for påvirkning av preferansene selv, og det vet også de som lager den. Så denne typen påvirkning aksepteres i samfunnet, men så fort det blir snakk om at vi diskuterer hva slags forbruk som er greit, blir det vanskeligere. Hva som er et individuelt ansvar, angår oss både som forbrukere og som borgere. Samtidig som ansvar kan høres tyngende ut, kan det også være meningsfylt å «ta ansvar». Både økologisk og institusjonell teori vektlegger at mennesket er meningssøkende og at vi har stor glede av å være til hjelp. Dette er et perspektiv som støttes av mange psykologer. Filosofer skiller gjerne mellom nytelse og menneskelig blomstring som ulike begreper for et godt liv. Mens nytelse først og fremst har med forbruk å gjøre, fanger det andre perspektivet opp at et godt liv også krever at vi utvikler oss som mennesker, hva vi utvikler av evner som produsenter, kulturelt, som relasjonsbyggere, etc. Det vises gjerne til menneskelige

Innledning

dyder, men også evner, til våre muligheter til å skape så vel som å fungere godt sammen med andre. Samtidig som det er krevende å forstå hva som gjør oss «lykkelige» – noe jeg skal komme tilbake til – viser «lykke-forskningen» at det slett ikke er slik at kontinuerlig vekst i forbruket er nødvendig for å leve gode liv. De temaene som framheves i denne innledningen, reises i stadig større grad i den samfunnsmessige debatten. Vi opplever også vilje til endring. Her står begreper som grønn vekst og grønt skifte sentralt. Samtidig som det er klare overlapp mellom de ideene som presenteres i denne boken og den forståelsen som ligger bak tanker om et «grønt skifte», er det også viktige forskjeller. Grønt skifte handler først og fremst om teknologiske endringer og politikk for å få det til. Grønn vekst handler spesifikt om at gjennom slike teknologiske skift kan vi sikre at økonomien fortsatt kan vokse. Det er åpenbart behov for omfattende teknologisk endring for å skape en «grønn» i meningen bærekraftig økonomi. Vi må bytte ut eksisterende teknologi med mindre forurensende teknologi. Vi må for eksempel fokusere på fornybar energi og resirkulering. Slik sett er det nødvendig med «grønn vekst» i meningen at bruk av slike teknologier må øke. Samtidig er det grenser for hva som kan løses gjennom teknologisk endring. Det finnes ingen enkle veier ut – dvs. svært få teknologier er bare bra, dvs. uten negative sidevirkninger. Ja, det er mulig å redusere noen negative virkninger for miljøet ved å kjøre elbil, men energien og materialene til batteriene må likevel komme et sted fra. Vi kan ikke sette opp vindmøller uten at det påvirker nærmiljøet både for oss mennesker og andre arter. Samtidig som ny og «grønn» teknologi er viktig for en bærekraftig framtid, er det ensidige fokuset på teknologisk endring også uttrykk for at vi ikke tør ta opp de vanskelige spørsmålene – de om «hva som er greit». Ved fokus på teknologi slipper vi direkte å utfordre alle interessene som er knyttet opp til at økonomien fortsatt kan vokse. Når problemer oppstår med en slik strategi – og det vil skje siden ingen teknologi er nøytral – kan vi bare skylde på den «teknologiske utviklingen». Men da abdiserer vi som samfunn fra å ta stilling til de mer grunnleggende spørsmålene.

1.5 Bokens pedagogikk I de kommende kapitlene skal jeg utvikle det perspektivet som er presentert så langt og underbygge det både teoretisk og empirisk. Mens fokus er på økonomien og på økonomifaget, vil jeg dra veksler på en rekke andre fag – både natur- og samfunnsvitenskaper. Fag som biologi, fysikk og hjernevitenskap har informert boken. Enda viktigere er bidrag fra sosiologi, antropologi og statsvitenskap. Boken er slik sett tverrfaglig – noe som er nødvendig når temaet er bærekraftig

Bærekraftig økonomi

økonomi. Slik jeg ser det, er det nødvendig å ha en tverrfaglig orientering for å kunne videreutvikle økonomifaget også mer generelt. Faget bør defineres mer av hva som studeres enn av en «isolert» forståelse av hva som kan sies å være «økonomisk» eller «økonomiserende logikk». Det er derfor viktig å forankre analysene i beskrivelser av den faktiske økonomien og de politiske prosessene som ligger bak forming av den til enhver tid. Derfor legger jeg stor vekt på å kombinere teori med beskrivelser av generell økonomisk og mer miljørettet politikk. For å klargjøre min og andres posisjon legger jeg videre stor vekt på sammenligning. Jeg utvikler mine perspektiver og synteser i en prosess der jeg sammenligner ikke minst med den nyklassiske posisjonen. Dette valget er gjort fordi denne fagretningen har slik en dominerende posisjon i vår forståelse av økonomiske prosesser. På den måten håper jeg å gi leseren innsikt i sterke og svake sider ved de ulike teoriene og hvorfor jeg mener den syntesen som presenteres her, representerer et framskritt både når det gjelder å forme en teori med bedre forklaringskraft og som kan gi et forbedret grunnlag for konstruktive løsninger på den store utfordringen bærekraft representerer. Teori kan fort bli veldig abstrakt. I standard lærebøker i økonomi bidrar ikke minst bruken av matematikk til dette. Jeg mener mye av den økonomiske tenkemåten kan presenteres på en adekvat måte uten å bruke dette språket. Derfor vil leseren finne få formler i denne boken. Videre blander jeg teori med eksempler, anekdoter og ulike former for mer praktisk relatert innsikt. Eksempler hjelper leseren til å forstå de teoretiske – de generaliserte kunnskapene – som presenteres. Til sist har det vært et mål å invitere leseren til selvstendig refleksjon. Gjennom å sammenligne ulike fag og å argumentere for hva jeg mener er gode og mindre gode forutsetninger og resonnementer, er målet å gi leseren rom til å utvikle egen posisjon. Boken legger vekt på å diskutere hva som bør gjøres. Bærekraftsutfordringene er av en karakter som krever at vi tenker langt mer grunnleggende om løsninger enn det som er vanlig i økonomiske lærebøker. Samtidig som denne boken gir sentrale byggesteiner til en slik analyse, kan de brukes på ulike måter. Jeg har utviklet én måte, men boken inviterer leseren til å utvikle andre.

1.6 Bokens struktur Boken er delt i to hoveddeler. I del I – kapitlene 2–5 – presenterer jeg grunnleggende teorier og perspektiver om natur, adferd, økonomiske systemer og institusjoners rolle. I del II – kapitlene 6–11 – anvendes disse perspektivene på en analyse av utfordringene som formingen av en bærekraftig økonomi

Innledning

representerer, hvordan de er forsøkt løst og hvordan vi kan tenke om mer velfungerende løsninger. I kapittel 2 – «mennesket i naturen» – ser vi på naturen som et dynamisk system og hva naturen betyr for oss mennesker. Videre gir kapitlet innblikk i hvordan vi endrer naturen rundt oss og hvilke konsekvenser det har både for oss mennesker og andre arter. Kapitlet avsluttes med en diskusjon om hvordan vi kan forstå begrepet «naturens tålegrenser». I kapittel 3 beskriver jeg de mest sentrale perspektivene innen økologisk økonomi og presenterer et rammeverk – rammeverk 1 – for analyse av økonomiske prosesser som integrert i de biofysiske omgivelsene. Jeg forklarer hvordan dette faget forstår samspillet mellom økonomi og natur og hvilke verdispørsmål som er involvert. Her benytter jeg meg av en gjennomgående sammenligning med den nyklassiske posisjonen. Jeg beskriver videre hvordan begrepet økologiske tålegrenser blir forstått innen økologisk økonomi og hvordan vi bør forholde oss til disse. I kapittel 4 utdyper jeg hva institusjoner er og hvilken rolle de har i samfunnet. Jeg starter med å presentere ulike teorier om menneskelig adferd portrettert som ulike «karakterer» – som «det økonomiske», «det begrensede» og «det sosiale» mennesket. I en analyse av «menneskets natur» bygger jeg på innsikter både fra samfunnsvitenskapene, biologien og fra hjerneforskningen. Institusjonsbegrepet og forholdet mellom institusjoner og handling forklares. Til slutt presenteres en teori for menneskelig handling og motivasjon basert på at vi kan være både «egoister», opptre «solidarisk» og «altruistisk» – dvs. opptre både individuelt og sosialt rasjonelt. Her legges det vekt på at de institusjonelle rammene spiller en avgjørende rolle for hvilken type rasjonalitet som framheves på ulike samfunnsområder – hvilke menneskelige potensialer som kommer til uttrykk. I kapittel 5 defineres så et integrert rammeverk – rammeverk 2 – for analyse av politiske og økonomiske strukturer og prosesser basert på en økologisk og institusjonell økonomisk forståelse. Her forklares begreper som ressursregimer og styringssystemer. Her defineres politiske aktører som aktører som har myndighet til å definere rammene for økonomisk aktivitet, mens økonomiske aktører opererer innenfor disse rammene. Videre legges det vekt på sivilsamfunnets rolle. Slik framheves viktigheten av å se sammenhengene mellom politiske, økonomiske og sosiale prosesser. Det legges videre vekt på hvordan ulike styringssystemer definerer rettigheter samt påvirker transaksjonskostnader og aktørenes motivasjoner. Disse faktorene har sterk innflytelse på aktørenes vilje og mulighet til å ta hensyn til miljømessige konsekvenser av egen adferd. Kriterier for å vurdere ulike styringssystemer utvikles. Institusjoner – ikke minst rettigheter – definerer aktørers posisjon i et samfunn. De maktmessige aspektene

Bærekraftig økonomi

ved dette forklares. Rammeverket som utvikles i kapittel 5, danner – sammen med rammeverk 1 – et viktig grunnlag for analysene i del II. Del II er så viet analyser av utfordringer som bærekraftsspørsmålet stiller gitt perspektivene utviklet i del I. Fokus er på hvordan vi har forvaltet og kan forvalte det felles naturgrunnlaget vårt. Vi skal se både på «hva som er» og «hva som bør være» – dvs. vi skal anlegge både et beskrivende og et normativt perspektiv. I kapittel 6 identifiserer jeg faktorer som kan forklare det faktum at vi steller så dårlig med naturen rundt oss. Her diskuterer jeg både økologisk-materielle og institusjonelle årsaker. Når det gjelder sistnevnte, understrekes utfordringer som følger av at vi har et økonomisk system basert på økonomisk vekst, men som samtidig har liten evne til å fange opp effekter på miljøet av denne veksten. Deretter vil jeg se på hva vi gjør og kan gjøre for å forbedre situasjonen. I kapittel 7 diskuterer jeg hvilke verdivalg som ligger bak utviklingstrendene og hvilke verdier som kan underbygge en bærekraftig økonomi. Jeg vil videre kontrastere to perspektiver på naturverdier – ett som ser dem som individuelle og ett som oppfatter dem som felles/kulturelle. Disse perspektivene er basert på de ulike menneskesynene presentert i kapittel 4. Jeg vil videre vurdere ulike måter å evaluere naturverdier på. Her kontrasteres økonomisk verdsetting – dvs. prising av natur – og det som kalles vurderende eller deliberative metoder. Jeg vil også klargjøre hvordan valg av metode for evalueringer påvirker hvordan naturverdier blir forstått og tatt hensyn til i politiske beslutninger. I kapittel 8 presenterer jeg så hovedtrekk ved både internasjonal og norsk miljøpolitikk. Hovedformålet med dette kapitlet er å forstå hva som driver politiske prosesser på feltet. Jeg har valgt ut noen hovedområder som biologisk mangfold, klimaendringer og ulike typer forurensninger. Her vektlegges både de politiske prosessene bak og utformingen av mål og valg av virkemidler. Denne analysen etterfølges i kapittel 9 av en presentasjon av teoriene bak de ulike virkemidlene som er benyttet i miljøpolitikken. Her går jeg igjennom både juridiske, pedagogiske og økonomiske virkemidler samt offentlige tiltak. Teorier fra del I benyttes til å analysere sterke og svake sider ved ulike virkemidler med mål om å øke vår forståelse av hvordan de påvirker handlingene våre og dermed miljøstatus. Her vektlegges både virkningene de har på rettigheter/fordeling, transaksjonskostnader og motivasjon. I kapittel 10 drøftes så svakheter og begrensninger ved eksisterende politikk med hensyn til å sikre en bærekraftig utvikling. Jeg viser hvordan vi kan bruke perspektiver fra økologisk og institusjonell teori (kapitlene 3–5) til å gjennomføre en slik analyse. Fokus er på både den generelle økonomiske politikken og den mer spesifikke miljøpolitikken. Jeg ser på hvordan disse samspiller og hvordan langsiktige hensyn som gjelder miljø og bærekraft, blir systematisk undertrykt.

Innledning

Jeg viser videre hvordan vi har etablert en økonomi og en politikk som skaper svært utfordrende situasjoner i en verden med en natur preget av «vippepunkter». Det «grønne skiftet» er et forsøk på å utvikle mer vidtrekkende løsninger. Bioøkonomi og sirkulærøkonomi er viktige begreper her. Kapittel 10 inneholder presentasjon og vurdering av sterke og svake sider ved disse nye modellene. Konklusjonen er at de vil være til viktig hjelp, men at de ikke er tilstrekkelige. Med basis i de tidligere kapitlene skisserer jeg så i kapittel 11 noen mer vidtrekkende strategier som kan evne å løse de problemene vi står overfor. Det er ikke nok å prøve å finne tiltak og virkemidler hver gang et miljøproblem dukker opp. Snarere handler det om å finne måter som gjør at de ikke oppstår eller oppstår i langt mindre grad. Da må vi se på hvilke endringer i verdisettene og styringssystemene våre som kan sikre bærekraftige framtider. Det hele må starte med gjennomgripende vurderinger av hva som er viktig i livene våre – hva vi må legge vekt på å bevare i en verden med grenser for forbruk og materiell velstand. Her framheves begreper som livskvalitet, langsiktighet, ansvar og solidaritet. Videre diskuteres hvordan disse verdiene kan vernes gjennom å endre de politiske og økonomiske institusjonene våre. Forslagene som fremmes, er ingen fasit. De er ment som illustrasjoner på hvordan vi – med basis i økologisk og institusjonell økonomi – kan tenke om alternative styringssystemer som gjør oss i stand til å forvalte en klode slik at den kan levere hva framtidige generasjoner trenger. Det er sjelden at lærebøker tar opp slike grunnleggende, normative spørsmål. I alle fall er dette uvanlig i økonomifaget. Som allerede antydet, har det vært et mål for dette faget å minimere eller omgå verdiladede spørsmål – gjøre faget så teknisk nøytralt som mulig. Dette har vært uheldig. Bærekraftsspørsmålene er grunnleggende normative, og i stedet for å strebe etter en nøytralitet som ikke finnes, bør faget søke å utvikle et språk som hjelper oss til å håndtere de store verdispørsmålene vi som menneskehet står overfor i det 21. århundret.

ISBN 978-82-450-3861-3

BÆREKRAFTIG ØKONOMI

ARILD VATN

Arild Vatn

BÆREKRAFTIG ØKONOMI Innsikt fra økologisk og institusjonell økonomi

Bærekraftig økonomi (9788245038613)